Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

RESPEKT i Mandal

- en historie til inspirasjon

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of RESPEKT i Mandal

...mot RESPEKT
Veien videre...
Mandal kommune
Den vanskelige
Kommunens
Skolenes
Respekt i Mandal
390 elever
sentrumskole
Ungdomsskole


Klasseledelse og leseopplæring er satsninger for 2014-2015

Respekt ART SPT
Blomdalen
Barneskole
Respekt Zero Zippys venner ART SPT
Frøysland
http://www.froyslandskole.no/
Historie
Samlingsplass
Skolen er et samlingspunkt for bydelen, og uteområdet brukes til lek og ballspill på ettermiddags- og kveldstid. Gymsalen huser trening for de fleste aldersgrupper og svette, latter og moro fra turn, fotball, håndball og basket sitter i veggene. Gutteklubben er ivrige brukere av skolens sløydsal og ellers foregår det Vel-møter, dansekurs, gitarkurs med mer på kveldstid. På 17. mai samles bydelen til lek, fest og moro i skolegården. Foreldrene til 6. trinn har ansvar for opplegget som skaper en flott ramme rundt nasjonaldagen.
Skolene

http://www.blomdalen.no/
På 1950-tallet bestod Frøysland skolekrets, som den gang lå i Halse og Harkmark kommune, av 14 kretser med små skolebygninger spredd rundt omkring. Fag- og timefordeling kunne variere alt etter hvilke lærerkrefter som var tilgjengelige og de forskjellige skolebygningenes tilrettelegging og struktur. Dette samsvarte dårlig med kravene fra skoleloven av 1936 og Normalplanen av 1939 (Jordheim, Knut. Skolen 1939 – 1989). Enhetstanken og ideene om likeverdige skoletilbud, både i form og innhold, gav føringer om sentralisering og større enheter. I tillegg kom fagplaner som krevde spesialrom i deler av undervisningen, noe man hadde problemer med å oppfylle på de mange småskolene. Da behovet på slutten av 1950-tallet meldte seg for flere skoler i kretsen, gav skoledirektøren i fylket klare føringer. Flere småskoler ville ikke bli godtatt, men en større sentralskole som kunne samle flere av kretsene burde bygges. Dermed ble grunnlaget for Frøysland skole lagt. Som vi synger i skolesangen, ble fem skolekretser samlet i én. Siden har skolen blitt utvidet og modernisert flere ganger, både når det gjelder bygninger, interiør, undervisningsformer og skolekretsens grenser. I dag går skolegrensene fra Mones i vest, Hesland og Rugland i nord, Molkebakken ved Byøya i øst og Halse gård i sør.
Like nordvest for bykjernen, ved foten av Kongefjellet, ligger Frøysland skole. Frøysland er en barneskole med to paralleller på hvert av de syv trinnene, samt SFO. Formet som en hestesko, står bygningene samlet og gir 340 elever kunnskap, utfordringer, opplevelser og gleder.

Frøysland skole har gjennom mange år hatt et stabilt personale med lite gjennomtrekk. Dette har skapt grunnlag for stabilitet og kontinuitet. De fleste ved skolen har vært gjennom flere omstillinger med nye lære- og fagplaner. Endringer kan oppleves både positive og negative, og av og til blir tanken bak endringer for teoretisk og lite forankret i den praktiske hverdagen. På tross av dette har personalet ved skolen alltid hatt blikket rettet framover mot endringer som kan gjøre skolehverdagen bedre for elevene – både faglig og sosialt. Skolen har vært en pådriver på flere felt, blant annet innen stasjonsundervisning på småskoletrinnet. og vi har deltatt i flere antimobbeprogram, blant annet Zero, og benytter av flere andre programmer som Zippys venner, ART og SPT (sosial persepsjonstrening) i arbeidet med å styrke elevenes sosiale kompetanse.
340 elever
http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekter-og-programmer/respekt/
Hva har de

Skolene går inn for Respekt...
...og prosjektgrupper dannes
- en historie til inspirasjon
Dette er en digital fortelling om
Respekt
i Mandal kommune. Vi ønsker å ta dere med på en tur helt fra starten, da ideen om å implementere skoleutviklingsprogrammet Respekt* i alle kommunens skoler ble sådd, og frem til programperioden gikk ut. Programmet ble implementert i Mandal-skolene i perioden 2011-2013. Et stort arbeid med mange aktører, er lagt ned i prosjektet, og underveis ble det utviklet mange gode og spennende ideer.

I denne fortellingen skal vi blant annet følge tre av skolene - Frøysland, Furulunden og Holum - nærmere, og se på
hvordan de gjorde Respekt til sitt eget
. Ved å dele disse ideene, ønsker vi å inspirere andre til å gjøre Respekt til
sitt
eget.

Respektprogrammet består blant annet av 5 kurs for hele personalet på skolen. I denne fortellingen fremhever vi de to første kursene, som er grunnleggende for alt det andre.

Bruk piltastene for å navigere frem og tilbake - slik du blar i en bok. Du kan også klikke deg direkte inn på det du ønsker å se nærmere på. Du kan når som helst returnere til start ved på flytte pilen til høyre på skjermen og klikke på hjem-ikonet. God fornøyelse!

startet i kommunen...
Skritt for skritt...
skole
Samarbeid
«Da vi på Furulunden ble presentert for Respekt i 2010, var ikke gløden størst i forhold til å arbeide med programmet. Allerede siden 2007, hadde vi hatt sosial kompetanse som satsningsområde, hadde allerede i lang tid arbeidet aktivt for å redusere problematferden hos elevene for å få et bedre klassemiljø og dermed et bedre læringsmiljø. Mange gode rutiner var arbeidet inn, blant annet: like klasseromsregler ( 1. – 4.trinn) (5.- 7.trinn), ordensregler for skolen, konsekvenser og prosedyrer for brudd på regler, «slik skal vi ha det i skolegården» (vaktinstruks), sosial kompetansetrapp, timeplanfestet sosial kompetansetime i hver klasse, ART-timer, «Det er mitt valg»-kurs for hele personalet, og kurs og veiledning av fagarbeidere, assistenter og lærerne.

Trykket fra enkelte andre skoler om å delta i Respekt var derimot stort, og det samme ønsket foreldreutvalget og politikerne i Mandal. Uansett skolens syn på saken, var det allerede vedtatt at alle skolene i kommunen skulle delta.

For å gi Respekt en god start på Furulunden skole, måtte ledelsen tenke litt annerledes. Vi [ledelsen] måtte starte en prosess som kunne få de ansatte tent på videre arbeid med temaet.

Vi
startet
arbeidet med Respekt med å opprette prosjektgruppa i januar 2011. Den besto av seks personer: rektor, inspektør, sosiallærer/kontaktlærer, kontaktlærer avd Furulunden, kontaktlærer avdeling Skriverhaven og SFO-leder. Vår viktigste oppgave i starten var
å motivere kollegiet
til arbeid med Resepkt, i
forkant
av God start-kurset som alle ved Mandal-skolene skulle gjennomføre. At personalet så nytten i Respekt, var essensielt for å lykkes. Dette gjorde vi gjennom å synliggjøre for alle på et internt seminar* hva vi hadde arbeidet med i de tre foregående årene når det gjaldt sosial kompetanse, reflektere over dette i fellesskap, samt identifisere hva vi trengte å jobbe mer med.

Det kom fram at vi gjorde mye bra på Furulunden skole med tanke på godt læringsmiljø, og til det å være en skole med mange enige voksne. Men vi har en jobb å gjøre i arbeidet mot mobbing, og de fleste så nytten av å fortsette arbeidet med sosial kompetanse på skolen."


Kari Wichne



En god
Respekt
Zippys venner
http://forebygging.no/en/Metode/Konkrete-tiltak-og-programmer/Anbefalte-program-og-tiltak/Primarforebyggendegenerelle-tiltak-/Zippys-venner/

ART
http://www.diakonhjemmet.no/DHS/Om-oss/Senter-for-sosial-kompetanse/Hva-er-ART

SPT
http://www.diakonhjemmet.no/DHS/Om-oss/Senter-for-sosial-kompetanse/Sosial-persepsjonstrening-SPT

Bedre...
...men fortsatt utfordringer
"Her møtte vi et dyktig og motivert team fra SAF bestående av Sigrun Ertesvåg, Erling Roland og Elsa Westergaard. De la ned et grundig arbeid for å skape den plattformen og tryggheten skolene trengte for å sette i gang prosessen. På en konkret og oversiktlig måte, presenterte de hvordan gruppene kunne arbeide med forankringsarbeidet på sine skoler, og ikke minst refleksjonens betydning i programmet."

Etter at prosjektgruppene har fått en bred innføring i programmet, skal
hele personalet
– både ledelse, lærere, assistenter, SFO-ansatte, rengjøringspersonell og ellers andre voksne som er en del av hverdagsbildet i skolen - delta på den første av i alt fem kursdager i Respekt-programmet. I Respekt er det et grunnleggende prinsipp at
alle voksne
, uansett formell rolle,
er autoriteter og forbilder for elevene
.

For Mandal ble dette kurset holdt på Rosfjord hotell i
Lyngdal.
Først fikk deltakerne en kort innføring i Respekt for å skape en
felles forståelse og plattform
for det videre arbeidet.
Denne sekvensen har til hensikt å klargjøre rammene og hovedpunktene i Respekt-programmet. Det sentrale målet er å
redusere problematferd gjennom kollektiv kompetanse, målrettet og systematisk arbeid blant de
voksne
i skolen
. Skolen er et system, og for å lykkes i arbeidet må alle leddene i systemet jobbe sammen, med klare rammer og føringer. I Respekt jobber skolen etter fire sentrale perspektiv:

"Alle disse perspektivene befestet oppfatningen vår av at RESPEKT programmet hadde en større bredde og handlingsarena enn rene antimobbe-kampanjer. Vi ble trygge på at dette var et program som gjennom både bredde, dybde, konsistens og kontinuitet, virket samlende og endringsskapende. Samlende for kollegiet og selve skolens struktur og rammer, og endringsskapende for både skolen, personalet og elevene, samt deres foreldre.

Det siste var for oss på Frøysland et sentralt element*. Foreldrene er viktige støttespillere for skolen, og avgjørende for elevenes framgang og utvikling. Det er derfor et mål at vi bestreber å innlemme dem i prosessen – ikke bare som mottakere av informasjon – men som bidragsytende aktører."


Siste uka i februar 2011 møttes
alle prosjektgruppene
fra de forskjellige skolene for aller første gang til forankringsseminar i bystyresalen i Mandal. Dette var selve startskuddet på det to og et halvt års tette samarbeidet mellom SAF og skolene i Mandal kommune.



"I etterkant av forankringsseminaret, planla prosjektgruppa hvordan vi skulle
skape lokal forankring
til prosjektet på Furulunden skole. Deretter introduserte vi programmet for personalet på et internt seminar. I introduksjonen brukte vi foilene fra forankringsseminaret, som vi hadde tilpasset til noe som kunne passe for skolen vår. Deretter fikk personalet presentert noen oppgaver som de skulle reflektere over, både individuelt og i grupper. Tema for arbeidet var avklaring av utfordringer og forutsetninger for arbeidet.
Gruppene ble satt sammen på tvers av trinnteamene, og vi i prosjektgruppen fordelte oss på gruppene. En gruppeleder på hver gruppe hadde ansvar for at alle fikk si noe, samt notere ned det gruppen kom fram til. Til slutt kom gruppene sammen og delte i plenum sine refleksjoner.
Tilbakemeldingene fra de ansatte på måten å arbeide på, var positive. De likte godt det å tenke for seg selv først og ikke bli kastet inn i gruppearbeid med en gang. I tillegg syns alle de ble sett og hørt pga god struktur på arbeidet."
«I fellestiden en torsdag i oktober 2010, ble hele personalet ved Frøysland skole informert om Respekt-programmet. Rektor fortalte hva det innebar, arbeidsomfanget og hvilke tanker kommunen, foreldrerepresentantene og rektorkollegiet hadde gjort seg i den forbindelse.

Ut fra erfaring, møter de fleste lærerkollegier nye planer og prosjekter med en sunn porsjon skepsis. Det er nok å ta for hardt i å si at jubelen sto i taket på møtet, men flere nikket samtykkende til det de hadde hørt. Ønsket om
større ro og respekt i skolehverdagen
, har vært et av områdene hvor både politikere, skoleledere, lærere og foreldre er enige i at det bør settes inn større tiltak. At prosjektet hadde bred støtte i kommunen, gav signaler om at dette ville være et satsingsområde, ikke bare på papiret, men også i praksis, i form av økonomiske midler, tidsbruk og god faglig forankring.

Rektor informerte om at hver skole skulle sette ned ei
prosjektgruppe
som skulle være med å
planlegge, motivere og lede arbeidet
. I tillegg skulle alle seks prosjektgruppene - fra samtlige grunnskoler i kommunen - møtes i for- og etterkant av hver kursdag for å se på arbeidsgangen ved skolene så langt, og diskutere strategier for veien videre.

De som hadde interesse av å være med som pådrivere og delta i utformingen av programmet på skolen, ble de bedt om å melde sin interesse skriftlig til skolens ledelse. Rektor kom også til å spørre enkeltpersoner med spesiell interesse for arbeid innen dette feltet og som kunne tenkes å gjøre en ekstra innsats. Dette ble gjort for å sikre at prosjektgruppa bestod av motiverte kollegaer fra ulike trinn på skolen. I tillegg til rektor, inspektør og SFO-leder, ville dette utgjøre en gruppe som hadde bred basis, og representanter fra hele kollegiet.

Prosjektgruppa ble kort presentert for resten av personalet i slutten av november. Arbeidsfordeling og møteplaner ble diskutert, og det ble lagt tydelige føringer for at arbeidet med Respekt ville få sterkt fokus på skolen de neste to og et halvt årene. I løpet av denne prosjektfasen, er målet at de endringene som er gjort og de nye strukturene som er lagd, skal bli implementert som en
varig del
av skolens daglige drift. Dette er høye og ambisiøse målsettinger, men de er med på å sette en standard for det arbeidet som i mellomtiden må legges ned.

I tida fram mot forankringsseminaret ble det snakket mye uformelt i gangene, på lærerværelset og teamkontorene om Respekt. Det hersket litt av den nysgjerrige, utforskende, optimistiske og småskeptiske stemningen som ofte framtrer når noe nytt er i emning. Man vet litt om det som skal skje, men ikke nok til at man er trygg på at det vil skape de endringene man håper.
Jan Arild Gundersen

SFO
"På Holum sender vi alltid vinter- og vårbrev hjem. Respekt er alltid en del av brevet, og vi forteller hva vi har gjort. Vi prøver å ha Respekt som tema på foreldremøte. I år har det blitt veldig konkret i og med at vi har starta opp med Respekt-egenskapene. Det er en konkret ting som elevene kommer hjem til foreldrene og forteller om.

Vi legger også ut litt på hjemmesiden. For eksempel er det 3.klasse som står for denne månedens Respekt-samling om
mot
. Da tar vi litt bilder og filmer litt. "
"Vi har noen forventninger til foreldrene både når det gjelder det sosiale og faglige. De kan bidra med å skape gode holdninger mellom barna. Det handler om slikt som å vise respekt for alle, om hva snakker du om rundt middagsbordet, og hva du tar opp av ting når barna hører på, for eksempel sladder). Det handler om bevisstgjøring."
"Det er ikke alltid vi som rektorer møter foreldrene. Jeg tror lærerne har hatt nytte av Respekt-programmet i forhold til å behandle alle med respekt. Å møte foreldre med respekt, handler om å være saklig, rolig og konstruktiv. "
"
Etter at vi begynte med Respekt, er vi blitt mer profesjonelle utad og kan si: - Slik gjør vi det hos
oss
. Det trygger veldig i hverdagen. Elevene er
våre
elever. Vi er sammen om dem. Det er den følelsen som er blitt styrket, og det gir trygghet. Vi snakker mer om
oss
på Frøysland, og slik gjør
vi
det. Respekt-standardene har vært veldig viktig i utviklingen av dette fellesskapet.
Respekt har gitt oss et felles språk
.
"
"Endring tar tid. Det er en hel mye som skal endres. Enkelte foreldre kan være enkle å snu. Det er viktig å bruke de positive foreldrene."

"Det er viktig å ha oppfølgingsmøter hele tiden. Referatet fra et møte gjelder som innkalling til neste møte. Dette gjør vi helt til vi er enige om at nå går det så bra, at vi avslutter møterekka."

"I møtet med foreldrene, er det viktig å være tydelig på hva som er forventet av dem. Vi må være tydelig på at de må støtte opp. Vi hadde en periode hvor vi fokuserte nettopp på dette. Vi opplevde da at foreldre hadde gått hjem og snakket med barna om dette. Da takket vi foreldrene."
Å ha elever med atferdsvansker i klassen, er en utfordring for klassemiljøet. Dessverre skaper det ofte mobbesituasjoner. Noen av disse elevene (ofte med diagnoser, men ikke alltid) kommer opp i mange ting, og det snakkes. Foreldre kan få telefoner fra andre foreldre, om alt barnet har gjort. En slik sak kan bli vanskelig å håndtere, fordi det er så mange som er del av saken. På skolen kan de ha tatt tak i en episode og blitt ferdig med det. Likevel kan hjemmet få en telefon etter skoletid av andre foreldre, på grunn av det som skjedde, selv om skolen og elevene er ferdig med det. Slik kan små ting vokse seg større. Da er det viktig at å ha en god dialog med det utagerende barnet sine foreldre, og støtte dem.


Skolen er et knutepunkt i samfunnet, hvor ikke bare barna møtes, men også foreldrene. Skolen må være tydelige på at episoder som oppstår på skolen blir tatt på alvor, og at skolen ordner opp i dem. Skolen må være tydelig på at den ikke kan mekle for ting som skjer på fritiden. Foreldrene må snakke sammen. Noen ganger er det glidende overganger mellom det som skjer på skolen og i fritiden. Det kan være en krevende balansegang, og det er
viktig at skolen opptrer profesjonelt.

For at foreldrene skal snakke sammen, er det viktig at de blir så trygge på hverandre at det er mulig å snakke om de vanskelige tingene. Dette kan både skolen, FAU, og foreldregruppene bidra til, gjennom møtepunkter som temamøter, klasseforeldremøter og sosiale aktiviteter, gjerne sammen med barna.

Også i foreldresamarbeidet har prinsippene i Respekt-programmet relevans. Prinsippene om en god start, den autoritative voksne, kontinuitet og konsistens, er noe som kan og bør trekkes frem i skolens møter med de forsatte.
"
Deltakelse i Respekt-programmet har ført til at vi på systemnivå har innarbeidet gode rutiner, struktur, trygghet og rammer for arbeidet med å forebygge, avdekke og jobbe med evt. mobbe saker. Det vil over tid vise seg om dette fører til redusert mobbing.
"
Furulunden
"Rent praktisk, men også i en dypere hensikt, ble vi delt inn i to klynger. Øst - klynga besto av barneskolene Ime og Holum, samt ungdomsskolen Vassmyra, mens Frøysland og Furulunden ble knyttet til Blomdalen ungdomsskole i vest – klynga. Denne inndelingen representerer skolene i Mandal slik de fungerer med hensyn til hvilke barneskoler ungdomsskolene tar imot elever fra. Dette skapte grunnlag for tettere samarbeid gjennom RESPEKT, med hensyn til hvilke felles normer vi la til grunn, og hvilke prosjekter vi satte i gang på de ulike skolene."
Jan Arild Gundersen
Holum
http://www.holumskole.no/
Som navnet på skolen sier, er det elevene fra "gamle" Holum kommune som går på skolen her. (Holum ble en del av Mandal kommune i 1964). Holum er den minste av barneskolene i Mandal kommune. Holum skole tilhører skoleklynge øst sammen med Ime og Vassmyra skole.
Skolen er fulldelt og har 186 elever fordelt på 1. - 7. klassetrinn. Elevantallet på skolen er i vekst, og fra å være en skole med èn klasse pr trinn, er det nå blitt to paralleller i både 1. og 4.klasse. De tre siste årene av grunnskolen går elevene på Vassmyra ungdomsskole.
Skolen består av 3 adskilte bygninger, en "gammel" bygning , en paviljong og en "ny" bygning.. I tillegg disponerer vi to rom i Holum Idrettslags klubbhus. Der har 5.trinn klasserom, og musikkrommet er der.
Skolen har også fått et eget uteområde, som vi disponerer sammen med Holum barnehage. En lavvo med utegrill er satt opp i et flott naturområde. I skolegården har vi fått en ny, fin lekeplass.
Skolefritidsordningen startet i høst (2013) opp med 43 barn.

Lærende og inkluderende elever, gode lærere, tydelige ledere, støttende foreldre.
"Et godt sted å være og et godt sted å lære"»
Vassmyra
Satsningsområder skoleåret 2013 -2014:
• RESPEKT
• Klasseledelse
• Vurdering for læring

På Holum skole har vi tre ART – trenere, to av disse har også blitt kurset i SPT dette året. En av disse lærerne har brukt SPT jevnlig siden jul – to timer pr uke. Dette for å trene på gjennomføringen av SPT før vi virkelig setter i gang med dette høsten 2014.

ART – elementer brukes av sosiallærer når hun arbeider med grupper, enkeltelever eller hele klasser. Stikkord for dette arbeidet er sosial kompetansetrening og sinnemestring.
Zippy bruker vi i 1. og 2.klasse fast hver uke. I 1.klasse er det et samarbeid mellom skolen og helsesøster. Hun deltar når hun har mulighet som en forlengelse av prosjektet GOD SKOLESTART som drives i kommunen.
Satsningsområder 14/15:
Skolefritidsordningen, SFO, har i år tatt imot elever fra 1-4 klasse, dvs. 138 barn. Totalt arbeider det 72 voksne ved enheten.
Furulunden SFO har rundt 140 barn fordelt på fire baser. Som eneste SFO i Mandal, har de en avdeling for multihandikappede elever fra 1-7 trinn, samt elever med særskilte behov 5.-7. klasse.
"Frø som spirer"»
Respekt ART SPT«"Det er valg"
http://www.vassmyra.no/
ART "Skal- skal ikke" SPT
Satsningsområder:
Klasseledelse og lesing som grunnleggende ferdighet.


I tilknytning til Vassmyra, er Skinsnes skole, et alternativt skoletilbud som tar imot elever fra barneskolene i Mandal. Etter hvert skal skolen huse både ungdomsskoleelever og mellomtrinnselever fra barneskolene. Skolen holder til i tidligere Halse kommunes herredshus, Fritun. Tilbudet blir gitt til elever som trenger et avbrekk fra den ordinære skoledagen.

245 elever


Vender en seg nordover, tegner landskapet seg annerledes. Nå ser en nedre del av en typisk Sørlandsdal; den flate dalbunnen og elva, og åser og runde fjell på begge sider. En mil oppe i dalen er bygda Holum og den mindre barneskolen
Holum
skole.
Det er seks grunnskoler i Mandal kommune.

Like før innkjørselen til Mandal fra vest, er
Frøysland
skole. På en høy og langstrakt åskam ligger den og tar imot barn fra det store byggefeltet.
Går en helt opp på åskammen, ser en den brede Mandalselva nede til venstre, der den siger mot badestranden Sjøsanden og havet omtrent to kilometer rett mot sør.
På den vestre bredden mellom åsen og havet ligger Mandals hvite sentrum.
I utkanten av sentrum mot Sjøsanden finner en
Furulunden
skole med avdeling
Skriverhaven
, og bare litt lengre ute
Blomdalen
Ungdomsskole, for øvrig nabo til Mandal videregående skole.
Fra åskammen kan en se det litt mindre sentrum øst. Utenfor dette og mot sør-øst er Ime byggefelt med omland, som har to store skoler;
Ime
skole og
Vassmyra
ungdomsskole.
Vil du bli bedre kjent med skolene? Klikk på bildene!
Ime
Frøysland
Klikk på lenken for å finne mer ut om Respekt-programmet
God start
er et av de viktige prinsippene i Respekt programmet. Prinsippet sier ingenting om en ønsket standard, men om et viktig – og kanskje avgjørende – tidspunkt for å påvirke standarden. Skolestarten om høsten er det tidspunktet som kurset God start handler om. Saken er at
måten noe starter på, i stor grad bestemmer utviklingen videre
.

- Han kom skjevt ut fra hoppet.
Ja, da tenker vi at ferden nedover bakken blir lite stilfull.
- Hun sto opp på feil fot

Igjen to av de mange folkelige uttrykkene om betydningen av starten. Og folkelige uttrykk skal man ta på alvor, de sier ofte noe sant.

Ja, skoleåret kan starte skjevt for 5B og prege klassen i lang tid. Men klassen kan også begynne på rett fot og komme i en god rytme. Skoleåret består av mange andre store og små startpunkter, som også er viktige. Så i grunnen handler kurset God start om mer enn første skoledag om høsten og de første dagene. God start er heller et prinsipp for det meste; en god start på dagen, på timen, på samtalen.

Hvilken standard er det så den gode starten skal bidra til? Ja, den saken har en bred plass på kurset. Dermed er altså Respekt programmet verdiladet, og gir en ganske tydelig tegning av hva skolen bør oppnå."
"De 270 deltakerne – alt personale i skolen og SFO i Mandal – hadde startet kjøreturen i busser til Rosfjord hotell i Lyngdal for å delta på første kurs dag – God Start - i Respektprogrammet. Turen tar en halv time, og taksameteret tikket altså allerede for en kommune med stramt budsjett. Og jeg, som hadde det faglige ansvaret for kursdagen, var kommet kvelden før. Jeg visste at prosjektgruppene fra alle skolene i Mandal hadde forventning om at det måtte være kvalitet over første kursdag, både når det gjaldt sted, det tekniske og det faglige innhold.

Mens jeg ventet på dem, inspiserte jeg kurslokalet; en stor konferansesal. Forfriskninger sto ved døra. Og jeg visste at det også skulle servers en god lunsj til 270 personer, samt kaffe/te og smågodt på ettermiddagen. Var lett nervøs, som vanlig, før en slik viktig dag. Jeg gikk ut til Anette Stray og Tor Sverre Bentsen og satte meg sammen med dem på terrassen framfor hotellet og sa:

- Dette koster penger, samt en hel arbeidsdag for hver av de 270 deltakere.

Vi beundret Rosfjorden og ventet på bussene. De to fra Mandal hadde kjørt i forveien for å sjekke at alt var i orden. Tor Sverre Bentsen - skoleansvarlig i Mandal - bekreftet at arrangementet ble dyrt.
- Men vi tror det er verd pengene. Særlig er det viktig at det første arrangementet i prosjektet blir vellykket.


Hva er
"Gjennomgangen av
proaktiv og reaktiv aggresjon
, som kurset startet opp med, opplevdes som et nyttig bakteppe for å forstå deler av de prosessene som utspiller seg i negative handlingsmønster blant barn og unge. Forståelsen ga oss et godt grunnlag for å se på hva
vi
kan gjøre for å motvirke denne type atferd. Her kom hovedtema for dagen, God start, inn som en motkultur og solid basis å bygge videre på.

På Frøysland skole, som på andre skoler, har vi alltid tilstrebet en god og strukturert start på skoleåret. Vi vet hvor viktig det er med gode rutiner helt fra begynnelsen, men
ofte har ønsket om tid til gode forberedelser vært større enn opplevde realiteter
. Oppstarten er hektisk med mye informasjon, praktisk tilrettelegging, fellesoppgaver og timeplanlegging. Opplegget som ble presentert for oss denne dagen, ga mange en bekreftelse på at dette er viktige tiltak, og at det nettopp er disse tingene som programmet strukturer og setter i system. Slike identifiserbare elementer er viktige og skaper felles utgangspunkt og endringsmotivasjon.
Felles standarder skaper trygghet, ro og forutsigbarhet
. For enkelte barn er disse elementene avgjørende for å kunne fungere innenfor de rammer og krav skolesituasjonen krever.

På kurset ble vi trygge på at RESPEKT inneholder de elementene som kan bidra til å gjøre skoledagen konsistent.Standardene for en god skolestart som vi ble presentert for, besto av
konkrete tiltak
i det første møtet med elevene om høsten, samt rammer og innhold på fellessamlinger, standarder i klasserommene og i skolegården. Det ble også gitt tips og ideer for SFO, og innhold og struktur på foreldremøter.
Kurset
En God start
Erling Roland, kursholder
Erling Roland
Jan Arild Gundersen,
kursdeltager
Summa sumarum
* Senere vil dere få nærmere innblikk i relasjonen skole-hjem
"Det har ført til at SFO deltar på møter med foreldre om enkeltelever. Da er SFO-leder med. Samarbeidsmøter. Tilbakemeldingene fra lærerne er gode. Hele barnet blir sett. På SFO brukes samme varslingsskjema som på skolen, ved krenkende atferd."

Kari Wichne, rektor Holum
"Respekt står på programmet helt fra første planleggingsdag på høsten. Hvorvidt videreføringen lykkes, er avhengig av leder på SFO. På planleggingsdagene og i møter gjennom skoleåret, er det vanskelig å få med hele personalet på SFO, fordi de tar seg av SFO-barna.
Respekt på SFO er derfor helt avhengig av å ha en

leder som «eier» programmet
, og sørger for at den brukes i hverdagen.

En viktig suksessfaktor har vært å ha
SFO-leder med i ressursgruppen
. Når programmet er forankret hos lederen, er det opp til henne. SFO og skole er litt annerledes. De har ulike rutiner, men
alle vet standardene
. Når vi har hatt resepktegenskapene, har de på SFO jobbet med månedens respektegenskap på sin måte."


Anette Stray, rektor Frøysland
Både ved Frøysland og Holum, har skolefritidsordningen (SFO) vært en viktig del av Respekt helt fra starten.
Litt om bakgrunnen til «Skrytebenken
"Skrytebenken
er et helt spesielt sted på Frøysland SFO. Et sted der vi fremhever gode handlinger og væremåter, for å bevisstgjøre barna på det, og forsterke den væremåten vi ønsker at barna skal ha her på SFO. Den er ikke laget for at vi skal kunne gi barna ros eller skryt hver eneste gang de gjør noe bra. Roser vi barna for alt de får til, kan det gi dem god selvtillit og en følelse av mestring. Men ønsker vi at de skal føle seg trygge på sin egen verdi, uavhengig av hva de presterer, er det lurt å være bevisst på at man også gir tilbakemeldinger på andre områder, for eksempel for gode handlinger og væremåter. Når denne positive tilbakemeldingen løftes frem på vår koselige Skrytebenk, stråler barna! Ekstra fint er det at her kan vi også fremheve de som kanskje er litt stillere og ikke fremhever seg selv så mye.
På benken føler de seg virkelig sett."
Et eksempel:
16. mai var dagen før dagen, og russen skulle komme på besøk på skolen. Dette er noe alle barna storgleder seg til, og det verste som kan skje da er at man blir syk og ikke får dratt på skolen. Dette skjedde med en gutt i 2. klasse. Og da skulle man tro at han ikke fikk noen russekort. Men neida, her var det en jente i klassen som skjønte at han gjerne ville ha russekort, men kunne ikke komme selv. Da opptrådde hun som en god venn skal gjøre, og samlet russekort til han slik at han kunne få når han ble frisk igjen. Det er en uegoistisk og en flott handling, som viser at venner stiller opp for hverandre. Den jenta som gjorde dette, har noen ganger problemer med å dele leker og kanskje ikke alltid se andre så godt, så da var det ekstra viktig å poengtere dette for henne slik at hun ville gjøre slike handlinger igjen. Jenta smilte stort da hun fikk ros for dette! Og man fremhever gode handlinger for de som ikke alltid klarer det selv.

Jan Arild Gundersen
Skrytebenken har til og med fått sin egen sang:
Tekst og musikk ved
Karianne Sunde
"God
Start"
fra PowerPoint, Forankringsseminaret i Mandal bystyresal, februar 2011)
- Det må på en respektfull måte vises
hvordan
de kan samarbeide med skolen til det beste for barnet deres.
"
Beredt med de nye standardene, møtte vi elevene på første skoledag etter sommerferien. Både personalet og elevene opplevde en godt organisert skolestart, med
tydelig klasseledelse og god struktur
. Denne standarden ble fulgt opp i dagene og ukene som fulgte. Dette gjaldt også friminuttene.
skolestart
Rektor ved Holum, Kari Wichne, deler her noen tanker om det viktige skole-hjem-samarbeidet.
"Mobbesaker, og særlig de tunge, blir personlig for læreren. Som skole må vi jobbe med bevisstgjøring overfor lærerne, om hvilke signaler de sender ut. Det er vi som skal være de profesjonelle.

Som leder må man noen ganger gå inn i saker litt tidligere, for å skåne læreren. Dette kan være nødvendig for at det ikke skal skjære seg mellom lærer og foreldre. Det er en balansegang for rektor, både å forstå foreldre og elev, og samtidig læreren."

Hvilke andre program eller tiltak trenger ikke Respekt? Programmet er veldig polygamt i sitt forhold til faglige partnere.

Ved flere av skolene er det flere ulike program som er i bruk.

Gjennom programmer som Zippys venner, ART og SPT, får elevene trent på og reflektert over utfordringer i sosiale relasjoner. Felles for disse programmene er fokus på den enkeltes sosiale kompetanse knyttet til ulike samhandlingssituasjoner i deres hverdagsliv. Disse programmenes fokus på elevnivå, kan slik ses på som et supplement til, og kanskje til og med en forsterkning av, Respekt som har hovedfokus på voksennivå.

Samtidig kan Respekt, gjennom programmets fokus på et trygt skolemiljø med stødige, autoritative voksne, tydelighet og felles forståelse for grunnleggende verdier, utgjøre en solid plattform for utvikling av sosial kompetanse hos elevene.

RESPEKTEGENSKAPENE
"Hjem-skole-relasjonen er den største utfordringen utenom klasseledelse. Det er en foreldregruppe som stadig stiller større krav. Samtidig må skolen stramme mer inn med hensyn til for eksempel mobilbruk, fri fra skolen og hvordan man skal oppføre seg.

Skolen må være på banen, må ha klare og tydelige oppfatninger av skolens rolle er. Og ha klare regler om mobilbruk mm. Med tydelighet fra skolens side, er det lettere å være profesjonelle i møtet med foreldregruppen når det oppstår problemer."
En balansegang
lært
Bruk av andre program:
Barneskole
500 elever
SFO
Bruk av andre program:
Programmer i bruk:
Ungdomsskole
Skinsnes skole
- et alternativt skoletilbud
Bruk av andre program:
Barneskole
186 elever
Visjon:
Bruk av program:
Respekt
ART
Zippys venner
Visjon:
Respekt og vurdering for læring
velger
RESPEKT
Det hele
Furulunden skole ligger i Mandal sentrum, et par minutters spasertur fra byens torv og gågate. Furulunden skole er den største barneskolen i Mandal og den nest største i Vest-Agder.
Skolen har nærmere 500 elever fordelt på syv trinn med tre til fire paralleller, og en spesialavdeling, Skriverhaven, for barn med særskilte behov.
Skriverhaven har elever fra hele Mandal kommune og andre kommuner i regionen. Denne avdelingen har også elever i ungdomsskolen.


Den unike beliggenheten gjør at den flotte naturen rundt skolen, Furulunden og strendene, brukes flittig. Skolens elever kommer blant annet fra områdene Sånum, Vestnes, Skjebstad og områdene rundt byen og selve sentrum. Noen elever fraktes også til skolen med buss fra områder lengre fra sentrum. Etter syv år ved Furulunden skole flyttes elevene over til Blomdalen ungdomsskole som ligger like i nærheten.
Ungdomskole

Vassmyra har ca 245 elever fordelt på 3-4 paralleller, og ca 30 lærere.

Ligger i naturskjønne omgivelser på Ime i Mandal.

Skolen ble bygget i 1975 - utbygd og renovert våren 2004. Høsten 2005 stod skolen klar igjen, og elever, lærere og administrasjon har fått en helt ny skole.
"For å etablere en bred plattform, ble foreldrene, gjennom
SU og FAU
, tidlig tatt med i prosessen, både som støttespillere og deltagere. De ble informert om kommunens søknadsprosess, fikk mulighet til å uttale seg og komme med innspill og ideer. Fra foreldrenes side ble Respekt oppfattet som et positivt tiltak de gav sin fulle støtte til.

På samme måte ble
Elevrådet
informert og tatt med i prosessen som handlende aktører – ikke bare passive mottakere. Gjennom idemyldring kom det fram flere tiltak elevrådet ønsket å bidra med utover i prosessen.
Som første steg satte de seg grundig inn i programmet og leder og nestleder var rundt i alle klassene for å informere om Respekt. Det var tydelig at elevene selv satte pris på at den første informasjonen kom fra elevene selv. Dette satt også en
standard om aktiv deltagelse
."



"Tidligere brukte vi gule vester, noe også flere av elevene bruker til og fra skolen. For å gjøre Respekt mer tydelig, bestilte vi derfor oransje vester som alle vakter skal bruke fra skolestart."

Jan Arild Gundersen

"I løpet av de første Respekt-møtene og arbeidsøktene, opplevde vi initieringsfasen som konstruktiv og nyttig. Gjennom informasjon, samtaler og refleksjon avklarte vi hvor vi sto i forhold til de tanker og standarder kursdagen med God start la opp til.
Samtidig vurderte vi aktualiteten i disse i forhold til Frøyslands skolestruktur, satsingsområder og tradisjon
.

For å holde orden på ulike dokumenter og skille arbeidsdokumenter fra ferdigstilte standarder, opprettet vi to
Respekt-fag for personalet på It’s Learning
. Det ene inneholdt alle dokumenter som var under arbeid. Her kunne alle som ønsket gå inn og se hvor langt vi var kommet i prosessen, og hva vi skulle fortsette på i neste arbeidsøkt. Dersom noen var borte fra deler av arbeidsøktene, kunne de holde seg oppdatert her. Det andre inneholdt alle ferdigstilte standarder, slik at alle i personalet visste hvor de kunne finne det som hele tiden var
Frøysland skoles standarder
."


"
Sammen skaper vi trygghet og sikrer at prosessen holder faglige kvalitative mål. Denne tryggheten har vært forsterket ved at vi har hatt SAF og den lokale veilederen i ryggen. Det har også gitt et faglig fokus. Vi har vært opptatt av at de virkemidler og tiltak vi setter inn i prosessen, skal være dokumentert og knyttet til forskningsresultater.

Samtidig
er det vi som staker ut kursen.
Vi må gå den veien som kjennes riktig for oss, med den faglige tyngden vi har og kan oppdrive liggende i bunn. Vi er romslige og gir oss selv lov til å prøve, feile, revurdere og omgruppere underveis. For oss er dette en prosess. Akkurat hvor vi ender er det ingen av oss som vet. Vi har klare mål og vet hva vi ønsker for skolen, men selve prosessen, hvordan vi kommer dit, er også viktig. Den gir viktig erfaring og lærdom. Derfor er også veien målet - for gjennom respekt - skapes Respekt!
"
RESPEKTSANGEN
Respektegenskapene har fått sin egen sang, med tekst skrevet av Jan Arild Gundersen.
Den kan du høre her:
Allerede da Frøysland gikk inn for Respekt, bestemte de seg for at elevene skulle få et nært og personlig forhold til innholdet i Respekt, gjennom å fokusere på sosial kompetanseheving på elevnivå. Et knippe egenskaper ble plukket ut som fokusområder - "
Respektegenskaper
":
RESPEKTDAGENE
Elevene
Respekt
ses over alt !
Respekt - og Mot mobbing - luer

Her forteller Kari Wichne hvordan prosjektgruppa på Furulunden jobbet videre etter forankringsseminaret:
Holum
Sigrun Ertesvåg
Erling Roland
Elsa Westergård
hjem
http://www.froyslandskole.no/
http://www.imeskole.no/
Ved Frøysland skole gjennomsyrer Respekt hele det fysiske miljøet. Dette er tydelig fra det øyeblikk du ser skolen.
Klikk play for å høre!
i Rosfjord
en god start?
Jan Arild Gundersen
en god start
Å gjøre programmets
standarder til sine egne
"Gjennom de første møtene med personalet reflekterte vi over situasjonen ved Frøysland skole, hva vi var fornøyde med, og hvilke rutiner og standarder vi bør forbedre.
Målet er at elevene skal få en best mulig skolestart, med trygge, forutsigbare og konsistente rammer.

Med disse refleksjonene som grunnlag, ble det lagt til rette for videre arbeid ut fra IGP-metoden (en arbeidsmetode som ligger inne i Respekt-modellen): Hver enkelt satte seg ned og noterte standarder de mente var viktige for en god skolestart (individuelt). Senere ble personalet satt sammen i grupper på tvers av trinnteam (grupper). Hver deltaker presenterte sine standarder og tanker rundt dem. En på gruppa noterte alle punktene. Gruppa jobbet deretter frem et felles forslag som ble sendt på e-post til en i prosjektgruppa.

Etterpå samlet alle seg på lærerværelset (plenum). En fra hver gruppe la fram standardene, som ble kjørt opp på storskjerm. Det ble kort gitt mulighet til å respondere på det gruppene la fram.

I løpet av denne prosessen var det moro å se hvor samkjørte personalet var. Mange av gruppene hadde flere standarder som var sammenfallende.

Dette arbeidet munnet ut i følgende fellesstandarder for oppstarten:
Tiltakene for God skolestart er satt opp med standardene for 2. – 7. trinn først. De møter til felles samling i skolegården kl. 08.30 og stiller opp trinnvis.

1. trinn møter litt senere, når de andre har gått til sine klasserom. Dette gir en rolig og god start for de minste elevene som er nye på skolen.
Frøyslands egne standarder
Jan Arild Gundersen
Jan Arild Gundersen
Elever, foreldre og Respekt
Jan Arild Gundersen
Skolene forbereder
Planlegging
pågår
Gule Respekt-vester
En spent
foredragsholder
Frøysland
Furulunden
og Respekt
- en bærebjelke i implementering på elevnivå.


På Frøysland skole har elevene vært en sentral og viktig brikke i Respekt-prosessen. Elevrådet ble helt fra starten informert og tatt med i prosessen som handlende aktører – ikke bare passive mottakere. Gjennom idemyldring kom det frem flere tiltak som elevrådet ønsket å bidra med utover i prosessen. Som første steg satte de seg grundig inn i programmet, og leder og nestleder var rundt i alle klassene for å informere om Respekt. Det var tydelig at elevene selv satte pris på at den første informasjonen kom fra elevene selv. Dette satte også en standard om aktiv elevdeltagelse.

I tillegg til elevrådets eget arbeid, ble
Respektegenskapene
til:

Respektegenskapene
Respektegenskapene ble utgangspunkt for mange elevrettede og elevinkluderende aktiviteter ved Frøysland skole:
Solidaritetsprosjektet
"Mercy Home"
Respekt
Plakater med de ulike egenskapene, illustrert med fortellende bilder, ble hengt opp i alle klasserom. I løpet av den to-årige implementeringsperioden, jobbet skolen systematisk med begrepene og deres innhold.

Plakatene og foilene var det sosiallærer Jan Arild som sto for. Han er en erfaren ART-instruktør, og brukte sin erfaringer herfra som inspirasjon. På en måte kan man si at ved å bruke ART sin måte å nå frem til de unge på (refleksjon, rollespill, bilder ol), klarte Frøysland å implementere Respekt helt ned på elevnivå, selv om Respekt i utgangspunktet er et skoleutviklingsprogram på voksennivå.

"Gode programmer har nettopp den kvaliteten at de kan ta opp i seg nye elementer."
Jan Arild

Egenskapene ble aktivt reflektert over og brukt i alle klasserom.
"Månedens egenskap"
ble tema for fellessamlingene i skolens aula. Hvert trinn fordypet seg i "sin" egenskap, gjennom refleksjon i fellesskap, rollespill, dikt og skriftlig arbeid, tegninger og lek. Resultatet av dette presenterte de for hele skolen.
i klasserommet
På SFO på Frøysland ble Respektegenskapene fremhevet på en spesiell måte:
Respekt
Andre
program
gjensidig
forsterkning
og bruk av andre program
Prosjektet "Vi bryr oss"
"Respekt-egenskapene våre ønsker vi å fortsette med også neste år. Det har vært suksess med fellessamlinger omkring temaer vi har valgt ut, og lærerne ønsker å fortsette dette også neste år, gjerne linket opp mot vår sosiale handlingsplan
[ klikk på figuren under for å se denne]
. Vi starter opp med SPT for fullt til høsten i 6.klasse. Hver vår evaluerer og reviderer vi de rutinene vi har innarbeidet i forhold til god skolestart, samarbeid med hjemmet og Handlingsplanen mot mobbing.

Vi ønsker at Respekt-logoen vår skal gjelde videre. Det kan den dersom vi arbeider aktivt med programmet videre, noe vi på sist lærermøte bestemte at vi ønsket."

Furulunden
"Vi har nettopp begynt SPT-kursing av hele lærerkollegiet på 1.-7. trinn. Vi vil jobbe med å implementere dette i Respekt-arbeidet vårt. Systemarbeidet vil bli repetert og finpussa.

For å holde ”trykket” oppe må systemarbeidet holdes jevnlig i ”live”, ellers er det fare for at hver man begynner med sine systemer."

Vassmyra
"Vassmyra har innarbeidet "Skal- skal ikke" i Respekt-arbeidet. Dette følger en oppsatt plan. Det er også laget planer for timestrukturer, oppstart av skoledag og første møte med elevene de første skoledagene.

Utfordringen ved videreføring av Respekt ligger særlig i å involvere nye lærere i rutiner, strukturer og holdninger.
Derfor er det viktig at rutinebeskrivelsene er lett tilgjengelig for alle og at temaet settes jevnlig opp i fellestid."

Ime
" Med Respekt er rutiner innarbeidet, og disse er samlet i en felles mappe. Vi er bevisste på å ta dette opp med jevne mellomrom. Det er også viktig med info til nyansatte om respektrutinene. Det informeres om Respekt på felles foreldremøter.

Vi skal jobbe med å holde det ”varmt”, det vil si repetere og ta fram Respekt-rutiner og prosedyrer i plenum, og sette nyansatte inn i dette."

Blomdalen
"Ved Blomdalen er SPT en videreføring av Respekt. I tillegg satser de på
I skolebasert utvikling (
SKU), der skolen skal fortsette å arbeide med klasseledelse. Rutiner om klasseledelse, mobbing og vaktordninger gjennomgås og evalueres jevnlig. Dette er et arbeid som vil fortsette etter prosjektperioden er ferdig."

Holum skole har tatt med seg ideen om Respekt-egenskapene fra Frøysland skole. Disse begynte de å jobbe med under implementeringsperioden.
Sosial persepsjonstrening (SPT) er et
elevrettet
program

som har til hensikt å
fremme forståelse og hensiktsmessig tolkning i sosial samhandling
.

Sosial persepsjon dreier seg om hvordan den enkelte oppfatter sosiale fenomener. Der Respekt er et skoleutviklingsprogram på organisasjonsnivå, er SPT et program på
elevnivå
.

Sosial persepsjon er et sentralt element i utviklingen av sosial kompetanse, og utviklingen av elevenes sosiale kompetanse er en sentral delen av skolens opplæringsmandat.

Dersom du ønsker å vite mer om SPT i Mandal, klikk på figuren under, eller ta kontakt med Johannes Finne ved
Diakonhjemmet Høgskole
http://www.diakonhjemmet.no/DHS.
Tema i SPT
SPT i Mandal
Innføringen av programmet SPT er et samarbeidsprosjekt mellom Mandal kommune, Senter for sosial kompetanse (tidligere ART-senteret) ved Diakonhjemmet Høgskole og
Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.???
Med innføringen av SPT, ønsker Mandal kommune å møte to viktige utfordringer i skolen i tiden fremover:

1.
Videreføring av de standardene som ble innført med Respekt

2.
Utvikling av elevenes sosiale kompetanse i skolen
- se: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Elevrelasjoner/Sosial-kompetanse/

http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekter-og-programmer/respekt/
Vil du vite mer om

Klikk på denne lenken:
?
Respekt er et
skoleutviklingsprogram
der
gjensidig respekt
står i høysete: elevene skal vise respekt for hverandre, læreren skal vise respekt for den enkelte elev, elevene skal vise læreren respekt, og de voksne skal vise respekt for hverandre.
Målet med Respekt er

å bedre skolens faglige og sosiale læringsmiljø, ved å forebygge og redusere flere typer atferdsproblemer
.

Prinsippet i Respekt er å oppnå målbar endring i elevatferd
gjennom å utvikle
lærernes og ledelsens
handlingskompetanse
. Utvikling av kunnskap og ferdigheter i
klasseledelse
er en bærebjelke i programmet. Et sentralt prinsipp i Respekt er utviklingen av
kollektivt autoritative voksne
.

I løpet av programperioden deltar
hele personalet
på fem kurs:

I tillegg til å være et skoleutviklingsprogram, er Respekt også et
forskningsprosjekt
. På skoler som er med i Respekt, blir elever og lærere bedt om å være med i tre undersøkelser i løpet av prosjektperioden på 2 1\2 år.

Etter programperioden (implementeringsperioden), er målet at skolene selv skal arbeide videre med å få til varige forbedringer i skolemiljøet.
1. God start
2. Klasseledelse, konsentrasjon og disiplin
3. Mobbing
4. Emosjonelle vansker
5. Tunge atferdsproblemer og intervensjoner
På Blomdalen ungdomsskole hadde de i lengre tid slitt med utagerende og vanskelig atferd blant grupper av elever. En del mobbesaker var temmelig grove og ble også omtalt i media.
Foreldrerepresentantene ved skolen tok dette opp med ledelsen, og derfra rullet ballen videre til kommunalt plan.

Her ble ønsket fra foreldrene og skolen tatt på alvor. Mandal kommune så at det var
behov for å gjøre noe
. I samarbeid med foreldregrupper, vurderte kommunen ulike antimobbeprogram som skulle være
felles og favne om alle skolene
. Både politiske og faglige kanaler ble trukket inn.

Politisk ble satsingen en oppfølging av planen
Fra god til bedre
som ble vedtatt i bystyret 17.06.2009. Planen er et forpliktende dokument for barn og unges oppvekst og utvikling, med særlig tanke på læringsutbytte og kvalitet i barnehage og skole. Under hovedemnet
Bedre oppvekstmiljø for barn og unge
står følgende tiltak:
Det arbeides aktivt for å redusere mobbing i skole og barnehage.
Det skal være nulltoleranse i forhold til mobbing (Mandal kommunes plan,
Fra god til bedre, 2009).

Hvilket program skulle de velg? Ballen rullet videre til "Pedagogisk senter i Lindesnesregionen” (kommunene Audnedal, Mandal, Lindesnes, Marnardal og Åseral).
Mandal kommune har vedtatt at alle skolene skal delta i Respekt-programmet. Men for å lykkes, må det
forankres hos de ansatte ved hver skole.
I Respekt ligger ansvaret for implementeringen av standardene hos rektor. Når deltakelse i programmet er klart, oppretter skolen en prosjektgruppe som rektor leder.
Prosjektgruppen skal være drivkraften i Respekt-arbeidet ved skolen
. Jan Arild Gundersen, sosiallærer ved Frøysland skole, og Kari Wichne, den gang inspektør ved Furulunden (nå rektor ved Holum), forteller her om prosessen på sine skoler.
Forankringsseminaret
Jan Arild Gundersen
Det er heller ingen tvil om hvilken Respekt-egenskap den enkelte klassen har jobbet med, og hvor mye de har jobbet med den: elevarbeid av forskjellig slag vitner om at elevene har fått et dypt og reflektert eierskap til begrepenes innhold.
En lærer ved skolen har strikka lue til hver elev i klassen hvor det står: «Mot mobbing». Luene er i all verdens farger og har blitt utrolig populære på skolen.
Læreren har nå venteliste på luer fra elever i andre klasser, og det er flott å se elevene i friminuttene med luer mot mobbing.
Jan Arild har selv bestilt ei «Mot mobbing» og ei med «Respekt» - i Respekt-fargene!


Tydeligheten fortsetter innover i skolens fysiske miljø. I
gangene
møter du Respekt-plakater og avisutklipp.
Et lite Respekt-skilt henger over hver klasses garderobe. Utstillinger med elevarbeid – dikt og tegninger – pynter opp i fellesarealene, i vinduer, trappeganger og på dører, som en stadig påminnelse om hvilke verdier skolens
VI
står for.


I hvert eneste
klasserom
henger det rikt illustrerteRespekt-egenskap-plakater sentralt .

I lærerfløyen er det en egen Respekt-tavle, malt i Respekt-fargen lilla.
Respektstiene må holdes åpne og koples sammen med nye veier til en
stadig bedre skole
. Dette oppnås best
når skoleeier etterspør og legger til rette for kontinuitet
. Og rektor må kunne formulere og organisere planleggingen av
God Start
slik at prinsippene her sys sammen med nye satsninger, som feks Mandal kommunes satsning på
sosial persepsjonstrening
,
SPT
(les mer om dette i neste fotspor). I klasserommet og på SFO kan dagen gripes i kontinuitetens overlys.
Prosjektet vil studere i hvilken grad Respekt og SPT i kombinasjon med hverandre og som enkeltstående program har effekt på sosial kompetanse, problematferd og klassemiljø.»
Forskning
Karl og Otto sparke fotball med klassen i friminuttet. Ute på banen oppstår en situasjon som de blir vitne til: Håvard ga ballen et knallspark, akkurat i det Said kom løpende opp ved siden av ham. Said får et kraftig spark i låret og faller rett i bakken med et hyl. Guttene stimler til åstedet. Hvordan tenker vitnene Karl og Otto hendelsen?
Karl tenker:- Det var et uhell! Stakkars Said som fikk så vondt. Og Håvard, han mente det jo ikke. Han ville bare skyte ballen i mål. Jeg henter en lærer.
Otto: - Typisk Håvard å kalkulere med å sparke akkurat når han vet at Said er ved siden av ham. Han er jo alltid etter Said. Fy søren, jeg skal ta Håvard for den der!
Otto løper etter Håvard, tar ham igjen, slenger ham i bakken og begynner å slå. Plutselig har elevene i skolegården skiftet fokus over på ham, og roper at han må slutte. Noen prøver å dra ham av Håvard. Han hører at noen sier at de bør holde seg unna Otto. Rundt ham er det bare bråk. Håvard blir hjulpet opp, og de andre elevene tar følge med ham bort. Otto står alene igjen.
Karl og Otto har vært vitne til samme situasjon, men de har sett forskjellige ting, og de har reagert forskjellig.
Hvordan du tolker en situasjon, har betydning for hvordan du reagerer. Og hvordan du reagerer - hva du sier og gjør - har betydning for hvilken respons du får.

For å eksmeplifiere hvordan dette kan arte seg i enkelte situasjoner, skal vi se nærmere på et par situasjoner som ikke er ukjente i skolesammenheng.

Klasse 2B er på ekskursjon til stranda. Målet for turen er å finne skjell, steiner og pinner som de deretter skal bruke til å løse ulike matematiske utfordringer med i grupper. Alle har gledet seg – bortsett fra Ella. Ella er sikker på at dagen blir dum. Det skjer alltid noe dumt. Hun kommer ikke til å finne noe. Det er hun sikker på. På stranda er elevene i full gang med å lete. Ella har fått øyet på et kamskjell som har åpnet seg, og skal akkurat til å strekke seg etter den, da Petter plukker den opp. Petter roper fort ut til de andre at de skal komme og se på det store skjellet. Ella trekker seg fort tilbake. Hun er så lei seg. Det var hun som så den først! Det er hennes! Ella ser på at Petter plukker opp skjellet og viser det til klassekameratene som er kommet til. De utforsker skjellet, smiler og snakker sammen. Ella står noen meter bortenfor. Tårene triller. Petter ser bort på Ella. Han ser at hun er lei seg, men han forstår ikke hvorfor. Nå er læreren kommet bort til Ella, og Ella forteller hva som har skjedd. Petter blir irettesatt av læreren. Det synes han er urettferdig. Han skulle jo bare ta opp skjellet fra bakken. Nå er Petter lei seg, og sint på Ella, men han vet at det ikke er vits i å si noe. Alltid blir det noe tull rundt Ella, og lærerne holder alltid med henne. Rundt dem står nå hele klassen og skuler på Ella, mens de trøster Petter.
På veien hjem sitter Ella stille og alene på bussetet, trist og alene, og bekrefter overfor seg selv at dagen ble akkurat som forventa. - Hvorfor er alle alltid så dumme med meg? - Hvorfor går det alltid galt?
Hvorfor opplever Ella at alt er så dumt?

På fotballbanen
Strandturen
De sosiale konsekvensene ble negative både for Otto og Ella. Samtidig er det rimelig å anta at de selv følte seg urettferdig behandla og misforstått. Ut fra deres øyne, og i den situasjonen der og da, reagerte slik de følte at de måtte.
Både Otto og Ella tolket det som skjedde på negativt vis. Otto tolket sparket som en bevisst handling av Håvard, og han mente at dette er noe han skal ordne opp i ved å «ta» Håvard. Ella tolket situasjonen slik at det var hun som hadde rett på skjellet, og at hun ble urettferdig behandlet, og fikk nok en gang bekreftelse på at verden er ute for å «ta» henne. Otto er aggresiv, Ella er i offerrollen, og begge oppleves som negativt i det sosiale fellesskapet. Begge to blir stående igjen alene – og det er noe de tydeligvis har gjort flere ganger før.
Hva skjedde?
SPT i skolen

SPT er et
strukturert program
som går over ti uker,
trenes i hele klasser
, og er
rollespillbasert
.

Hver trening varer en skoletime og omhandler et konkret tema som er knyttet til sosial persepsjon. Tema fra forrige time dras med videre i neste, slik at deltakerne hele tiden utvider og repeterer det de har lært. Slik bygger deltakerne opp, og utvider stadig, en
verktøykasse til sosial samhandling
. Første sesjon er en introduksjon til SPT. Deretter skal deltakerne gjennom ni ulike tema.

Oppbygningen er lik for hvert tema. I begynnelsen av timen presenteres et tydelig mål og teoretisk grunnlag for temaet. Deretter presenteres en aktuell situasjon ut fra temaet, gjennom rollespill eller ved å vise en filmsnutt. Det gjøres en situasjonsanalyse i plenum.
Deretter diskuteres ulike måter som det er mulig å fortsette rollespillet på, før man velger en løsning. Det neste trinnet blir å planlegge og rollespille den valgte løsningen. Tilbakemeldingsrunden i etterkant er svært viktig. Her blir deltakerne bedt om å kommentere hvilke situasjonsfaktorer som ble overveid, og hva de sa eller gjorde som bidro til at situasjonen ble opplevd som positiv.

Etter hvert tema følger hjemmelekseoppdraget å identifisere situasjoner der temaet som har vært oppe er relevant.

1. Introduksjon til SPT
2. Identifisere følelser
a. Bevisstgjøring av følelser.
b. Mål: å forbedre deltagernes evne til å identifisere, differensiere og uttrykke grunnleggende følelser, og å gjøre dem bedre i stand til å reagere på andres følelser på en positiv måte.
c. Teoretisk grunnlag:
3. Åpne og skjulte regler i forskjellige situasjoner:
a. Åpne, eksplisitte regler er lette å konkretisere og rimelig enkle å lære. Skjulte normer og regler er mye vanskeligere å få tak på, men å mestre disse er viktig for passende atferd i ulike situasjoner. Disse skjulte reglene uttrykkes mye gjennom andres kroppsspråk, følelseserfaring fra andres perspektiver. Dersom en ikke klarer å tolke disse signalene riktig, står en i fare for å handle sosialt upassende, og vi kan bli svært frustrerte.
4. Kulturelle forskjeller
a. Kulturelle forskjeller er forskjeller i hvordan ulike grupper gjør ting. Ulike kulturelle har ulike sett med skrevne og uskrevne regler. Ulike subkulturer kan ha egne regler; det kan for eksempel være ulike regler for jenter og gutter i klassen.
5. Bakgrunnsvariabler/ bakgrunnshendelser
a. Hva vi ser og oppfatter, og hvordan vi handler, henger mye sammen med hva vi bringer med oss av interesser, tidligere erfaringer, tanker, følelser, dagshumør, holdninger og lignende, som danner «brillene» vi ser og oppfatter gjennom. Humør spiller også inn, og ikke minst om vurderingen er moralsk eller ei. For å kunne gjøre gode valg i ulike situasjoner, er det viktig at alle disse aspektene reflekteres over.
6. Tanker-følelser-signaler-handling
a. Hvordan vi tenker om en situasjon, kan også påvirke våre følelser, kroppslige signaler and handlinger. Noen ganger tolker vi situasjoner kun ut fra følelser eller kroppslige fornemmelser, fordi disse gjerne kommer først, og så glemmer vi å tenke før vi handler. …
7. Å tolke andres intensjon
8. Kognitiv låsninger
9. Timing
10. Hva hvis…
I SPT- programmet er kognitive aspekter, emosjonelle signaler og moralsk vurdering i fokus. Hva vi tolker, det vil si ser og oppfatter, og hvordan vi handler, henger mye sammen med hva vi er interessert i, i tidligere erfaringer, holdninger og lignende, som danner «brillene» vi ser og oppfatter gjennom. Humør spiller også inn, og ikke minst om vurderingen er moralsk eller ei. For å kunne gjøre gode valg i ulike situasjoner, er det viktig at alle disse aspektene reflekteres over.
I treningen av sosial persepsjon, er målet å gjøre det implisitte eksplisitt – normer, regler, kroppsspråk og den enkeltes indre liv. Ikke minst er det viktig å se på disse faktorene som situasjonelle.
I Mandal starter SPT opp i skolen høsten 2014, og det er på 6. og 9.trinn programmet implementeres. Opplæringen av lærerne som SPT-trenere er allerede gjort. Mandal kommune har engasjert Jan Arild Gundersentil å stå for opplæringen. Han er sosiallærer ved Frøysland skole, og har mye erfaring med SPT. Han har også bidratt med materiale for treninger, og har stått forbetydelig opplæring vedav SPT-trenere og undervisning i SPT ved videreutdanningen i i sosial kompetanse ved Diakonhjemmets Høgskole. På Frøysland skole, der han jobber til vanlig, har SPT allerede vært i bruk i enkelte klasser, som et ledd i utvikling av sosial kompetanse hos elevene. SPT har også vært utprøvd i enkelte andre klasser i kommunen, der det har vært utdannede instruktører. ART har i mange år vært i bruk i alle Mandals skoler, og kommer fortsatt til å være i bruk framover, men kanskje mer målrettet mot dem som trenger det mest. SPT overtar det mer forebyggende perspektivet, og blir hilst velkommen av skolene.
Klikk her for å spille av.
To lilla Respekt-skilt med skolens navn henger på ytterveggene.
Hvorfor trene
sosial persepsjon?
Alle skolene har laget en egen plan for videreføring av Respekt. I de følgende vinduene ser vi nærmere på hvordan skolene har lagt opp løpet videre.
"Forstår du nå?"
På Frøysland har satsningen på Respekt på elevnivå vært en grunnpilar. Elevene selv står for en viktig del av
videreføringen
av Respekt-standardene, gjennom elevrådets arbeid med prosjektet "Vi bryr oss", som de selv har initiert og satt i gang med god hjelp fra Jan Arild Gundersen - elevrådets leder.


Arbeidet med "Vi bryr oss" inspirerte til at nok et prosjekt ble satt i gang:

Prosjeket
"Forstår du nå?"
"Verbalisering (og visualisering) er en viktig del av prosessen med å implementere gode tanker og holdninger som i neste omgang gir prososial atferd.

Elevene satte stor pris på prosjektet og flotte bilder med gode små «Vi bryr oss – tekster» pryder nå gangene.
videreføringsplan
Med Respekt har skolene i Mandal fått et solid fundament å stå på i møtet med elevene. Fundamentet er bygget opp av myndige, autoritative voksne og gode samarbeidsrutiner som gir trygghet for både voksne og barn i skolen, og dermed et godt utgangspunkt for læring.

Den to-årige implementeringsperioden av Respekt i Mandal er nå over. Utfordringen nå er å videreføre det positive som er oppnådd i denne perioden gjennom å
opprettholde de standardene som er innarbeidet
. For å gjøre dette, har Mandal kommune valgt å følge opp med et nytt program:
Sosial persepsjonstrening,
eller
SPT
.
Hva er SPT?
Preben Skogen,
rektor
Trond Storaker,
rektor
Alf Willy Vestergren,
rektor
Marianne Fjeldsgaard Schau,
rektor
Kari Holum,
rektor

"Noen uker etter at vi fylte skolen med «Vi bryr oss» plakater, forsterket elevrådet dette ved å lage «Forstår du nå?» plakater. Hver elevrådsrepresentant tok med en plakat til klassen, leste den opp og klassen hadde samtale for å se om de skjønte plakatene.
I noen klasser gjorde de det som sto på plakaten, lagde rollespill og koblet dette til «Vi bryr oss» plakatene.
Det gikk noen ark og asjetter, men det gav elevene noen aha-opplevelser."

Jan Arild Gundersen
Prosjektet
... et ord på veien videre
«Vi er veldig glade for at det fins respekt. Ellers hadde det vært mye krangling og det er veldig dumt.»
jente 3.trinn

«Vår klasse har mye respekt for hverandre. Vi snakker nesten aldri stygt til hverandre, vi samarbeider mye og viser lærerne respekt.»
Jente 3.trinn

«Vi har fått masse mot.»
jente 3.trinn

jente 3.trinn

jente 3.trinn

«Selvkontroll er å ha kontroll over kroppen sin.»
«Før var det mye bråk. At det er mindre nå, tror vi er på grunn av RESPEKT.»
venninner på 3.trinn
«Man blir veldig positiv.
»
«
Vi har lært mye om å ikkje mobbe andre, og vise andre respekt og sånt. Vi er blitt flinkere til å inkludere
»
jente (11)

«Vi blir tryggere når vi vet at alle andre også har jobba med RESPEKT. Vi trenger ikke å være redde for at andre skal le.»
jente (10)

«I jentegjengen, for eksempel, så blir vi jo uenige av og til. Da minner vi hverandre på at man må tørre å si sine egne meninger, men at vi også må høre på andre. Det er liksom to ting, liksom.»
jente (10)

«
Me går ALDRI vekk fra Respekt! Det er liksom inni oss.
»
«Vi har masse egenskaper som vi har lært mer om. Mye kan jeg jo fra før, men nå kan jeg mer.»
«
I klassen har vi hatt samling om hjelpsomhet. Jeg hjelper mer nå. Det er snilt å hjelpe.
»
«Vi er blitt flinkere til å hjelpe hverandre. Det er blitt kjekkere å hjelpe til hjemme.»
«
Det var alltid mer bråk med vikarer. Nå snakker vikarene med oss om selvkontroll og å respektere

gutt (12)
gutt (12)
«Respekt er å være snille med hverandre, ikke mobbe, å hjelpe hverandre»
«Vi har skjønt at det ikke er fint at andre blir lei seg.»
«Det er lettere å lære, for vi har mer arbeidsro.»
«Klassen har mer selvtillit, våger å prøve på ting, for eksempel lese engelsk. Før så ble vi mobba når vi leste feil.»
«Jeg har lært å forstå hva de egenskapene vi lærer om på samlingene, handler om. Etter en fotballkamp har jeg sagt til meg selv: ALDRI GI OPP!»
«Folk er snillere. Mer inkluderende.»
«Når du samarbeider, kan du lære andre ting som du ikkje hadde tenkt på før.»
«Vi har blitt bedre venner av Respekt»
«Å ha respekt for hverandre er viktig for å få venner og viktig for å lære».

"
Det har skjedd en positiv endring i foreldrekontakten, etter at vi aktivt jobbet for å trekke foreldrene med. Vi opplever at foreldre tar kontakt med skolen på en litt annen måte enn gjorde i starten.

I starten var fokuset veldig på mobbing, og enkelte foreldre kunne være svært «huggete» mot skolen. Nå tar de kontakt på en litt annen måte, som er enklere for skolen å møte. De stiller spørsmål som: - Kan dere sjekke om det skjer? Vi opplever at de føler at de blir tatt på alvor, og blir lyttet til.
Tillitten mellom hjem og skole er styrket
.
"
"
Skolen er blitt flinkere til å ta alle henvendelser mer seriøst, og vi har skjerpet våre rutiner for hvordan vi dokumenterer henvendelser. Selv om vi er blitt flinkere til å møte vanskelige henvendelser, tror jeg likevel at lærerne kjenner presset av foreldrenes økte bevissthet om §9a (elevenes rett til et godt læringsmiljø). Når det skjer episoder, for eksempel i skolegården, går elevene hjem og forteller. Dessverre er det slik at enkelte foreldre da kan ta kontakt og bruke Respekt-programmet mot oss. Det hender jo at enkelte gjerne forteller kun deler av sannheten hjemme, og når foreldrene tror blindt på det barnet sier, kan det bli vanskelig å få til en god dialog. Men til syvende og sist, er det skolen som må være den profesjonelle part. Og
Respekt har hjulpet oss til å bli, nettopp, mer profesjonelle.
"
"Gjennom Respekt har vi opparbeidet
gode rutiner
i forhold til å se den enkelte elev. Vi har fått til en større grad av
felles håndheving av skolens regler
, og
bedre klasseledelse
."

Jan Arild Gundersen,
sosiallærer Frøysland
Anette Stray,
rektor Frøysland
Kari Wichne,
rektor Holum
Rektor, Holum
Alf Willy Vestergren,
rektor Vassmyra
Anette Stray,
rektor Frøysland
"Respekt har bidratt til at vi har fått :
- felles regler og holdninger (oppstart av skoleåret, skoledagen, klasseledelse, struktur, systemer og håndtering av mobbing)
- en "slik-gjør-vi-det-på-Furulunden-tankegang
- relasjonsledelse, viktig overfor barn med atferdsvansker
- ny kunnskap som er felles ved at alle har deltatt i kursrekkene
- god struktur i prosjektgruppa
- en god arbeidsmetode med IGP
- god støtte fra UIS"



"For oss som jobber ved skolen var det godt å oppleve at det arbeidet som var lagt ned i planlegging, systematisering og praktisk arbeid, fungerte etter intensjonen. Det gav inspirasjon og motivasjon til å holde trykket utover høsten og vinteren, både ved å fastholde, og for å videreføre og sette nye for gode skoledager generelt. I løpet av prosessen med God start har vi som personale vist at
vi sammen har evner og vilje til å stå på og drive en god og gjennomtenkt prosess
. Til tider har vi vært i tvil om hvilken retning vi skal ta, men
gjennom felles refleksjon og vurderinger har vi staket veien videre.

Følgende sitat fra Hundremeterskogen gir en god oppsummering av dette: "Heldigvis er vi godt kjent i Skogen, ellers kunne vi ha gått oss bort," sa Sprett en halv time senere. Og så lo han akkurat så ubekymret som man ler når man er så godt kjent et sted at man ikke kan gå seg vill. Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm. "Brumm!" hvisket han. "Ja, Nøff?" "Ingenting," sa Nøff og tok labben hans. "Jeg ville bare være sikker på at du var her (
Ole Brumm, Huset på bjørnehjørnet av Milne (2007)
)
."
Respekt
Også foreldrene fikk møte og ta del i Respekt tidlig i skoleåret. Skoleårets første foreldremøter -alle trinn - ble holdt på samme kveld. Vi delte kvelden i to - en fellesdel, og en individuell del for hver klasse. På fellesdelen informerte rektor om Respekt og gav mulighet for innspill. Dette skapte dialog og mange positivt bekreftende kommentarer fra foreldrene. Skolen opplevde dette som god støtte i prosessen. Foreldrene er og blir sentrale støttespillere i alt arbeidet som foregår i skolen, både faglig og sosialt."
Elevene opplevde at starten var annerledes enn tidligere. En elevrådsrepresentant kommenterte det på følgende måte:
- Lærerne er strengere enn før.

Jeg spurte om han kunne si noe mer om hva han mente. Han ble sittende og tenke litt før han svarte:

- Kanskje de er flinkere til å holde samme regler. Derfor virker det som om de er strengere.
Når kokka nærmer seg halv ni, går alle kontaktlærerne bort til området ved tuntreet. Like innenfor døra står alle klassefanene klare. De er laget over samme mal og størrelse, et nålefiltbilde av ull i sterke klare farger med klassens navn på.
Når klokka ringer for første gang til et nytt skoleår står alle kontaktlærerne klare, pent oppstilt etter trinn og klasse. Først 2A, så 2B og så videre opp til 7. trinn.

Elevene finner raskt sin klasse og stiller opp to og to på rekke. Rektor har funnet sin plass like ved de store steinene som omkranser tuntreet. Stillheten senker seg raskt over de drøyt 300 elevene. Han holder en kort tale, ønsker alle elevene velkommen til et nytt skoleår med gleder, utfordringer og god arbeidsinnsats. Nye elever blir ønsket spesielt velkommen, det samme nye lærere. Så blir Respekt nevnt. Rektor forteller kort om programmet, hvor viktig det er å vise hverandre respekt og at dette er noe vi sammen vil jobbe med i tida framover.
Så presenteres hver kontaktlærer kort, hvilken klasse de skal ha, før læreren tar med elevene sine pent på rekke og går til klasserommet. Prosessen gjentar seg til 7. trinn står alene igjen. De får en kort formaning om at de nå er skolens eldste elever og at de i form av dette er forbilder for de andre. Dette er spesielt viktig i år med innføringen av Respekt. Med disse ordene i bakhodet går det siste trinnet inn i skolebygningen.

«Stilig vest du har», sier en av guttene og går bak meg for å se teksten på ryggen.
«Respekt». Han smiler. «Ja, det var jo nå det skulle starte. Det blir spennende.»
Allerede her i gangene ser elevene at nye ting og rutiner er innført. På veggene henger det Respekt-plakater i glass og ramme.
Når alle er på plass og er rolige gir kontaktlærer tegn til en og en. De kommer fram til klasseromsdøren, håndhilser på læreren og går stille inn i rommet. Pultene står ryddig på rekke med tydelige navnelapper. Bortenfor, langs veggen er det merket av hyller til skolebøker for hver enkelt. I hvert klasserom henger det også en laminert Respekt-plakat.
Når alle elevene har kommet inn og står ved siden av pulten gir læreren rolig beskjed om at de kan sette seg. Ordensreglementet, rutiner og standarder blir gjennomgått. Timelærere og assistenter som skal være i klassen presenteres og skolebøker og kladdebøker deles ut.
Ikke lenge er elevene fordypet i arbeid.

Skoleåret er i gang – og Respekt er en del av det!
Ikke lenge etter at de store elevene har gått inn, fylles midterste lekeplass av forventningsfulle førsteklassinger sammen med foreldre og foresatte. På samme vis som de eldre elevene, blir de ønsket velkommen, først 1A og så 1B.
I løpet av dagen besøker rektor alle klassene. Han forteller om standardene som er utarbeidet i forbindelse med Respekt, at dette er noe vi alle skal jobbe med og hvordan det virker inn på skoledagen.

Dette opplever elevene resten av dagen. I friminuttene er det mange og tydelig markerte vakter, skoledagen er strukturert med klare rutiner, og hver time har en tydelig oppstart, og markert avslutning; pulten ryddes og gjøres eventuelt klar med bøker til neste time.
Skoledagens avslutning er også tydelig markert. Elevene rydder pulten og klasserommet, stiller pent opp og læreren styrer avslutningen.
Både av personalet og elevene, opplevde første skoledag som godt organisert, med tydelig klasseledelse og god struktur. Denne standarden ble fulgt opp i dagene og ukene som fulgte. Dette gjaldt også friminuttene. Den første uka hadde hele personalet vakt i alle friminutt. Dette markerte tydelig at skolen vektla trygge, gode rammer – også i friminuttene.
Første uka hadde
hele
personalet vakt i
alle friminutt
og markerte med dette tydelig at skolen vektla
trygge, gode rammer – også i friminuttene
. De oransje vestene har litt av den samme effekten som sladrespeilene utenfor vinduene i de gamle brosteinslagte gatene i Mandal. Det gir trygghet å vite at noen ser det som skjer."
Høsten 2011
"Å vandre gjennom gangene på Furulunden skole klokken 08.00 første skoledag i august 2011 var en god opplevelse. Det hersket en positiv og litt spent stemning blant de ansatte. I gangene hang navnelappene klar på alle elevenes knagger, og da jeg kikka inn i klasserommene, var det et hyggelig syn som møtte meg. De voksne hadde pyntet tavla med VELKOMMEN, navnelapper var satt opp på alle elevenes pulter og målplakatene hang godt synlig – det samme gjorde klasseromsreglene. På de eldste elevenes pult var det lagt ut et elevhefte, timeplan samt annen informasjon som skulle hjem, mens hos de yngste lå dette klart i flotte fargerike mapper på lærerens pult.
Stemningen blant elevene i skolegården var en blanding fryd, glede, spenning, nervøsitet, usikkerhet og forventning. Og det slo meg hvilken stor oppgave vi hadde foran oss for å gi alle disse barna en så trygg skolehverdag som de fortjener.


Vaktmester Steinar hadde på forhånd malt opp klassenes oppstillingsplass i skolegården. Det var tydelig at noen av elevene syntes at det var godt å finne plassen sin tidlig. Noen hadde allerede stilt seg opp på riktig sted.
Lærerne kom og hadde med seg klassens plakat. De gikk rundt i skolegården og ønsket velkommen til elevene. Det var et flott syn å se hvilken trygghet de voksne med de gule vestene utstrålte. For barna som fremdeles holdt fast i mammas, pappas eller bestemors hånd, var møtet med de gule vestene forhåpentligvis med på å gjøre første skoledag til en god dag.
Skoleklokka ringte inn til første time, alle stilte opp på klasserekker og ble ønsket velkommen av kontaktlæreren. Deretter gikk klassene til sitt rom og fortsatte dagen der.
Første klasse samlet seg ved Kongla, og rektor ønsket velkommen med å rope opp alle en og en – med stolte og spente foreldre som tilskuere.

Mange av standardene vi har kommet fram til at vi skal ha ved Furulunden skole i forbindelse med skolestart, har vi hatt som rutiner på skolen i flere år. Gule vester, håndhilsing i døren, navnekort, individuelle arbeidsoppgaver og styrt avslutning er noe vi har innarbeidet hos oss. Det er likevel godt å få en strukturert oversikt over hva vi faktisk er blitt enige om, slik at det ikke hersker noen tvil om hvordan vi gjør det på skolen vår. For nyansatte er det også bra å bli kjent med skolens rutiner.
Lærerne hadde et forslag om at alle voksne skulle være ute i hvert friminutt de tre første dagene av skoleåret. Det var et syn å se så mange gule vester ute på en gang!
Elever som lekte fikk positiv oppmerksomhet, de voksne oppsøkte elever som kunne trenge en hånd å holde i og elever oppsøkte voksne for å slå av en prat eller få hjelp om de trengte det. Jeg vil påstå at alle de 500 elevene på Furulunden ble sett og hørt i hvert eneste friminutt disse dagene.



Resultatet ble en gjeng med voksne som ikke fikk særlig tid til verken å spise, snakke sammen i løpet av dagen eller klargjøre neste time i særlig grad. Det ble derfor bestemt at vaktene måtte endres til neste skoleår, men alle så behovet for et styrket vakthold i oppstarten."

Evaluering av oppstarten
I klasserommene startet lærerne første skoledag med å presentere mål for dagen samt gå gjennom målplakaten. I tillegg hadde alle kontaktlærerne utarbeidet individuelle arbeidshefter til hver elev.
Det hersket en rolig og positiv stemning blant både elever og voksne de to første dagene av skoleåret. Lærerne og barne – og ungdomsarbeiderne var fornøyd fordi de hadde en tydeligere plan på dagen, både i timene og ute i friminuttene. Elevene startet skoleåret med positiv atferd både ute og inne. Rolige stemmer, leking i friminuttene og lite negativ atferd preget skoleårets start.
Etter at elevene hadde gått på skolen i en uke, var det tid for de voksne å evaluere årets skolestart med tanke på Respekt-arbeidet og temaet God start. Prosjektgruppen utarbeidet oppgaver som alle de ansatte skulle arbeide med individuelt og i trinnteam, før en felles oppsummering på en langdag.
1.trinn:
+ tydelig struktur første skoledag
+ målplakaten ble brukt fra første dag
- vi var ikke ferdig med alle halvårs-planene på grunn av nye bøker som vi måtte gjøre oss kjent med

2. trinn:
+ rektor var på besøk i alle klasser første skoledag, hyggelig, men bestemt
+ halvårs-planene klare
+ begynte med undervisning, ordentlig skoledag, med en gang
- er det nødvendig med presentasjon?

3. trinn:
+ med mange utevakter første skoledag
- vi må få med styrt avslutning på arket

4. trinn:
+ med kort presentasjon av Respekt første skoledag
+ å starte med individuelle oppgaver første time
- avklare om eleven skal stå ved pulten om morgenen, alle gjøre likt
- hvem skal elevene reise seg for? Tydeligere avklaring
- hvor lenge varer god start?
- bør kanskje trappe antall vakter ved skolestart langsommere ned

5.trinn:
+ mye fungerte bra, god struktur på skoledagen
+ lekseplan fra første skoledag
+ ingen dill og dall
- ha klart flere skrivebøker, innkjøp tidligere
- klasselistene tidligere ferdige
- tydeliggjøre når og for hvem elevene skal reise seg for


6. trinn:
+ fungerte godt å være ute i friminuttene
+ bra å komme i gang med fag
+ veldig bra å ha et ark med huskepunkter/God Skolestart skjema
- ikke noe vi bør endre

7. trinn:
+ deilig å være ferdig med halvårs-planene ved skolestart
+ bra at alle ansatte var ute i friminuttene de to første dagene
- samtidig slitsom å ha så mange vakter



SFO:
+ små grupper for nye 1.klassinger på besøksdagen gir god trygghet
+ skjerme 1.klassingene de første ukene
+ gode rutiner ved måltider
+ tett dialog med foreldrene
+ lik t-skjorte med navneskile
+ faste voksne til gruppene i starten
- kanskje 1.klassingene kan samles i fargegruppene de skal gå i på skolen når de starter på SFO
- fadderordning hvor 4.klasse er fadder for 1.klasse
- forbedre mottak av barna i garderoben
- lage faste tider på når barna skal leveres til SFO i feriene
- bli enda flinkere til å ”se” hvert barn


For første gang hadde vi laget et skjema for rutiner for God skolestart på avdeling Skriverhaven. Vi har laget en felles mal som stort sett følges av alle. Evalueringen av de oppsatte rutiner viste at det fungerer godt. Vi har fått en roligere start på dagen, og er blitt en tydeligere ”vi”-skole. Dette føles tryggere og mer forutsigbart for både små og store. Spesielt bra er det at elevene møter til forskjellige steder når de kommer om morgenen, og at det er en voksen som tar i mot elevene.

De aller fleste teamene var godt fornøyd med årets skolestart, kun noen få punkter trengte vi å endre, avklare eller justere. I etterkant av evalueringen arbeidet vi i prosjektgruppen fram en ny God start-oversikt.
Alle syns det var mye å være ute i hvert friminutt de første dagene, men samtidig så de nytten av stor voksentetthet ved oppstart. Det ble derfor bestemt at ved neste års skolestart skal det være ekstra voksne ute de første dagene, men alle trenger ikke være ute i alle friminuttene.
Lærerne var også meget godt fornøyd med at halvårsplanene var klar da elevene startet opp på høsten. Det ønsket alle sterkt å fortsette med, forutsatt at ledelsen på skolen satte av tid til dette arbeidet på våren.

Målplakaten skapte også stor begeistring blant både elever og voksne. I hver klasse henger det en stor plakat hvor det er plass til fagenes mål for hver uke. Målene er synlige for elevene samtidig som de snakkes om, og elevene kan til enhver tid se hva målet for timene er. Det skaper trygghet og forutsigbarhet for barna. For de voksne er det med på å tydeliggjøre både for seg selv og for elevene hva som er målet med undervisningen.

Skriverhaven
Evaluering av planleggingsdagene:
• Den første planleggingsdagen var fin. Konklusjonen fra barne- og ungdomsarbeiderne er at mye av det som Respekt vektlegger gjør vi allerede på Furulunden
• Den andre planleggingsdagen kunne inneholdt mer stoff. Det gikk litt seint, vil gjerne høre mer av en kunnskapsrik person.

*Litt senere skal vi se nærmere på hvordan dette interne arbeidet foregikk på Furulunden
Også på de andre skolene var nå hele personalet klare for en God Start med Respekt.
Kurset fra
deltakerperspektiv
Vi ble overbevist om at Resepkt evner å favne om ulike dimensjoner, som til sammen gir et bredt og godt grunnlag for en god skolestart.
Med God start-kurset gjennomført, startet arbeidet på den enkelte skolen med å planlegge den praktiske tilretteleggingen av en god skolestart .
Under Respekt-paraplyen, blomstret de kreative ideene, og Respekt ble noe unikt ved hver skole.

Eric Tronstad,
Kommunalsjef i Mandal kommune
Kari Wichne
Anette Stray
"Noen saker som vi har slitt med over flere år, har vi klart å løse bedre med kunnskap fra Respekt. Det som har fungert godt hos oss, er tett oppfølging av foreldrene til de som blir mobbet.

Vi må hele tiden prøve å være i forkant.
Ringe hjem og fortelle: I dag har vært en fin dag, eller i dag hadde vi en episode som vi håndterte slik, er det ok? Det er viktig at foreldrene opplever at det er ok å snakke, selv om vi kan være uenige. Foreldre og skolen kan ha ulikt syn på hva som er mobbing, og skal vi klare å hjelpe eleven, må vi voksne snakke sammen.
Da har skolen et profesjonelt ansvar.
"

Kari Wichne
Respektprogrammet legger vekt på å ha et respektfullt samarbeid med foreldrene.
Det betyr at:

Bruken av andre program sammen med Respekt kan være gjensidig forterkende, og en fruktbar måte å opprettholde kontinuitet på:
Kontinuitet
er et grunnprinsipp i Respekt-programmet, og
et nøkkelord i videreføringen etter programslutt.
Når implementeringsperioden i Respekt på godt og vel to år er over, kan nye vinder blåse bort gode spor etter programmet.
videreføringen
videreføringsplaner
Marianne Fjeldsgaard Schau,
rektor Furulunden
Kari Wichne,
rektor Holum
Jan Arild Gundersen,
sosiallærer Frøysland
gutt (12)
gutt (10)
jente (12)
gutt (12)
gutt (12)
gutt (12)
gutt (12)
gutt (12)
jente (10)
jente (9)
kamerater (10)
Hun ble bedt om å vurdere ulike antimobbeprogram. Det var flere å velge mellom – fra ulike aktører og med ulik vinkling på mobbeproblematikken. I hovedsak var mye av innholdet likt, men valget falt på Respekt. Respekt-programmet legger vekt på antimobbing, men også på et bredt arbeidsgrunnlag for hvordan man gjennom
systematisk arbeid over tid
bygger opp rutiner, rammer og en kultur som skal motvirke mobbing og danne solid grunnlag for positiv faglig og sosial utvikling
utover
implementeringspeioden. Programmet er solid faglig og forskningsmessig forankret.

Det ble vedtatt i rektorkollegiet i kommunen, med støtte fra politisk hold og foreldrenes representasjonsorganer, at
Respekt skulle initieres som Mandal kommunes satsningsområde i arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø i skolene, inkludert skolefritidsordningene.
Første skoledag med Respekt
Tilbakemeldingene fra lærerne var at dette skapte god arbeidsro i klassen. Elevene ble ”fanget” i en positiv og individuell aktivitet, noe som igjen førte til at de voksne kunne oppsøke hver enkelt elev til en samtale, samt bygge gode relasjoner.
fortalt av Jan Arild Gundersen
"Noe må gjøres"
Respekt velges
Barneskole
SFO
Skolen tar hvert år imot rundet 450 elever, fordelt på to til fire paralleller.
450 elever
To baser
"Vekst gjennom trivsel og ansvar"
Visjon:
Satsninger 14/15:
Regning, digital verktøy, Respekt, Sosial kompetanse
Program i bruk: Respekt, ART
Frøysland skole fikk laget
oransje
vester i stedet for gule:
Alle skolene får en velkomstpakke* med materiell når de blir Respekt-skole. I denne pakken er det blant annet 5
gule refleksvester med RESPEKT-logo
på, til bruk i feks skolegården. Skolene kan bestille flere fra Læringsmiljøsenteret. De fleste skolene tar disse vestene i bruk i vaktrundene i friminuttene.
* Finn ut mer om velkomstpakken ved å gå inn på laringsmiljøsenteret.no
Kari Wichne
I aulaen er det full aktivitet. En fjerdeklassing er i ferd med å sette sitt fotavtrykk på et stort banner med «Tålmodighet» på. Tålmodighet er en av syv Respekt-egenskaper som fremheves på bannerne som skal pryde veggene i aulaen i lang tid fremover.
Etter Respektdagene kunne elevrådslederen overreke en sjekk på 37.000 kroner til prosjektet.
En maimorgen stiller elever og ansatte ved Frøysland skole seg opp i skolegården. Når musikken starter settes også rekkene med elever og lærere i bevegelse. To spark til høyre, to til venstre, ett hopp fram, ett hopp bak og tre fram. Fjerde klasse leder an, og snart fyller to dansende rekker skolegården. De som beundrer dansingen fra balkongen ser at de to rekkene er i ferd med å forme seg til et hjerte. Det er lett yr i luften, men det legger ingen demper på jenkaen som markerer starten på en litt spesiell skoledag.

Tre dager til endes markerer skolen at de er ferdig med Respekt-perioden. Det er tid for å oppsummere hva de har jobbet med i to og et halvt år, og det er tid for å tenke framover. Etter skoletid i dag er det åpen skole, og foreldre, foresatte og søsken invitert til å delta.

Det er trangt om plassen når finalen
Frøyslands Talenter
går av stabelen på denne åpne dagen.
Frøyslands Talenter
er åpen for alle elever som har lyst å synge, danse eller opptre på andre vis. Respektegenskapen
mot
står sentralt. Deltakerne har øvd i lange tider, og vunnet i semifinalerundene. Nå er det vinneren som skal kåres!

"Respektegenskapene" er blitt delt, og plukket opp av blant annet Holum skole, og brukes i dag i videreføringen av Respekt etter at implementeringsperioden er over. Dette kan du lese mer om senere, når vi ser på videreføringen av Respekt.

På ettermiddagen blir bannerne høytidelig avduket foran alle de fremmøtte i skolegården.
Her kan du lese hva Fedrelandsvennen skrev om Respektdagene:
Persepsjon betyr å tolke eller gi mening til noe en har erfart. Begrepet
sosial persepsjon
understreker at persepsjon ikke skjer i et sosialt vakuum, men i det sosiale fellesskapet. Hvordan vi tolker det vi ser og erfarer, henger nøye sammen med tidligere erfaringer, holdninger vi har til det vi erfarer, situasjonsforståelse og mye annet.
jente (13)
venninner (10)
Til slutt...
http://laringsmiljosenteret.uis.no/
Bidragsytere:

Jan Arild Gundersen
Nina Lewin
Karoline Reilstad
Erling Roland
Anette Stray
Kari Wichne
Redaktør: Nina Lewin

Respekt
i skolehverdagen
I de neste vinduene vil vi presentere noen praktiske tiltak i skolehverdagen ved Frøysland, Furulunden og Holum som ble til under Respekt.
*Respekt-programmet ble utviklet ved Senter for Atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger. I 2013 ble SAF en del av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UIS (Læringsmiljøsenteret).
Litt om
i Mandal
Hva er de største utfordringene for å få dette til ved vår skole?
Hva er de sentrale forutsetningene for at vi skal lykkes med dette arbeidet ved vår skole?
Hvilke forventninger har du til din rolle og dine oppgaver i dette prosjektet (Respekt)?
Hvilke forventninger har du til skoleeier?
Hvilke forventninger har du til skolens ledelse?
Hvilke forventninger har du til kollegaene i ressurs-gruppa?
Hvilke forventninger har du til lærerne/SFO-ansatte/fagarbeidere ved skolen?
Hvilke forventninger har du til veilederne?
Hvilke forventninger har du til SAF?
Deretter arbeidet vi videre med rolleavklaringer, der de ansatte skulle tenke over ulike spørsmål, både individuelt og i gruppene:
De første spørsmålene personalet ble stilt var følgende:
Tor Sverre – den godlynte og godt voksne mannen med stilig grå sveis og milde øyne – skulle bli en nøkkelperson for Respektprogrammet i Mandal. For ikke å snakke om Anette Stray, den lokale veilederen, og senere rektoren, på en av de seks skolene i Mandal."

Hovedlinjene og konkretisering av denne standarden, samt atfersproblematikk kommer i kursets andre del
.
Første del av kurset handler om sosiale mekanismer som gjør seg gjeldende i starten (dette får du høre mer om i neste vindu).
Samtidig innså vi fort at
Respekt gir innspill og rammer, men det er opp til oss – til hver skole - å fylle dem
. Jeg tror at de fleste fra Frøysland gikk fra samlingen på Rossfjord med en god følelse."
Velkommen inn
til kreative ideer!
Ellers på skolen er det også høy aktivitet. Klasserom og gymsal er gjort om til kafe og salgsboder. Inntektene går til prosjektet «Mercy Home», som driver barnehjem i India. I flere år har elevrådet ved skolen samlet inn penger til dette elevinitierte prosjektet. Frøysland tok "Mercy Home" under Respektparaplyen, og på denne måten ble Respekt-egenskapene omsorg, samarbeid, mot og å ta ansvar, vist i praksis.


Alle foreldre
, uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn,
må føle seg velkommen i skolen.
• Hjem og skole må arbeide for å finne et
felles verdigrunnlag og felles normer å samarbeide ut fra.
• Både foreldre og lærere må ha
kunnskaper
om hvor viktige de er for barnas utvikling og læring. Skolen har et særlig ansvar for at foreldrene får denne kunnskapen.
I noen tilfeller kan det være nødvendig at foreldre får hjelp til å mestre samarbeidet med skolen:

- Foreldrene må løftes slik at de får tro på egne ferdigheter!
"Sammen er vi sterke"
Skolene
Elevene
av
?
Klikk for å spille av

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen i
Lindesnes avis :

Plakater elever hadde laget til Åpen dag.
Der var Anette Stray leder (nå rektor ved Frøysland skole).
Full transcript