Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Nyrealismen

No description
by

Geir-Aage Svenning

on 6 January 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Nyrealismen

Nyrealismen Johan Falkberget Bør Børson jr.
Stykket handler om den dumsnille og godtroende ungkaren Bør Børson juniors kamp for rikdom og berømmelse. Han driver bygdas landhandleri og reiser titt og ofte på handelsturer til «Trondhjæm». Før han når sin berømmelse og rikdom må han kjempe mot forføreriske jomfruer, «bygdedyr» og aksjespekulanter. Handlingen er lagt til den oppdiktede bygda Olderdalen i Sør-Trøndelag, muligens en referanse til Odalen der den rike oppkomlingen Peder Sæther kom fra.

En harselas av jobbetiden i Norge under første verdenskrig.

Da Falkbergets roman ble utgitt, kom det kritikk fra personer som mente han hadde skrevet om dem eller noen de kjente, det vil si at det var en nøkkelroman. Senere er stykket gått inn i historien som et utpreget eksempel på norsk folkekomedie. Gruvemiljøet på Røros er hovedscenen til Falkberget.
Gruvearbeider i 20 år, så avisjournalist, redaktør og forfatter.
Viser dyp respekt for alle menn og kvinner som har bygd landet.
Den ukuelige troen på det gode i mennesket. Alle kan forbedre sin egne moral, sitt eget liv og sine egne omgivelser. An-Magritt (Nattens brød)
An-Magritt er voldtatt inn i livet. Og moren dømmes til gapstokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Når moren velger døden i fossen, blir det den gamle bestefaren, Kjempen, som redder An-Magritt. An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, et typisk mannssamfunn. Hun står alene blant menn, og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Men An-Magritt har ingen hest. Hun kjører med okse. Omsider blir hun forelsket i en konstknekt som kommer inn i An-Magritts liv. Nå våkner hennes trang til oppdrift som ingen kan stanse. Hun sloss ikke bare lenger mot storm og kulde. Hun sloss med malmveieren som snyter på vekten, med presten for å få sitt navn inn i kirkeboken, hytteskriveren for å få riktig oppgjør. Men først og sist slåss hun med sin egen uvitenhet. Hun vil ikke lenger være et kreatur uten sjel. Olav Duun Nord-Trønder (Namdalen)
Tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål som kjærlighet, ondskap, offer og overlevesesevne.
Forfektet et moderne syn på kvinnens stilling.
Manglet en stemme på å få nobelprisen i litteratur. Medmenneske:
Sentralt i Medmenneske er konfliktene mellom den gode Ragnhild og den onde og karismatiske svigerfaren Didrik og mellom Didrik og sønnen Håkon. Ragnhild ser gjennom sjarmen til Didrik og ser hvordan han manipulerer alle rundt seg. Og Håkon er en av dem som blir manipulert av ham. Didrik er så “full av fan at han ikkje tør drikke seg full,” slår Tale fast.

Medmenneske er full av konflikter, liv og følelser – motgang, sinne, sjalusi, svik og grådighet, men også offer, glede og storsinn. Olav Duun er en fremragende forfatter og tar opp allmenne og viktige problemstillinger. Medmenneske reiser etiske problemstillinger som er akkurat like aktuelle i dag som de var den gang. Konflikten utvikler seg så langt at Ragnhild slår Didrik i hodet med en øks og til slutt blir dømt for drap. Kan det være riktig å drepe ett menneske for å berge et annet?

«Det vonde drep du ikkje med øks». http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/311390 Menneske og maktene:

"Det var spådd frå gammal tid at Øyværet skulle gå under" (Åpningssetningen i romanen.)

Boka ”Menneske og maktene” er en symbolsk- allegorisk roman. Den var skrevet i 1938 og det var en urolig tid. Olav Duun var engstelig for fascismen og nazismen ute i verden. Han, sammen med flere andre forfattere, så for seg en nært forestående krig. I ”Menneske og maktene” kommer Øyværingene i opposisjon med naturkreftene. De som lever på øya har ulikt livssyn. Det er ”de religiøse og de andre”, og mange av dem har ikke noe til overs for hverandre. Når naturen viser seg fra sin destruerende, frådende og farlige side, bestemmer noen seg for å rømme til det høyeste punktet på øya. Andre tar det med ro og ber til Gud om at han må ordne opp. Nesten alle på høyden overlever uværet. Dette fordi de bryr seg om hverandre, tar være på sin neste og tror på menneskets kraft. De legger stridigheter til side og står samlet mot maktene. Mange av de religiøse dør. Dette fordi de la sin skjebne i hendene til Gud. De tok ikke selv ansvar for å klare seg. Olav Duun mente at de som har håp om en fremtid, tro på menneskeverd og egen kraft vil overleve, mens de som er negative, uten tiltro til andre mennesker, hatefulle og tyr til Gud i alle nødsituasjoner kommer til å dø. Sigrid Undset "Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager."

Skriver om kjærlighet, om å følge egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunn og religion pålegger menneskene.
Spenningen mellom ny og gammel tid, ikke minst mellom fortidas og samtidas moral.
Katolsk syn på forholdet mann/kvinne, og hun angrep kvinnesakskvinnene.
Mest kjent for middelalderbøkene sine: Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn.
Fikk nobles litteraturpris i 1928.
Antimodernist, løsningen finner menneskene i kristen moral. Kristin Lavransdatter:
Handlingen i Kristin Lavransdatter er satt til 1300-tallet, og hovedpersonen er Kristin, datter til storbonden Lavrans i Sel i Gudbrandsdalen. Romanen følger henne fra hun er ei lita jente og til hun dør som ei gammel enke. Den historiske bakgrunnen er svært nøyaktig i alle detaljer; mat, gårdsdrift, våpenbruk, religiøse skikker og moralske normer. Språket er moderne norsk, men Undset benytter ikke moderne ord og omgrep som kan virke fremmed for den historiske rammen.

Konfliktstoffet er preget av forfatterens egen tid, hennes egne moralske normer og samtidsdebatten om religion, seksualmoral og kvinnerolle. Romanens sentrale tema er Kristins gale valg, men hensynet til andre må likevel veie tyngst. Kjærligheten mellom Kristin og Erlend er ikke skildret som vanærende eller frastøtende, men vakkert. Når galt først har skjedd, kan det ikke gjøres om, men man må leve med de praktiske konsekvenser så godt man kan; Kristin er Erlends husfrue, og han og barna blir ansvaret hennes.

Konfliktstoffet handler om Kristins barndom og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. De bor på gården Jørundgård i Sel i Gudbrandsdalen. Som vanlig på den tiden, ble Kristin tidlig lovet bort til en mann som foreldrene hadde valgt, Simon Darre. Mens Kristin er på klosterskole i Oslo, møter hun Erlend som redder henne fra å bli overfalt av røvere. De blir glade i hverandre.

Erlend er vakker og sjarmerende. Han har ikke det beste ryktet, men kjærligheten har fått makt over Kristin, og hun klarer ikke å stå i mot. Hun innleder et lidenskapelig forhold til Erlend, og hun er bestemt på å holde fast på han på tross av foreldrenes vilje.

Vi opplever kampen mellom Kristin og foreldrene og også kampen mellom foreldrene Lavrans og Ragnfrid. Kristin får trosset seg til ekteskap med Erlend Jenny:
Romanen Jenny ga Sigrid Undset for alvor gjennomslag som forfatter. Romanen bragte henne stor suksess, og det ble slått fast at Norge hadde fått en ny, stor og moderne forfatter.
Hovedpersonen Jenny var i besittelse av all den frihet bare de mest radikale kunne drømme om. Hun forsørget seg selv og hadde et yrke som gjorde at hun fikk realisert sine evner og anlegg. Hun var sin egen herre, og hun ranglet og drakk til langt på natt. Hun lette etter kjærligheten, men forgjeves. Hun møtte bare forelskede menn som gjorde krav på henne og venninner som sutret og betrodde seg og ba om råd.

Hun lot seg forføre av den unge Helge Gram og senere av hans sentimentale og påtrengende far. Med den siste ble hun også gravid. Barnet døde etter noen uker. Boken slutter med at Jenny tar sitt eget liv.

Sigrid Undset avslørte en skrekkelig sannhet som det har vært vanskelig for det moderne menneske å akseptere, nemlig at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom friheten og lykken. http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/372180 Oscar Braaten Ungen:
Et ypperlig sosialt drama hvor han viser presis kunnskap om miljø, og personer. Han skildrer et utsnitt av arbeidermiljøet med varme, humor, og medmennesklighet. Skuespillet er en hyllest til morsfølelsen Det er industrialiseringen rundt århundreskiftet (1900) som er forutsetningen for nyrealismen og Oskar Braatens diktning.
Han var meget nært knyttet til byen og menneskene som bodde i den. De fleste verkene hans handler om bo- og leveforhold langs Akerselva og arbeidermiljøet med alt det medførte av arbeidsledighet, alkoholmisbruk, innflyttere og samhold. Braaten var interessert i det allmennmenneskelige og skrev oppmuntrende og veiledende i stedet for å preke og forkynne. Den store barnedåpen:

Norges første lydfilm.

Filmen markerte også ved sitt innhold og sin miljøbeskrivelse en større virkelighetstilnærming for norsk film. Filmens realistiske skildring av arbeidsfolks liv og skjebne omkring århundreskiftet signaliserte et brudd med bygderomantikken.

Den arbeidsløse Harald får bo hos Dobbelt-Petra, hvor også Alvilde bor med sitt barn som hun har med en sjøgutt som stakk av. Harald treffer sjøgutten og denger ham opp. Harald har trodd han ikke kan arbeide, men oppdager nå at han er frisk og sterk. Alvilde blir forelsket i ham. De gifter seg, samtidig som barnet blir døpt sammen med alle de andre "løsunger" som en svovel-spyende kapellan har holdt borte fra kirken, men som kirketjener Evensen har så meget til overs for.

En munter og varm fremstilling av menneskelig dumhet og klokskap der den sunne fornuft og det varme hjertet seirer til slutt. Knut Hamsun Konsekvent antimoderne. Viser i bøkene forrakt for den moderne verden med industri og bysamfunn. Lengtet tilbake til det enkle livet i bonde- og fiskersamfunnet.
"de blir sjelelig ødelagt med kunstige verdier."
Fikk nobelprisen i litteratur i 1920.
Hans forhold til Tyskland og nazismen skapte og skaper debatt. Markens grøde:
Markens grøde (1917) er Hamsuns store jordbruksepos. Romanen forteller om hvordan gården Sellanraa utvikles fra en enkel jordgamme til et gårdsbruk.

Isak er verkets hovedperson, og skildringen av den ordfattige mannens opplevelse av arbeid, kjærlighet og alderdom er gjort med innlevelse og patos. Ved Isaks side står Inger, som han får to sønner med. Det tredje barnet, en datter, har hareskår som Inger selv, og hun dreper det ved fødselen. Da Inger vender tilbake til Sellanraa etter fengselsoppholdet i byen, blir konflikten mellom by og land tydelig.

Med sin samfunns- og sivilisasjonskritikk særlig rettet mot industrialisering, urbanisering og verdiforflatning, traff romanen en nerve i europeisk etterkrigstid. Hamsun fikk i 1920 nobelprisen for Markens grøde.


I boken opptrer også en lensmann ved navn Geissler. Han er stadig på reisefot, og setter i gang lokal gruvedrift. Han minner mye om Hamsun selv: Han vet det rette, men gjør det ikke. Han hjelper Isak, men slår seg ikke selv til ro. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6717702 Landstrykere:
Romanen omhandler landstrykerne August og Edevarts opplevelser mens de reiser rundt i Norge på mer eller mindre tilfeldig arbeid. Trilogien fortsetter med August tre år senere, og til slutt Men livet lever i 1933.

Handlingen i Landstrykere utspiller seg fra 1864 til utpå 1870-tallet. Trilogien i sin helhet beskriver konflikter mellom en tradisjonell naturalhusholdning og et moderne handels- og industrisamfunn, slik det vokste frem i Norge i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. August er hovedkarakteren som binder de tre romanene sammen. Han blir introdusert tidlig i Landstrykere på denne måten:

«En vidtfarende ung mand kom hjem til bygden, August hette han, en forældreløs. Han var egentlig fra et andet distrikt, men opvokset her, nu hadde han blandt meget andet været sjøgut i nogen år og gjestet mange land, det var under og mirakels hvad han kunde fortelle fra sit liv.»[1] Sværmere (Telegrafisten):
Romanen Sværmere fra 1904 representerer en overgangsfase i forfatterskapet. I boka introduseres et økende element av bred folkelivsskildring i Hamsuns bøker. Dette står i kontrast til de subjektive, individualistiske hovedpersonene i 1890-tallsbøkene. Folkelivsinnslaget, humoren og de karakteristiske, folkekjære «Nordlandsroman»-trekkene utvikles videre i flere senere romaner: Benoni og Rosa, Landstrykertrilogien.

I Sværmere blir Hamsuns sedvanlige outsider satt inn i en bredere sosial ramme. Oppkomlingen Rolandsen er en sjarmør og lykkeprins som gjennom en oppfinnelse vinner «prinsessa», nessekongens datter. Nessekongen Mack på Rosengaard presenteres som bror av den Mack på Sirilund vi kjenner fra Pan, Benoni og Rosa. Benoni og Rosa:
Dobbeltromanen Benoni og Rosa (begge bind utkom i 1908), skildrer det nordnorske handelsstedet Sirilund anno ca 1870-75. Handelsmannen Mack, som etter alt å dømme har Erasmus Zahl som modell, hersker som nessekonge/væreier, sosialt og økonomisk langt over sine omgivelser. Romanene skildrer Benoni Hartvigsens kjærlighetsforhold til Rosa, hans økonomiske eventyr og sosiale klatring. «Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.» Ofte kalt etisk realisme: Forfatterne tar opp vanskelige moralske konflikter folk kommer opp i, og hvilke vanskelige valg en må ta. De forklarer menneskene, men dømmer dem ikke. Heimstaddiktning: En geografisk kartlegging av Norge. Bymiljø, fiskersamfunn, bygdesamfunn, gruvesamfunn, industrisamfunn, rallarmiljøet mm. Mange var dannelsesromaner som ser livet som en sammenhengende utvikling mot et sannere og helere menneske. Tradisjonell diktning i romans form. Ofte storstile fortellinger med bredt persongalleri og kronologisk handling over et langt tidsrom. Mange av fortellingene var lagt til fortida. Tradisjonell fortellerteknikk.
Full transcript