Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Trivsel, produktivitet og miljø på arbeidsplassen

Ein presentasjon av tre litteratursøk på miljørelaterte arbeidsplasstema: bruk av heimekontor, transport til og frå jobb, og kontakt med natur på arbeidsplassen. Fokus er på kva samanheng desse temaa har til trivsel og produktivitet på jobb.
by

Ane Gjerland

on 5 December 2017

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Trivsel, produktivitet og miljø på arbeidsplassen

?
På engelsk:
telecommuting

= Ein arbeidspraksis kor ansatte i ein organisasjon jobber deler av dei typiske arbeidstimane sine (alt frå nokre få timar i veka til nesten fulltid) vekke frå den sentrale arbeidsplassen - typisk hovedsakleg heimefrå - med bruk av teknologi ved behov for å interagere med andre for å utføre arbeidsoppgåver (Allen, Golden & Shockley, 2015)
Heimekontor
Bakgrunn
Transport
til og frå jobb

"Attraktivitet"
positive kjensler
livstilfredsheit
environmental satisfaction
SMAP: SMart, Attraktiv, Produktiv
Litteratursøk
Hovedfunn
Bruk av heimekontor er knytt til
svakt auka jobbtrivsel
auka produktivitet
Sterkare effekt dersom...
...den ansatte har
sterk ordenssans (evne til å planlegge, unngå distraksjonar og utsetjingar)
større behov for autonomi
godt forhald til leiinga og kollegaer
arbeidsoppgåver som i liten grad er avhengig av andre
Kor mykje?
Trivselen flatar ut ved rundt 2 til 3 dagar i veka.

Dersom ein jobber meir enn dette heimefrå, så
vert sosiale og profesjonelle relasjonar til kollegaer svekka
vert jobb-fritid-balansen styrka

Bortsett frå effekten på relasjonar til kollegaer ved høgfrekvent bruk av heimekontor, er det ikkje funne negative effektar av bruk av heimekontor.
Kvifor?
opplevd autonomi (fridom og kontroll)
mindre konflikt mellom jobb og fritid
mindre forstyrringar og stress
Utfordringar for arbeidsgivar
Kjelde: Manpower Work Life Rapport 2011 (tilgjengeleg via google),
N
= 5130
Kor mykje vert heimekontor nytta i Noreg i dag?
Utfordringar for det fysiske arbeidsmiljøet
Det sentrale kontoret
Heime-kontoret
Utfordring
Forslag til løysing
Færre ansatte på kontoret -> kjensle av at det er tomt
Kutte ned på antal arbeidsplassar, gjerne i kombinasjon med fritt plassval
Korleis bør det utformast? Korleis ivareta HMS? Kven skal legge ut for teknologiske løysingar? -> mange potensielle snublehol og uklare ansvarsforhald
Formelle heimekontor-avtalar?
Korleis vite om jobben vert gjort?
Korleis innføre bruk av heimekontor i foretaket?
Utfordring
Forslag til løysing
Rettferd: Alle ansatte bør føle at dei har lik anledning til å nytte heimekontor.
Autonomi: Viktig å ikkje kontrollere den ansatte sitt arbeid på ein måte som hemmar kjensla av fridom og sjølvstyre.
Ansatt og arbeidsgivar utfører i samarbeid ei vurdering av korvidt den ansatte, med sine arbeidsoppgåver, kan ventast å jobbe godt heimefrå.
Ansatt og arbeidsgivar lagar i samråd ein framdsplan, med tidspunkt for leveransar og anna.

Viktig at den ansatte føler at han/ho har fått vere med på å utforme kontrollrutinane som arbeidsgivar nytter.
Litteratursøk
18 relevante studier (
N
= 54.465; ca 3000 per studie)

Tema:
trivsel og preferansar
ulike transportmåtar
effekten av avstand
hindringar, haldningar og kontroll
Trivsel
Dette er den kvardagsaktiviteten vi likar nest dårlegast.

Hovedsakleg positive eller nøytrale kjensler under reisa - men samanlikna med tidsrommet før og etter, er det høgare frekvens av negative kjensler undervegs. Dei gir seg imidlertid raskt.
På engelsk:
Commuting

Omhandlar reisa til og frå jobb, ikkje reiser
i
jobben.
Transportmåte
Kan delast i tre kategoriar:
bil
aktiv transport (sykkel, gå)
offentleg transport (buss, bane, tog)
"Produktivitet"
subjektiv og objektiv
kognisjon: merksemd, konsentrasjon, hukommelse, kreativitet
samhandling: kommunikasjon, samarbeidsevne, prososialitet
Andre variablar
Å bli
hindra
under jobbreisa (f.eks. av kø i trafikken) er assosiert med dårlegare humør og lågare velvære.
Oppsummert
1. Kortare reiseveg
2. Aktiv transport
3. Unngå hindringar (kø)
4. Fleksitid/ -stad
5. Å bruke tida til noko produktivt
tenking og problemløysing
lesing eller lydbok
fysisk trening
osv
Referansar
Kontakt med naturen på jobb
Kjensle av
kontroll
over jobbreisa senker stress under reisa. Fleksitid og -stad kan bidra til auka kjensle av kontroll.
Haldningar
til jobbreisa har kanskje større effekt enn lengda på jobbreisa. Spesielt oppfatninga om at jobbreisa har produktiv verdi utover å kome fram. Dette er ei vanlegare haldning blant syklistar og dei som nyttar offentleg transport.
Data frå bedrift i Bergen og Trondheim
(Gjerland, 2015):

Om folk får velge fritt sjølv, så foretrekk dei miljøvenleg transport til og frå jobb (kollektiv, sykkel, gå/løpe) heller enn bil.
Korleis ønsker folk å kome seg til/frå jobb?
Litteratursøk
Vanlege typar natur i forskinga:
naturbilde og -filmar
innandørs planter
utsikt til natur
park/skog
kontakt med naturen har
positiv effekt
på menneske
vi veit ikkje nok
til å sei når, kor, eller for kven effektane vil oppstå
vi veit heller ikkje nok
til å sei kor store eller varige effektane vil vere
78 relevante studier
Både survey-studiar, kvalitative studiar og eksperiment
Oppsummert
utandørs natur
store naturområde
biodiversitet
både vegetasjon og vatn
store planter
mange planter
vakker natur
Referansar
Bowler, D. E., Buyung-Ali, L. M., Knight, T. M., & Pullin, A. S. (2010). A systematic review of evidence for the added benefits to health of exposure to natural environments. BMC Public Health, 10, 456. http://www.biomedcentral.com/1471-2458/10/456

Hartig, T., Mitchell, R., de Vries, Sjerp, & Frumkin, H. (2014). Nature and health. Annual Review of Public Health, 35, 207-228. doi:10.1146/annurev-publhealth-032013-182443

Knight, C., & Haslam, A. (2010). The relative merits of lean, enriched, and empowered offices: An experimental examination of the impact of workspace management strategies on well-being and productivity. Journal of Experimental Psychology: Applied, 16(2), 158-172. doi:10.1037/a0019292

McMahan, E., & Estes, D. (2015). The effect of contact with natural environments on positive and negative affect: A meta-analysis. The Journal of Positive Psychology, 10(6), 507-519. doi:10.1080/17439760.2014.994224

McSweeney, J., Rainham, D., Johnson, S. A., Sherry, S. B., & Singleton, J. (2014). Indoor nature exposure (INE): A health-promotion framework. Health Promotion International, 30(1), 126-139. doi:10.1093/heapro/dau081

Nieuwenhuis, M., Knight, C., Postmes, T., & Haslam, S. A. (2014). The relative benefits of green versus lean office space: Three field experiments. Journal of Experimental Psychology: Applied, 20(3), 199-214. doi:10.1037/xap0000024

Völker, S., & Kistemann, T. (2011). The impact of blue space on human health and well-being – Salutogenic health effects of inland surface waters: A review. International Journal of Hygiene and Environmental Health, 214, 449-460. doi:10.1016/j.ijheh.2011.05.001
Crane, M., Rissel, C., Greaves, S., & Gebel, K. (2016). Correcting bias in self-rated quality of life: An application of anchoring vignettes and ordinal regression models to better understand QoL differences across commuting modes. Quality of Life Research, 25, 257-266.
Humphreys, D. K., Goodman, A., & Ogilvie, D. (2013). Associations between active commuting and physical and mental wellbeing. Preventive Medicine, 57, 135-139. doi:10.1016/j.ypmed.2013.04.008
Krueger, A. B., Kahneman, D., Fischler, C., Schkade, D., Schwartz, N., & Stone, A. A. (2009). Time use and subjective well-being in France and the U.S. Social Indicators Research, 93, 7-18. doi: 10.1007/s11205-008-9415-4
Martin, A., Goryakin, Y., & Suhrcke, M. (2014). Does active commuting improve psychological wellbeing? Longitudinal evidence from eighteen waves of the British Household Panel Survey. Preventive Medicine, 69, 296-303. doi:10.1016/j.ypmed.2014.08.023
Morris, E. A., & Guerra, E. (2015). Are we there yet? Trip duration and mood during travel. Transportation Research Part F, 33, 38-47. doi:10.1016/j.trf.2015.06.003
Morrow, S. L. (2010). The psychosocial costs of commuting: Understanding relationships between time, control, stress, and well-being [Doctoral dissertation]. University of Connecticut. UMI Number: 3415559
Novaco, R. W., Stokols, D., Campbell, J., & Stokols, J. (1979). Transportation, stress, and community psychology. American Journal of Community Psychology, 7(4), 361-380.
Olsson, L. E., Gärling, T., Ettema, D., Friman, M., & Fujii, S. (2013). Happiness and satisfaction with work commute. Social Indicators Research, 111, 255-263. doi:10.1007/s11205-012-0003-2
Ory, D. T., & Mokhtarian, P. L. (2005). When is getting there half the fun? Modeling the liking for travel. Transportation Research Part A, 39, 97-123. doi:10.1016/j.tra.2004.09.006
Ory, D. T., & Mokhtarian, P. L. (2009). Modeling the structural relationships among short-distance travel amounts, perceptions, affections, and desires. Transportation Research Part A, 43, 26-43. doi:10.1016/j.tra.2008.06.004
Páez, A., & Whalen, K. (2010). Enjoyment of commute: A comparison of different transportation modes. Transportation Research Part A, 44, 537-549.
Pucci, G., Reis, R. S., Rech, C. R., & Hallal, P. C. (2012). Quality of life and physical activity among adults: Population-based study in Brazilian adults. Quality of Life Research, 21, 1537-1543. doi:10.1007/s11136-011-0083-5
Smith, O. B. (2013). Peak of the day or the daily grind: Commuting and subjective well-being [Doctoral dissertation]. Portland State University. UMI Number: 3587489
St-Louis, E., Manaugh, K., van Lierop, D., & El-Geneidy, A. (2014). The happy commuter: A comparison of commuter satisfaction across modes. Transportation Research Part F, 26, 160-170.
Stutzer, A., & Frey, B. S. (2008). Stress that doesn't pay: The commuting paradox. Scandinavian Journal of Economics, 110(2), 339-366. doi:10.1111/j.1467-9442.2008.00542.x
van Rooy, D. L. (2006). Effects of automobile commute characteristics on affect and job candidate evaluations: A field experiment. Environment and Behavior, 38(5), 626-655.
White, S. M., & Rotton, J. (1998). Type of commute, behavioral aftereffects, and cardiovascular activity: A field experiment. Environment and Behavior, 30(6), 763-780.
1 omfattande review av nyare dato:
Allen, T. D., Golden, T. D. & Shockley, K. M. (2015). How effective is telecommuting? Assessing the status of our scientific findings. Psychological Science in the Public Interest, 16(2), 40-68.
1 særleg god meta-analyse frå 2007 (
N
= 12.883):
Gajendran, R. S. & Harrison, D. A. (2007). The good, the bad, and the unknown about telecommuting: Meta-analysis of psychological mediators and individual consequences. Journal of Applied Psychology, 92(6), 1524-1541.
130+ relevante artiklar
Dei fleste meiner at jobbreisa deira er for lang (ønsker at den var rundt 30% kortare).
Aktiv transport var knytt til
auka tilfredsheit med jobbreisa
fysisk velvære (størst effekt ved lengre reise)
psykisk velvære (noko blanda funn)
Generelt lite forskjell mellom bil og offentleg transport (men: mykje forsking i USA kan ha forma funna).
...er dette godt nok??
Trivsel, produktivitet og miljø på arbeidsplassen
Sterkare effekt dersom...
...og arbeidsgivar STOLER PÅ den ansatte.
...organisasjonen tilbyr
tilbakemeldingar på den ansatte sitt arbeid
teknisk og HR-støtte
opplæring i gode heimekontor-rutinar
Ane Gjerland, cand. psychol.
Forskar ved Høgskulen på Vestlandet i SMAP-prosjektet
angj@hvl.no
Gjerland & Mildestveit (2015). Immaterial bliss: On the relationship between subjective well-being and green behaviour
(Hovedoppgåve, UiB). Tilgjengeleg frå: http://bora.uib.no/handle/1956/10983
Lykke og miljøvenleg atferd
Review of reviews
Fokus på
attraktivitet
produktivitet
forskjellar mellom ulike typar natur
Avstand
Unntak: for dei som
går
til jobb, fann ein betre humør ved lengre jobbreiser.
Lengre avstand var knytt til
lågare tilfredsheit med jobbreisa
dårlegare humør (særleg om ein køyrer bil)
intensjon om å slutte og/eller flytte
Folk er generelt ikkje særleg glad i å reise til/frå jobb.
Men vi kan få ei betre jobbreise ved å legge til rette for:
(Hartig et al., 2014)
Funn
6. Betre konsentrasjon
Sikre funn:
auka preferanse for lokasjonen
auka prososialitet
Dose-respons-avhengige effektar:
humør og velvære
restorering frå stress
preferansar
prososialitet
Forhaldsvis sikre funn, men med forbehald:
styrka evne til oppgåveløysing/konsentrasjon
auka kreativitet
Preferansar
Restorering frå stress
Humør og velvære
Oppgåveløysing og konsentrasjon
Kreativitet
Prososialitet
Når det er natur til stades, vert lokasjonen meir attraktiv.

Effekten kjem sjølv ved lite natur til stades - men effekten vert større med auka mengde natur.

Preferansen for natur er sterkare når ein er sliten.
Så for å oppnå restorativ effekt, må ein viss mengde natur til.
Så det ser ut til å vere ein positiv effekt av natur på humøret, utover reint restorativ effekt, men den krever at naturkontakten er "sterk", og helst at ein faktisk er ute i naturen.
Studiene såg på mange ulike kognitive oppgåver, kor dei fleste målte konsentrasjon.

Dei fleste studiene fann positiv effekt av natur.

MEN: ein tredjedel fann ingen effekt, eller redusert effekt.

Vanskeleg å sjå eit mønster i studiene på kvifor det er slik. Det kan tenkast at effekten er indirekte (via attraktivitet), eller at den er så svak at ikkje alle studier finn den.
Kreativitet vart målt med oppgåver som handla om assosiering, problemløysing eller eigenopplevd kreativitet.

Alle studiene fann auka kreativitet når det var natur til stades, uavhengig av type natur.

Ei av studiene fann at effekten kunne forklarast av auka preferansar.
Prososial atferd hos deltakerane vart målt med dilemma-situasjonar, ulike typar spel, testar av hjelpsomheit, og dokumentert kriminell atferd.

Alle studiene fann auka prososialitet hos deltakerane som vart eksponert for natur.

Effekten var sterkare ved vakrare natur.
30 studier
4 studier
9 studier
26 artiklar
30 artiklar
48 artiklar
Men: litt natur er betre enn ingen natur!
angj@hvl.no
Dei fleste studiene fann betre humør og auka velvære ved kontakt med natur.
MEN mange studier fann ingen effekt, og dette gjaldt igjen særleg dei studiene som kun såg på bilder eller innandørs planter. Studier med utandørs natur fann oftare signifikante effektar.
Vidare var det større effekt når naturen var vakker, større og når biodiversiteten var høgare.
Kontakt med natur verker restorerande på stress.
Men: ikkje alle studiene fann effekt. Felles for dei som ikkje fann effekt, var at dei nytta "svak" natur (bilder, planter utanfor synsvidde). Studiene som nytta "sterk" natur (utandørs, ekte natur) fann dessutan sterkare effektar.
Igjen var det større effekt når deltakerane var slitne.
Kontakt med naturen fører til...
1. Auka preferansar
2. Auka prososialitet
3. At ein føler seg mindre stressa og sliten
5. Meir kreativitet
4. Betre humør
OBS I
Større effekt dersom STERK natur, dvs
Det kan kanskje bli for mykje av det gode?
OBS II
OBS III
Natur kan ikkje "fikse alt" - dersom det er andre, store problem (t.d. konfliktar) så bør fokus vere der

Bruk heller natur forebyggande
Full transcript