Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Eksamen Bedriften 2014/2015 - By Anton Kanistus - BI Trondheim

No description
by

Anton Kanistus

on 4 December 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Eksamen Bedriften 2014/2015 - By Anton Kanistus - BI Trondheim

Bedriften 2014 - Pensum
BI Trondheim (Laget av Anton Kanistus)
Bedriften og de tre industrielle revulosjonene
Kjennetegn på en bedrift
Multinasjonale selskaper
Multinasjonalt selskap er et selskap som har et morselskap/hovedkontor i hjemlandet, og flere datterselskaper i utlandet.

Man følger OLI-modellen for å se om selskapet burde satse utenlands, og om man isåfall burde ha en direkte utenlandsinvestering eller ikke, dvs etablere i utlande eller selge lisenser til utlandet.

De multinasjonale selskapene kan være bygd opp enten vertikalt eller horisontalt. I de vertikale selskapene er det fra et moderselskap i hjemlandet opprettet selskaper i utlandet for råvareforsyning eller for salg av ferdigvarer. De horisontalt oppbygde foretak produserer stort sett de samme produkter i egne anlegg i mange land.
"The Company"-boken
• (3000f.kr) - Fønikerne er ett folkeslag i Libanon som var sentrale innen handel og religion.

• (2000f.kr) - Assyria var ett stort rike som vokste seg frem fra en selvstendig bystat i Mesopotamia.

• (1000f.kr) – Athen var en ledende by i Hellas i det første årtusen f.kr, og byen kulturelle bedrifter i løpet av år 500f.kr la grunnlaget for vestlig sivilisasjon.

• (1403-1424) - Ming Dynastiet opprettet en gruppe til maritim kontroll av all handel med utlandet. Denne maritime gruppen ble fort store sjøfarere i Asia.


1500 – 1750
• (1492) - Christofer Columbus er kjent som den som oppdaget Amerika i 1492, da han forsøkte å finne den vestlige sjøveien fra Europa til India. Da de ankom Amerika, angrep de Indianerne og drap de for mat og bosted først spanjolene og senere franske og engelske nybyggere. Flest liv tok imidlertid sykdommene europeerne hadde med seg.

• (1602) - Vereenigde Oost Indische Compagnie (Det nederlandske Ostindiske kompani) var et nederlandsk handelskompani som fikk tildelt monopol på kolonivirksomhet i Asia av Generalstatene. Det var den første multinasjonale korporasjonen i verden, og det var det første selskapet som utstedte aksjer. På denne tid hadde Nederland monopol på krydderhandelen, og dette gjorde at det ble skarp motsetning til det nederlandske kompani.

• (1599-1874) - The East India Company var et handelskompani som ble stiftet ved kongelig konsesjon av dronning Elisabeth I, og kolonialiserte India. Selskapets virksomhet var rettet mot India, der det tilegnet seg forvatningsmessige og militære oppgaver. De tilegnet seg retten til å skattelegge det rike Bengalen, og erobret store deler av dagens India, Pakistan og Bangladesh.

• (1637) - Tulipankrakket i Nederland var en periode hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. I februar 1637 ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Uttrykket tulipanmani blir ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble.

• (1715-1720) - John Law etablerte en bank som raskt ble ansett som Frankrikes nasjonalbank, selv om den var formelt privat. Banken kjøpte opp Mississippikompaniet, og fikk investorene til å kjøpe flere aksjer og utbyttene ble betalt av sedler som ikke hadde dekning i realverdier. I 1720 ville investorene bytte sedlene mot mynt, men da dette ikke gikk ble John Law oppsagt og flyktet til Belgia.

• (1711-1720) - South Sea Company var et britisk aksjeselskap som fikk handelsmonopol i Sør-Amerika av kolonimakten Spania. Aksjeverdien steg kraftig da de utvidet operasjonen sine helt til høydepunktet i 1720, da den kollapset. Dette er kjent som "South Sea Bubble". John Blunt fikk tillatelse til å drive lotteriet for den nasjonale banken, da det endte med at banken fikk stor gjeld og ingen inntekter til å betale dette.

3000f.kr - 1500e.kr
1862 - 1913
• Julius Rosewald startet produsering av klær, og en av klientene hans var Richard Sears som ville ha klærne i katalogen sin. De ble fort partnere, og i 1896 ble han visepresident. Rosenwald startet opp en pensjonskasse for Sears arbeiderne, og mente dette var god forretningskikk.

• (1850-1910) - Jernbaneutbyggingen i USA i 1850 førte med seg en enorm vekst i etterspørselen etter stål, og hadde nådd toppen. Prisene falt, arbeidsløsheten økte, produksjonen vokste og profittene ble presset. Det ble store spekulasjoner rundt hva som burde gjøres for å løse dette problemet.

• På tidlig 1900-tallet kom det stadig flere store selskaper, som førte med seg mye forurensing, opprettelse av fagforeninger og antitrustlover. Det ble mer og mer vanlig at de som eide selskapene ikke var lederne, men heller investorer.

• ”Røverbaroner”:
- Cornelius Vanderbilt ble mest kjent for sin formue fra byggingen av jernbaneverk og transport. Han er også en av de rikeste i Amerikansk historie.
- J.P. Morgan var en amerikansk økonom og banker som sentral i hans tid.
- Andrew Carnegie var en amerikansk industrialist som ledet den massive utvidelsen av Amerikansk stål industri på slutten av 1900-tallet.
- John Rockefeller var en amerikansk handelsmann som grunnla Standard Oil company som dominerte oljeindustrien i USA.

• Når elektrisiteten kom, ble hverdagen veldig forandret. Damp- og kulldrevne maskiner ble erstattet med elektriske maskiner, noe som forandret arbeidsplassene mye.
- Istedenfor at kanskje 10 menn stod og skyflet inn kull i en maskin, trengtes det når bare en for å styre den.
- Vi fikk bil, motoriserte båter, elektriske tog og fly.
- Kommunikasjonsmulighetene vokste også, og dermed også yrkene.
- Telegrafen kom, telefon, radio og TV. Det ble nødvendig med folk som jobbet med disse tingene, og valgene av utdannelser vokste.

• Taylorisme, eller vitenskapelig arbeidsdeling er betegnelsen på en metode for planlegging av produksjon under industrialiseringen. Denne arbeidsdelingen viste veier til bedre arbeidsorganisering, produktivitet og ledelse.

• Storselskapene ble mer og mer aktive innen politikk og filantropi, og dette førte til at levestandarden økte.


1750 - 1862
• (1750) - Britene startet med slavehandel offisielt i 1750, og hadde skaffet seg 400 000 slaver allerede på ett tiår

• (1758-1803) - Det var flere aksjeselskaper som ble opprettet mellom 1758 og 1803, spesielt for å bygge ut kanaler. Det ble det bygget 165 kanaler i England.

• (1800) - Kullgruvedriften tok av i Storbritannia, og de utvinnet 15 millioner tonn kull i løpet av 1800-taller, 5 ganger mer enn kontinental Europa.

• Den amerikanske regjeringen delte ut monopol-privilegier i starten.

• (1819) - Fra 1819 ble aksjeselskap gradvis innført i USA, Frankrike i 1807 og Sverige i 1848

• (1830) - Manchester-Liverpool jernbanen åpnet i 1830, og det var Stephenson sitt lokomotiv "The Rocket" som ble brukt her.

• (1842-1846) - Robert Peel opphevet kornlovene i 1846 forsvarte han det ved å si at han gjorde det for at vanlige folk skulle unngå sult, selv om han splittet sitt eget parti ved å oppheve kornlovene.

• (1849) - Navigasjonsakten var en engelsk lov som forbød innførsel av varer fra de engelske koloniene på andre enn engelske skip, og denne loven ble opphevet i 1849. Dette ble regnet som en seier for prinsippet om fri handel over landegrenser.

• (1862) - Robert Lowe kjempet fram aksjeselskapet med begrenset ansvar i England i 1862, og dette resulterte i at det også ble lettere å etablere aksjeselskaper i Frankrike og Tyskland.

1913 - 1975
• Lederkapitalismens triumf, hvor mange småaksjonærer fikk ledermakt.

• Alfred Sloan i General Motors utviklet multidivisjonsselskapet med autonome (selvstendige) divisjoner.

• Sentralstyrt strategi og direksjonshovedkvarter i skyskrapere

• Henry Ford likte ikke den nye tiden med organisasjonskart

• "The Company Man" - kontorrotte i tredemøllen?

• Bedriftslederne vill re-investere og balansere interessentene

• De store selskapene utviklet seg til konglomerater (alt mulig)

• Amerikansk lederstil ble idealet i Europa (McKinsey)

• Etterkrigstiden ble preget av samarbeidskapitalismen

1975 - 2002
• Sears skyskraper i Chicago - Ble alt for sent (too much too late)

• Tiden for Big business og stor sentraladministrasjon var over

• Privatisering, oppsigelser og økte lederlønninger

• Kina slipper til markedskreftene

• Japan hadde slank produksjon, kvalitetssirkler og Deming-sirkelen

• Aksjonæraktivisme - Eieren gjenvinner makten

• Silicon Valley - Flere selskaper startet i det små fra garasjen og ender opp på Silicon Valley. Dette er et eksempel på klyngeteori.

• Enron skandalen - Finansskandalen i USA, avdekket sent i 2001 som involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Anderson.Etter en rekke avsløringer som rapporterte uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, gikk Enron gjennom historiens største konkurs i 2001. Enron-aksjer falt fra over 90 dollar til bare få cent.

• De store selskapene registrerte seg i Delaware for å slippe skatt. Over 50 % av de børsnoterte selskapene i USA er offisielt registrert i Delaware. Årsaken til dette er at Delaware har en selskapslovgivning som er svært fordelaktig for bedriftene. Som en følge av det høye antallet selskaper som er underlagt Delawares jurisdiksjon er selskapsretten svært utviklet i denne delstaten, noe som gjør at den ofte er mer forutsigbar enn i andre delstater.

Den første industrielle revolusjonen
Den andre industrielle revolusjonen
Den tredje industrielle revolusjonen
Kapitalisme
Hva kjennetegner kapitalismen?

1. Privat eie av produksjonsmilder og kapital
2. Lønnsarbeid - de fleste utfører oppgaver mot en avtalt lønn
3. Drivkraften er profitt
Består av tre markeder:

1. Markedet for arbeidskraft
2. Markedet for kapital
3. Markedet for varer og tjenester
Følger av kapitalismen:

1. Vekst
2. Innovasjon og teknologiske fremskritt
3. Større skiller mellom fattig og rik
4. Konjuktursvingninger
5. Konkurranse
6. Konflikt
1. Produktiv organisasjon
2. Noen eier dem
3. Interagerer med markedet
4. Samarbeid på bakgrunn av kontrakter
5. Mål: Mest mulig profitt til eierne
6. Et fond av ressurser gjennom aksjekapital
7. En rekke interessenter
Aksjeselskap
Hva kjennetegner et aksjeselskap?
1. Begrenset ansvar, man er ikke ansvarlig for mer enn man har skutt inn i selskapet
2. Aksjeselskapet er en fiktiv person, i den forstand at det har lover og rettigheter på samme linjer som et menneske
3. Anonyme eiere
4. Skal tjene aksjonærens interesse om avkasstning
5. Eier er ikke lik leder
6. De blir udødelige fordi aksjene er omsettelige, og dør selskapet dør ikke av alder da eierne og lederne kan byttes ut.
Merkantilismen (1470-1770)
- Betegnelse for å beskrive den dominerende økonomiske politikken som ble ført av flere europeiske stater mellom ca 1470 og 1770
- Målet var å styrke statsmakter ved å oppnå størst mulig handelsoverskudd. Virkemidlene var å gi særskilte selskaper monopoler og privilegier
- Man mente at et lands gevinst var et annet lands tap, og at det lønte seg å eksportere mest mulig.
- Adam Smit var imot merkantilismen fordi han så hvordan dette forhindret samfunnsvekst og verdiskapning.

(1770-1870)
Årsaker til 1. industrielle revolusjon

Tilgang til råstoffer – Kull var meget billig. Når noe er billig er det noen som vil utnytte dette, dermed innovasjon
Tidlig jordbruksrevolusjon – La grunnlag for kapitalisme
Koloniene – Gav både ideer, økonomi og ressurser til Storbritania
Stor tilgang på arbeidskraft både i Storbritania og slaver fra koloniene.
Bedre transportmulighet
Staten påskynder industraliseringen via lovverket
Kjennetegn til 1. industrielle revolusjon
Eierne = Lederne
Små bedrifter
Markedet ble fysisk utvidet
Urbanisering
Blir mer passiv stat (vekk med privilegiene)
Befolkningsøkning og stabil økonomisk vekst
Forbedret hygiene, kloakken finnes opp
Kull som energikilde
Fabrikksystemet
Enteprenører
Den usynlige hånd
Paternalisme - Ovenfra og ned
Dampmaskinen effektiviserte produksjonsprosesser gjennom å brenne kull, som ble den viktigste energikilden på denne tiden. Denne teknologien ble overført til flere områder, og effektiverste produksjonen.

Dampmaskinen
Jernbanen
Jernbanen blir oppfunnet, og legger grunnlaget for aksjeselskaper
"Spinning Jenny"
"Spinning Jenny" er en hånddreven spinnemaskin som gjorde at bomullstøy ble rimeligere og noe de aller fleste hadde råd til å kjøpe.
"The Rocket"
Damptoget "The Rocket" ble brukt til transport av både kull og folk. Dette var en revolusjonerende måte å transportere materialer på.
Innovasjoner
(1870-1970)
Adam Smith (1723-1790)
Små bedrifter
Fabrikker
Tekstil
Markedet vokser
Enkel teknologi
Håndverk
Laug: eldre lærer opp yngre
Markedsrelasjon mellom sjef og ansatt
Eier = Leder
Personlig kapitalisme
Eier = leder = driver = nyskaper
Schumpeter 1
Entrepenør
Små bedrifter
Distrikt
Håndverkskunnskap
Marked
Transaksjoner
Usynlige hånd
Adam Smith
Karl Marx
Staten og bedriften
Innovasjon og samfunn
Eierskap
Innovasjon
Bedriftsform
Ledelse
Den usynlige hånd

Schumpeter 1
(1764)
(1829)
Entrepenøren som skaper innovasjon
Skiller mellom grunder og entrepenør
Grunder bygger på gammel teknologi eller gjøremåter
Entrepenører bygger på ny teknologi eller nye gjenstander
Kriser er bra, for under kriser blir det rom for entrepenører
(Europa)
Tekstil
Dampmaskin
Jernbanen
Årsaker til 2. industrielle revolusjon
Etter den første industrielle revolusjonen hadde storbritania et stort overtak i form av både økonomi og teknologi. Dette førte til at de andre landene måtte ta igjen dette forspranget, og derfor ble det fokus på industriutvikling
Landene som stod i spissen for opphentingen var Tyskland og USA, som begge moderniserte sin produksjon i denne perioden.
Problemet i mange land (ikke Storbritania) var at det var vanskelig å få tak i kapital. Derfor ble bankene viktige når den andre revolusjonen fant sted.
Det ble gradvis lånt ut mer og mer penger til innovasjoner i land som Tyskland, Sveige, Frankrike
Ønsket om å ta igjen Storbritannia som hadde et forsprang innen teknologi, og dermed også krigsstyrke.
Tyskland, som var sterke innenfor kjemi, utviklet farmasi produkter og garverier
I USA hvor det var mangel på arbeidskraft, fordi det var rom for mange til å være bønder, ble det utviklet maskiner som gjorde så godt som hele jobben. Noen som førte til at det ikke var behov for arbeidskraft, og at arbeiderlønningene kunne stig, uten at produksjonsprisen steg nevneverdig.
Storbritania hadde en relativ tilbakegang i denne perioden fordi de andre landene, som Tyskland og USA vokste i kjempefart.

Kjennetegn til 2. industrielle revolusjon
Små bedrifter slo seg samme til store bedrifter
Vertikal integresjon:
Det ble vanligere å kjøpe opp hele produksjonskjeder, slik at de ble større
Horisontal integresjon:
Det ble vanligere å kjøpe opp sine konkurrenter slik man fikk monopol eller oligopol for å styre markedet.
Bedriftene eide også tidligere underleverandører
Stålproduksjon
Kjemisk industri
Masseproduksjon og samlebånd - Henry Ford
Eier ikke lik leder
Den synlige hånd - Alfred Chandler
Hjelpende hånd - Keynes
Interessenter (stakeholder)
USA
Alfred DuPont Chandler (1918-2007)
Den synlige hånd
I følge Adam Smith representerte markedets frie krefter «den usynlige hånd» som en selvregulerende mekaninsme som koordinerte økonomien til alles beste - at selv når et enkeltindivid handler utifra egenintresse, handler det indirekte også til nytte for samfunnet.
Chandler mente at vertikal integrasjon (at bedrifter kjøpte opp flere ledd i produksjonskjeden) og horisontal integrasjon (at bedrifter fusjonerte) i den andre industrielle revolusjonen, fører til et oligopolsk marked. Den type monopol og kartellvirksomhet fører til det stikk motsatte av fri konkurranse, og "den synlige hånd" er dermed en paralell til Smiths "usynlige hånd".
Stål
Bil
Fly
Olje
Aluminium
Telefon
Radio
Innovasjoner
Stål
Ble funnet opp en billigere, mer effektiv måte å produsere stålet på, som også var bedre kvalitetsmessig
Stålet inngikk som sentral komponent i viktige vekstsektorer (elektroteknikk, mekanisk industri, militær opprustning, kjemisk prosessteknologi)
Ble brukt til å lage jernbaner, kabler, maskiner, motorer, våpen m.m

Elektrisitet
Transport
Transporten Først ble det brukt elektrisk kraft, men gikk deretter over til forbrenninsmotorer da petroliumsmotoren ble oppfunnet i 1878. Det ble funnet opp biler, skip, fly, buss og flere transportmidler som ble drevet av petrolium.
Elektrisitet
Elektrisiteten erstattet kull og dampkraft. Det førte videre til oppfinnelsen av lyspæren (Thomas Eddison) som endret levemåten til mennesket. Elektrisiteten endret kommunikasjonen, transporten samt mange andre virksomheter.
Kommunikasjon
Telefonen ble funnet opp i 1876, og radioen i 1901. Dette ble viktige oppfinnelser da det gjorde det mulig å kommunisere med mennesker rundt hele verden på en effektiv og rask måte.
Samlebåndet
Samlebåndet Henry Ford fant opp samlebåndet på tidlig 1900-tallet. Dette effektiviserte produksjonen og det ble mulig å lage mange blir ekstremt kjapt, og med reduserte kostnader ble bilene også billige. Bedriften ble spesialisert i flere avdelinger, og de ansatte fikk høyere lønn.
Denne effektiviseringsmodellen ble brukt av mange andre selskaper, som gjorde at det kom nye invensjoner og effektiviseringer i denne perioden
USA - "Big Business"
Ansatte blir ledere (utdannet/profesjon)
Lederkapitalismen
Deler opp selskapet i divisjoner
Multidivisjonsmodellen (M-modellen - Hvor underavdelingene opererer veldig selvstendige)
Konglomerater

Store bedrifter
Stålproduksjon
Kjemisk industri
Forskning
1913: Masseproduksjon og samlebånd
Lederne leder
Adminisstrasjon
Ufaglært
Kommando
Lederkapitalisme (stakeholder)
Eierskapet blir fragmentert
Profesjonelle ledere
Schumpeter 2
Storselskap
FoU
Vitenskapsbasert
Hierarki
Oligopol
Synlige jernhånd
Keynes: Hjelpende hånd
Mellomkrigstida
Velferdsstat
Eierskap
Staten og bedriften
Ledelse
Innovasjon
Bedriftsform
Innovasjon og
samfunn
Schumpeter 2
(USA)
FoU - Big Business
Institusjoner
Innovasjoner
Ikke lenger entrepenører som innoverer, men storbedriftene
(1970->)
Årsaker til 3. industrielle revolusjon
Andre land drev catch-up med USA etter krigen (USAs industri ble lite skadet av krigen). Ikke lenger nok å organisere seg
Vekstkraften fra den 2. industrielle revolusjonen stoppet opp (Europa ble gjennoppbygd sterkere, konkurranse fra Asia og Japan.
Økonomisk krise på 70-tallet
Ny teknologi - IKT (særlig Japan med automatisering)
Den kalde krigen gjorde at ble større satsing på teknologi, blant annet det millitær-industrielle kompleks
Globalisering og liberalisering førte til mer internasjonal konkurranse
Kjennetegn til 3. industrielle revolusjon
De store bedriftene blir "mindre",mange andre "mindre" bedrifter vokser frem
Globalisering
Mer spesialiserte bedrifter - Vertikal spesialisering (Man deler opp leddene i produksjonskjeden igjen)
Eierskapet kom tilbake. Kom til syne igjennom entrepenæren (schumpeter 3)
Japan var ledende fra 1970-1990-tallet. Deretter USA til finanskrisen i 2008, og Asia fortsetter nå.
Reguleringene ovenfor the økonomiske markedet ble mindre strenge (Nyliberalismen; Thatcher og Reagan)
CSR:Man trodde man ikke trengte å ta hensyn til CSR pga nyliberalismen, men dette var veldig feil. Mye viktigere at selskapene har en god agenda og behandling av stakeholdere.
Automasjon (spesielt Japan).
Samarbeid i nettverksrelasjoner, særlig gjennom bruk av IKT
Flytting av industri til lavkostland (offshoring/outsourcing).
Nettverk, prinsipal-agent teori,
Aksjonær-kapitalisme
Shareholder value-bølgen.
Eierskapet ”kommer tilbake”
Samfunnsansvar - CSR
Foreign Direct Investment (FDI)
Multinasjonale selskap
Globalisering
Regionalisering
Dunnings OLI-rammeverk
Oljekrisen 1973
Schumpeter og innovasjon
Bølgeteori
Næringsklynger (cluster)
Kollaps 1987, 1997, 2000
og 2008
Den nordiske modellen
"Schumpeter 3"
Neo-schumpeterianere
Schumpeters teori om entrepenørene som skaper innovasjon kommer tilbake, siden tiden for "Big Business" er over
IKT
Nettverk
Globalisering
Internett
CSR
"
Håndtrykket
"
Tilpassning gjennom samarbeid
Koordineringsinstrumentet er en avtale
Resultatet av forhandlinger
Primære relative kostnader er samarbeidskostnader
Joseph Schumpeter (1883-1950)
Bølgeteori: Høykonjunktur og lavkonjunktur
Høykonjunktur og lavkonjunktur, fra en konjunktur til en annen (ikke høy/lav, men lav/høy), har man en konjunkturbølge. Disse konjunkturene varte i 20-30år.
5 Teknologiske bølger: Dampmaskinen, jernbanen, elektrisitet, petroleum og IKT.
Schumpeter har aldri sagt at det var 5 teknologsike bølger/industrielle revolusjoner. Hans ideer har blitt videreført.
Når gode ideer sprer seg får man høykonjunktur (gode ideer: Økonomisk suksessrike ideer).
Innovasjon kommer ut på markedet, og konkurrenter får snerten av ideen. Etter en stund vil markedet oppleve overflod av tilbud, og mindre etterspørsel.
Kreativ ødeleggelse
I krisetid får man såkalt kreativ ødeleggelse
Når en innovasjon/løsning dør, kommer nye innovasjoner til
Schumpeter mente krsetid var bra.
Det er i krisetider man får industrielle revolusjoner, nye ideer og nye løsninger.
Radikale innovasjoner har vist seg å komme i krisetid
Under krisen på 30-tallet sa Schumpeter at man ikke skulle foreta seg noe, siden krisen ville løse seg selv. Dette førte til at de gikk bort ifra Schumpeter.
På 70-tallet kom en ny industriell revolusjon, IKT
Invensjon, innovasjon og diffusjon
"Det er ikke de gode tidene som skaper innovasjoner. De kommer som en funksjon av kriser. Kriser skaper entreprenører som er i stand til å se muligheter der andre ikke ser det."
Fase 1:
Invensjon (Oppfinnelse)

Fase 2:
Innovasjon (Kommersialisering av oppfinnelsen) Her skiller vi mellom inkrementelle og radikale innovasjoner. Innovasjoner kan være teknologi (dampmaskinen), produkt, produksjonsmetode, råvare, organisasjonsform (fabrikken), nye markedsfremstøt (være først til å eksportere), etc.

Fase 3:
Diffusjon (Spredning) Dette baserer seg på at ulike produsenter vil etterape gode innovasjoner.
Nettverk
IKT
Globalisering
Digitalisert samfun
Japan
Flate organisasjoner
Kompetanse
Total Quality Management
Aksjonærkapitalismen
Eierrollen rehabiliteres
Ledere disiplineres
Insentiver
Kompetente ansatte
Schumpeter 3
Ny-schumpere
Statlig stimulert
Klynger
Nettverk
Håndtrykk
Open Box
Troen på markedet
Privatisering
Konkurranseutsetting
Bedriftsform
Ledelse
Eierskap
Innovasjon
Innovasjon og samfunn
Staten og bedriften
Entrepenøren
Det å være entrepenør var en personlig egenskap. Det var noe man enten var født med eller ikke.
Entrepenørene drev frem innovasjoner. De gikk ned til investorene og fikk de til å tro på deres ideer, og dermed satse på de.
Man kan dermed si at entrepenørene har talent for å se nye løsninger (se ting som andre ikke ser).
De har i tillegg vilje og pågangsmot, og grunnen til at dette trengs for å få igjennom innovasjner, er fordi innovasjoner alltid vil møte motstand, derfor må man stå på for å prøve å endre folks forbrukermønster.
Entrepenørene var villige til å gjøre nye ting, rett og slett å ta risiko. Vanskelig å forutsi utfallet av en innovasjon.
"Schumpeter 3": Når storbedriftene blir mindre, og entreprenøren er igjen den som skaper innovasjon. Klynger kan skape innovasjon
Innovasjonssystemer
Innovasjon foregår ikke bare internt i en bedrift, men i samspill med leverandører, kunder, andre bedrifter, institusjoner og myndigheter. Bedrifter har m.a.o fordeler av å samarbeide seg i mellom.
Samspill mellom bedrifter, forskningsintitusjoner, myndigheter og enkeltpersoner som er relativt permanente over tid, kan slike miljøer kalles for innovasjonssystemer, eller clusters.
Mest kjente eksempelet er Silicon Valley, men vi har også IT fornebu, Forskningsparken, Zhonqquancun osv.
Kan staten hjelpe til med å tilrettelegge for innovasjon?
Fra å skape industrigiganter til å skape næringsmiljøer med høy kompetanse.
Det finnes både reginale og nasjonale innovasjonssystemer.
I Norge: Lite FoU i bedrifter, mer offentlige forsknngsinstitusjoner som utvikler kunnskap som i nærlingslivet kan benytte seg av.
Forskjellige type innovasjon
Inkrementell innovasjon:
Små forbedringer som bedrer eller effektiviserer produksjon, produkt eller orgnaisasjon.
Eks: iPhone 6
Radikal innovasjon:
Fører til nye, grunnleggende produkter eller produksjonsproseser, basert på helt ny teknologi.
Eks: Mobiltelefon
Industriell revolusjon:
Når radikale innovasjoner settes sammen i system (tekno-økonomisk paradigme skifte).
Eks: IKT
Først kom etableringsliberaliseringen i 1844
"It was no longer necessary to seek special sanction from parliament to set one up or to limit its business to a specific worthy aim."
Limited Liability Act 1855
Loven om begrenset ansvar kom i 1855
The Company Act of 1862
Den endelige loven som ligner mest på den vi kjenner til idag, kom i 1862.
Lang kamp frem til loven i 1862
Ble dannet flere aksjeselskaper som parlamentet bestemte over.
På 1600-tallet kom The East India Company som var et handelskompani som ble stiftet ved kongelig konsesjon av dronning Elisabeth I, og kolonialiserte India. Selskapets virksomhet var rettet mot India, der det tilegnet seg forvatningsmessige og militære oppgaver. De tilegnet seg retten til å skattelegge det rike Bengalen, og erobret store deler av dagens India, Pakistan og Bangladesh.
1750 startet Britene med slavehandel, ved at man kunne investere i skipene som handlet slaver, og på denne måten få avkastning når de kom tilbake.
Det var flere aksjeselskaper som ble opprettet mellom 1758 og 1803, spesielt for å bygge ut kanaler. Det ble det bygget 165 kanaler i England.
Det ble opprettet store aksjeselskaper for å kunne bygge ut jernbanen.
Det kan ses på som en fleksibel spesialisering.
De små bedriftene erstatter på en måte storbedriften, fordi de til sammen utgjør en stor enhet.
Silicon Valley i USA er gjerne brukt som et eksempel på slik nettverksøkonomi.
Også i Norge eksisterer det slike klynger, eller vi har i alle fall søkt å fremme slike nettverk,
For eksempel en høyteknologisk næringsklynge i Kongsberg/Vestfold-området,
For turisme på indre Østlandet og skipsindustri på Vestlandet og Sørlandet.
Klynger kan også omfatte miljøer innenfor flere land.
Næringsklynger (clusters)
Egentinteressens problem
Det økonoiske systemet er basert på egeninteresse som drivkraft
Egeninteresse:
Vi mennesker er rasjonelle mennesker, vi foretar rasjonelle valg. Men vi foretar også valg vedrørende vilken nytte en gitt handling vi kan utføre eller ta del i har for oss (nyttemaksmerende)
Adam Smiths dilemmaer
(Michael Porter)
Adam Smith introduserte egentineressens problem
1759:
Gir ut boken
"The theory of Moral Sentiments"
om moralfilosofi. Omhandler hvordan mennesker evner å føle sympati for hverandre.
1779:
Gir ut boken
"Wealth of nations"
om egentinteressen som drivkraft i samfunnet. Omhandler hvordan det er i alles beste interesse å følge egeninteressen.
Adam Smiths problem er motsetningen mellom hans syn på:
Moralfilosofi
kontra
Økonomiske teori
Sympati
kontra
Egeninteresse
Adam Smith
Adam Smiths syn på egeninteressen
En del av menneskets natur.
Ikke en last eller en syndig
Morals nøytral. Aksept for "self-interest", mens "selfishness" blir fordømt.
Egeninteresen kan være en dyd, best for alle at de jobber for å bedre sine økonomiske kår
Adam Smiths usynlige hånd
Den usynige hånd = markedsmekanismen (markedet)
Markedet styrer oss på en usynlig måte som om det var en gud som dirigerte atferden.
Sørger for:
At egeninteressen skaper konkurranse. Prisene holdes nede ved konkurranse mellom produsenter. Hvis etterspørselen øker, vil prisene øke, men da vil nye produsenter melde seg for å få sin del av fortjenesten. Dermed vil prisene synke.
At vi får det vi vil ha. Tilbudet av en vare øker med etterspørselen (Tilbud og etterspørsel/Supply and demand)
"Wealth of nations" stiller 3 viktige spørsmål
1. Hvordan kan det oppstå orden, til og med harmoni i et markedssamfunn der alle individene forfølger sine egeninteresser?
På kort sikt vil markedsprisen for varer styres av svingninger i tilbud og etterspørsel.
På lang sikt vil varens pris være blitt gitt av normale produksjonskostnader.
Markedsmekanismen (den usynlige hånd) sørger for at priser holdes nede og tilbudet oppe.
Orden og harmoni sikres gjennom at folk får det de vil ha til en pris de er fornøyd med.
2. Kapitalismens fremtidsutsikter
Spiral effekten:
Økt arbeidsdeling gir økt produktivitet og større markeder. Dette fører igjen til økt arbeidsdeling og økonomisk bekst og produksjon.
Kapitaleierne sparer og reinvesterer profitten og holder vekstmotoren i gang.
En evig positiv vekstspiral!
3. Hvilken økonomisk politikk bør staten implementere for at samfunnet skal forbedres?
Staten skal sikre den private eiendomsretten.
Staten skal bygge ut nødvendig infrastruktur som ikke er lønnsomt for private.
Staten skal ikke gripe inn i markedet
M.a.o - Smith tror ikke staten kan fordele ressurser bedre og mer effektivt enn "den usynlige hånd" (Skeptisk til staten?)
Smiths samfunn ville regulere seg selv og være i harmoni og fred grunnet handel mellom individer og nasjoner.
Hva er egeninteressens problem?
Moderne definisjon:
Egentineressens problem er de problemer og utfordringer som oppstår når økonomien og næringslivet baserer seg på egeninteressen som drivkraft.
Samfunnet baseres på moralsk tvilsomme handlinger.
Egeninteressens problem har ingen "løsning", men kan håndteres bedre gjennom innsikt i problemet.
Denne innsikten skal hjelpe oss å kunne reflektere over etiske aspekter ved markedsøkonomien og kapitalismen

Egeninteressens hovedproblemer
1. Ulogisk at egeninteresse og/eller grådighet kan føre til et bedre samfunn for alle
Er det ikke noen sammenheng mellom handlngers intensjon og resultat?
2. Det frie valg - Determinisme (handlinger er forutbestemt)
Nyttemaksimerende, rasjonelle individer (the economic man) sine valg er determinert av sosial bakgrunn og økonomiske interesser. Dvs at moral ikke betyr noe.
3. Egeninteressen og markedet virker korrumperende på oss
Streben etter penger, makt og status korruperer oss som mennesker og verider som er større enn oss selv.
Egeninteressens tidlige historie
I antikken og middelalderen ble handelsmenn og kjøpmenn sett ned på pga deres grådighet. Egeninteressen var moralsk nedbrytende.
Platon - "Et nødvendig onde"
Aristoteles - "Dårlig innflytelse på samfunnet for øvrig" (Dydsetikk)
Thomas Aquinas - "Grådighet er en dødssynd"
Thomas Hobbes - Leviathan (1651). Uten en sterk stat som begrenser egeninteresse og grådigvet vil samfunnet kollapse (Eksempel borgerkrigen)
Situasjon:
Jordbrukssamfunn der kun adelens/overklassens egeninteresse blir tatt hensyn til.
Man ble født inn i en sosial status man måtte leve med resten av livet.
Økonomi, politikk og moral: Tre sider av samme sak (Uansett hva adelen gjorde, måtte borgerne følge)
Kan det tenkes at adelen hadde en interesse av at andres egeninteresse ble nedtrykket for å bevare sin plass i hierarkiet?
Løsninger/svar på egeninteressens problem
1. Interne/eksterne relasjoner
Moral og økonomi er to forskjellige sfærer.
Interne relasjoner - moral og sympati (familie, venner)
Eksterne relasjoner - økonomi og egeninteresse (fremmed)
Problemer:
Moralske utfordringer i markedet.
Rettferdiggjøring av egeninteresse ovenfor interne relasjoner. Rollene blandes
2. Handelen og markedet som frigjørende og siviliserende kraft
Montesquieu: Fred er en naturlig konsekven av handel (1748)
Likevel mye krig etter dette
Men man kan bli enige om at egeninteressen gjør samhandling i samfunnet lettere.
Forutsetter lovverk, regler og et liberalt samfunn.
Demokrati og kapitalisme henger nært sammen (demokrati; omtales som den mest siviliserte styringsformen vi har i dagens samfunn)
Egeninteressen har positive konsekvenser, ikke noe problem?
3. Egeninteresse er ikke egoisme
En mild og opplyst egeninteresse, ikke grådig
Kanskje det er en grad av egeninteresse? God/dårlig
Markedsandel som moralsk nøytralt - et spill. Alle kjenner reglene og forutsetningene (Derfor ikke vilsomt eller grådig)
Man blir som man gjør
4. Nytteetikk og utilitarisme
En handling er moralsk god om den skaper den beste nytte (gode for flest mulig)
Dødsstraff?
Systemutilitarisme. At man støtter systemer fordi de andre alternativene gir mindre nytte.
5. Politikk og statlige regulering
Felleskapet, representert ved staten, setter rammer for næringslivet for å sikre felleskapets beste.
Dette kommer til syne med lover, rettsvesen, allokerng av ressurser osv.
Bestemmer hvordan egeninteressen skal få virke, dermed er også noe av problemet løst.
6. CSR (Corporate Social Responsibility)
De fleste vil hevde at egeninteresse ikke er det samme som egoisme
Må derfor pleie et godt forhold til alle som er i kontakt med og blir berørt av bedriften
Ektefølt av bedriftene, eller distansering fra profittmage og merkevarebygging?
Uansett, kan være med på en intern identitetsbygging som de ansatte trives med
Konklusjon: Finnes ikke noen god løsning på problemet. Det viktigste er at du gjør deg kjent med problemene og klarer å reflektere rundt mulige løsninger
Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
(Corporate Social Responsibility)
- Stakeholderne har til enhver tid forventinger til bedriften og deres oppførsel. Økonomisske, filantropiske, juridiske og etiske forventninger.
Samfunnets forventinger til bedriften
1. Økonomiske forventinger:
Kjøpe det vi vil til lave priser
At eierne skal få profitt til å reinvestere, slik at det blir skapt flere arbeidsplasser og igjen økonomisk vekst
2. Juridiske forventinger:
Følge lover og regler (nasjonalt og internasjonalt)
3. Etiske forventinger
Vi som stakeholdere frventer at bedriftene skal opptre rettferdig, og at de da skal respektere våre moralske rettigheter
4. Filantropiske forventinger:
Bedriftene skal være veldedige. De skal da være veldedige ovenfor alle stakeholderne. Men er disse forventingene forenlige med hverandre?
Hovedproblemer
Lovene som er satt gjør prisene høyere og profitten lavere. Dyrt for å drive en bedrift.
Mange regler for å drive en bedrift, som igjen gir mindre profitt og høyere priser (miljøreglement for eksempel)
Ikke bare er det slik at forventingene som blir stilt til bedriftene kommer fra de ulike stakeholderne, men disse forventingene er at prisene skal være lave.
Det er sagt at det er det økonomiske som en bedrift burde fokusere på (Milton Friedman - The Social Responsibility of a business is to increase its profits). Når bedriften har mer profitt blir det mer investering og flere arbeidsplasser
Robert Reichs meninger:
1.
CSR er myndighetenes ansvar, ikke bedriftenes. Bedriftene er ikke demokratiske. Myndighetenes ansvar er å fjerne regler og lover som sinker den økonomiske veksten
2.
CSR er en digresjon. Det er ikke noe annet enn å tjene penger som bedrifter kan (bedrifter blir mer og mer spesialiserte). Mange forventninger om å drive med samfunnsansvar, men bedriftene er gode på å tjene penger, derfor burde de ikke drive med noe annet.
3.
CSR er leking med andre penger. Når bedriftene setter i gang med kostbare CSR-prosjekter leker de med eiernes penger. Disse pengene kunne blitt gitt til eierne som profitt, eller gitt konsumerne enda lavere priser
Samfunsansvarets problemer
Ektefølt, eller for å tjene penger? Vi som forbrukere er opptatt av CSR, derfor må bedriftene være opptatt av det for å selge oss produkter. Er de ikke opptatt av det, blir det mer ett PR-stunt eller markedsføring.
CSR fører med seg mye godt. Det gir alle stakeholderne en merverdi. Siden bedriftene nå ikke kun tenker på seg selv, men også lokalsamfunnet sitt, kan de derfor utbedre mye mer enn enkeltindivider. Uavhengig om bedriftene føler dette er ekte eller gjør det for å tjene penger, så blir det en win/win-situasjon. Ved å være opptatt av CSR, tjener bedriften mer penger og stakeholderne får mer tilbake. Når bedriftene ikke strekke til på CSR planet så blir bedriften straffet av konsumerne.
Det kan være snakk om at CSR inneholder en del dobbeltmoral pga skjult agenda, om de vil tjene penger eller faktisk hjelpe samfunnet. Uansett så er ender begge partene opp med noe bra, og det er derfor lurt.
Samfunnsansvarets historiske utvikling
1. Fase
Paternalismen (faderskap)
870-1470: Føydalisme, Gårder/gods – leilendinger/slaver, pater familias,
1470-1770: Merkantilisme, handelskapitalisme, noblesse oblige, kongebrev,eiendom, privilegier og ansvar, laug, mester og svenn, stender,
1770-1870: 1. industrielle revolusjon, familiebedrifter, eier & leder, klasse, håndverk, manufaktur (spesialisering) og maskinindustri, barn,
2. Fase
Stakeholdersamfunnet (interessent)
1870-1970 2. industrielle revolusjon, lederkapitalismen, ensidige industristeder,Paternalismen svekket, Bismarck (1883/84), B. Kjeldsberg 1892, Solidaritet, storbedrifter, eksternalitet, samvirke, samfunnskontrakt, Corporate statesman, balansere alle interessenter, oligopol, dobbelmoral
3. Fase
Shareholder value bølgen (aksjonærer)
1970-MNC, miljø, ITT i Chile, Friedman, Hayek, Thatcher, Reagan,liberalisering, OPEC, stagflasjon, Japan, IKT, globalisering, prinsipal-agent teori, fiendtlige oppkjøp, aksjonærenes verdier, NGOs, WTO, sweatshops, bærekraftig utvikling, trippel bunnlinje, naming and shaming,
1. Bedrifter som følger minstekravene.
2. Bedrifter som vil gi noe tilbake samfunnet og opptre som gode samfunnsborgere.
3. Bedrifter som integrerer samfunnsansvar i bedriften, som en
forretningsmulighet.
Tre tolkninger av CSR
Archie B. Carroll, "The Pyramid of Corporate Social Responsibility"
FNs Global Compacts 10 prinsipper
Menneskerettigheter
Prinsipp 1:
Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og
Prinsipp 2:
påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.
Standarder for arbeidslivet
Prinsipp 3:
Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis,
Prinsipp 4:
sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes,
Prinsipp 5:
sikre at barnearbeid reelt avskaffes, og
Prinsipp 6:
sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes.
Miljø
Prinsipp 7:
Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer,
Prinsipp 8:
ta initiativ til fremme av økt miljøansvar, og
Prinsipp 9:
oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi.
Bekjempelse av korrupsjon
Prinsipp 10:
Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser.
Ikke-konvensorientert etikk: Midlene rettferdiggjør handlingen, ikke konsekvensene
Kants prinsipp om det kategoriske imperativ
1. En person skal bare handle hvis og bare hvis hun/han er villig til å la ethvert menneske på jorden, i eksakt samme situasjon, handle på akkurat samme måten
2.En person skal handle på en måte som respekterer og behandler alle andre involverte ikke bare som midler for egne interesser, men også som frie handlende subjekter
•Moralske rettigheter følger av disse imperativene
•Moralsk intuisjon
– Universialiserbarhet
– Reverserbarhet
Universialisme – Immanuel Kant (1742-1804)
1. industrielle revolusjon: Paternalisme
Vokste ut av en godsøkonomi
- Videreførte en omsorgsfull og ”klam” paternalisme, med likheter til Webers interne relasjoners etikk
Næringsdrift basert på privilegier
- Av privilegier fulgte forpliktelser
- Ikke ulikt føydale relasjoners ”noblesse oblige”
•Samfunnsansvar for å sikre arbeidskraft
- Betydningen av gode arbeidere
- Bygge hus og infrastruktur
- Holde på arbeidskraften, unngå lønnskonkurranse
CSR under de 3 industrielle revolusjonene

2. industrielle revolusjon: Stakeholdere
Tunge strukturer ble lagt
- Byer, jernbaner
- Case Rjukan, Hydro bygde en by
Stakeholdership/samfunnskontrakt
- Svar på krisene før 1900 og 1940
Fordistisk vekst:
- Skape middelklasse som kjøper forbruksvarer
Irreversible investeringer og storskala:
- Sikre jevn og stabil produksjon
Høye inngangsbarrierer
- Svake markedskrefter
3. industrielle revolusjon: Shareholder
Multinasjonale selskaper
Thatcher og Reagan
Liberalisering
Japan
IKT
Globalisering
Prinsipal-agent teori
Aksjonærenes verdier
WTO
Bærekraftig utvikling
Trippel bunnlinje
Etikk og moral
Immanuel Kant (1724-1804)
Kant forsøkte å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: "Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov"
Problemer med Kants rettigheter og plikter
1.Teorien er for vag og uklar til alltid å ha praktisk nytte
2. Ikke lett å veie ulike rettigheter opp mot hverandre – interessekonflikter
3. Det finnes praktiske eksempler på prinsippet om reverserbarhet kan få uheldige utslag
Etikk og moral
1. Hvilke handlingsalternativer har jeg?
2. Hvilke føringer legger likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet for hva jeg bør gjøre?
3. Hvilke svar får jeg ved å ta alternativene gjennom Navigasjonshjulet?
4. Hvilke føringer legger nytteetikken og pliktetikken?
Verktøy og spørsmål for etisk refleksjon
To prinsipper
Likhetsprinsippet:

"Like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at det kan pekes på en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene."
Offentlighetsprinsippet:

"Du bør være villig til å forsvare beslutningen din offentlig. Vill du vært bekvem med at den ble offentlig kjent? Ville det vært i orden å fortelle om den til dine nærmeste eller til pressen?"
Nytte- og pliktetikk
I vestlig filosofi finnes det to tunge tradisjoner for å vurdere hva som er rett og galt i forskjellige situasjoner; konsekvensetikk og pliktetikk.
Konsekvensetikken
er mer opptatt av utfallet av handlingen
Pliktetikken
setter handlemåten foran det som blir utfallet av den.
Den mest utbredte versjonen av konsekvensetikken kalles utilitarisme, eller nytteetikk. Innen denne retningen er det en hovedregel:
Du skal velge den handlingen som maksimerer samlet nytte for alle berørte parter.
Innenfor nytteetikken tekkes det også et skille mellom en handlingsorientert og en regelorientert retning:
Handlingsutilitarismen:
Vi bør alltid velge den handlingen som vil gi mest nytt i den konkrete situasjonen vi befinner oss i.
Regelutilitarismen:
Vi bør alltid handle ut fra den regelen som det vil være mest nyttig å ha i samfunnet for å håndtere slike situasjoner.
Moralsk modenhet
Platon og Aristoteles mente at et individ kunne befinne seg på tre ulike stadier i moralsk modenhet:
1. Individet er selvopptatt og orienterer seg ut fra hva som kan gi straff og belønning.
2. Individet er blitt kjent med hva som forventes av det som familiemedlem og samfunnsborger, og prøver å etterleve dette.
3. Individet forstår hva som prinsipielt sett er rett og galt i omgang mellom mennesker, og kan også protestere mot sosiale forventninger som det opplever som urimelige
Dydsetikk
Den greske tradisjonen for å reflektere over menneskers moralske utvikling kalles dydsetikk. Den tar for seg hvordan den enkelte utvikler dyder som ærlighet, mot, rettferdighet og vennlighet, fra en fase som går ut på å etterligne personer som allerede har dyd, til en fase som kjennetegnes av innsikt. En person som virkelig er i besittelse av dyd, handler rett:
1. Uten å vakle eller nøle,
2. Med innsikt i hvorfor dette er rett, og
3. Uten tanke ¨på at det kan gi ros og belønning
Lederskap
Lederskap kan defineres som å organisere en gruppe mennesker for å oppnå et felles mål. En leder skal inspirere, lede ann, legge til rette, peke fremover, åpne opp for andre. Dypest sett handler lederollen i bedriften om å balansere mellom å oppnå effektivitet og kreativitet. Lederskapets rolle har endret mye karaker gjennom tre industrielle revolusjoner.
Under den første industrielle revolusjonen var det få ledere. Da var bedriftene små, og eierne spilte en viktig rolle også som ledere
Under den andre industrielle revolusjonen ble mange ledere. Da ble bedriftene store og veldig komplekse, og det ble utviklet systemer for hvordan de best kunne fungere med mange nivåer av ledere.
Lederskap - Definisjon
Lederskap under 1. IR
Krevende
Målet var effektivitet, middelet var innovasjon
Eierne beholdt mye av makten
Den viktigste lederfunksjonen foruten eieren var ivaretatt av teknske medarbeidere, de som introduserte og drev dampmaskiner, spinnemaskiner og vevstoler
Lav status å ha lederrollen
Lederskap under 2. IR
Ansatte ledere tok over makten i bedriftene
Lederskap ble en profesjon
Etablert utdannelse i lederskap
USA vokste frem som verdens rikeste land
Lederne fikk makt fordi de skapte verdier for eierne.
Ufaglærte arbeidere
Lederkapitalismen
Lederskap under 3. IR
Japan var hegemonen fra 1970-1990
Organisasjonene ble flatere, man begynte å dele opp bedriftene igjen og spesialisere.
Outsourcing til lavkostland
Total Quality Management
Japanisering
Færre ledernivåer, mer kunnskapsbasert og krevende
Eierskap
Innledning
Eierne av norsk næringsvikrsomhet blir stadig mer atkive. Det er disse som gjør det best i Norge. Utenlandske gjør det litt bedre enn bedrifter i norske konsern. Offentlige bedrifter skiller seg ut ved lav lønnsomhet og vekst. Enkel forestilling om forhold mellom bedrifter og eiere: Ledelse og de ansatte skaper verdier, og eierne får overskuddet. Det har ingenting å si hvem eierne er. Aktivt eierskap har blitt mer vanligere i det siste. Ledere og ansatte har også blirr bedriftseiere selv
Kapitalmarkedet
Vi har noe som heter kapitalmarkedet, hvor kapitalen, er mobil og søker seg til de prosjekter som er mest lønnsomme. Dette gjør at vi får en kapitalmarkedsdisiplin, som gjør at konkurranseutsatte ressurser finner de til enhver tid best mulig anvendelser.
I kapitalmarkedet er det ulike eiere. Her har vi en matrise over ulike typer:

Fleste eierne er under passiv og kortsiktige eiere. De omtales som
porteføljeforvaltere
, og er typisk aksjefond som forvaltes av andre bedrifter. Før var de fleste eiere
kapitalplasserere
.
Finansielle restrukturerere
er eiere som går inn i bedriftens strategi og krever styreplass. Han vil omstille eller splitte bedriften, slik at han klarer å gå kapitalgevinster som tidligere var skjult. Disse var ikke likt veldig godt.
Industrielle investorer
, eller bedriftsutviklere, går inn i styret og stiller økonomiske krav, og tar aktiv del i utformingen av bedriftens strategi og fremtid.
Bedriftseiere
Vi deler bedriftseiere inn i fem grupper:
Offentlige eiere
representerer staten, fylkeskommuner og kommuner.
Personlige eiere
er privatpersoner som har direkte eiendeler i bedriften.
Konsern
er alle ikke-finansielle bedrifter som er registrert i Norge.
Finansielle eiere
er private norske banker, forsikringsselskap, pensjonsfond og andre investorer. De forvalter som regel andre penger.
Utelandske eiere
er alle organisasjoner som ikke er registrert i Norge. Norge skiller seg fra de andre landene i Europa ved stort statlig eierskap (at de har mye av aksjene i selskapet), i motsetning til andre plasser i Europa
Eierskap under de industrielle revolusjonene
1. Industrielle revolusjon:
Personlig kapitalisme
– Eieren var driver, leder og nyskaper
2. Industrielle revolusjon:
Lederkapitalisme
– Eierrollen viktig, men ble spredt.
– Lederen kommer og er driver og nyskaper
3. Industrielle revolusjon:
Aksjonærkapitalisme

– Eierrollen rehabiliteres, samtidig som lederrollen forblir viktig og kompetente ansatte blir viktigere enn før
Agentproblemet
Agentproblemet ble beskrevet av Berle og Means i 1932. De var opptatt av interessekonflikten som skjer når eierne ikke lengre leder bedriften den eier, og lederen ikke har eierinteresser i bedriften han leder. Lederen blir da en agent for eieren. Serprasjonen fører til at det er fare for at lederen kan forfølge sine personlige interesser istedenfor eierens avkastning, Dette problemet forsterkes når aksjene splittes opp på mange eiere, og alle vil at ledelsen skal bli styrt.
Problemet
Løsning
To strategier, redusere interessekonflikten, eller redusere gratispassasjerproblemet (mange eiere, alle ønsker ledelsen skal bli styrt). Ved å for eksempel tildele bonuser til ledere (som opsjoner), går interessen til eieen og lederen bedre sammen. Dette er svært utbredt i USA. gratispassasjerproblemet kan reduseres ved at minoritetsaksjonærer engasjerer seg i styringen av selskapet på lite ressurskrevende måter. Eksempel er stemmegiving på generalforsamlinger.
Globalisering
Mål på globalisering: Import + Export & BNP
Globaliseringen, i form av arbeidsdeling, er særlig viktig for mindre land.
Store land som USA, har langt på vei vært selvforsynte
USA: Importen har utgjort om lag 10% av brutto nasjonalprodukt (BNP) (16% nå)
USA: 90% av alt som ble konsumert har tradisjonelt blitt produsert i USA.
I Sverige utgjør import og eksport, hver for seg, rundt 45% av BNP
I Danmark er tallene ca. 50% (dvs. sum eksport & import = BNP)
I Norge utgjorde importen bare 29% av BNP i 2010 (eksport 42%)
Selv om store land dominerer globaliseringen, er den enda viktigere for små land.
Globalisering
Globalisering kan ses som en prosess der verden knyttes tettere sammen gjennom reduksjon av hindringer for samkvem mellom mennesker.
Prosessen har økonomiske, teknologiske, rettslige, kulturelle og politiske dimensjoner.
På det økonomiske området dreier globalisering seg om nedbygging av hindringer for bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer og økt omfang av slike bevegelser.
Vi er inne i den andre globaliseringsprosessen som begynte å skyte fart i industrilandene rundt 1950.
Fra 1950 til 2000 ble verdensproduksjon av varer og tjenester seksdoblet
Verdenshandelen er blitt atten ganger større.
Fra midten av 1980-tallet har det vært en sterk vekst i grenseoverskridende kapitalbevegelser.
Første globalisering 1870-1914
Den første globaliseringsprosessen i moderne tid fant sted fra siste del av attenhundretallet fram til første verdenskrig (1880-1914)
Perioden var kjennetegnet av lave tollgrenser og omfattende frihandel, faste valutakurser (gullstandard), omfattende migrasjon og store kapitalbevegelser fra Europa til den nye verden.
Første verdenskrig og depresjonen i mellomkrigstiden bidro til økt proteksjonisme.
Hvert enkelt lands forsøk på å beskytte eget næringsliv økte krisens omfang i industrilandene sett under ett.
De økonomiske og politiske skadevirkningene dette medførte, gjorde at det vokste fram et ønske om å sikre økonomisk stabilitet og gode vilkår for økonomisk integrasjon.
Andre globalisering 1944-1974
I Bretton-Woods-konferansen i 1944 ble Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF) opprettet.
Verdensbanken ble opprettet for å bidra til gjenoppbygging etter krigen.
IMF skulle medvirke til stabile valutakurser og makroøkonomisk stabilitet.
Opprettelsen av GATT i 1947 medførte en viktig start på nedbygging av handelshindringer.
OEEC og etterfølgeren OECD var viktige for nedbygging av hindringer for kapitalbevegelser.
Proteksjonismen i mellomkrigstiden viser at globalisering ikke er en «naturlov», men en prosess som kan reverseres.
Felles globale regler reduserer transaksjonskostnader og svekker store lands muligheter til å legge et bilateralt press på handelspartnere.
Driver one:
Neo-liberalist ideology
Driver two:
International governance and regulation
Driver three:
Finance and capital
Driver four:
Diffusion of ICT
Five globalization drivers
Likheter:
Økt internasjonal handel
Sterk migrasjon (inn-og utvandring)
Økte kapitalbevegelser
Tilpasning mellom landene (fattige land har større vekst)
Forskjeller:
Oppdeling av verdikjeden
MNE (Multinational Enterprise)-storbedriften
Globaliseringsbølgene
Innovasjon
Hovedtrekk ved innovasjon gjennom
de tre industrielle revolusjoner
1. Industrielle revolusjon - "Schumpeter 1"
- Entreprenøren høysete
- Små og fleksible bedrifter i industrielle distrikter fremheves
- Taus kunnskap, håndverkskunnskap
2. Industrielle revolusjon - "Schumpeter 2"
- Store selskapers fremheves
- FoU i store selskap
Mer vitenskapsbasert og kodifisert kunnskap og innovasjon
Støttet av staten
3. Industrielle revolusjon - ”Schumpeter 3”
- Neo-schumpeterianere
- Geografiske og innovasjonssystemer og klynger
- Mer organisatorisk integrering: samarbeid med ansatte
- Statlig politikk fremheves
Michael Porter er opphavsmann til begrepet næringsklynge. Porter avgrenser regionale næringsklynger til geografiske konsentrasjoner av bedrifter og institusjoner som er knyttet sammen på ulike måter. Med institusjoner mener Porter offentlige og andre organisasjoner som bidrar med spesialisert kursing, utdanning, informasjon, forskning og tekniske støttefunksjoner.

Regional næringsklynge, teori som viser hvordan bedrifter kan dra nytte av å være lokalisert sammen med andre bedrifter i samme eller tilsvarende næringer. Teorien har påvirket tenkingen innen næringspolitikk. Den har særlig bidradd til utforming av politikk for å utvikle nye og forsterke eksisterende regionale klynger, som et middel for å styrke bedrifters innovasjons- og konkurranseevne. Teorien har også påvirket bedrifter i enkelte næringer og områder til å styrke samarbeidet seg imellom.


Næringsklynger (clusters)
Forskjellige typer innovasjon
Inkrementell innovasjon:
Små forbedringer som bedrer eller effektiviserer produksjon, produkt eller orgnaisasjon.
Eks: iPhone 6
Radikal innovasjon:
Fører til nye, grunnleggende produkter eller produksjonsproseser, basert på helt ny teknologi.
Eks: Mobiltelefon
Industriell revolusjon:
Når radikale innovasjoner settes sammen i system (tekno-økonomisk paradigme skifte).
Eks: IKT
Innovasjonssystemer
Innovasjon foregår ikke bare internt i en bedrift, men i samspill med leverandører, kunder, andre bedrifter, institusjoner og myndigheter. Bedrifter har m.a.o fordeler av å samarbeide seg i mellom.
Samspill mellom bedrifter, forskningsintitusjoner, myndigheter og enkeltpersoner som er relativt permanente over tid, kan slike miljøer kalles for innovasjonssystemer, eller clusters.
Mest kjente eksempelet er Silicon Valley, men vi har også IT fornebu, Forskningsparken, Zhonqquancun osv.
Kan staten hjelpe til med å tilrettelegge for innovasjon?
Fra å skape industrigiganter til å skape næringsmiljøer med høy kompetanse.
Det finnes både reginale og nasjonale innovasjonssystemer.
I Norge: Lite FoU i bedrifter, mer offentlige forsknngsinstitusjoner som utvikler kunnskap som i nærlingslivet kan benytte seg av.
Staten og bedriften
Statens rolle under 1. IR
Hierarki og sterk stat under merkantilismen
Adam Smith, 1776
- Usynlig hånd = marked, Laissez faire og Nattvekterstaten
- Grunnlaget for den liberale rettsstat, menneskerettigheter
Markedsøkonomi og kapitalisme trenger og baserer seg på forutsigbarhet, kontrakters ukrenkelighet, eiendomsrettighet
- Her lå grunnlaget for den liberale rettsstat, konstitusjonalisme, menneskerettigheter og demokrati
Marx: Dette er kun for å beskytte kapitalistene
- husk Basis Overbygning?
- Marx: Staten er de herskende klassers eksekutivkomite
Statens rolle under 2. IR
Økonomiske kriser på 1920 og 30-tallet
Grunnlaget for velferdsstaten
- New Deal, Folkhemmet
- Helseforsikring, alderspensjon, arbeidsledighetstrygd
- Universell velferdsstat
Den regulerende stat
- Konsesjonslover
- Nasjonal styring og kontroll: for industriell ekspansjon
Reformert arbeiderbevegelse
- Hovedavtalen NHO/arbeidsgiver og LO/arbeidstager
- Staten en aktiv medspiller,
- Den interne frihet ble redusert
Statens rolle under 3. IR
Markedsrevolusjonen
- Økt tro på og bruk av markedet
- Friedrich A. Hayek og Milton Friedman
Nobels minnepris i økonomi 1974 og 1976
- Reaganomics og Thatcherism
Staten brukte markedet
- Sikre effektiv økonomi
- Gåndtere kompleksitet
- Gjennomføre ubehagelige omstruktureringer
Den nordiske modellen
Kjennetegn som skiller nordiske land fra resten av verden:
Staten som velferdsgarantist
Svært kraftig sikkerhetsnett for arbeidsledige
Sterk eiendomsrett
Høy tillit til utførselse av kontrakter
Gjør det lett å drive handel:
Lav regulering av frihandel og prodktmarkeder
Nært forhold mellom stat og privat sektor
Mange offentlig ansatte og store offentlige utgifter til velferdsordninger
Små lønnsforskjeller mellom leder og arbeider
En innovativ privatiseringspraksis
Blandingsøkonomi
Full transcript