Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Newton

No description
by

Camilla Sandman

on 26 January 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Newton

Krefter
Krefter oppstår mellom gjenstander som:
- er i direkte kontakt
- har elektrisk ladning
- er magnetiske
- utsettes for tyngdekraft

Krefter kan få gjenstander til å:
- endre form
- endre bevegelse
- endre trykk
Hvor mye friksjon som oppstår avhenger av overflatene.
Det er også forskjell på hvilefriksjon og bevegelsefriksjon - det er mindre friksjon når det er bevegelse.
Trillende hjul har en spesiell friksjon som kalles rullefriksjon.
Luftmotstand
Når en gjenstand faller, vil luftmotstanden etterhvert bli lik tyngdekraften. Summen av krefter er da lik null, og gjenstanden vil falle med konstant fart.
Uten luftmotstand ville gjenstander som falt fortsatt med en konstant akselerasjon hele tiden.
Dette kalles tyngdens akselerasjon.
Den er 9,8 m/s^2, men vi bruker ofte 10 m/s^2
Akselerasjon
Akselerasjon er en fartsendring, både positiv og negativ.
Vi måler denne i meter per sekund.
Friksjon
Når farten ikke er konstant, vet vi fra Newtons første lov at summen av krefter heller ikke er null.
Friksjon er en kraft som virker mot bevegelseretningen, og mellom overflater som er i kontakt.
Den finnes både på land, i luft og på vann.
Friksjon skyldes at atomer og molekyler støter sammen og noe av bevegelsesenergien omdannes til varme.
Newtons lover
Newtons tre lover
Første lov:
Så lenge summen av krefter som virker på en gjenstand er null, vil gjenstanden bevege seg med konstant fart og retning (dette inkluderer å stå stille).

Andre lov:
Summen av kreftene som virker på en gjenstand tilsvarer massen x akselrasjon.
F = m x a

Tredje lov:
Når en kraft virker på et legme, vil det alltid virke en like stor kraft tilbake.
Newtons tredje lov
Newtons andre lov
Newtons første lov
Dette er Newtons første lov - vår bevegelse
vil forsette fremover inntil vi treffer noe (en
kraft) som stopper oss.
I en kollisjon er det bilbeltet som stopper oss.
Uten dette så fortsetter vi bare fremover.
Akselerasjon = Fartsendring / tid

En bil kjører 5 m/s og øker farten til 20 m/s i løpet av 5 sek.
En bil kjører i 10 m/s (36 km/t) og øker farten til 20 m/s (72 km/t) i løpet av 5 sekunder. Beregn akselerasjon

En bil kjører i 24 m/s (90 km/t) og bremser med en effektiv (negativ) akselerasjon på 2 m/s2. Beregn bremselengde og tid.

En bil bremser med en (negativ) akselerasjon på 5 m/s2 Beregn
- avstand for å redusere farten fra 20 m/s til 10 m/s
- avstand for å redusere farten fra 10 m/s til 0
Akselerasjon = 20m/s - 5 m/s
-------------------
5 sek
= 3 m/s^2
Prøv selv!
F = m x a - men hva betyr dette i praksis?
Det betyr:
- at jo mer masse en gjenstand har, jo
mer kraft må til for å få stor akselrasjon
- at hvis du bruker samme kraft på gjenstand A med stor masse og gjenstand B med liten masse, vil gjenstand B ha størst akselerasjon
- at når en bevegelse skal stoppe raskt, bør vi prøve å få den til å
bruke minst mulig kraft. Mindre akselerasjon betyr mindre krefter som virker!
Tyngdekraften virker alltid!
Vi vet altså tyngdens akselerasjon.
Derfor kan vi også regne ut tyngdekraften som fungerer på oss.
Vi vet at F = m x a
Kraften her er tyngdekraften, som vi kaller G. Vi vet akselerasjonen.
G = m x 10m/s^2
Du vet massen din - hvor mye er tyngdekraften som fungerer på deg?
(Sett inn i formelen!)

Energi
At noe har energi betyr at det er i stand til å yte et arbeid eller påvirke omgivelsene.
Vi måler energi i joule (J).

Energiloven sier at energi kan ikke oppstå eller forsvinne, kun endre form.

Det betyr at energien vi har i universet er konstant.
Vi deler energi in i to hovedformer:
Stillingsenergi og bevegelsesenergi.

Når energi går fra en form til en annen, vil
alltid noe gå "tapt" som varme. Den resterende energi kan brukes til å skape forandringer - dette kaller vi et arbeid.
Energi kan altså bare overføres gjennom arbeid og/eller varme. Ved alle energioverganger blir
noe av energien til varme.

Arbeid
Et arbeid blir gjort når en kraft beveger en gjenstand over en strekning.
Vi måler arbeidet ved å gange kraften (Newton) med strekningen.

Arbeid = kraft x vei W = F x s

Kraft måles i Newton, strekning i meter.
Da blir arbeidet målt i newtonmeter, men vi bruker navnet joule.
Energi og arbeid måles altså i det samme.


Eks:
En stakkars lærer dytter kassen med labprøver 3 meter og bruker 30N.

W = F x s F: 30N s: 3 m
30N x 3 m = 90Nm = 90 joule

Du skal dytte en pult 5 meter.
Du dytter med en kraft på 25 Newton.
Hvor mye arbeid gjør du?


Obs! Fordi 1J er veldig lite, bruker vi ofte kJ - kiloJoule, altså 1000J.
Stillingsenergi
Stillingsenergi er energi som ikke er brukt ennå, men kan benyttes til å gjøre et arbeid.
Når vi løfter en gjenstand, har vi tilført stillingsenergi til den. Energien tilsvarer arbeidet vi utførte med å løfte det.
Jo større masse noe har, jo mer arbeid gjorde vi for å løfte det - jo mer stillingsenergi har det.
Vi kan regne ut stillingsenergien.
For å løfte noe, må vi oppveie tyngdekraften. Vi må også vite massen ettersom den påvirker kraften.
Strekningen er hvor høyt vi løfter det.

Stillingsenergien E(s) = masse x tyngdens akselerasjon x høyde

F.eks: Vi løfter en bok på 1 kg 1 meter opp.
Arbeidet = 1 kg x 10N/kg x 1m
= 10 Nw
= 10 J

Bevegelsesenergi
Når noe med masse er i bevegelse, kaller vi det bevegelsesenergi.
Varme er også bevegelseseneri - temperatur er et mål på hvor mye atomer og molekyler beveger seg.

Vi kan beregne bevegelsesenergi.
Formelen er :
E(b) = 0,5 x masse x fart^2



En bil på 1000kg beveger seg med 15 m/s. Hva er bevgelsesenergien?

E(b) = 0,5 x 1000kg x (15 m/s)^2
= 0,5 x 1000kg x 225 m/s
= 112500 J
= 112,5 kJ

En bil på 800kg beveger seg med 20m/s. Hva er bevegelsesenergien?
Effekt
Effekt er hvor rakst vi bruker energi.

Effekt = energiforbruk / tid

Måleenheten blir da J/s, men vi bruker enheten Watt (W)

En lyspære på 60W bruker altså 60J per sekund
Full transcript