Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Kosthold og trening

No description
by

Stian Melchior

on 1 December 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Kosthold og trening

Næringsstoffer
Nå vet vi at vi har tre energikilder;
Karbohydrater
Fett
Protein

Når bruker vi hva?
Hvordan kroppen lager energi
Begreper:

ADP og ATP
Glykolyse
Aerob
Anaerob
Sitronsyresyklus
Kosthold for trening
Hvilke næringsstoffer spiser vi?

Hvordan påvirker de kroppen vår?

Hvordan lager kroppen energi?

Å planlegge trening
Førtesting
Trening
Re-testing
Glykolyse
Vi tester for å kunne styre treningsintensiteten

Vi tester for å se om vi har fremgang i treniningen.

Vi tester for å kunne justere treningen vår slik at vi trener på en god måte som gir resultater.
Karbohydrat og fett
Lav intensitet = fett
Høg intensitet = karbohydrat

Men er det så enkelt? Nei.

Andre ting som spiller inn er:
Hvor lenge du trener
Hvor hardt du trener
Hvor ofte du trener
Protein
Protein er enklest å forholde seg til.
Mindre enn 2 % av alt du bruker er protein før det har gått en time trening.
Etter dette kan du komme opp mot 4-5 % med langvarig trening.
Proteiner
Proteiner består av aminosyrer. Det fins 20 aminosyrer og kroppen lagar 12, men resten må etast.

Kjøtt, både raudt og kvitt, samt fisk, inneheld alle dei åtte vi manglar og er den enklaste proteinkjelda vi har.
Hvorfor re-tester vi?
Uten en ny test som er like den første kan vi ikke si mye om hvor stor fremgang vi har hatt i treningen vår.

Det er også viktig å re-teste for å kunne endre treningen dersom den ikke gir de resultatene vi hadde ønsket på forhånd.
Hvordan tester vi?
Det viktigste ved testing i trening er at testen vi bruker er like hver gang, og at forholdene er like. Dette kalles VALIDITET, og en test med lav validitet blir INVALID.
Fett
Enkelt sagt så skiller vi mellom to typer fett, forskjellen handler om bindinger mellom karbonatomene i fettmolekylene:
Mettet fett

- smør, ost, pølser
Umettet fett
Enumettet
- olivenolje
Flerumettet
- fisk

Fett brukes i energiproduksjon, akkurat som karbohydrater.

Ett gram fett inneholder ca. 9 kcal. Altså over dobbelt så mye som karbohydrater. Det er derfor folk strever med å slanke seg, det tar tid og krefter, bokstavelig talt.
Karbohydrater
Finnes i tre ulike former:

Monosakkarider
Fruktose - fra frukt og bær
Glukose - fra grønnsaker, frukt, honning

Diasakkarider
Sukrose - fra sukkerrør

Polysakkarider
Stivelse - fra korn, grønnsaker
Glykogen - fra rått kjøtt ("forsvinner" ved steking)
- Karbohydrater
- Fett
- Proteiner

Karbohydrater
Kalorier
1 kcal - mengden energi som trengs for å øke temperaturen på 1 kg vann med 1 grad celcius.

100 kcal - mengden energi som trengs for å øke temperaturen på 1 kg vann med 100 grader celcius.

Noen eksempler fra mat:
Big Mac: 509 kcal - nok til å koke opp 5,09 l vann
Grandiosa: 1304 kcal - not til å koke opp 13,04 l vann
1 kyllingfilet: 210 - nok til å koke opp 2,1 l vann
1 gram karbohydrat tilsvarer ca 4 kcal.

Karbohydratane blir brutt ned til glukose av kroppen og blir brukte til å lage energi.

Kroppen er svært opptatt av å halde en jevn mengde glukose i kroppen, så det som ikke blir brukt, det lagres.

Kroppen lagrer overskuddet enten i hurtiglager i muskelcellene, eller som fett.
Kroppen brukar protein til ei rekke ting,
men av dei viktigaste er muskelarbeid.

Eitt gram protein inneheld ca. 4 kcal.
ADP og ATP
I cellene finnes at stoff;
adenosindifosfat
(ADP).

Når cellene bryter ned karbohydrater, proteiner og fett skjer en kjemisk reaksjon der ADP knyt til seg eit fosfagruppe til og blir til
adenosintrifosfat
(ATP).

Når det skjer blir det også produsert energi.

Denne energien brukar cellene til for eksempel å la musklane arbeide.

Dette skjer raskt og heile tida i kroppen din.
Målet med glykolysen er å lage ATP (og dermed energi)

Det er ein serie med kjemiske reaksjonar i cella som bryt glukose ned til pyrodruesyre.

Det kostar to ATP-molekyl, men ein lagar fire nye.

Grunnen til at dette er viktig er at etter glykolysen kan det skje to ulike ting.

1. En produserer energi med nok oksygen (aerob)
2. En produserer energi uten nok oksygen (anaerob)
Aerob energiproduksjon
Anaerob energiproduksjon
1. Glykolyse
2. Dannelse av melkesyre
Pyrodruesyre blir til melkesyre, for å bli omdannet til mer glukose.

Denne prosessen koster mye oksygen og vi får oksygengjeld.
1. Glykolyse
2. Dannelse av et enzym
3. Sitronsyresyklusen
Her produseres det mye ATP, noe
som forklarer hvorfor du kan løpe
langt så lenge du har tilgang på oksygen.
Hvordan velger kroppen hva den skal bruke som drivstoff?
Fett er hovedkilden frem til ca 50% av maksimal innsats. Deretter tar karbohydratene over, men merk dere at begge to er med nesten hele tiden!
Korleis fett blir viktigare enn karbohydrat som energikilde over lang tids aktivitet.
Hvorfor tester vi?
Viktige forhold:

Vær og vind
Utstyr
At en er frisk
At testen er den samme
Å lage en treningsplan
Vi lager i utgangspunktet to planer.

Øktplan
: Her står detaljer for hva vi skal trene denne økta.

Periodeplan
: Her står mål for perioden, hva du vil trene på, hvor mye du skal trene og de ulike testen du skal gjennomføre.
Full transcript