Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Organisasjonskultur

Hargreaves (1994) og Berg (1995)
by

Ann Elisabeth Gunnulfsen

on 29 March 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Organisasjonskultur

Samarbeidsformer og
lærerkultur

Organisasjonskultur
Ann Elisabeth Gunnulfsen
Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur.
Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Mål:
Forstå perspektivet til Hargreaves og innblikk i modellene han har utviklet

Lære om hvilke samarbeidsformer Hargreaves mener man kan finne i skolen

Reflektere over egen praksis i lys av modellene
Når du fotograferer..






Vi velger ”innstilling” når vi
gjør perspektivvalg på organisasjon eller ledelse,
vi velger hva vi vil fokusere skarpt på og hva vi vil dempe.
1) Hva det innebærer det å ha et utvalgt perspektiv på noe?
2) Hva er egentlig teori?
Å se et fenomen ut i fra forskjellige perspektiver....
Teorier er måter å forstå virkeligheten på.

Teorier skiller seg fra hverdagsoppfatninger ved at de er helhetlige, systematisk oppbygd, og vanligvis kommet fram gjennom undersøkelser.

Teorier generaliserer og abstraherer elementer fra fenomener.

Teorier er deskriptive (beskriver fenomener), og vanligvis ikke normative (beskriver hvordan noe skal være).

Teorier kan hjelpe oss til å forstå fenomener på nye måter, slik at vi selv kan finne ut hva som bør gjøres.

Teorier kan også være utgangspunktet for å utvikle nye praksisformer
Hvilket perspektiv hadde dere i går?
Hargreaves:

Er opptatt av kultur - læreres yrkeskultur / lærerkultur.
Kritiserer kulturperspektiv i organisasjonsforskning:

1) Mener det finnes en grunntanke i mye organisasjonsforskning som er basert på en antagelse om at alle organisasjoner har en felles kultur som det går an å studere.

2) Mener teoretisk og metodologisk vektlegging av det som antas å være felles i en kultur gjør at konsensus overdrives og konflikt underkommuniseres i analysene.
Et mikropolitisk blikk gir mulighet til å undersøke ulike former for samarbeid og kollegialitet, finne ut hva de består i og hvilke interesser de tjener. Perspektivet påvirker spørsmålene vi stiller om samarbeid og kollegialitet.
Hargreaves reiser tvil ved de lovpriste godene ved teamundervisning, fremhever individets rettigheter og vern om individuell egenart i forhold til gruppepress.
”Skulptører kan ofte ønske å se andre skulptører i arbeid, diskutere arbeidet med kunstnervenner og besøke utstillingene deres, men de ville aldri arbeide sammen med en annen kunstner på den samme marmorblokken”
Huberman (1990, sitert i Hargreaves, 1996 s. 200)
Ulik tid gir ulike typer utfordringer….
…en samfunnsmessig tilstand som opprettholdes av opplysningstidens tro på en rasjonell og vitenskapelig utvikling….
…en samfunnsmessig tilstand som kjennetegnes av komprimering av tid og rom, raske endringer, kompleksitet og usikkerhet…
Postindustriell, postmoderne verden
(Giddens ville nok snakket om
høymodernitet, ikke postmodernitet,
i følge Hargreaves.)
Modernistisk, monolittisk skolesystem
(Mange mener
vg skole ofte henger mye
igjen i moderniteten)
Modernitet Postmodernitet
Utvikling av store, komplekse og ofte tungrodde byråkratier, hierarkisk oppbygning og segmentert i ekspertiseområder. Tro på rasjonell fordeling av funksjoner, fokus på rang og ansiennitet.
Fokus på system og orden.

Produksjon som er rasjonell. Fabrikker - systemer for masseproduksjon. Globale markeder. Vekst anses som avgjørende for overlevelse.
Tro på teknologiens seier over naturen.

Tro på menneskets mulighet til å kontrollere og forbedre levevilkår ved å ta i bruk vitenskapelig og teknologisk innsikt og ekspertise. Forandre og forbedre samfunnet.
Moderniteten
Større frihet for den enkelte. Mangel på varighet og stabilitet kan skape kriser i mellommenneskelige forhold, i forhold til tradisjoner eller i forhold til forpliktelser. Dette kan gå ut over sikkerhet og kontinuitet. Alt er litt usikkert og kaotisk….
Behov for fleksibilitet og mottakelighet gir utslag i mer desentralisert og flat beslutningsstruktur, mindre spesialisering og mindre rigide roller og grenser.
Lønnsomhet avhenger av å kunne forutsi og reagere lynraskt på skiftende etterspørsel.
Vitenskapelige sannheter taper troverdighet: Hva er sikker kunnskap?
Den postmoderne verden
Formdimensjonen - relasjonsmønstre:

Lag et sosiogram (skisse) der du selv står i sentrum. Tegn opp relasjoner i fiskegarnstruktur.

a) Vurder styrken i noen av relasjonene mellom medlemmene i forhold til det emosjonelle / mellommenneskelige forholdet. Bruk gjerne en tallverdi (1-10).

b) Vurder styrken i det faglige samarbeidet / bytteforholdet mellom noen av personene. Bruk gjerne en tallverdi (1-10).

c) Vurder hvor ofte du snakker med hver enkelt av de personene du har satt opp nettverket i løpet av en dag/uke. Ser du et mønster?
Øvelse: Tenk på en avgrenset lærerkultur (delkultur) i en setting du kjenner godt. For eks. et lærerteam, fagavdeling, lederteam.
Læreres yrkeskultur har to viktige dimensjoner: innhold og form
”Innholdet i lærerkulturen består av alle de vesentlige holdninger, verdier, overbevisninger, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere, større eller mindre, er felles om.

Vi kan se dette innholdet i lærernes meninger, ytringer og handlinger. (s.173)”

”Lærerkulturens formside består av de karakteristiske relasjonsmønstre og samværsformer mellom medlemmene i slike kulturer.” (s. 173)

FORMEN handler altså om STRUKTUR.
Kulturens formside og innholdsside
Lærerkultur: Danner kontekst der bestemte undervisningsstrategier utvikles, opprettholdes og prefereres over tid (s.172).

Begrepet yrkeskultur i skolesammenheng omfatter, i følge Hargreaves, overbevisninger, verdier, vaner og antatte måter å gjøre tingene på i et lærerkollegium der alle har måttet forholde seg til samme krav og begrensninger over tid. Kulturen bærer gruppens historisk genererte, kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Den utgjør et rammeverk for den læringen som skjer i yrket. (s. 172)

Hargreaves vektlegger kultur som historie / tradisjon
Opptatt av hvilke rammer, begrensninger og muligheter dette gir for utøvelse av læreryrket.
Hvordan relatere dette til ledelse?
Hargreaves definisjon av yrkeskultur
Motivene bak handlinger til lærere ofte tolkes inn i en psykologisk forståelsesramme (frykt).

Makt har manglet i kulturanalyser...?

Omgivelser og rammer som begrenser læreres frihet til samarbeid/kollegialitet evt. individualitet.

Empowerment for lærere viktig agenda.

Forsvarstale for lærere - lærernes venn?
Hargreaves perspektiv:
Frykt for det ukjente
Brudd på psykologisk kontrakt
Tap av identitet
Symbolsk orden endres
Maktforhold endres
Krav om nyinvesteringer
Dobbeltarbeid (i en periode)
Sosiale bånd brytes
Utsikter til personlig tap
Eksterne aktører ønsker stabilitet
Ulike årsaker til motstand mot endring...
I følge Hagreaves er poenget ikke å ødelegge den globale kunnskapsøkonomien, men å utvikle verdier, holdninger og global ansvarsfølelse hos elevene som strekker seg utover kunnskapsøkonomien.

Hargreaves beskriver en ”fyrtårnskole” som er en lærende organisasjon med faglige team, involvering og stor grad av omsorgs- og læringsfellesskap.

Å utvikle en slik skole er krevende.
Kunnskapsøkonomi
Hargreaves (1996:18)
”Videregående skoler er modernitetens fremste symboler og symptomer. Størrelsen, spesialiseringen, den byråkratisk komplekse oppbygningen, den stadig sviktende evnen til å engasjere og motivere mange av elevene og en god del av lærerne – dette er bare noen av måtene som modernitetens prinsipper kommer til uttrykk på i dagens videregående opplæring. På mange måter kan en si at de videregående skolene er blitt en vesentlig komponent i modernitetens ubehag.”
…grunnskolenivå, i mindre enheter: å forskanse seg bak en romantisk progressivisme og bygge tette, samarbeidsorienterte fellesskap av førmoderne type blant lærerne som sammen søker realisere felles visjoner om en bedre skole
… i videregående opplæring: å gjenreise og forsterke modernitetens vaklende byggverk ved å gå til forsvar for avdelingsgrenser, framheve de tradisjonelle skolefagene standardisere undervisningsstrategier og prøver
Reaksjoner mot det postmoderne presset…
Hargreaves (1996:18)
Tenk på egen skole ….
Hva slags samarbeidsformer jfr Hargreaves mener du at du kan identifisere i skolens personale (en eller flere av samarbeidsformene)?
Hva er dominerende mener du?
Tenk på lederrollen – hvis du var leder av denne skolen – ville du forsøkt å endre på noe ved den måten det samarbeides på i personalet?
Hvorfor?
Hvordan?
Bruk Hargreaves samarbeidsformer i oppgave
Noen utsagn:

”Det finnes mange former for samarbeid og kollegialitet. Dette er ikke det viktige, men at positive trekk ved visse former for samarbeid og kollegialitet ofte blir uriktig tilskrevet også andre former eller enhver form for samarbeid.” (s. 197).

”Det blir ofte argumentert med at samarbeid og kollegialitet uansett form vil føre til myndiggjøring, kritisk refleksjon eller motivasjon for en kontinuerlig utvikling. I praksis er det imidlertid bare visse former som virker slik.” (s.197 – s. 198)

”Det finnes ikke noe som heter ”ekte” eller ”egentlig” samarbeid eller kollegialitet. Det finnes bare forskjellige former, med forskjellige formål og forskjellige resultater. Det viser seg også at de formene som ser ut til å virke mest myndiggjørende og utviklende for en reflektert praksis, er de minst vanlige.” (s. 198)
Hargreaves: Samarbeid/kollegialitet er ikke positivt ”i seg selv”:
Samarbeid/kollegialitet - kritisk røst?
Hargreaves kritiserer undersøkelser av lærere som hopper fra å se på individualisme, isolasjon og privatisme i samarbeidsformer til å slutte noe om dette som et psykologisk trekk (noe lærerne ønsker/føler) som lett kan tolkes som svakhet/kjetteri.
Hargreaves trekker frem isolasjon som selvvalgt strategi (for å unngå kollegers digresjoner og oppnå konsentrasjon om egen undervisning og egne elever). Er dette uheldige fenomener – dårlig praksis?
Nevner 11 definisjoner av individualisme, trekker frem 3: tvungen, strategisk og selvvalgt.
Individualitet; Assosieres med dyktighet, selvstendighet, autonomi, dømmekraft, kreativitet, effektivitet.
Viktig poeng hos H er å ikke bekjempe individualiteten for å komme individualisme til livs.
Individualisme versus individualitet
Samarbeid og kollegialitet fremstilles oftest som positivt.

Hargreaves mener samarbeid og kollegialitet danner viktig forbindelseslinje mellom skoleutvikling og lærerutvikling når det tar form som deltagelse i beslutningsprosesser og gjensidig rådgivning og veiledning. Disse prosessfaktorene korrelerer med positive skoleresultater i undersøkelser av effektive skoler.

Hargreaves inntar en kritisk posisjon til at samarbeid / kollegialitet blir sett på som positivt i enhver sammenheng, og på en hvilken som helst måte.

Problematiserer samarbeidspress og viser hvor kompleks virkeligheten i skolen er, og hvor varierte samarbeidsformene kan være.
Hargreaves: Samarbeid som ortodoksi i skolen i den postmoderne tid?
Formdimensjonen - samværsform:
Tenk over: Når medlemmene i gruppa tilbringer tid sammen; Hva gjør de mesteparten av tiden de er sammen? Hvor er de? (personalrom, møterom, undervisningsrom, ute). Hvor skjer de viktige samtalene/gjøres de viktige beslutningene (kopimaskinen, møterom, personalrom, i forbifarten over en kopp kaffe)?

3) Innholdsdimensjonen:
Hvilke verdier vil du si er veldig viktige i denne gruppen? Nevn 2 – 3 verdier. Prøv å forklare hvordan dette kommer til uttrykk (Hvordan kan en utenforstående observere verdiene?)
Øvelse: Tenk på en avgrenset lærerkultur (delkultur) i en setting du kjenner godt. For eks. et lærerteam, fagavdeling, lederteam.
Større autonomi for den enkelte skole, skolebasert ledelse, myndiggjorte lærere som er fristilt fra sentralistisk byråkrati
Større fleksibilitet i timeplan
Lydhøre for elevenes behov
Omfattende opplærings- eller etterutdanningstilbud til lærerne
Utvikle samarbeidsmåter intern/eksternt
Hargreaves 1996:253
Restrukturering
svar på de postmoderne utfordringer?
Balkanisering
Er lærerkulturen ved din skole preget av:
Individualisme eller individualitet ?
http://www.youtube.com/watch?v=1NresL_05Rg
Og det er flere klips å se på youtube…
Hargreaves i dag: The fourth Way…
Hargreaves (1996: 247)
Samarbeidskulturer
Hargreaves skriver om begrensninger og muligheter i kulturer som preges av…

Individualisme
Samarbeid
Påtvunget kollegialitet
Balkanisering
Bevegelig mosaikk
Lærerkulturers formside og utvikling av læringskultur
Fra ledernett:

Ansatte krangler så busta fyker på jobb……

Noen ganger kan derfor et tvungent samarbeid være så ille rent psykisk at det skape et skadelig arbeidsmiljø. Det er også ulovlig, siden arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig.
Påtvunget kollegialitet
Individualisme
Linda...
Linda - igjen...: På den ene siden... på den andre siden...
Gunnar Berg (1995)
Skolekultur
Nøkkelen til skolens utvikling
Ord om ord -
Begrep
Perspektiv
Utvikling
Kvalitet
Læring
Fornyelse
Stabilitet
Organisasjon
Kultur
”Skolekultur er den mest kritiske faktor i utviklingsarbeid”. (Gunnar Berg 1999).


Refleksjonsoppgave:
Hvordan er kulturen på din skole?

Skriv ned:
3 stikkord som beskriver positive forhold
3 stikkord som beskriver negative forhold
Ulike modeller for å forklare ulikheter i skolen
Alle land har noen bilder av skoler og skolekulturer:
Skole er kjedelig
Elever er late
Skoler har for lite fokus på kunnskap og læring
Lærere mangler autoritet og kunnskap

Bilder av skolekulturer forsterkes og videreføres, bl.a. gjennom filmer og TV-serier:
The Class, Dead poets Society …
Klasse 10 B, Lærerne, Kongsvik ungdomsskole ….

Kulturer i kulturen!
Hvorfor er det så vanskelig å endre kulturer?

Eller... er det egentlig det?
Nødvendig kompetanse hos lærere og skoleledere til å møte kunnskapssamfunnet og en stadig mer differensiert gruppe elever og foreldre.

Kjenne styrker og svakheter i eget miljø, hvilke mål og innsats leder til utvikling og ønskede resultater?

Organisering som gir mulighet til felles refleksjon og kunnskapsutvikling

Tilgang til velfungerende støtte og veiledning.
Skolen må utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling.
Hva kreves for a utvikle skolens kultur?
Form:
Relasjonsmønstre, samarbeidsformer.
Etablerte samhandlingsmønstre hvor relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk.

Innhold:
Holdninger, verdier, vaner, antagelser, språk. Relasjoner mellom lærere. Etablert konsensus (slik er det her hos oss).

Det er i innhold forskjeller mellom skoler er størst.
Gjennom å endre form, kan en endre innhold.
Skolekultur har to sider
Top-down

Organisasjonsmessige
strukturer
De som gjør!
Vi må gjøre det
de sier!
Hvordan få dem
til å gjøre?
Et annet bilde av skolekultur og endring
Sosialitet
Materialitet
Kultur:
Holdninger
Verdier
Vaner
Antagelser
Kollektivt aksepterte
forklaringer og løsninger
Språk og kommunikasjon
Ideologi:
Tilpasset opplæring
Inkludering
Rett til vgo for alle
Utjamning av forskjeller
Ressursfordeling
Organisering
Ledelsesstruktur
Plandokumenter
Møte- og samarbeidsstruktur
Informasjonssystem
Regler og rutiner
Politiske føringer
Læreplaner
Rundskriv
Nasjonale prøver
Kartlegginger
Styrings- og kvalitetssystem

Tegn Gunnar Bergs ”mangomodell” (friromsmodellen).

Diskuter og forklar innholdet og hva de ulike elementene i modellen representerer for hverandre i lys av en tenkt situasjon ved din skole/organisasjon.
Refleksjon
Hvordan forstår dere aktørberedskap?

På hvilken måte kan aktørberedskapen i personalet fremme eller hemme utvikling når ledelsen vil sette i gang med noe nytt, implementere noe som er planlagt, drive utviklingsarbeid? (Bruk evt. eksempler fra egen lederpraksis og fortell …)
Snakkeoppgave:
basisgruppe eller 2-3 sammen
Diskuter trekk ved din organisajon ut fra begrepene/dimensjonene som Berg har utviklet for å beskrive lærerkulturen/læreres korpsånd:

Samarbeidsdimensjonen:
Individualisme – samarbeid

Endringsdimensjonen:
Konservatisme/rigiditet – fleksibilitet

Planleggingsdimensjonen:
Her-og-nå orientering - fremtidsorientering
Oppgave: Jobb sammen…
Hva er grunntonen ved skolen?
Spørsmål leder kan tenke over:
Hvor villige er personalet til å tenke nytt og endre egen praksis?
Er personalet mest opptatt av her-og nå situasjonen eller vil de tenke langsiktig og investere arbeid for fremtiden?
Ser de noe nytte av å samarbeide eller vil de helst holde på for seg selv?
Hvor lett eller vanskelig vil det være å få til en endring i denne organisasjonen?
Ledelsesspørsmål ved utviklingsarbeid eller reformer..
Lærerkulturen er sentral for Berg
Og for aktørberedskap ved skolen
Læreres korpsånd: kan bestå av avgrenset eller utvidet profesjonalitet
Tradisjonell lærerkorpsånd: ”den skjulte læreplanen” - avgrenset lærerprofesjonalitet

Den offisielle eller synlige læreplanen - utvidet lærerprofesjonalitet
Lærerkultur
Reformer mottas av aktører som direkte eller indirekte berøres

Mottakelighet blant skolens aktører (aktørberedskap)

Kan uttrykkes som skolekulturer

Mottakerberedskap ved reform; Om det er motstand eller manglende aktørberedskap vil utviklingsarbeid i reformens ånd ikke kunne skje.
Aktørberedskap
Øystein...
Legitimitet og legalitet:
Styring av skolen markeres av de ytre grenser. Dette studeres i et legalitetsperspektiv.

Styring i skolen markeres av indre grenser. Dette studeres i et legitimitetsperspektiv.
Berg tar utgangspunkt i Webers (1919/1963) begreper: statlig legalitet og samfunnsmessig legitimitet. Begrepene fokuserer på forholdet mellom hva som er juridisk korrekt og hva som er moralsk riktig i et samfunn.

Legalitetsbegrepet fokuserer på ”de sosiale handlinger og relasjoner som i formell forstand er sanksjonert av staten (det vil si styring ”av”). Konkret skjer denne sanksjonen gjennom lovverk, utdanning, formell autorisering og / eller en annen formell styring, regulering, kontroll osv. (Berg 1995 s. 79)

”Legitimitetsbegrepet fokuserer (…) på mindre håndgripelige fenomener som moral og underforståtte verdisystemer (styring ”i”)”. (s. 79) eller mer folkelig sagt på ”kultur”. Relevant for ledelse i skolen. Hva er akseptabelt og ikke på vår skole?

Noen ganger korresponderer det som er legalt med det som er legitimt og andre ganger ikke.
Berg: Legalitet og legitimitet

Legalitet og legitimitet:

Hvordan forstår du disse ordene?


Skriveoppgave individuell – 2 - 3 minutter
G. Berg, 1995
Nivå 4: Aktørberedskap
Nivå 1: Den offisielle læreplanen (Dewey)

Nivå 2: Utvidet lærerprofesjonalitet


Nivå 3:
Samarbeid
Fleksibilitet
Framtidsorientering
Nivå 1: Den skjulte læreplan (Herbart)

Nivå 2: Avgrenset
lærerprofesjonalitet


Nivå 3:
Individualisme
Rigiditet
Her- og nå-orientering
Nivå 1: Den pedagogiske arven (det institusjonelle nivå)
Nivå 2: læreres profesjonalitet (organisasjonsnivå)
Nivå 3: læreres korpsånd (organisasjonsnivå)
Nivå 4: aktørberedskap (organisasjonsnivå)
G. Berg 1995
Forandringsdimensjon
Planleggingsdimensjon
Samarbeidsdimensjon
Fleksibilitet
Rigiditet
Framtidsorientering
Nåorientering
Samarbeid
Individualisme
Læreres korpsånd
Gunnar Berg (1995)
Hva påvirker ytre
og indre grenser?
Ytre grense (styring av):
Utdanningspolitikk
Økonomisk politikk
Statlige og kommunale
avtaler og regler
Læreplaner
Satsningsområder
Nærmiljø / foreldre

Indre grense (styring i):
- Skolekode/korpsånd
- Lærernes pedagogiske
grunnsyn og praksisteori
- Skoleledelse
- Elevholdninger
Nærmiljø
Foreldreholdninger
Friromsmodellen til Berg (1995). Illustrerer det ubrukte handlingsrommet som finnes mellom ytre og indre grenser. Viktig for ledere å kjenne til dette!
Fabrikken
Familien
Jungelen
Tempel
følelser..
symboler, subjektivt..
mål, rasjonell, struktur..
ustabil makt, minkende ressurser
Lars Helle (2006)

tante Sofie (strukturelle)
politimester Bastian (humanistiske)
kjøpmann Berg (politiske)
Tobias i tårnet (symbolsk)

"Ingen kan spre slikt mørke som den som har sett lyset"
Full transcript