Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, oppsummering av PEL210

No description
by

Ingvild Bjørkeng Haugen

on 8 December 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, oppsummering av PEL210

Oppsummering av PEL 210, uke 17, 2015
Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling
DIDAKTISKE PERSPEKTIV
FOKUS PÅ INDIVIDET
Fagplanens mål
Studenten skal
ha kunnskap om arbeid med elevens grunnleggende ferdigheter, herunder muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig og regne.
med utgangspunkt i pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi og retningslinjer for elevers rettigheter kunne analysere barn og unges læring, utvikling og oppvekstsvilkår og vurdere de pedagogiske konsekvensene dette har for arbeidet i skolen.
med kunnskap om elever med ulike behov og livssituasjoner kunne analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og læringsutbytte for å kunne legge til rette for varierte, tilpassete læringsløp
med kunnskap om hvordan barn lærer kunne analysere og videreutvikle elevenes læringsstrategier
med kunnskap om elevers læring kunne videreutvikle deres grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving
med kunnskap om media sin påvirkning av barn og unge kunne ruste elevene til aktiv og kritisk deltakelse i mediesamfunnet
med utgangspunkt i forskningsmetode, lære om intervju som metode.
Hovedtema/ innhold
Elevenes læring og utvikling
(Eleven som skolebegynner)
Barn og unges oppvekst og utvikling
Elevers motivasjon og læring
Variasjoner i kjønnsidentitet
Barn og unges forhold til medier
Elevenes læringsstrategier- relatert til grunnleggende ferdigheter
Barn og unges rettigheter i skole og samfunn
Gruppepsykologiske faktorer relevant for læring
Vurdering av og for læring med og uten karakterer
Tilpasset opplæring
Elever med særskilte behov for TPO 
Barn i sorg og krise
Elever utsatt for overgrep og i andre vanskelige livssituasjoner 
Den flerkulturelle og flerspråklige skolen
Elever med ulik sosial, kulturell, språklig og religiøs bakgrunn
LÆRERENS YRKES- OG PROFESJONSETIKK
Bergem, T.: Læreren i etikkens motlys. Kap. 3 og 5.

* Ohnstad, F.O.: Profesjonsetikk i skolen.

* Læreprofesjonens etiske plattform

SAMFUNNSPERSPEKTIV
* Evenshaug, O. og Hallen, E. : Jente og gutt.
* Johnson m.fl. : Utvikling av sosial kompetanse
*Fibæk Laursen, P.: (2004): Respekt for elevene
Manger, T. m.fl. : Eleven som aktør.
* Woolfolk, A. : Personlig, sosial og moralsk utvikling.

* Pettersen, R. C: Læringens hvordan. Strategier, motivasjon og tilnærminger til læring.
*Smith, K. (2011): Vurdere vurdering for å fremme læring.
*Traavik, H. (2009): Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?
*Wølner T. A. (2013): Vurdering som læring

TILPASSA OPPLÆRING OG SPESIALPEDAGOGIKK- elever med særskilte behov for TPO
Buli-Holmberg, J. og Ekeberg, T. R. (2009): Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Kap. 5, 6 og 15.
Dyregrov, A. : Beredskapsplan for skolen. Del A: s. 7-61
* Damsgaard, H. L. og Kokkersvold, E. (2011): Skolen som risiko - eller beskyttelse
Olsen, M.I. og Traavik, K.M: Resiliens i skolen
*Killén, K.: Sveket I, Barn i risiko- og omsorgssvikssituasjoner
Roland, E. (2007): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Kap. 3-5 + 7 og 8.

FOKUS PÅ DET SOSIALE
Lillejord, S. m.fl.: Fellesskapets betydning.
Manger, T. m.fl.: Undervisning og læring i sosiale systemer.
Gjøsund, P. og Huseby, R. (3.utg.): To eller flere.  

* Frønes, I.: Oppvekst i det moderne.
* Imsen, G.: Sosialisering og utvikling.
* Krokan, A.: Oppvekst i det digitale nettsamfunnet - utfordringer for utdanningsinstitusjonene.
Manger, T. m.fl.: Å vokse inn i samfunnet.
Marsdal, M. E. (2012): Kunnskapsbløffen.

FLERKULTURELT PERSPEKTIV
*Engen, T.O. (2009): Three major strategies of adaptive instruction for Linguistic Minority
*Høgmo, A. (2001): Er barn rasister? I Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning. Nr. 2/2001
* Kasin, O. «Flerkulturell - hva er det og hvem er de?»
* Sand T. (red). Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn

Fokus på individet/ eleven
Kjønnssosialisering, kjønnsforskjeller, kjønnsroller, kjønnsspesifikk atferd, kjønnsidentitet, teorier om utvikling av psykologisk kjønn (psykoanalytisk teori, sosial læringsteori, kognitiv teori, kjønnsskjemateori)
Didaktiske perspektiv
Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk
TPO: Handler om å gi opplæring som passer for den enkelte elev, og er et tilbud innenfor den ordinære undervisningen.

Spesialundervisning er et tiltak som skal iverksettes når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen (Opplæringsloven § 5-1).

læreplandokumentene sentrale innenfor temaet

Når det gjelder barn i risikosituasjoner, skal dette temaet sette deg bedre i stand til å identifisere barn i nettopp slike situasjoner, legge til rette for opplevelse av mestring, læring og utvikling på skolen.
Fokus på det sosiale
Skolen har som mål å skape samfunnsborgere, i tillegg til å reprodusere kunnskap og kompetanse.

Lovdokumentene og læreplanene er sentrale her. Gjør deg kjent med paragrafene/ dokumentene som sier noe om utdanningens sosiale mål.
Flerkulturelt perspektiv
Lærerens yrkes- og profesjonsetikk

i eget liv. Denne forståelsen innebærer at man antar at eleven handler intensjonelt, og at man må ha fokuspå den enkelte (subjektperspektiv).
Eleven forstås som subjekt med egne oppfatninger, meninger og kunnskaper.

Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse.

Alle elever danner seg subjektive virkelighets-oppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår i skolen.

Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger eleven ”velger”. Intensjonale handlinger velges for å realisere noe i framtid.

Derfor viktig at læreren interesserer seg i hva elevene mener, og hva som er deres oppfatning av hva som skjer i skolen. Kobles slik til
TPO
og til bedre
læringsutbytte
, og elevens
personlige
og
sosiale utvikling
.

Kan være kilde til bedre
relasjoner
mellom lærer og elev, noe som girbedre læringsvilkår for elevene

teorien om rasjonelle og intensjonelle valg, for å forstå hvordan elever handler i skolen. Handlinger sees på som middel for et MÅL, ØNSKE eller VERDI som er fremtidsrettet.

Med utgangspunkt i tre sentrale begreper virkelighetsoppfatning, handling og mål, ønsker og verdier kan intensjonelle og rasjonelle handlinger illustreres slik:
Evensrud og Hallen
Personlig, sosial og moralsk utvikling
Johnson & Johnson: Utvikling av sosial kompetanse
Denne delen av pensum fokuserer på
Eleven som aktør og den autentiske/ profesjonelle læreren
Utviklingsteorier
Kognitiv utvikling/ Piagets stadieteori
Psykososial utvikling/ Eriksons 8 stadier
Personlig utvikling- Utvikling av selvet/Mead og
Marsh- Shavelsons modell
Moralsk utvikling/ Kohlbergs 3 nivå- 6 stadier og Gillians omsorgsmoral
Kjønnsutvikling
Sosial utvikling, sosialisering, sosial kompetanse

Barne- og ungdomspsykologien
tar sikte på å forklare og beskrive forandringene i barns og unges opplevelser og handlinger
søker å beskrive barnets tanker, følelser og handlinger og hvordan disse endres med alderen,
søker å beskrive hvorfor forandringene skjer, og hvorfor det er så store forskjeller barna imellom
= utviklingspsykologi

Ulike teoretikere kan beskrive utviklingen som at den foregår
gradvis og kontinuerlig
i stadier
som kritiske faser
som sekvenser i et utviklingsmønster (krabbe før gå, bable før snakke…)
Innenfor ulike områder; fysisk/motorisk, persepsjon, språk/kommunikasjon, kognisjon, emosjonelt, sosialt, kjønn, pubertet, moral, personlighet…

Alle disse aspektene kan knyttes opp mot gjeldende læreplan- og styringsdokumenter.
Nordahl: Eleven som aktør
teori om intensjonelle og rasjonelle handlinger
verdi, mål, ønske
handling
Virkelighetsoppfatning
Fokuserer på hva som er de viktigste elementene i den psykologiske kjønnsutvikling og hvordan den forklares, tar opp kjønn som sosial kategori.

Kjønn også viktig faktor i vår
identitetsopplevelse
og
selvbilde
.

Kjønn,
kultur
,
roller
og sterotypi/ selvoppfyllende profetier

Ulikheter mellom kjønn i forhold til språkutvikling, sosiale handlingsmønstre (jenter mer ekspressive/ sensitive, gutter mer aggressive og fysisk aktive), sårbarhet for tale- og leseproblemer ol.
Likevel – gutter og jenter er mer like enn ulike

Myter om kjønn til tross, forskning har funnet at:
Det ikke er forskjeller når det gjelder analytisk og logisk tenkning.
Begge kjønn er like interessert i sosiale stimuli, og er like responsive overfor sosial forsterkning
Pensum innenfor dette temaet sier noe om hva, hvordan og hvorfor lærere skal gjøre noe for å oppnå en ønskelig utvikling og læring hos elevene.
Læringens hvordan.
Handler om:
læringsstrategier,
tilnærminger til læring
motivasjon (indre/ ytre)

Enhver tanke, atferd eller handling som en person engasjerer seg i under læring/ studier

Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Dette innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner.
(Oppl. l. §1-2 og LK06 generell del)

Kan dermed knyttes til det
individuelle
og det
personlige
perspektivet på elevers læring og utvikling. Det kan også ses i sammenheng med
egenvurdering

Men det knyttes også til
kontekstuelle faktorer
og
situasjonsfaktorer
som kan forklare den enkelte elevs læring og utvikling.

TPO
blir også sentralt i dette perspektivet, fordi elevenes læring avhenger av hvor godt skolen klarer å tilpasse til hver enkelt.
Vurdere vurdering for å fremme læring.
Likeverdig og tilpasset opplæring
Lærevansker, Funksjonshemminger, Tiltakskjeden, Hjelpeapparatet, Råd for tilrettelegging av tilpasset opplæring og spesialundervisning

Dette temaet handler om hvilke ulike elevforutsetninger vi møter som lærer, og hvordan vi kan tilrettelegge for best mulig læring og utvikling for den enkelte elev, eventuelt få inn spesialpedagoger som kan være til hjelp for den enkelte ved behov

Som lærer plikter du å følge med på om det er elever som ikke fåt tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning

Mangfold, elevforutsetninger, spesialundervisning , fellesskole, differensiering, læringsstrategier, inkluderende læringsmiljø
Sosialisering og utvikling
Oppvekst i det moderne
Oppvekst i det digitale nettverkssamfunnet
Å vokse inn i samfunnet
Beredskapsplan for skolen
Tiltaksplan ved ulykker og uventede krisehendelser for å sikre at alle elevene ivaretas på en god måte.

En oppskrift på hvordan skolene kan/ bør håndtere uventede kriser, for å ta best mulig vare på elevene, minske de
psykologiske konsekvensene og ettervirkninger
av ulike typer sorg og traumer som påvirker skolen/ klassen/ elever.

Kan knyttes opp mot resiliens

Alle skoler skal ha en bereskapsplan for mobbing.

Sorg og traumesituasjoner kan føre til at elever må ha
tilpasset undervisning
i en peroide

Kobles også opp mot viktige hendelser i
media

Dette temaet kan også knyttes til
gruppepsykologi
Skolen som risiko eller beskyttelse
Resiliens i skolen
Barn i risiko og omsorgssviktsituasjoner
Jevnaldrendes betydning
Undervisning og læring i sosiale systemer
Systemteoretiske perspektiv: toerier om hvorfor/ hvordan barn lærer som legger vekt på både
individet
,
familien,

skolen
,
jevnaldrende
og
samfunnet
utenfor. Forholdet mellom individ og omgivelsene forstås som en toveis prosess.

Aktørperspektivet
kommer også inn her.

Klassen som sosialt system. Sosiale system setter betingelser og rammer for hvordan vi handler, samtidig som aktørene i systemet selv påvirker det.

Et overordna perspektiv på grupper, og gruppepsykologiske prosesser
To eller flere
Flerkulturell- hva er det og hvem er de?
Flerkulturell virkelighet i
skole og samfunn
Læreren i etikkens motlys
Kravene til yrkesetisk kompetanse er skjerpet. Lærerne har fått egen yrkesetisk plattform.

To typer forklaringer for dette:

1. Sosiologiske, bla.:
- for å gjenopprette tillitten til læreryrket, pga. økt oppdragelsesansvar for lærarane,
for å sosialisere de unge til en demokratisk tenkning med vekt på felles verdier og respekt for mangfaldet (mindre vekt på spesifikt kristne verdiar),
og for å sikre en positiv og trygg bruk av informasjonsteknologien.
Profesjonsetikk i skolen
Lærevansker
favner en rekke ulike forhold som kan hindre elever i å tilegne seg skolens innhold.

Lærevansker innebærer ofte at elever ikke har evner eller forutsetninger for å nå skolens mål fullt ut.
Påvirker elevens læring og utvikling på ulike nivå
Krever tilpasning og/ eller spesialundervisning

Boken skisserer opp ulike lærevansker, årsaker, kartlegging og tiltak.

Dere skal kunne noe om dette temaet fordi dere vil møte elever som har lærevansker, og fordi dere skal kunne avdekke og tilrettelegge for en best mulig lærlig, utvikling og mestring for disse elevene.

Kapitelet ment som en innføring i temaet.

Deles ofte i tre hovedkategorier:
generelle lærevansker, spesifikke lærevansker, og sammensatte lærevansker
Spesifikke lærevansker
Generelle lærevansker
-er innlæringsvansker og/eller utviklingshemming som omfatter de fleste utviklingsområdene
-medfører at det jevnt over er vanskelig å lære
-vil påvirke de fleste av skolens fagområder
-vanskene er til stede uavhengig av fag

viser seg ved sen eller mangelfull utvikling på det evnemessige området. Psykisk utviklingshemming fører alltid til generelle lærevansker.

Vansker som hemmer faglig læring. I denne kategorien kommer også psykososiale lærevansker (atferd som hemmer læring og utvikling) og migrasjonsrelaterte lærevansker.
Sammensatte lærevansker
Sammensatte lærevansker: både spesifikke og generelle lærevansker.

For eksempel når en elev har generelle lærevansker og samtidig problemer med for eksempel syn og hørsel.
Dreier seg om kombinasjoner av vansker.

For eksempel kan lese- og skrivevansker føre til generelle lærevansker fordi disse lesing og skriving er så sentral i opplæringen. Det er ofte vanskelig å definere hva som er primære og sekundære vansker.

Når vanskene både er generelle og spesifikke.

Lærevanskene kommer til uttrykk på ulike måter:
Eleven har spesifikke vansker enten på språkområdet, når det gjelder lesing og skriving, eller matematikk.
Eleven har generelle lærevansker som omfatter de fleste utviklingsområdene, og det meste som skal læres er vanskelig

innlæringsvansker på et spesielt, avgrenset område hvor det ikke er samsvar mellom elevenes evneforutsetninger og de faglige prestasjonene.
Språk
Lese- og skrivevansker
Matematikkvansker
Nonverbale lærevansker

der det er et misforhold mellom elevens intelligensnivå og det faglige nivå eleven har nådd
Når eleven ikke har generelle problemer med å forstå og oppfatte, men får problemer med læring innenfor, og begrenset til, enkelte områder eller bearbeidingsprosesser grunnet funksjonssvikt

Artikkelen beskriver hvordan skolen kan ta vare på elever som står overfor ulike risikofaktorer som rus, kognitive vansker, familiekonflikter, mangelfull omsorg o.l., gjennom å tilrettelegge, kompensere og beskytte barn i slike sårbare situasjoner.

Kan knyttes til
aktørperspektivet, gruppepsykologi, relasjoner/ støtte mellom lærer og elever, resiliens, kontroll, mestring og motivasjon.
Artikkelen tar for seg hva omsorgssvikt er, trekker frem ulike underkategorier av begrepet (barnemishandling, vanskjøtsel, fysiske, psykiske og seksuelle overgrep, omsorgssvikt i nettverket).


Resiliens- betyr spenst, elastisitet- overført: evne til å klare "å hente seg inn", eller klare seg bra til tross for å være utsatt for risikofaktorer som kan føre til
psykososiale vansker
i barndommen. (tidligere kalt: løvetannbarn, usårbare barn, motstandsdyktige barn)
Resiliens er et bedre begrep fordi det ikke gir inntrykk av at det handler om barn som er immune mot risiko. De andre begrepene tar ikke høyde for at det er en grense for alle, eller at resiliens innebbærer et samspill mellom indre styrke og ytre hjelp

Resiliensforskerne ser på hva det er som gjør at barn som har vært utsatt for en
risikofylt
oppvekst likevel klarer seg.

Resiliens er eit produkt av eit komplekst
samspill
mellom indre styrke og ytre hjelp gjennom livsløpet, som lærer individet mestring, styrke, håp, kjærighet og mot.

Resiliens er avhengig av hvor godt rustet barnet er i forhold til indre styrke og ytre hjelp.
Aktørperspektivet
og
fokus på individet
kan trekkes inn her.

Bronfenbrenners modell kan skape en mer helhetlig forståelse av samspillet mellom individ og miljø, noe som viser at dette temaet også kan forstås i et samfunnsperspektiv.
Sense of coherence
Fokuskskifte fra hva som skaper sykdom til hva som skaper helse! Personen blir en survivor, og ikke et offer.

Resiliens henger nært sammen med barnets SOC, eller det å oppleve sammenheng og mening i livet

Tre faktorer som utvikler høy SOC:
Forståelse av egen situasjon
Tro på at man kan finne frem til løsinger
Finne god mening i å forsøke på det

Mennesker som er engasjerte og motiverte har lettere for å forstå en vanskeleg situasjon og finne måter å komme videre på enn de som er mer passive, motløse og umotiverte.

Læreren kan
Arbeide for å styrke sterke sider, mestringsopplevelser,
kompetanseheving hos elevene

Ha mindre fokus på patogonese (hva som skaper sykdom), vanskar og begrensingar.

Mestringsfølelse
og økt
selvfølelse
= de to mest sentrale resiliensfaktorene for utsatte barn

Læreren kan arbeide for å gjøre
alle
barn resiliente.

Underliggende prosesser som gjør at barn klarer seg bra, til tross..
resiliens betyr at det skjer atypiske prosesser som fører til tilpasning i situasjoner som vanligvis fører til mistilpasning.

Tre modeller for å forstå og forklare resiliens:

Kompensasjonsmodellen- man finner erstatning for det som mangler i oppvekstmiljøet, feks en nær slektning kan overta for dysfunksjonelle foreldre.

Beskyttelsesmodellen- Positive faktorar beskytter barnet, f.eks. gode vener,

Herdingsmodellen- Også kalt «vaksinasjonseffekten». Samspill mellom beskyttelse og risiko kan gi økt styrke, alt etter hvor ofte og hvor alvorlige risikofaktorene er.
artikkelen tar for seg de etiske pliktene læreren arbeider under: taushetsplikt, opplysningsplikt, plikter overfor læreplan/ samfunnsmandat, menneskerettigheter og barnekonvenskjonen.

Læreplanen er på en måte samfunnets ”kontrakt” med lærerne
Samfunnet vil noe med skolen – det er noen mål, målsettinger og verdier som vektlegges og som lærerprofesjonen er forpliktet på

Lærerne må sette seg inn i hva dette samfunnsmandatet er, forstå det og stille seg bak det

Sammen med evne/vilje til å analysere og fortolke samfunnsmandatets verdigrunnlag, er refleksjon over egne verdier og normer en forutsetning for å kunne arbeide i tråd med skolens læreplan
Det er ikke etisk forsvarlig å arbeide som lærer i skolen uten å kunne si ja til de grunnleggende verdiene og målene for skolens virksomhet

Etiske spørmål i teksten:
Kan du som lærer stille deg bak alle grunnleggende verdier og mål for skolens virksomhet?
Hvordan kan taushetsplikten og opplysningsplikten komme i konflikt med hverandre?
Barn har lovfestet rett til medbestemmelse i egen skolegang. Får de det? Bør de ha det? Hvem skal definere hva som er "barnets beste"?
2. Pedagogiske, bla.:
bli bevisst assymmetrien i lærer-elev- relasjonen, for å unngå overtramp og for å bli bevisst det ansvaret lærer har for å gi oppmuntring og omsorg.
sikre kvaliteten i lærer-elev-relasjonen gjennom at elevene har respekt for lærerens faglige og sosiale kompetanse,
sikre det holdnings- og verdiskapende arbeidet i ein situasjon med stort fokus på målbare kunnskaper,
forplikte læraren til etisk forsvarlige tolkinger av læreplanen, særleg de overordna moralske hovedtankane i læreplanen
få hjelp til prioritere og balansere blant de mange, og til dels motsetningsfylte kompetansekrava,
balansere mellomhensynet til sannhet, omsorg og rettferdighet,
også få hjelp til relasjonelle utfordringer, f.eks. når det gjelder elevens rett til medbestemelse.
Sand brukar Mead til å skildre hvordan barnet utvikler sin kulturelle identitet (I: handlende/Me: sosialt bevisste) gjennom den generaliserte andre.

Setter frem ulike teorier for hvor lett det er å endre den primære
identiteten
. Snakker om
del- identiteter, og roller.

Skriver om hvordan flyktninge opplever kulturell diskvalifisering, endret selvforsåelse, assimilering, segregering, integrering.

Hun fokuserer på tilskrevet identitet og egenopplevd identitet i et sosialpsykologisk perspektiv.

I modellene prøver hun å ta høyde for at vi opplever oss selv og får tilskrevet egenskaper av våre medmennesker, ikke bare som individ, men også som medlem av ulike grupper. Som innvandrer blir man ofte en del av en stigmatisert gruppe. Feks: innvandrer, flyktning, iraner, muslim..

Trkker frem viktigheten av å gjøre noen "funksjonelt tokulturelle": i stand til å mestre og kjenne tilhøring til den enkelte kultur og/ eller begge kulturene.

Lærers rolle er å hjelpe elevene til å kjenne seg aksepterte og trygge.

Sosialisering kultur
Begrepet flerkulturelt brukes for å fremme mangfold og motvirke fremmedfrykt, diskriminering og rasisme.

Begrepet beskriver en ønsket tilstand, men brukes og blir forstått som en reell tilstand.

Alle er flerkulturelle, men begrepet kan kritiseres for å være upresist og tilsløre reelle forskjeller mellom alle kulturer.

(Kan knyttes til ulike
grupper
, og
gruppepsykologi, roller, gruppekultur
, osv)

Kasins hovedanliggende er å vise at forestillingen om det flerkulturelle fremstår som en normativ kategori uten at dette blir tydeliggjort.
Når kategorien flerkulturelle fremstår som en objektiv beskrivelse (hvordan verden er), men i realiteten brukes som en normativ beskrivelse (hvordan verden burde være), fungerer kategorien tilslørende.
Kasin mener vi trenger at mer nyansert begrepsapparat for å beskrive, forstå og kritisere det normative begrepet flerkultur.

Det bakenforliggende temaet er: Hvordan blir mennesker del av et fellesskap, hvordan holdes de utenfor andre fellesskap og hvordan utvikler menneskers
identitet
seg i forhold til konkrete erfaringer der en lever og vokser opp

Vi trenger et epistemologisk (erkjennelsesteoretisk) brudd med forståelsen verden har av seg selv, og undersøke bakgrunnen til begrepene:
Hvem har skapt de, i hvilken sosial og historisk kontekst.
Erkjenner at begrepene har en maktdimensjon (de skaper en sosial og politisk sannhet, stereotypier, og klassifiserer. Begreper må forstås som midlertidige konstruksjoner, ikke som uttrykk for sannhet eller en essens.

Han vil i teksten forsøke å vise hva nytten av slike epistemologiske brudd kan være når det gjelder begreper som «det flerkulturelle samfunn», «flerkulturell pedagogikk» og «de flerkulturelle»
Bak ligger premisset at begreper er ikke «bare begreper». De kan knyttes til en virkelighet der menneskers forståelse, kunnskap og fordommer bidrar til å forme en sosial og politisk virkelighet. Da handler begrepene om hva man i sosiologien beskriver som makt- og herredømmeforhold


Kultur er ikke noe man har, men noe man forholder seg til, og noe som påvirker en

En gruppe er: to eller flere individer som er avhengige av hverandre og påvirker hverandre i et sosialt samspill

Dreier seg om hvordan vi virker på hverandre i grupper, hvilke roller vi spiller, hvordan grupper blir ledet, hvordan grupper kan utvikle seg, hvordan samspillet er…
Som studieemne retter det seg til deg som student, og som fremtidig lærer og kollega – og skal gi både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter (=kompetanse)

Grupper er viktige for utvikling av
sosial kompetanse
, logisk tenkning, forståelse av regler og
moralske refleksjoner
, og bidrar til å utvikle oss til
samfunnsmennesker

Faktorer som er tilstede og som påvirker en gruppe

Negative og positive aspekter ved grupper (påvirker individets læring og utvikling)

Hvordan kan grupper påvirke individets læring? Og omvendt?

Gruppestørrelse og effektivitet

Kan feks knytte
kommunikasjon
til å lære å ta andres perspektiv (både mellom lærer og elev, men også elev- elev =
sosial kompetanse, aktørperspektivet?


Lærers kommunikasjon har stor betydning for elevenes
selvoppfatning, forventning om mestring og motivasjon! Sosiokulturell læringsteori? Distribuert kunnskap? Speilingsteori? Modellæring? Sosial pog kulturell kompetanse? Det samarbeidende mennesket? Sosialisering? Relasjoner?

Hvordan kan Maslows behovspyramide brukes for å forstå utvikling av gruppetilknytning til en person/elev/student?

Tar for seg de
sosiale
sidene ved læringsprosessen

Vennskap og samhold
er avgjørende for barn og unges utvikling både skolefaglig og sosialt.

Skoleelever er minst like opptatt av skolekameratene som av skolearbeidet, og det er klare sammenhenger mellom skolefaglig og sosial læring.

Kan dette kobles mot
utviklingsteori
?

Tar opp:
vennskap, mobbing, ekskludering, ensomhet, sosial kompetanse, og selvoppfatning.
Kommer også innpå noen av de pedagogiske
tiltakene
det er viktig å følge opp for å oppnå skolens målsetning om sosial læring
Samfunnsperspektiv
Imsen legger vekt på hvordan ytre miljøforhold kan bidra til å påvirke barn og unge, hvordan oppvekstmiljø og oppdragelse kan bidra til å forme viktige sider ved
personligheten

Utviklingen skjer i samspill mellom arv og miljø

Bronfenbrenners modell kan brukes for å forstå barns utvikling gjennom å se på samspillet mellom ulike sosialiseringsinstanser, oppvekstmiljø, aktører, individfaktorer, økonomiske faktorer, utdanningssystem/ styresystem, kultur osv som en større helhet.

Hva er forskjellen på oppdragelse og sosialisering?
Skisserer tre måter å forstå oppvekst og sosialisering. Fokuserer på å se oppvekst som en læreprosess hvor vi utvikler kompetanse for å mestre det samfunnet vi er en del av, og for å realisere de verdier og ideer vi til enhver tid mener er viktige.

Hevder at dagens samfunn krever en høy utviklet generell kompetanse og evne til å gjøre valg. I både privatlivet og yrkeslivet krever høyere grad av evne til å kommunisere og til å fortolke
sosiale relasjoner
.

I et slikt perspektiv er kvaliteten på uttanningen avgjørende for barns fremtidige levekår.

Vår forståelse av det postindustrielle samfunn legger premisser for hvordan vi forstår moderne oppvekst.

Sentralt i utviklingsproblematikken står spørmålet om hvorvidt man utvikler kompetanse og evne til mestring og deltakelse i yrkes- og hverdagslig, eller om man ikke gjør det (integrasjon:
tilknytning/ deltakelse
. Marginalisering: Manglende
mestring
og hjelpeløshet ifht den moderne verden). Lærere viktige støttespillere her.

Framtidssamfunnet: kommunikasjonssamfunn og multikulturelt samfunn, med stor fallhøyde, men også med mange muligheter for den enkelte.

Atikkelen viser også til at oppvekstarenaene har endret seg, skjer i større grad i institusjoner og i frivillige institusjoner (betalingsevne spiller ofte inn)
Handler om samfunnsendringer, skolens rolle og utfordringer i disse endringene

Skiller mellom digitale innfødte og digitale immigranter, skillelinjene som også ofte går mellom elever og lærere.

Trekker også frem at det er nye
rollemodeller
i mediesamfunnet, og at skillet mellom konsument/ produsent blir mer utvisket, samt at
sosial samhandling
på nett er ulik den som skjer "live"

I dette bildet ser vi at mange skoleledere og lærere mangler kunnskap om hvordan de skal forholde seg til den nye teknologien. Lærerne har gjerne ikke lenger «det rette svaret», men vil vite hva som trengs for å ivareta
etikken
og sikre kvalitet.
Sosialisering med fokus på skolens samfunnsmandat som sosialiseringsagent og samfunnsbygger

Utvikling av sosial kompetanse- lære barn å ta hensyn, utvikle empati, samarbeidsferdigheter ol

Sosialisering er:
En prosess som pågår hele livet
Å ta til seg normer og verdier, "skikk og bruk"
Forventninger fra omgivelsene som læres i samspill med omgivelsene
Å stadig formes og utfordres i miljøet
møtet med hverdagslige kjente og ukjente situasjoner
Å bli sosiale personer; å utvikle egen
identitet

Sosialisering som påvirkning innebærer at den som påvirker utøver en viss
makt
overfor den som skal påvirkes (lærer-elev)
Lærerens mandat er å oppdra elever i tråd med læreplanens mål og intensjoner
Læreren må være sin påvirkningskraft bevisst
Læreren må følge
etiske retningslinjer
i forhold til
sårbare
barn og unge
Bruk av sanksjoner må være gjennomtenkt når elever ikke innretter seg etter vanlige normer og regler

Setter sosialiseringens mange sider i et historisk lys, og kobler det med begrepet
danning
Sosial kompetanse er ikke medfødt, selv om mennesket er et sosial vesen, det læres over tid, i samspill med andre.

Hovedbudskap: Skolen har ansvar for å lære barn og unge effektiv samarbeidskompetanse.
Elevene må få undervisning der målet er oppøving i sosial kompetanse: Stikkord: kommunisere, ta avgjørelser, skape- og opprettholde tillit, ta lederskap, mestre konflikter…

Handler om evne til å utføre bestemte handlinger, skikkethet, men også om den enkeltes forståelse for sosial samhandling
Dyktighet til å samhandle med omgivelsene effektivt, slik at de når målene som er satt for samhandlingen
Synonymt med mellommenneskelig kompetanse; evne til hensiktsmessig handling i samspillsituasjoner
Overordnet begrep, der sosiale ferdigheter er enkelte komponenter innenfor en større helhet

Forklarer hva sosial kompetanse og sosiale ferdigheter er. Deler sosiale ferdigheter i fire nivå:
Basisferdigheter
Funksjonsferdigheter
Formuleringsferdigheter
Fordypningsferdigheter

og hva læreren kan legge vekt på for å øve opp disse ferdighetene.

Empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet

Denne artikkelen har dermed et
didaktisk perspektiv
og kan også knyttes til
fokus på det sosiale, gruppeprosesser, og styringsdokumenter, mobbing?




Handler om et større perspektiv på barn og unges utvikling og læring.

I et slikt perspektiv anerkjenner man at det er flere faktorer som påvirker utvikling og læring, ikke bare individet selv, den primære sosialiseringsarenaen eller klassen/ læreren.
Også dette perspektivet har en bredere horisont på elevers læring og utvikling.

Artiklene skisserer opp måter å forstå det flerkulturell og etnisk mangfold på.
Dette temaet skal sette dere i stand til å ta kritisk stilling til en rekke av de spørsmålene som blir stilt til det som skjer i skolen og til egen undervisning.

Dette temaet har fått økt betydning i dagens samfunn, og pedagogikk har et etisk anliggende. Derfor må evnen til etisk refleksjon om faget oppøves og utvikles for at utførelsen av yrket ikke skal bli mekanisk.
Respekt for elevene
Firbæk Laursen skisserer 4 punkter i den autentiske lærers møte med elever.

1 Læreren må forholde seg til elevene som individer
, ikke klasser
kjenne hver elev faglig og menneskelig (bakgrunn)
En forutsetning for at undervisning skal fungere
For at læreren skal kunne forholde seg til elevene ind. kreves:
-innstilling, erfaring/ overskudd, undervisningsformer som lar elevene utfolde seg.
2 Læreren må respektere elevenes holdninger
til til skolen og undervisning: ha en faglig kunnskap og interesse- lede elevene inn i denne, - forstår at elevenes utgp er anderledes og gi de muligheten til å ha andre vurderinger av innholdet i undervisningen= respekt
3 Læreren må sette grenser for elev-lærer- relasjonen
.
Et yrkesetisk dilemma?
"Den private ringen"- ind. grenser- må finne ut hvor disse går, det personlige og ikke det private skal integreres i den
profesjonelle rollen
. Klarere man dette vil man respekteres av elever og foreldre (energiregnskapet i balanse, lærersint, personligheten påvirker det som skjer i skolen)
4 Læreren må like å omgås barn og ha et profesjonelt forhold til elever som vekker antipati
. Det følelsesmessige klimaet mellom lærer og elev er vesentlig. Undervisning må være preget av varme og positive relasjoner, aksepterende og positiv atmosfære. Læreres forventningers betyning for elevens utvikling (Rosenthal/Pygmalion). Strategier i møte med de man ikke liker: overkompensering fokusere på de positive sidene, trenger ikke like, men vise respekt.

= læreren ser elevene som ind personer og forsøker å skape relasjoner til alle. Elevene blir betraktet som medmennesker med egne opplevelser og holdninger. Undervisning blir betraktet som et felles prosjekt læreren har profesjonelt ansvar for, med en grense mellom det profesjonelle og det private.

Henger sammen med
psykososial utvikling, selvbilde, selvverd, faglig utvikling, samt aktørperspektivet, læring og undervisning



Grunnleggende ferdigheter:
Hvorfor er de så viktige?
Vurdering som læring
Kunnskapsbløffen
Er barn rasister?
Three major strategies of adaptive instruction for Linguistic Minority
Kreative evner
Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringa skal møte barn, unge og vaksne på deira eigne vilkår og samtidig føre dei inn i grenseland der dei kan lære nytt ved å opne sinn og prøve evner.
(LK06)

”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner”
LK06 Generell del – Det arbeidende mennesket S.12.

Oppfostringa skal gi elevane lyst på livet, mot til å gå laus på det og ønske om å bruke og utvikle vidare det dei lærer. Barn startar på eit stort eventyr som med hell og omsorg kan vare eit livsløp. Skolen må lære dei ikkje å vere redde, men å møte det nye med forventning og verkelyst. Han må skape trong til å ta fatt og halde fram. Han må opparbeide vilje til å komme vidare, og utvikle energi til å motstå eiga vegring og overvinne eigen motstand.



Psykososial utvikling (Erikson)
Moralsk utvikling (Kohlberg)
Omsorgsmoral (Gillian)
Selvbilde og selvverd
Kjønn, etnisitet og selvverd
Moralsk atferd
Sosialisering, jevnaldrende og lærere
Overganger for barn
Barn og unge i fare

Hva er Woolfolk opptatt av?
Hvordan lærer vi å forstå oss selv og andre?
Hva er selvet? Og hvordan formes det?
Hvordan forandres vårt syn på andre når vi blir mer moden?
Hvilke faktorer bestemmer vårt syn på moral?
Hva kan lærer gjøre for å lære elever ærlighet, samarbeidsevne, empati, toleranse og et positivt selvverd?

*

*

Vår indre kraftkilde
4 Fundament i vår personlighet

Selvsikkerhet
Jeg er god nok
Jeg er ok

Selvtillit
Jeg kan
Jeg kommer til å greie det

Selvfølelse
- Jeg er noen
- Du må se meg

Selvverd
jeg liker meg selv i enerom
Jeg liker meg selv i et fellesskap

Vår identitet

*

”For å utvikle den sosiale kompetansen til elevane ….. får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthandtering.

Elevane skal utvikle seg som sjølvstendige individ som vurderer konsekvensane av og tek ansvaret for eigne handlingar.

Opplæringa skal medverke til å utvikle sosial tilhøyrsle og meistring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritida.”

LK06 Prinsipper for opplæring S. 32”

= formålsforklaringer
Forståelse av eleven som aktør

- gir grunnlag for å påvirke elevens handlinger og læring.

- gir gode forutsetninger for å vektlegge elevens sterke sider.

- påvirker elevens oppfatning av og innstilling til læreren.

- påvirker lærerens handlinger.

- kan gjøre eleven i stand til å forstå seg selv.

Hva om vi kobler Eriksons utviklingsteori med perspektivet på eleven som aktør?

Vi kan for eksempel se på Eriksons beskrivelse av elever i skolealder.

Barnet må lære seg å ta del i skolens aktiviteter og å arbeide med skolefag. De to mulige utfallene – ytterpunktene
– er at eleven opplever å lykkes, det foregår en positiv utvikling der eleven i stadig større grad mestrer nye utfordringer,
- eller at eleven opplever manglende mestring, kommer til kort, føler seg underlegen.

Hvordan kan eleven komme til å handle med utgangspunkt i egen virkelighetsoppfatning og egen opplevelse av sin situasjon?

Rom for alle og blikk for den enkelte

Utrykket hentet fra Lk06, …. Gir et bilde av intensjonene bak begrepet
http://www.udir.no/Lareplaner/Generell-del-av-lareplanen/Det-arbeidande-mennesket/
s.6

Tilpassa opplæring
Skolen skal ha rom for alle, og lærarane må derfor ha blikk for den einskilde. Undervisninga må tilpassast ikkje berre til fag og stoff, men også til alderstrinn og utviklingsnivå, til den einskilde eleven og den samansette klassen. Det pedagogiske opplegget må vere breitt nok til at læraren ledig og lagleg kan møte elevforskjellane i evner og utviklingsrytme. Levereglar aleine gjer ikkje omsorg og omtanke. Læraren må bruke både mangfaldet i elevgivnadene, variasjonen i klassen og breidda i skolen som ressurs for alle si utvikling og allsidig utvikling. Ein god skole og ein god klasse skal gi rom nok for alle til å brynast og rørast, og han må vise særleg omtanke og omsut når nokon kjører seg fast eller strevar stridt og kan misse motet. Solidariteten må komme til uttrykk både overfor dei som har særlege vanskar og ved overgangar mellom trinn og skoleslag.
Opplæringa må tilpassast slik at barn og unge får smaken på den oppdagargleda som kan finnast i ny tame, praktisk arbeid, forsking eller kunst. Læring og oppleving må sveisast saman. Læringsmiljøet skal både vere humant og tru mot barns forvitne. Å lære å lese og skrive, rekne og teikne, prøve, agere og analysere skal utløyse kreativ trong, ikkje innsnevre han.


Hva ser vi etter hvis vi er bekymret?

Faglig utviklingsnivå i forhold til det som er forventet på trinnet
Motivasjon for skolefaglige oppgaver
Vansker i flere fag?
Begrepsforståelse
Lese- og skriveferdighet
Regneferdighet
Evne til problemløsning
Konsentrasjon og utholdenhet
Evne til å følge regler
Evne til å samarbeide med andre

Elever med sammensatte vansker kan utvikle lærehemmende atferd.

Dette kan komme til uttrykk som for eksempel konsentrasjonsvansker, sviktende utholdenhet, motorisk uro, rastløshet eller tilbaketrukkethet.

Atferd som hemmer læring og utvikling
Psykososiale lærevansker
AD/HD
Mobbing

Migrasjonsrelaterte lærevansker?
Minoritetsbakgrunn er en risiko!

Å vurdere egen vurderingspraksis – hvorfor?

God undervisningspraksis er god vurdering!
Slik - eller slik?

Undervisning
Læring
Vurdering
Undervisning
Vurdering
Læring
Vurderingens fire hovedformål

Vurdering av elevenes læring for å evaluere utdanningssystemet

Vurdering av elevenes læring for å sertifisere ved endt læringsløp

Vurdering av og for elevenes læring som former fremtidig undervisning og læring

Vurdering som læring som utvikler elevens kompetanse i vurdering

VUrdering som læring: egenvurdering- informasjonen som innhentes brukes for å styrke læringsprosessene

Elevmedvirkning - elevene utvikler vurderingskompetanse

Hva er vitsen med den
didaktiske
relasjonsmodellen?
Knyttes til
kunnskapsbløffen, til motivasjon, mestring,

fremme læring, hemme læring, yrkesetikk, den profesjonelle lærer
Tilbakemeldinger/fremovermeldinger
Hvor går jeg? (Hva er det endelige målet?)
(feed up)

Hva er situasjonen min nå?
(feed back)

Hva er neste steg?
(feed forward)

Rettferdig vurdering
Justice- lik for alle, samme kriterier
Fairness- personlig rettferdighet, feks ta hensyn til prøveangst
Equity- balanse mellom just og fair- situasjons og individavhengig. Blanding mellom måling og vurdering + faktorer som spiller inn (eks vind i hopping)
§ 3-1. Rett til vurdering

Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.

Formålet med vurdering? §3-2
Roland- Mobbingens psykologi
Opplæringslov?

Definisjon?

Maktutøvelse

TIltak- hva gjør læreren?

Hva har elevene behov for?
Menneskesyn og elevsyn er helt sentralt i en pedagogisk plattform
Humanistisk psykologi/pedagogikk :
Positive forventninger (både mht atferd og faglig utvikling)

De aller fleste barn ønsker å være greie. De vil være del av felleskapet, og oppleve vennskap og nærhet.
Negativ atferd er et underskuddsfenomen – et resultat av manglende opplevelse av mestring og anerkjennelse samt ulike historiske, miljømessige og biologiske faktorer.
(Alberti-Espenes, 2012, Gaute Bjørnstad, 2013)

Skolenivå – ”Bedre læringsmiljø

Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når dere arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø:

Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp
Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev
Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene
Godt samarbeid mellom skole og hjem
God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Klassenivå

Den tydelige, forutsigbare og omsorgsfulle lærer som har autoritet basert på elevenes tillit
Få og enkle regler som gjelder alle
Heller tilrettelegge for god atferd enn straffe for regelbrudd
Felles rutiner for alle klasser øves inn. Gode kollektive ferdigheter gir mestring, trivsel – og økt læring.




Gruppearbeid med de yngste barna
Barna skal sosialiseres inn i rollen som skolebarn
De skal kunne konsentrere seg, motta inntrykk og informasjon i en stor gruppe med andre barn

Skal lære seg basisferdigheter; hvordan opptre når det er fellesaktiviteter, når de skal arbeide hver for seg og sammen gruppe
Skal lære seg basisferdigheter også kunnskapsmessig

Gjennom gruppearbeid
er differensiering mulig
gis barna samarbeidserfaringer
gis det enkelte barn nærhet, oppmerksomhet og oppmuntring

Gruppearbeid med elever på mellomtrinnet
Elevene kjenner skolens rutiner og krav, og mange er rolige og oppgaveorienterte.

Elevene har nå tilegnet seg basisferdigheter

Gjennom gruppearbeid kan elevene forholde seg aktivt til lærestoffet

Gjennom gruppearbeid kan læringsmiljøet varieres og styrkes

Med faste rammer, detaljert utforming av oppgave og god veiledning kan gruppearbeid fungere som effektiv læringsform

Gruppearbeid med elever på mellomtrinnet.
Kamerater og venner betyr stadig mer, og…

lærerens autoritet er avtagende; lærerens klasseledelse blir avgjørende

Elevene har basiskunnskaper, men kan streve med motivasjon. Derfor kan…

bruk av gruppearbeid (tema, prosjekt) være et godt virkemiddel. Men

Gruppearbeidsformen er sårbar; det er vanskelig for læreren å kontrollere det faglige utbyttet og det sosial samspillet

Utfordringer
Elevene blir stadig mer modne; mange er opptatt av «veien videre».

Gruppearbeid er fremdeles et middel til å tilegne seg og drøfte fagstoff, og
elevene skal erfare å delta i prosjektarbeid.

Det forventes at elevene har solide ferdigheter i gruppearbeidsform fra mellomtrinnet. (Har de…?)

Ikke minst – ungdomstiden er en viktig periode i barn/unges sosiale utvikling, og
gruppearbeid kan bidra til å utvikle sosiale ferdigheter; til å inkludere og ta vare på andre.

Mange utsatte elever er underytere. De har liten tro på egne krefter

Speilingsteori, samspill
Marsdal kritiserer de nasjonale prøvene, og testkulturen som følger med et slikt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem.

Boka kritiserer resultatjaget i skolen, som han mener fører til juks, pugging og elever som sliter med å henge med. (=
motivasjon
?)

Teaching to the test

Økonomiske incentiver for gode resultater

Hvilke andre mål har skolen?

Kvalitet i skolen

Kan også knyttes til
profesjonsetikk

Kritikk mot skolen på organisasjonsnivå- vil kunne føre til

Hvilken form for rettferdighet er det vi søker?
Profesjonens etiske plattform
Full transcript