Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Buddhismen

No description
by

Inger Jorunn Michelsen

on 9 February 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Buddhismen

Buddhisme i verden
Buddhismen er i dag en av de store verdensreligionene, som ble stiftet av Buddha for omtrent 2500 år siden, i Nord-India. I 2010 ble det gjort en måling som tilsa at det fantes omtrent 488 millioner buddhister i verden, som tilsvarer ca. 7 % av verdens befolkning. De fleste bor fortatt i Asia men andre områder er Tibet, Vietnam, Thailand og Mongolia. Den er også spredt til Nord-Amerika og Europa.
Buddhismen
Fortellingsdimensjonen
Læredimmensjonen
Det er fortellingsdimensjonen, som er kilden til læredimensjonen. Denne dimensjonen skal vise læresetningene i religionen og de grunnleggende sannhetene. I buddhismen er det Buddhas lære som er sentral for dimensjonen. Munker er viktige i læredimensjonen siden de studerer læren i Buddhismen og lærer den videre til andre.
Tripitaka
Rett etter Buddhas død samlet 500 munker seg for å skrive ned livet og læren til Buddha. Ved å være så mange forsikret de seg til at alle skulle ha den samme oppfatningen av læren hans. De kom fram til «De tre kurvene» som ble kalt
Tripitaka
som nå er buddhistenes hellige skrifter. Dette er den viktigste kilden til fortellingsdimensjonen
Den etiske dimensjonen
Denne dimensjonen kommer av læredimensjonen,
siden siktemålet ved læren er at buddhister skal leve i tråd med Buddhas lære.

For buddhistenes etikk står
karma
helt sentralt ;
Etter døden skal mennesket gjenfødes til et nytt liv. Rekken av gjenfødelser kalles samsara. I denne prosessen vil karma være viktig.
Karma betyr handling
, men kan også stå for handlingers følge,
summen av handlingens følger
og den lovmessige sammenhengen mellom handling og følge. Man kan utfra det si at en handling kan gi god eller dårlig karma. Karmaen man har vil være avgjørende for hva slags gjenfødelse man får. Et menneske kan oppleve at handlinger fra tidligere liv kan få konsekvenser senere og i nye liv. For å oppnå nirvana er god karma en forutsetning, der levemåten og handlingene dine er avgjørende.

Den sosiale dimensjonen
Fellesskapet av buddhister kalles
sangha
, dette kan man så dele inn i fire grupper der det er lekfolk; leke menn og kvinner, og ordinerte; munker og nonner. Disse er avhengie av hverandre. For å bli en del av fellesskapet må man «Ta de tre tilflukter», der man anerkjenner sentrale posisjoner som både Buddha, læren og felleskapet i religionen.

De tre tilfluktene" ("juvelene"), og er Buddhismens ”trosbekjennelse”:
*
Jeg tar min tilflukt til Buddha
* Jeg tar min tilflukt til læren (dharma)
* Jeg tar min tilflukt til fellesskapet (sangha)

Innhold
For å presentere Buddhismen skal jeg ta utgangspunkt i de syv religiøse dimensjonene av Ninian Smart for så å avslutte med en aktuell problemstilling i Buddhismen

- Fortellingsdimensjonen
- Læredimensjonen
- Den etiske dimensjonen
- Den sosiale dimensjonen
- Den materielle og estetiske dimensjonen
- Den rituelle dimensjonen
- Opplevelsedimensjonen

Disiplinkurven
- Regler for munker og nonner
- Organisering av klosteret
- Utfyllende
Samtalekurven
- Buddhas liv og lære
- Gjengir taler
Filosofikurven
- Lange tekster
- Filosofiske og psykologiske emner
I fortellingsdimensjonen legger man stor vekt på viktige fortellinger, skrifter og personer i religionen. I Buddhismen vil dette tilsvare Buddha, fortellinger om livet til Buddha og Tripitaka(hellig skrift). Både læredimensjonen og den rituelle dimensjonen har sitt opphav i fortellingsdimensjonen.
Stifteren av buddhismen het egentlig Siddhartha Gautama. Han kaller vi den
historiske Buddha som betyr den oppvåknete og ble brukt når gjennombruddet av
de fire sannheter kom. Livet hans var fylt av prøvelser, der han klarte alle. Han var født
ca. 500 år før Kristus, det har vokser opp i luksus, men i store deler av livet føler han seg tom.

Buddhas fødsel beskrives som underfull. Moren hadde inngått et løfte om seksuell avholdenhet, men gjennom en drøm kom det fram at hun bar et barn som skulle bli en mektig konge, eller en stor asket. Dessverre døde moren bare en uke etter fødselen, og da giftet «faren» seg med søsteren til moren. Faren ville at sønnen skulle bli en stor konge og oppdro han i palasset som en statsmann. Han giftet seg som 16 og fikk en sønn. Rett etter dette gikk det opp for han at alle mennesker kunne bli rammet av både sykdom og død og begynte å tenke på hvordan livet hang sammen. Alle spørsmålene han gikk og tenkte på ble så påtrengende på livet at han flyktet fra livet sitt for å lære askes. Dette var til ingen nytte, han klarte fortsatt ikke få ro i sinnet. Han bestemte seg så for å gi opp dette og dro til Bodh Gaya, der han satte seg under et tre og mediterte. Etter lang tid med meditasjon fikk han et gjennombrudd, og han fikk øynene opp for tre grunnleggende forhold.
- Han husket alle sine tidligere liv
- Han så sammenhengen mellom livet og karma, hva som gav god og dårlig karma
- Han innså de fire edle sannheter og virkeliggjorde nirvana
Alt dette gjorde han til en Buddha, og han bestemte seg for å bruke
resten av livet sitt til å fortelle andre oppvåkningen hans.

I de neste 45 årene reiste han rundt i India og underviste, der metoden han brukte var
samtale med folket. Nå hadde folk mulighet til å spørre og få svar på vanskelige
spørsmål. Når han følte han hadde formidlet alt, oppfordret han på sin
siste tale at etterfølgerne måtte sette inn krefter på nirvana. Etter det
la han seg ned på høyre side, der han sovnet inn og gikk til nirvana.
For de fleste Buddhistene er ikke Buddah en gud,
men en læremester som ses på som et forbilde.

Buddhas Liv
De fire edle sannheter presenterte Buddha for 2500 år siden, og er en av de viktigste delene i læredimensjonen. De handler først og fremst om at menneske selv må finne ut av sin egen situasjon. De fire sannheter er Buddhas analyse av den situasjonen han mener alle mennesker er i. De fire edle sannheter i Buddhismen er Buddhas fire læresetninger om årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes. Det fysiske liv ses på som en lidelse, hvor man er bundet i livshjulet – Samsara inntil man når fullstendig oppvåkning.

De fire edle sannheter
Sannheten om utilfredsheten: er en konstatering av at, «Det fins lidelse/smerte». Her definerer Buddha hva lidelsen er. Livet er den lidelse som er i fødsel, alderdom, sykdom, død, å være forenet med hva som er ukjærlig og å være skilt fra hva man har kjært. Dette grunnet at live hele tiden er i endring og det er ikke mulig å unngå.
(smerte eksisterer)
1. Sannheten om utilfredsheten
Sannheten om utilfredshetens opphav: er sannheten om lidelsens opprinnelse eller årsak. Lidelsen har en årsak som bunner i årsakskjeden. Alle mennesker følger begjær etter ting som; rikdom, makt, meninger, ideologier, og uvennskap. De tre hovedårsakene som fører til lidelse og smerte (begjær) er uvitenhet, hat og begjær. (det er årsaker til at det vonde finnes)
2. Sannheten om utilfredshetens opphav
Sannheten om utilfredshetens opphør: er sannheten om lidelsens opphør. Buddha påviser at selv lidelse og smerte kun er midlertidig. Hvis mennesket slutter med begjær vil lidelsen slutte. Da vil man oppnå nirvana som er en tilstand uten utilfredshet. (at det eksisterer en tilstand der det vonde ikke fins)
3. Sannheten om utilfredshetens ophør
Sannheten om den åttedelte vei: er sannheten om veien som fører til lidelsens opphør, Nirvana. For å komme ut av lidelsen krever det at mennesket fullstendig oppgir, undertrykker og tilintetgjør de 12 ledd i årsakskjeden. Dette oppnås ved å følge den edle åtteleddede vei og denne fører deg til fullkommen erkjennelse og nirvana, som er den opplyste tilstand i sinnet. Det er altså den åttefoldige vei som kan føre mennesket ut av livshjulet og lidelsen.
Rett forståelse
Rett vilje =kjenne de fire sannhetene og bestemme seg for å følge dem)
Rett tale
Rett handling
Rett levemåte =leve i samsvar med de fire sannhetene
Rett anstrengelse
Rett oppmerksomhet
Rett konsentrasjon =utslokke begjæret

For å oppnå disse er innsikt, moral og meditasjon viktige punkter = det eksisterer en vei til den tilstanden der det vonde ikke fins

4. Sannheten om den åttedelte vei
Virkelighetsforståelse
Buddha regnet verden som forblindet, og hans lære skulle være med å gjennomskue den. Den fysiske verden oppstår og vil gå til grunne, det samme gjelder «gudene» og de kan derfor ikke hjelpe mennesket å oppnå nirvana.
Menneskesyn
Hva er et menneske? Mennesket er ikke gudommelig, men i følge Buddha var kvalitetene i mennesket; kroppsfunksjoner, sanseinntrykk, refleksjon, vilje og bevissthet. Disse er hele tiden i endring, også sanseinntrykkene og tankene. Når en person handler, henger det sammen med viljen til en person. Viljebesluttningen er altså avgjørende for karmaen som vil påvirke gjenfødelsen.

Buddhismens livssyn
Fellesskapet - Sangha
Lekfolk
Ordinerte
Den som ønsker å bli ordinert (forpliktelse å leve etter buddhismens lære) må først bli novise. Man må først gå til lære hos munker og nonner, og så må de godkjenne deg. Ved en ordinasjon til novise møter man opp med barbert hode og får en drakt av lederen i klosteret. Deretter må man ta «de tre tilfluktene» og gi de ti løfter. Når tiden er kommet kan man bli ordinert til munk eller nonne.

Mange lever som munk/nonne livet ut, men det er også mulig å gå tilbake til det vanlige livet. Ellers er det mulig å ordineres kun for en periode.
Livet som ordinert skal leves så enkelt som mulig. Man skal ha få eiendeler som man kan ha med seg i et knytte.

Mesteparten av tiden skal gå med til å studere Buddhas lære og meditere over den. Klostre kan også drive arbeid som for eksempel undervisning, forskning og rehabilitering av innsatte.

Forholdet mellom lekfolk
og ordinerteap
Møtet mellom lekfolk og munker, er en del av den sosiale dimensjonen. Lekfolk gir gaver til munkene siden munkene har forpliktet seg til å bruke alle sine krefter på å praktisere religionen og skal derfor ikke arbeide med annet, som for eksempel å lage sin egen mat. Det er på grunn av lekfolket at munken for dette til siden de er med og gir de gaver og mat. For mange vil dette ses på som en tung plikt, men lekfolk ser på det som et privilegium og det er en god gjerning for lekfolket.
For lekfolk er idealet at man skal praktisere buddhismen så godt som mulig i et vanlig liv. Ofte går man et tempel minst en gang i uka, og mange har husalter hjemme. Her er ikke skille mellom mann og kvinne like stort som blant munker og nonner, selv om kvinner fremdeles har lavere status enn mannen.
Åkeren skades av ugras,
Menneskeheten av uvitenheten.
Derfor gir det gode frukter
Å gi til den som er uten uvitenhet
(Dhammapada 296)

Buddhistens hovedretninger
Etter at Buddhismen ble mer og mer populær skjedde det en splittelse. Dette kom av spørsmålet om å ta vekk noen av reglene, noe Buddha hadde sakt var greit. De eldste var uenig med det yngre og de yngre dannet da en bevegelse som ble til retningen Mahayana der det var mindre disiplin for munkene. De eldste beholt de strenge reglene og retningen kalles i dag Theravada.
Theravada – de eldstes lære
Det som kjennetegnet dem var at de ville holde fast på de første munkers lære og Buddhas tidlige forkynnelse. De ser på Buddha som en lærer og forbilde slik andre kan lære hvordan man kan komme til nirvana. De tror at bare få munker (menn) som kan bli frelst siden det er så krevende og vanskelig å oppnå nirvana.
Mahayana – den store vognen
Denne retningen legger vekt på at flest mulig kan oppnå frelse. Reglene for nonner og munker er ikke like strenge som i Theravada. Det viktigste særtrekket ved Mahayana er bodhisattvaene som er noen som oppvåkning og trenger ikke gjenfødelse. I stedet for å gå inn i nirvana selv lever de ved å hjelpe andre til oppvåkning. Medfølelse og barmhjertighet er ord som beskriver dem godt, der de gir av sin egen gode karma til dem som ikke klare det selv.
- I Kina og Japan utviklet det seg en annen for mahayana som kalles zen buddhisme. De ser på religiøse ritualer og dogmatiske drøftinger som unødvendig.

Går i oransje kapper
Går i røde kapper
Den materielle og
estetiske dimensjonen
Den rituelle dimensjonen
Opplevelsedimensjonen
Hva sier Buddhismen om sex før ekteskapet?
Avsluttning
Ulike religiøse følelser kommer fram både gjennom musikk, poesi, kunst og arkitektur. Buddhismen er fylt opp av kunst av former og symboler. Kunsten i Buddhismen er gjerne bilder av Buddhas liv, livshjulet, dyr, kjente munker og demoner der fargene oransje og rød er mye brukt. Byggestilen kjennetegnes ofte ved tårn og lange spir.
Stupaen er den eldste typen buddhistisk byggverk. De ble laget som å oppbevare relikvier fra Buddha og hellige personer, som for eksempel benrester, tenner, munkedrakter og vandrestaver. De hadde forskjellig utseende ut i fra hvor de ble laget.
Stupaen
Tempelet
Tempelet er også et viktig symbol for buddhismene. Her finnes det ikke en fast grunnplan, bare at det må være plass til en eller flere Buddha-statuer. Andre ting som er vanlig å finne i tempelet er et hjul med åtte eiker som symboliserer læren og den åtte delte veien, og det samme gjør lotusblomsten. Templer er også fylt med veggmalerier som gjenspeiler Buddhas liv.
Buddhistisk musikk
Buddhistisk musikk er også en del av det estetiske i religionen. Musikken kjennetegnes med at den er monoton og drømmende og er ofte brukt ved meditasjon og ritualer. Instrumentene som blir brukt er gjerne trommer, symbaler, blåse og strengeinstrumenter.
Klosteret har også stor betydning for Buddhistene. Disse kan sammenlignes med templene, men det er i tillegg andre nødvendige rom til munkene som bor der, rom der de skal sove, spise, arbeide og meditasjonsvandrings rom.
Klosteret
Buddha-statuene kan man finne i forskjellige former, farger og størrelser, men noen fellestrekk er det som at øynene alltid er halvåpne, noe som symboliserer at Buddha er våken men, ikke er bundet av verden. Hendene er også symboler på det som er avbildet. Buddha-statuer blir sett på det viktigste innen for den materielle og estetiske dimensjonen, gjerne sammen med lotusblomsten som er et symbol for læren og det åtte-eikede hjulet som symboliserer den åttedelte vei.
- Foran statuene er det plass til at folk kan sitte og meditere, tenne lys og legge frukt og blomster på alteret.

Buddha-statuer
Den rituelle dimensjonen beskriver handlinger knyttet til en religion. Disse handlingene som gjøres innenfor hver religion kalles riter. Når riter er mange igjennom dagen og året kaller vi dem i et samlet begrep, kult. Kult er altså et begrep på hele utførelsen av religionen. Eksempler på riter og kultiske handlinger kan være bønn, pilegrimsreiser, ofringer, faste, feste, meditasjon, jul, og mye mer.
Bønn
Theravada-buddhister ser Buddha som lærer og forbilde, og ber derfor ikke til han, mens mahayana-buddhister ser Buddha også som hjelper, og ber til Buddha. Bønn vil for de gå med i den rituelle dimensjonen.
Kulten

Høytidene
Den viktigste høytiden for Buddhistene er vesak, som skal minne om Buddhas fødsel og vulan er en høytid som skal minne om levende og døde foreldre. I høytidene er det vanlig at mange kommer sammen i tempelet.
Meditasjon
I hovedsak bruker man meditasjon for å rense sinnet og oppnå åndelig kontakt. En Buddhist utfører meditasjon foran en Buddha statue. Meditasjonen i seg selv kan sees på som en opplevelsesdimensjon der Buddhisten opplever en spesiell kontakt igjennom meditasjonen, men vi kan også nevne ritual dimensjonen her, for en meditasjon foran Buddha statuen er noe buddhister gjør jevnlig. Det faktum at Buddhistene gjør denne meditasjon foran en Statue, gjør også at den materielle og estetiske dimensjonen kommer frem. Teknikker som brukes i meditasjon kan være yoga og mantra.
Yoga
Yoga er en gammel indisk lære om harmonisering av kropp, åndedrett og sinn, som senere er blitt inkorporert i buddhistiske tradisjoner. Det finnes mange ulike former for yoga, men viktig for de fleste er treningen av kroppen ved å innta en serie kroppsstillinger, som skal gjøres på en meditativ måte slik at man oppnår fokus og konsentrasjon. Dette gir kroppen smidighet og fysisk velvære og er også en god forberedelse til å få ro i sinnet. Å gjøre fysisk yoga gjør også godt for å bli i stand til å sitte lenge i meditasjonstillingen.
Mantra
Mantra er en form for intensivert bønn. Dette er et hellig indisk språk, og svarer til slik latin tidligere ble brukt i gudstjenestene i den romersk katolske kirken. Selv om ingen i India snakker sanskrit som et levende språk, blir likevel hver eneste formell bønn sagt på dette språket.

Mantra er hellige stavelser, ord, setninger eller vers med religiøse virkninger og kraft. Kraften øker med konsentrasjonen og antall repetisjoner. Bare ved å si disse lydene, eller å gjenta dem mentalt, og til og med lytte til dem uten å forstå deres betydning, oppnår effekt. Man vil da få en dypere opplevelse av den rene bevisstheten. Bønnehjul er beholdere som inneholder mantraer, og når hjulet snurrer blir mantraene bedt.

Bønneflaggene blir brukt til å fremme fred, medfølelse, styrke og visdom. Flaggene bærer ikke bønner til en "gud", bønner og mantraer vil bli blåst med vinden til å spre den gode vilje og medfølelse, og vinden som passerer vil bli "renset".

Bønneflagg
Kulten er rituell handlinger der man utfører praktiske utøvelsen av religionen. I Buddhismen er dette individuelt. Man bestemmer selv når det er passer å gå i tempelet, og der kan man være å tenne lys og røkelsespinner, og legge blomster foran Buddha-statuen. Der er detogså vanlig å meditere. Mange Buddhister har husalter hjemme slik at de kan gjøre som i tempelet, bare i en mindre grad.
Vesak
Vesak
Vesak
Vulan
Vulan
Vulan
Etikk og Moral
Tar utgangspungt i den åttedelte vei som er beskrevet i læredimmensjonen, under de fire edle sannheter. Det er vei 3,4, og 5 som i denne sammenheng er viktige
* Rett tale - konsekvens av rett innsikt og rette tanker
* Rett handling – Ikke la seg styre av grådighet og begjær
* Rett levemåte – 5 prinsipper
5 prinsipper for en rett levemåte;
* Ikke ta liv
* Ikke ta det som ikkje blir gitt
* Ikke ha forbudt seksuell aktivitet (utenfor ekteskap)
* Ikke tale urett
* Ikke drikke seg beruset

Brudd på disse prinsippene kan føre til
begjær, uvitenhet, grådighet og hat

Opplevelsesdimensjonen dreier seg om buddhistenes erfaringer
og følelser, og er ofte knyttet til ritualene (den rituelle dimensjon).
Disse følelsene kan komme til uttrykk gjennom dans, sang,
ekstase eller andre synlige handlinger, eller det kan være en indre
opplevelse av nærhet til det guddommelige. Da kan det skje gjennom bønn eller meditasjon. Opplevelsesdimensjonen er svært sentral i alle religioner, og er med på å forsterke troen gjennom erfaring. Religiøse mennesker vil også forsvare troen sin med at den er basert på erfaring og religiøse opplevelser, ikke bare blind tro.

I Buddhismen står meditasjon sentralt. De får en opplevelse av at utilfredshet hører sammen med begjær, og at tilfredsheten kommer uten begjæret. Den ultimate opplevelsestilstanden, blir kalt for nirvana som er målet for enhver buddhist, altså komplett frelse.






Opplevelser og følelser vil også komme ut i de andre dimensjonene. Der det kan være;
opplevelse av utilfredshet (læredimensjonen) opplevelse av fellesskap (den sosiale og rituelle dimensjonen) opplevelse av fred og trygghet (den rituelle og etiske dimensjonen) opplevelse av mening (fortellings- og læredimensjonen) og opplevelse av glede og tilhørighet (materiell og estetisk dimensjon)
Opplevelser og følelser
I de andre store verdensreligionene finnes det regler som tilsier at sex bare hører til i ekteskapet. Gjelder dette for Buddhismen også?

Som nevnt tidligere er målet til buddhister å nå nirvana, altså frelse. For å klare dette er det viktig med god karma som kommer av gode gjerninger og handlinger. I den etiske dimensjonen så vi at det finnes fem prinsipper for den rette levemåten der nr. 4 er; Du bør avstå fra ugunstig sex. Buddha nevner aldri noe om sex før ekteskapet, som de andre religionene gjør.

Men hva er så ugunstig sex?

Mange inngår løfter om å holde levereglene, men om man ikke gjør det er det anbefalt å følge dem. Dette prinsippet er inkludert i munke/nonne-løftene, og da tolkes regelen som å ikke ha sex i det hele tatt.
Lekfolk tolker det annerledes. Det de mener sikker er at man ikke skal skade noen ved en seksuell handling. En tolkning er at det er greit, men med betingelser. Betingelsene er da at man skal være i et forhold og at man er trofast mot hverandre. Incest, voldtekt, utroskap, one-night-stands og flere partnere utenfor forhold er derimot forbudt.

Som en konklusjon kan man si at Buddhismen ikke på samme måte som
de andre religionene har lover på sex før ekteskapet, men det at
sex er et tema som trenger tydelige rammer kommer
sterkt fram også i Buddhismen.

Problemstilling
Buddhismen i Norge
I Norge, slik som i resten av Europa er det retningen zen-buddhisme og tibetank buddhisme som har fått fotfeste. Det er rundt 10 000 medlemmer innenfor menighetene i Norge, og de er med religiøse tiltak i Norge som Samarbeidsrådet for tros og livssyns samfunn.
Buddhas liv i kunst
Kilder
Heiene, G. (2008). Tro og tanke (1.utgave).
Skien: Aschelhoug & Co
Buddhismen er en religion som har mange spennende aspekter. Dimensjonene i religionen er helt avhengige av hverandre for selv å kunne bestå. Derfor er det viktig at vi ser på alle og ikke legger mer vekt på noen, selv om de er større. Buddhismen er en religion som på mange måter skiller seg ut fra de andre store verdensreligionene, ved at den setter mer fokus på mennesket og ikke på en Gud. Jeg tror at det er derfor mange opplever religionen veldig tiltrekkende.Meditasjon og yoga er populære eksempler på sider i religionen som folk syntes er spennende og attraktivt. Mennesker i dag er generelt veldig opptatt av seg selv, og jeg tror det er noe av grunnen til at mange søker Buddhismen siden den legger mye fokus på enkelt mennesket.
Buddhistforbundet (Lastet ned 08.02.14)
http://buddhistforbundet.no/article/show/13/Sex-f--r-ekteskapet?atid=4

Buddhisme,no (Lastet ned 07.02.14 )
http://www.buddhisme.no/hva-er-meditasjon/buddhistisk-praksis/
Store Norske Leksikon - Buddhisme (Lastet ned 04.02.14)
http://snl.no/buddhisme
Full transcript