Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Nynorsk grammatikk

Fin både som introduksjon og repetisjon av nynorsk grammatikk.
by

Idun Fivelstad

on 21 May 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Nynorsk grammatikk

Nynorsk Ein gut - guten - gutar - gutane Unntak: Hankjønnsord som sluttar på -a og -nad, og ord med omlyd, bøyer vi med endingane -er og -ene:

ein sofa - sofaen - sofaer - sofaene
ein månad - månaden - månader - månadene
ein fot - foten - føter - føtene
ein son - sonen - søner - sønene Sterke verb: Å bite - beit - bit - har bite
Å drive - driv - dreiv - har drive
Å bryte - bryt - braut - har brote
Å lyge - lyg - laug - har loge
Å bere - ber - bar - har bore
Å dette - dett - datt - har dotte
Å drikke - drikk - drakk - har drukke
Å gråte - græt - gret - har gråte Frihet - fridom
Kjærlighet - kjærleik
Vanskelighet - vanske
Leilighet - leilegheit
Overraskelse - overrasking
Påminnelse - påminning Nynorsk har "j" i ein del ord: Ikkje, bølgje, velje, selje, tenkje I mange vanlege ord har nynorsk "kv" i staden for "hv": kvile, kvit, kviskre, kvifor, kvar, kva Typiske trekk: Substantiv An-be-het-else På nynorsk heiter: Klær - klede
Hode - hovud
Øye - auge
Skjebne - lagnad
Øyeblikk - augneblink
Vindu - vindauge
Svømme - symje
Man - ein Nynorsk har diftong i mange ord:

Leike, heim, meir, eit, ein, haust, laurdag, raud. Der bokmål har endinga -som, har nynorsk endinga -sam: hjelpsam, einsam Nynorsk har endinga -ar i ord som amerikanar, arbeidar og feiar I presens partisipp er endinga -ande: gåande, springande og hoppande I talord er endinga -ande: tiande fjortande Komparativ og superlativ har endingane -are og -ast:

sterkare, sterkast

likare, likast

finare, finast Nynorsk har enkeltkonsonant i ein del ord: Gut, glas, saman, same Personleg pronomen og eigedomsord: Eg - min
Du - din
Han - hans
Ho - hennar
Vi - vår
De - dykkar
Dei - deira Hankjønn får fleirtalsbøyinga -ar og -ane

Hokjønnsorda har same bøying som i bokmål

Inkjekjønnsorda får alltid endinga -a i bestemt
form fleirtal: alle trea, alle husa Hokjonnsord: Dei fleste hokjonnsorda i nynorsk boyer vi med endingane -er og -ene, nett som i bokmål:

ei jente - jenta - jenter - jentene

ei kåpe - kåpa - kåper - kåpene Unntak: hokjonnsord som sluttar på -ing, boyer vi slik, med enginane -ar og -ane i fleirtal:

Ei kjerring - kjerringa - kjerringar - kjerringane Alle inkjekjønnsord bøyer vi slik: Eit tre - treet - tre - trea Eit hus - huset - hus - husa Svake verb: 4 typar: A-verb, e-verb, nå-verb, forteljeverb A: å kaste - kastar - kasta - har kasta
å danse - dansar - dansa - har dansa E: å kjøpe - kjøper - kjøpte - har kjøpt
å dømme - dømmer - dømde - har dømt Nå: å nå - når - nådde - har nådd
å bu - bur - budde - har budd F: å fortelje - fortel - fortalde - har fortalt
å velje - vel - valde - har valt Og hugs spørjeorda: kva, kvifor, kor, kvar, korleis, kven :) med frøken Fivelstad
Full transcript