Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Jordas oppbygning, platedrift og store landformer

No description
by

Rikard Humlen

on 4 September 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Jordas oppbygning, platedrift og store landformer

JORDAS OPPBYGNING, PLATEDRIFT OG STORE LANDFORMER
Jordas oppbygning
Jorda består av tre hovedlag; kjerne, mantel og jordskorpe.
Litosfæren består av jordskorpen og den øvre mantelen som er stive.
Astenosfæren som er under er en seigtflytende masse som litosfæren flyter på.
Innen for dette kommer den nedre mantelen og den ytre kjernen som er flytende.
Dem indre kjernen er fast.
Teori om kontinentaldrift
Alfred Wegener lanserte teorien om kontinentaldrift blant annet basert på fossilfunn.
Det var funnet samme fossiler på de forskjellige verdensdelene. Og organismene det gjaldt kunne umulig ha kommet seg over den avstanden med hav.
Han mente derfor at alle kontinentene en gang hadde vært et stort kontinent, Pangea, og at de forskjellige delene hadde beveget seg fra hverandre over tid.

Teorien fikk liten oppslutning siden Wegener ikke kunne forklare mekanismene bak kontinentaldriften.
Teorien om kontinentaldrift
Figuren viser prosessen fra Pangea til dagens kontinenter.
Teorien om havbunnsspredning
Harry Hess kom nærmere å forklare bevegelsene når han kom opp med teorien om havbunnsspredning.

Under kartlegging av havbunnen så han at det var store undersjøiske fjellkjeder kalt midthavsrygger.
Man oppdaget også at på hver side av en slik fjellkjede så beveget havbunnen seg bort fra fjellkjeden.
Havbunnen sprekte da opp og det ble dannet rifter.
Ut av disse riftene kom det glødende magma.

Det ble derfor antatt at det ble dannet ny havbunn ved midthavsryggene.
Teori om platedrift
Teorien om platedrift forklarer at jordoverflaten er delt inn i store plater som flyter rundt på astenosfæren.
Disse platene består av jordskorpen og de øverste 100 kilometerne av mantelen.
Jordoverflaten er oppdelt i ca 15 plater.
Hva driver platebevegelsene?
For ikke lenge siden så var man litt uenige om hva som forårsaket at platene forflyttet seg.

Man trodde først at det var strømninger i den flytende mantelen som førte til at platene som lå oppå beveget seg i en bestemt retning.
Men dette har man funnet ut at ikke stemmer.

Man antar nå at det er de delene av platene som synker ned i mantelen som drar med seg den flytende platen ned sammen med den.
Bevegelse av jordskorpeplater
Jordskorpeplatene kan bevege seg på tre forskjellige måter.
De kan bevege seg fra hverandre
De kan bevege seg mot hverandre. Resultatet her vil avhenge av om det er to kontinentalplater, to havbunnsplater eller en kontinental og en havbunnsplate som møtes.
De kan ha en sideveis bevegelse i forhold til hverandre.
Landformer dannet ved platebevegelser
Der hvor to plater glir fra hverandre så vil litosfæren sprekke opp og det kommer varm magma opp som kjøles ned og det dannes ny jordskorpe. Dette kalles havbunnsspredning og kan danne store undersjøiske fjellkjeder.

Der hvor to plater møtes kan flere ting skje.
Dersom en havbunnsplate møter en kontinentalplate vil havbunnsplaten synke ned i mantelen under kontinentalplaten og det dannes en dyphavsgrop.
Når to havbunnsplater møtes vil de begge forsvinnened helt til de to kontinentplatene møtes. Her vil ingen av dem synke ned, platene vil presses sammen og opp og det dannes en fjellkjede.
Når platene beveger seg sidelengs i forhold til hverandre så dannes det forkastninger. Her vil det bygge seg opp spenninger i platene som gjør at de flyttes når spenningene utløses.
Full transcript