Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Kapittel 3

Eureka 9
by

Jostein Hope

on 7 December 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Kapittel 3

Nervecellene er
telefonsystemet i
kroppen din.

Kap 3: Nervesystemet
Nervecellene har
utløpere som kan
sende og motta informasjon.
Forelskelse og narkotikarus skyldes elekriske
impulser i spesielle typer nerveceller.
Nerveceller samarbeider
Består av hjernen og ryggmargen.
Sentralnervesystemet
Det perifere nervesystemet.
http://nhi.no/forside/animasjoner/nervesystemet/epilepsi-31822.html
Cellen mottar impulser
gjennom dendritter
Cellen sender impulser gjennom aksonet.
Flere aksoner ligger sammen og danner aksonsbunter, også kalt nervestrenger.
Innsnevring
I gjennomsnitt kommunisere
hver nervecelle med 100 andre
celler.
En nervecelle er omgitt av hjelpeceller.
Hjelpecellene gjør at
impulsene går fortere.
Fra 2 m/s til 100 m/s
7 km/t
360 km/t
Mottakerene for transmitterstoffet på dendritten avtar
ved bruk av narkotika, som gjør at man må øke dosen neste gang.
Nervecellene kommuniserer ikke bare med hverandre,
men også med muskler og organer.
Giftstoff fra giftpiler og fra slangebitt gjør at transmitterstoff fra nervecellene ikke binder seg til mottakere på muskelcellen.
Dermed blir musiklene slappe. Etterhvert blir pustemuskelen også lammet.
Ligger i ryggsøylen.
Bein og hinner beskytter
hjerne og ryggmarg.
Hjerne
Storehjernen
Lillehjernen
Hjernestammen
Styrer pusten og hjertet
(og andre prosesser i kroppen).
Hyposfysen ligger i lillehjernen.
Den produserer hormner.
Hjernebarken er grå og ligger på utsiden Den består av nervecellekropper.

Kjernen er hvit og består av hjelpeceller, aksoner og dendritter.
Deles inn i høyre (kunstneriske) og venstre (logiske) halvdel.
Hjernehalvdelene jobber alltid sammen.
Kontrollerer bevegelse og balanse.
Mottar impulser fra kroppen, og tolker de, slik at du vet kroppens posisjon.
Finjusterer bevegelsene dine.
Nervecellene kommuniserer
ved hjelp av spesielle stoffer
Parkinsons sykdom skyldes at
overføringen av elektriske impulser
ikke fungerer som den skal.
Nervene styrer kroppens organer.
Ryggmargen forbinder hjernen med nervene i kroppen.
Nervecellen
Styrer våre tanker
og vår bevissthet.
Går gjennom et stort hull i bunnen av hodeskallen og over i ryggmargen.
Perifer = i ytterkant
Det perifere nervesystemet har
to hoveddeler
Ligger utenfor
sentralnervesystemet.
- Somatiske
-Autonome
Reflekser
En refleks gir
en rask og
ubevisst bevegelse.
Epilepsi
Hjernehinnebetennelse
Er viljestyrt
Sanseorganer
(smake,lytte, føle, se, lukte)
Blant annet kontakt med
musklene i skjelettet.
Fungerer automatisk.
Styrer indre organer
(feks. hjertet og lungene)
Det autonome nervesystemet gjør
kroppen kampklar, men gir også hvile.
Reflekssløyfe
Ubalanse
Sanseceller i muskelen blir strukket.
Informasjonen sendes
til ryggmargen.
Ryggmargen gir beskjed
til muskelen om å
trekke seg sammen.
Balanse
Bevegelsen kommer
før smerten.
Reaksjoner er tregere
om du må tenke og
vurdere.
Noen reflekser er
medfødt mens andre
kan læres.
Hjernen får først
beskjed etterpå.
Hvis vi tar hånden på en varm plate, trekker vi til
oss hånden før vi kjenner smerten.
-Sugerefleks, griperefleks og knerefleks er eksempler på medfødte reflekser.
Sugerefleks og griperefleks er eksempler på reflekser vi vokser av oss.
Bevegelser kan bli automatiserte
ved øvelse (blir reflekser)
http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/794112
http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/466038
http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/785290
Ca. 40 000 har epilepsi i Norge.
Epilepsi skyldes elektrisk
kaos i hjernen.
- hjernen har mistet kontrollen over
de elektriske impulsene som sendes.
- kan skyldes hodeskader, medfødte skader,
hjernesvulst, hjerneblødning.
Anfall kan også komme ved for lite søvn
eller alkoholmisbruk.
Det elektriske kaoset kan være
begrenset til små deler av hjernen.
Partielt anfall
Generalisert anfall
-impulsene holder seg på samme
sted i hjernen gjennom hele anfallet


-symptom: rykninger i en bestemt
muskel, fraværenhet
-ukontrollert aktivitet i mange
hjerneceller i store deler av hjernen

-mulige symptom: bevisstløshet,
krampe i store deler av kroppen,


-etter anfall er pasienten
somregel sliten
Epilepsi kan behandles
Medisin og operasjon
kan gjøre folk anfallsfrie.
En livsstil der man unngår de situasjonene og faktorene som fremprovoserer anfall, vil også redusere antall anfall.
Hjernehinnebetennelse er
en alvorlig sykdom.
Feber, prikker og nakkestivhet er symptomer på hjernehinnebetennelse.
Nerver blir ødelagt ved betennelse.
Ligger de ødelagte nervene nært hjernen(som hjernehinnen gjør), kan det gi hjerneskade som kan føre til blant annet blindhet eller døvhet.
Slik som halsen hovner opp ved halsbetennesle, vil hjernen også hovne opp ved hjernehinnebetennelse.
På grunn av at hjernen ligger inne i et lukket rom (hodeskallen), er det et stort problem. Det kan være dødelig.
Det er umulig å legge
haken ned på brystet.
Å ta prøver av hjernevæsken
kalles spinalfunksjon.
Når hjernehinnene er betente, havner bakterier, virus og annet avfallstoff fra mikroorganismer i hjernevæsken. Dermed kan man ta prøver av hjernevæsken, for å teste om man har hjernehinnebetennesle.
Siden hjernevæsken er i ryggmargen også, tar man prøvene derfra.
Vi kan få mye informasjon
fra hjernevæsken.
Bakterie
Virus
En betennelse kan skyldes:
-gir bare behandling
for symptomene
-går over av seg selv
-er meget farlig
-må straks få behandlig
med antibiotika
-HIB er en slik bakterie
HIB bakterien finnes d vaksine mot, men
den må tas før en får sykdommen.
http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=urn:x-mediadb:20224
http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/297367
http://tv.nrk.no/serie/puls/MDHP12001813/29-04-2013
Full transcript