Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Samisk språk med quiz

No description
by

Hanne Haldogard Bjørkli

on 3 October 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Samisk språk med quiz

Samisk språk
Spesielt med samisk
Fornorsking
Quiz
Samisk i dag
Samisk språk i Norge
Fornorskning, språk og kultur
Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. Ulike former for samisk blir brukt i Sameland som strekker seg gjennom Norge, Sverige, Finland og Russland.
Samisk er rikt på ord som har med natur å gjøre
Hvor mange ord kan dere?
For eksempel snø og is:
Kramsnø
Nysnø
Skårrå
Stålis
Glattis
Poinnjhålt
Samiske ord om snø og is:
Blankis
Pudder
Fokk
1. áidu- opptrampet veg i snø etter reinflokk som har blitt drevet
2. áinnádat – når det har føket litt snø på sporene, men bare såpass at en likevel skjelner sporene
3. aškkas- issvull
4. bajádat- sånt føre at skiene ikke synker ned
5. baldu-isstykke, isflak
6. bearta – når det blir mildt vær etter snøvær, så snøen fester seg og blir noe hard.
7. bieggagaikkohat – snaublåst sted der vinden har tatt nesten all snøen
8. biemardit- med møye arbeide seg fram i dyp snø
9. bievla – snøfritt
10. bievllus- som tidlig blir snøfri, om beitemark
11. bihci – frostrim på marka, rim, rimfrost
12. bilcut- bli isbelagt, om fjell etc
13. boara – om våren, når isen har tint såpass at isen løftes og issørpa tørker bort på et vann, og det blir nåleis
14. bohkolat – dypsnø av vekslende tykkelse, små skavler på veien eller hvor man ferdes
15. borga – snøfokk
16. bulsi- rundaktig issvull

17. bulži- isbellegging under ski eller på gjenstander
18. buolža- hard snø eller is i en bakke
19. čadamuohtta- snøvær sakte men over lengre tid
20. čáhcemuohtta – våtaktig snø, helst om våren
21. čahki- snøball, liten, isklump

22. čáiddas- snøball
23. čalgat- synke gjennom skare eller snø(pga sskarens beskaffenhet)
24. čalsa – hard sammenpakket snø helt ned til bakken
25. cáskat- synke med fot eller ski (pga snøens beskaffenhet)en aning ned i snøen
26. časna- hard og tverrbratt snøskavl
27. časttas- hard, sammenføket snøskavl
28. čealfi- hard snø, mer nedtråkket av beiting enn čiegar
29. čearga- snøskavle, så hard at den bærer
30. čeargu- snø av hvilket som helst slag
31. ceavvi – snø som er hardt sammenpakket at den bærer folk
32. ceavvut- bli sammenpakket og hard snø
33. čiegar- område der reinen har gravd opp snøen for at de har beitet
34. čiegardit- grave opp snøen under beiting
35. cieggát- synke med ski eller fot(pga snøens beskaffenhet)gjennom snø eller skare
36. čiiddas- snøskavl, måket opp med spade
37. čilvi- snøklump som hat satt seg fast på klær, hundens pels etc
38. činus – jevn og slett snødekke, temmelig hard
39. čitnut- bli fast og hard om snø
40. čoaltu- snøball, stor som ruller
41. coakci- såpass mye snø på isen at folk og dyr kan få fotfeste

42. coica – snøsky(tett snøfokk)
43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is
44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)

45. čuoivui- tilstand uten sporsnø, når det om vinteren ikke har snødd på lenge
46. čuohkut- bli isbelagt, om terreng
47. cuokca- isbro eller snøbro over elv, smalt stykke is mellom to råker
48. čuohkki- isskorpe på beitesmark
49. cuoŋu- skaresnø, hard , bærer skiløper godt
50. čuorpmas – grynet snø
51. dáhpa- slik føre at is eller skare om våren eller høsten ikke bærer
52. dáhppat- trå gjennom svak is eller i dyp snø
53. dealus- sammensunken og traust snø etter regn
54. deamádat – et lag med fuktig nysnø
55. deavgádat- løs og myk snø
56. dielli – den beskaffenhet på snøen at den er seig og hardpakket omtrent på halve dybden
57. doajahat- svak skare, bærer ikke, brister under foten
58. doalli- tråkk, kjørevei i snø, lett nedsnødd
59. doavdnji – såpass mye snø at ski eller slede ikke når ned til marken
60. dobádat – fuktig snø som fester seg til alt
61. dubir – kramsnø
62. earbmi – snøvær med lette snøfnugg
63. fáskka – sammenføket snø, snøskavl

64. fieski- opprotet snø der reinflokken har beitet
65. gablanit- gå på skaren, til fots
66. gáláhat – myk løs snø som man må va i
67. gállji – glatt is, hålkeføre
68. gaskageardni – is- eller snølag nede i snøbakken
69. gassu- snørik med dyp snø, om terreng
70. gavdut- legge tynn is
71. geardni- snøskorpe, isskorpe
72. gielbbar- hardpakket snøskavl
73. gielbidat- hard skavl av sammenblåst snø
74. gielbin- snøfokk
75. gielbit- snø kraftig og storme slik at det dannes harde skavler
76. girrat – når det er nysnø og det blir svært kaldt, og snøen blir så trå at skiene ikke glir
77. goahpálat – fuktig, fallende snø som fester seg til alt
78. goapma- hengeskavl
79. goarvi- hengeskavl- større og bredere enn goapma
80. goarrálat- isbark på marken eller i trær
81. guobla- snøvegg, overhengende
82. guovla- hengeskavl
83. guoblu- snøskavle, litt myk, kan graves i ganske lett
84. guoldduhat- stor snøskavl
85. guoldu – snø som fyker med vinden ( i sterk frost)
86. guoldut- snø eller drive igjen av snø
87. guottadat- når snøen bærer
88. habledit- snø i store flak
89. háblet- snø som faller i svært store flak
90. huhti – mye snø på trær, klær ol
91. jahkas – med mye snø, snødekt
92. jassa – snøflekker som ligger igjen når det meste av snøen er tint om våren
93. jávvásit- bli dekt av eller igjenyrt av snø
94. jearga- i flertall om føreforhold, i sær når det er dårlige føreforhold og det dreier seg om å foreta seg noe der førefold er betŧdningsfull
95. jiekki- større snøfelt i fjellet om sommeren, isbre
96. jiekŋa- is
97. joavgga – når snøen har føket sammen bak en knaus eller bak trær, men før den har blitt hard
98. joavgat – å snø slik at det fyller groper og søkk
99. jolas- spor av rein i snø som har gått etter hverandre
100. jovggahat- dyp snøskavle, mulig å passere

101. lavki – is med tørr snø over, som ikke gir fotfeste
102. loškkas- isfri, ikke tilfrosset (senhøstes og tidlig på våren)
103. liinnadatsiivu- silkeføre, bløtt og behagelig, om snø
104. luotkkus – løs snø når det ikke blåser, i dalene og skogene
105. moarri – tynn skare som brister og skjærer i føttene på hest eller rein
106. moaskkur – hard snø der øverste laget er blitt oppmyket av solen
107. moskkur – snø som har falt på reinspor og har blitt gammel og halvmyk

108. muhttot- bli oversnødd
109. muohta – snø
110. muohtačalbmi – snøfnugg
111. muohtariđđu – snøskred
112. muohtaruivi – tett, sterkt snødrev
113. muohtauđas – snøskred/ras
114. muohtabolas- snøbyge
115. muohtagiera- snøoverflate
116. muohtariekta- snøflekk på barmark
117. muohtariđđu- snøskred
118. muohtti- snøvær
119. muohttit- å snø
120. muolus- isfri strandremse om våren
121. muolustit- bli isfri ved stranden, om vatn på våren
122. murku- snøkave
123. njáhcu – våt snø på grunn av mildvær
124. njeađggádat – snø som fyker i lufta
125. njearga- snøfokk der snøen kommer kun fra bakken
126. njuohpa – når det er helt glatt is og det kommer ny løs snø oppå, og det er veldig glatt
127. nuvar- løs snø på tidligere opptrampet veg
128. oaržu- hoved-is som har løsnet fra stranden når snøen om våren har smeltet bort fra den
129. oavllus – fordypning med snøsørpe

130. oppas- dyp, løs snø som er urørt,
131. radda-tynt snølag som gir dårlig føre, dvs glatt
132. ridudit- snø kraftig
133. riebbádat- tynn isskorpe på snøslaps eller snødekke
134. ritni- snø og rimfrost på trær
135. roahtti- liten snøfri flekk om våren
136. roavru-is som ligger på det tørre, ettersom vannet har sunket vekk
137. roavskkadat- tynn isaktig skare på snøen som brister under foten eller skiene, slik at det er vanskelig å komme vilt på skuddhold
138. rodda – snø som er helt hard, men ikke som is
139. ruokŋa – mangel på snø, lang periode med lite snø
140. ruokŋasiivu – høstføre med lite snø
141. ruovža- snøsørpe som er frosset til is på vatn eller myr
142. sabadat- tungt føre i frostvær, især ved sterk frost etter nysnø
143. sági- nysnø i kaldt vær, medfører tungt føre
144. šalka- hardtrakket snø, fast og hard vintervei
145. šalkut- bli hard og fast snø, om vei
146. sanjažat- grynet hagl eller snø
147. saŋas- fri for snø og is (om beiteland)
148. sarti – et lag med tilfrosset snø på marka, kan være nederst i snølaget som en skorpe
149. sealas- fri for snø og rimfrost , om trær og skog
150. seakkadat- snølaget på marka er tynt
151. seakŋut- dannes kornsnø
152. seaŋas – kornsnø som skapes etter mildt vær
153. sieblut- bli hindret av våt snø
154. sieppur- løs og dyp snø som skiene synker dypt ned i
155. sievlla – snø som er fuktig helt til marken, så man synker i den
156. sievttet – pakket snø, god for oppsmelting til vann
157. sittardit – å snø svært fint
158. skabla- overtrekk av tynn is på vann
159. skablut- få isovertrekk, krave seg
160. skáladat- så kaldt vær og hard snø at det skramler i kjerriser og andre kjøregreier når man kjører
161. skálvi – snøfonn, haug av sammenføket snø
162. skárta – snø som om høsten har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite for reinene
163. skárttas- belagt med hardfrosset snø, om beiteland
164. skártut- bli belagt med hardfrosset snø (om beiteland)
165. skávvi – når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det bærer en skiløper.
166. skavdut- legge en tynn isskorpe
167. skávvut- legges tynn is oppå snøen
168. skibluhallat- snø litt
169. skilži- snøklump eller istapp på trær og ting
170. skoabadat- når det er svært liten snø på frossen mark
171. skoalddas- sted der snødekket er tynt og hardt
172. skoavddas – tomrom i snø
173. skoavdi- tynn isskorpe på vann
174. skoavdut- danne seg tomrom under snøen
175. skubda- iskymmer på vatn
176. slabzi- snøblandet regn
177. šlahtti- sludd
178. sliehpat- gå eller va i bløt snø
179. slievar – myk og løs snø som flyr lett i vinden
180. soabzi- – tynt snølag på glansis, av en slik fuktighet at det gir fotfeste
181. soarrečahci – snøblandet vann, sørpe
182. soavlelatnja- rommet mellom øverste og nederste is på vatn
183. soavli- snøsørpe på is
184. soavlut- bli hindret av snøsørpe
185. sokta – grovkornet snø
186. spoatna -tynt, hardt snødekke, vanligvis på is, medfører godt føre
187. spoanas- sted med tynt snølag
188. spulžut- overtrekkes med is, gjøre isete
189. suddi- et åpent område på et ellers isbelagt vatn
190. suohpa- snøbro over bekk
191. šuomir – grynet snø
192. suossa- svak porøs is om våren
193. suovdnji – snøgrop (som rein har gravd)
194. suovvi – snø som ligger oppå ting som er lagret (til besvær)
195. suovvut- bli dekt av snø som sitter fast og er til besvær (om redskap og utstyr)
196. vacha – nyfalt løs snø, særlig oppå eldre snølag eller vintervei
197. vahcadit- snø litt nysnø
198. vasmi – lett snøfall
199. vásttos- full av snø, for eks om groper i terrenget
200. veađahat- sted der snøen har blåst bort
201. vieski- snødekke nylig oppgravd av rein
202. vuolšat- lage issvull
203. vuolši- issvull
204. vuottadat-sporsnø, lett å se spor etter dyr
205. vuožža- glansis/ speilis på vann
Løssnø
Norge, Sverige, Finland og Russland har sett på samene som et folk uten rettigheter
Kautokeino-opprøret
Norske myndigheter ville at samene skulle bli norske. De skulle assimileres.
Samene skulle skrive og snakke norsk. De ble sendt på internater der lærerne fulgte med at de aldri snakket samisk.
På grunn av dette skriver mange samiske forfattere på norsk. De har aldri fått opplæring i å skrive på samisk.
I dag er samisk likeverdig med norsk i følge Grunnloven.
I kommunene Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord og Tysfjord har samiske elever rett på opplæring i samisk.
1. I hvilke land ligger Sameland?

Tidlig oppsto det konflikter mellom hvem som eide landet. En stund måtte samene betale skatt til både Norge, Sverige og Russland.
2. a. Hvilken språk stammer samisk fra?

b. Hvilken språkgruppe stammer norsk fra?
3. Når er nasjonaldagen til samene?
4. a. Hvilket samisk språk er det mest brukte?
b. Hvor mange prosent av samene bruker dette språket?
5. a. Hvilken type ord har samene mange av?
b. Hvorfor?
Sludd
Istapp
Snøkrystall
Sørpe
Skavvel
Hvem som har rett til å bruke landområdene diskuteres faktisk ennå.
Full transcript