Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

NORSK GRAMMATIKK

Norsk grammatikk for IBOS
by

Jim Alex Larsen

on 4 December 2011

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of NORSK GRAMMATIKK

NORSK GRAMMATIKK
Substantiv
Verb
Pronomen
Adjektiv
Adverb
Konjunksjoner
Determinativer
Navn på personer, byer, land osv.
Jim Alex, Stokmarknes, Norge.
Egennavn
Fellesnavn
Hankjønn.....en
Hunkjønn.....ei
Intetkjønn.....et
ENTALL
En gutt - gutten
Ei jente - jenta
Et hus - huset
Navn på ting
Forteller om noe som skjer/hender
eller om noe vi gjør
Vi kan sette
å
foran verb
Verb forteller noe om
NÅR
ting hender
Skriver vi
"å kjøre"
kalles det
INFINITIV
Skriver vi
"kjører"
betyr det at det er noe som skjer
akkurat nå
Skriver vi
"kjører"
kalles det
PRESENS
Skriver vi
"kjørte"
betyr det at det
skjedde før
(f.eks i går)
Skriver vi
"kjørte"
kalles det
PRETERITUM
Noen verb er uregelrette og må PUGGES
Å gå - går - gikk
Å være - er - var
Å se - ser - så
Pronomen er ord som vi kan bruke i stedet for substantiv
I stedet for Jim kan vi bruke HAN
I stedet for Åse kan vi bruke HUN
I stedet for skolen kan vi bruke DEN
I stedet for huset kan vi bruke DET
Han, hun, den og det er PRONOMEN
Andre pronomen er:
Jeg - meg
Du - deg
Han - ham
Hun - henne
Den - den
Det - det
Vi - oss
Dere - dere
De - dem
Adjektiv er ord som forteller MER om substantivet.
Til denne ordklassen finner vi ORDENSTALLENE.
1. - første
2. - andre
3. - tredje
4. - fjerde
osv.osv.osv.
Adjektiv er også fargene og
ord som beskriver en person.
Jeg bor i et RØDT hus.
Jeg har en HVIT bil.
Jeg kjenner ei VAKKER dame.
Der går det en STOR og STYGG mann.
Vi går i første klasse.
Alle i Norge feirer 17. mai.
Dette er ord som vi kaller BESTEMMEORD
Til denne ordklassen finner vi tre undergrupper.
1. Possesiver
2. Demonstrativer
3. Kvantorer
3. KVANTORER
A) Dette er grunntallene.
1 - en
2 - to
3 - tre
4 - fire
osv.osv.osv
B) Dette er artiklene.
En
Ei
Et
C) Ubestemte mengder.
Alle
Ingen
Hver
og fler slike ord.
FLERTALL
gutter - guttene
jenter - jentene
hus - husene
Obs intetkjønn flertall
Enstavelsesord: Ingen ending
Flerstavelsesord: Ending som
hankjønn og hunkjønn
(flere) hus
(flere) vinduer
1 Substantiv
2 Verb
3 Pronomen
4 Adjektiv
5 Determinativer
6 Preposisjoner
7 Adverb
8 Konjunksjoner
9 Subjunksjoner
10 Interjeksjoner
Refleksiv form.
Jeg gleder MEG til det.
Gleder du DEG til det?
Hun gleder SEG til det.
Han gleder SEG til det.
Vi gleder OSS over det.
Gleder dere DERE over det?
De gleder SEG over det.
Resiprokt pronomen
Hverandre
Jeg ser på deg.
Du ser på meg.
Vi ser på HVERANDRE
Ubestemt pronomen
Man.
En.
Det.
Man/en skal ikke skue hunden på hårene.
En/man bør takke når noen gir en noe.
Det regner.
Det sitter noen fugler på taket.
Nå har jeg det bra.
2. Demonstrativer
I) Denne/dette/disse
II) Den/det/de
I)Brukes om ting som er nær oss.
(Noe vi kan ta på eller holde.)
II) Brukes på noe som er lengre unna.
(Noe vi f.eks bare kan peke på.)
1. Possesiver
Forteller om hvem som eier eller har noe
Eier
jeg

du

han hun

vi

dere
de
Hankj

Dette er bilen
min

din

hans hennes

vår

deres
deres

Hunkj.

Dette er boka
mi

di

hans hennes

vår

deres
deres

Intetkj
Dette er huset
mitt
ditt

hans hennes

vårt

deres
deres

Flt
Dette er bøkene
mine

dine

hans hennes
våre
deres
deres
PREPOSISJONER
Preposisjonene står normalt foran det eller de ord de hører til.
Preposisjonene er små ord som markerer hvordan ledd forholder seg til hverandre.

Sier vi:
Boken ligger på bordet
, forteller preposisjonen på noe om forholdet mellom boken og bordet.
På samme måte uttrykker setninger som
Dressen henger i skapet
og
Skiene står i kjelleren
forholdet mellom dressen/skapet og skiene/kjelleren

De viktigste preposisjonene er:

av, bak, blant, etter, foran, fra, før, gjennom, hos, i, langs, mellom, mot, om, over, på, til, ved, under, uten
Relativt pronomen
SomSomSomSomSomSomSomSomSomSomSom
Det har ingen betydning i seg selv, men
viser tilbake
på et annet ord, og
innleder en leddsetning.
Kjenner du gutten
som
ble verdenmester? (gutten ble verdensmester) Jeg kjøpte en bil
som
kostet 100.000 kroner.(bilen kostet 1000.000 kroner) Hun fikk en sykdom
som
gjorde at hun mistet alt håret.(sykdommen gjorde at hun mistet alt håret).
ADVERB
Forteller mer om verbet.
1. Tidsadverb:
Tidsadverb forteller når noe hender.
2. Måtesadverb:
Måtesadverb forteller på hvilken måte noe skjer.
3. Stedsadverb:
Stedsadverb forteller hvor noe skjer.

4. Gradsadverb:
Denne typen adverb forteller om graden av noe.
5. Setningsadverb:
Noen setningsadverb kan vi bruke til å foresterke eller å dempe noe vi sier eller skriver. Andre kan vi bruke til å nekte eller å spørre.
5 typer
1. Tidsadverb

Du kan derfor bruke spørreordet
når
for å finne denne typen adverb.Martin kom alltid for seint.
Noen flere tidsadverb: tidlig, aldri, lenge, sjelden, først, snart, i dag, i fjor, ofte
ADVERB
2. Måtesadverb
Du kan benytte spørreordet
hvordan
for å finne denne typen adverb.
Hun synger høyt.
Huset var bra.
Noen flere måtesadverb: fint, ille, slik, sånn
3. Stedsadverb
Spørreordet
hvor
kan brukes for å finne denne typen adverb.
Eksempel:
Jeg gikk hjem etter skolen.
Noen flere stedsadverb: hit, dit, her, der, inne, bort, fram, framme, oppe, ned, nede, ute
4. Gradsadverb
Vi kan bruke spørreordene
i hvilken grad
for å finne gradsadverb.
Eksempel:
Det er ganske mye å spise i kveld.
Noen flere gradsadverb: litt, nokså, meget
5. Setningsadverb
Setningsadverb kan endre innholdet i en hel setning eller ytring.
Eksempler:
Jeg er kanskje ikke så godt forberedt i dag.
Hvor bor du?
Noen flere setningsadverb: altså, hvor, hvordan, hvorfor, når, kanskje, gjerne, dessverre, jo, da, neppe, aldri, ellers, likevel, nettopp, også

GRADBØYING AV ADJEKTIV
Positiv
Komparativ
Superlativ
Sterk
Pen
Fantastisk
Sterkere
Penere
Mer fantastisk
Sterkest
Penest
Mest fantastisk
ADJEKTIV tall og kjønn
Hankjønn
Hunkjønn
Intetkjønn
Flertall
En gul blyant
Genseren er fin
Ei gul bok
Buksa er fin
Et gult rom
Huset er fint
Flere gule lapper
Elevene er fine
KONJUNKSJONER
Konjunksjoner (sideordningsord) er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.
OG:
bruker vi når vi legger til mer informasjon.
ELLER:
bruker vi når vi har et valg.
MEN:
bruker vi når vi skal vise en motsetning.
FOR:
bruker vi når vi skal fortelle årsaken til noe, for eksempel hvorfor noe skjer.
SÅ:
viser konsekvensen av noe, hva noe fører til.

Jeg er glad i deg,
og
jeg vet at du holder av meg.
Vil du ha kaffe,
eller
skal jeg hente litt surmelk?
Per fikk karakteren 3 på prøven,
men
det var han ikke fornøyd med.
eg kommer ikke på korpsøving i dag,
for
Mona har lånt tubaen min.
Sykkelen punkterte,

han nådde ikke fram til første time.

SUBJUNKSJONER
Ordklassen subjunksjoner inneholder
underordningsord
, infinitivsmerket
å
og ordet
som
.

Når
du sykler, bør du bruke hjelm.
At
sykkelen min skulle velte, hadde jeg ikke regnet med.
Hjelmen
som
jeg hadde på meg, sprakk da jeg datt over sykkelstyret.

INTERJEKSJONER
En interjeksjon er en ytring som kan stå alene og samtidig gi mening.
Lydhermingsord:
Pling! Voff!
Utropsord:
Hurra! Uff!
Svarord:
Ja, nei,
Hilsener:
Hei! Hallo!
Når en interjeksjon står alene setter vi ofte utropstegen etter den.


Andre subjunksjoner:
da, etter at, før, inntil, mens,

Innleder leddsetninger
SOM
FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!FY!
J
eg fikk en genser av tanten min
som
(=tanten) er veldig trang i halsen. Jeg fikk låne bilen av onkelen min
som
(=onkelen) er gul og har vinterdekk. Vi leide båten av en bonde
som
(=bonde) var lekk som sil.
Men det blir morsomt.
Full transcript