Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Talemål!

No description
by

Nina Elisabeth Nilsen

on 21 October 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Talemål!

Dialekter i Norge!!
TALEMÅL I NORGE!
Talemålet er dynamiskTalemålet endrer seg og haralltid gjort det
- endrer seg fra generasjon til generasjon
- nye språktrekk blir innført når fremmedspråkligeskal lære seg norsk. F. eks sj+kj- Økt mobilitet
- dialektene regionaliseres
-standarisering - talespråket ligner en skriftspråkstandard.
Læren om talemål heter
dialektologi

Talemål er det språket vi snakker,
og er ikke offisielle språk.
Det har vært vanlig "å definere dialekt som en varietet sin kan knyttes til et bestemt geografisk område"

Selv om alle snakker norsk er det stor forskjell fra Finnmark til Rogaland

Forskjell på sosiolekt og dialekt - Viktig å huske på!
studiet av
dialekter
går 150 år
tilbake i tid.
Det er vanlig å dele norske dialetker inn
i 4 hovedgrupper.

Nordnorsk
- høytone (trykksterke stavelsen har høyere tone enn den trykksvake, eks. lyset )
- både apokope (å hopp) og e-endelser
- Rulle-r
- Palatalisering (nj-lyd)
- Tjukk l i Nordland
Vestnorsk
-Høytone
- Infinitivsending på både -a og -e (å kasta og å kaste)
-Skarre-r i sør, rulle-r på Nordvestlandet
-Bløde konsonanter langs kysten i sør
- Mangler jamvekt, tjukk l og retroflekser (som i ordet ert)
Trøndersk!
-Lavtone
-Infinitivene følger jamvektsregelen, med apokope i tidlegere overvektsord.
-Rulle-r
-Tjukk l av begge typer
-Retroflekser
- Palatalisering
Østnorsk
- Lavtone
- Infinitivene veksler
mellom -a og -e i
samme dialekt.
- Rulle-r
- Stort sett tjukk l av begge typer
(i byene bare av l)
- Retroflekser
Dialekttrekk
Dialekttrekk er de kjennetegnene ved språket et geografisk
område har til felles.
Ved hjelp av disse språktrekkene kan en finne ut hvor en person kommer fra.
Tonem
Noe av det første vi hører når vi snakker
med folk fra et annet sted er tonefallet.
Dette kalles et tonem.

De fleste norske dialekter har to tonem (tonem 1 og tonem 2), noe som betyr at enkelte ordpar kun kan skilles fra hverandre ved tonemet.
Tonem i dialektene.
Dialektene på Vestlandet og Nord-Norge har det vi kaller høytonem
(den trykksterke har høyere tone enn trykksvake - I Bodø eller Stavanger - huset og huse)
Dialektene på Østlandet og i Trøndelag har lavtone
- den trykksterke samtalen har lavere enn den
trykksvake.
Retroflekse lyder
Si ordene dal og hard.
Kan du komme på noen andre måter å si det på?
Tjukk l (i begge typene) finner vi hovedsakelig på
Østlandet og i Trøndelag + Bardu og Målselv. (dal og hal).
Noen av dialektene har tjukk l der det i norrønt var l (dal, men har)
Infinitivsendelser
At verb i infinitiv kan ha ulike endelser innenfor samme dialekt
kan vi kun forklare ved å gå tilbake til norrønt.
Trøndersk og østnorsk
ordene som hadde likt trykk på begge stavelsene, har bevart den norrøne -aen
i de infinitivene som har hatt hovedtrykket på førstestavelsen har det ikke holdt seg like godt.
Trøndersk har noe som heter apokope (-å hopp).
I Nord-Norge og på Vestlandet
Infinitivsendelsene har blitt redusert til -e, eller så har endelsen falt bort.
"vil du vær med ut og lek" - apokope
Skarre-r
Ny språklys fra Frankrike (1600-tallet)
Enerådende i dansk.
I dag finner vi det langs kysten i Sør-Norge, i de dialektene som hører hjemme innenfor det vestnorske språkområdet.
SPRER SEG!
Bløte konsonanter
p, t, k blir til b, d, g.
Palatalisering
Finnes mange steder i Norge.
L og n får en j-lignenede klang.
Finnes på tvers av landegrensene. De bløte konsonantene finnes i Arendal på Sørlandet og opp til Karmøy, men også enkelte steder i Sør-Trøndelag og Helgeland.
Mainn
Haill
Hovedsakelig i trøndersk og nordnorsk
Nektingsadverb
I skriftspråkene bruker vi ikkje og ikke.

Det er faktisk ikkje som er mest utbredt i talemåla!
Personlige pronomen
De personlige variantene varierer i dialektene.
Ikke er stort sett utbredt i områdene rund Oslo (pluss bymål).

Ellers i landet brukes itj, inte, ente elle ittel
Førsteperson på Østlandet
je, jæ eller jæi
Ellers i landet:
eg, æg, æig, æi, ai, e, æ, i
Senking
Når vi sier at et ord blir uttalt med senking, vil det si at ordet får en lavere vokal enn det opprinnelig hadde
fisk - fesk, kyss - kjøss, hest - hæst, bukk - bokk, folk-fålk/følk.
Spørsmål
1. Hva er dialektologi
2. Hvilke fire hovedgrupper kan vi dele dialektene inn i?
3. Forklar begrepene:
- retrofleks
- palatalisering
- apokope
Full transcript