Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Hva skal til for å lykkes med digital teknologi i skolen?

NKUL 2015 - Plenumsforedrag fredag 08.05.2015
by

Marte Blikstad-Balas

on 27 April 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Hva skal til for å lykkes med digital teknologi i skolen?

Hvordan står det til med den digitale teknologien i norsk skole?

Hva sier egentlig forskningen om IKT + skole?

Hva er det som avgjør om elever lærer mer (fag) av å bruke digital teknologi?

Tre konkrete forslag: hvordan kan vi bruke digital teknologi på fagenes premisser?
Plan
Hvordan står det til med IKT i skolen?
Mange studier som bekrefter utenomfaglig bruk
Mange er optimistiske!
Hva skal til for å lykkes
med digital teknologi i skolen?

NKUL 2015 - Marte Blikstad Balas
Mange er pessimistiske!
Forskningen er også ganske delt
Kjappe fakta om IKT + norsk skole
Norge ligger på verdenstoppen når det kommer til PC og internett -tilgang (hjemme + på skolen)

Norge var det første landet i Europa som gjorde digitale ferdigheter til en gjennomgående, tverrfaglig og læreplanfestet del av opplæringen

Enorm variasjon mellom skoler når det gjelder utstyr

I internasjonal sammenheng kjennetegnes norsk skole blant annet av stor individuell frihet og mye fokus på "ansvar for egen læring"

Mange studier på bruk av konkrete digitale ressurser

Kikora og Dragonbox i matematikk
Ulike simuleringsverktøy i naturfag
Global Conflict: Palestine
Wikipedia i samfunnsfag og norsk
NDLA i ulike fag
Skriving på prøve: blyant vs PC
Mange studier der elever sier de blir motivert av IKT
Blikstad-Balas & Hvistendahl, 2013; Blikstad-Balas & Høgenes, 2014; Dolonen & Kluge, 2014; Knain, Byhring & Nordby, 2014; Silseth, 2012; Åkerfeld, 2014)

- bruken av IKT varierer sterkt mellom elevgrupper, fag, klasserom og ulike lærere. Mye av tiden der digital teknologi brukes i klasserommet, handler ikke om fag.

- lærere og elever er enige om at det faglige utbyttet til elevene ville vært større dersom de ikke hadde hatt tilgang til sosiale medier i klasserommet

SMIL-studien (sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring)
Monitor skole 2013
- sosiale medier fremheves som et problem

-45,5 % av elevene i vgs bekrefter at de "bruker for mye tid til ikke-faglige ting" i skoletiden

-43,8 % av elevene i vgs mener datamaskin/nettbrett stjeler av tiden de trenger for å lære skolefag

( Krumsvik et al, 2013; Hatlevik, Egeberg, Gudmunsdottir, Loftsgarden & Loi, 2013)
Evalueringer av Kunnskapsløftet
viser at når det gjelder den grunnleggende ferdigheten å bruke digitale verktøy, er fokus blant lærere og skoleledere selve utstyret



ikke bruken
av utstyret

(Ottesen & Møller, 2010)
Noen eksempler fra min forskning
vg3, 3 fag, filmer fra tre uker med undervisning (+ kvantitative data, mer om det en annen dag)
Et typisk eksempel fra én skoletime med klassisk tavleundervisning

For mer om dette: artikkel i Bedre Skole "Det digitale klasserommet: oppdatert på fag eller Facebook?"
Link: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_3-2012/3-12_Blikstad-Balas.pdf
For enda mer om dette: Digital Literacy in Upper Secondary School – What Do Students Use Their Laptops for During Teacher Instruction?

link: https://www.idunn.no/ts/dk/2012/02/digital_literacy_in_upper_secondary_school_-_what_do_studen?mostRead=true
Historietimen, minutt for minutt...
Helt avgjørende: link mellom teknologi og fag
Intervjuer: Hvordan er det dere bestemmer hva dere skal bruke PC-en til?

Thomas: Det kommer jo an på hvordan vi føler oss, eller jeg i hvert fall.

Intervjuer: Ja?

Det kommer an på helt hva jeg har lyst til. – Hvis vi har lyst så noterer vi i timen, følger med, for eksempel i historie og filosofi , så tar jeg alltid notater, fordi det er så vanskelig, men hvis vi føler for å ikke følge med i norsk så sitter vi på VG eller Facebook eller hva som helst.


Hva avgjør hvordan elevene bruker PC?
Hedda:
Digital teknologi + klasserom = ?
Faglige mål!
Dolonen & Kluge (2014): Læremidler og arbeidsformer for algebra i ungdomsskolen
En casestudie i prosjektet ARK&APP, matematikk, 8. klasse

Selv om Dragonbox blir beskrevet som den mest engasjerende læringsressursen, var læringsutbyttet klart høyere i den elevgruppen som hadde undervisning med Kikora.

Forskerne forklarer dette med at Dragonbox ikke tar i bruk det vanlige fagspråket for problemløsing i matematikk
LINK: faget - IKT : for svak?
Dragonbox og Kikora - og betydningen av fagspråk
- samme lærer, to grupper elever, en jobber med Kikora og en med Dragonbox
For noen elever er IKT en integrert del av fagene som bidrar til et økt læringsutbytte. For andre elever handler en vanlig skoledag mer om Instagram, nettspill, blogger og avislesing enn om kompetansemål og fag.

Det er måten teknologi brukes på som avgjør hva slags læringseffekt det har. Det er ingen klar sammenheng mellom skoleprestasjoner og hvor ofte eller hvor lenge elevene bruker teknologi (Hatlevik et al., 2013).
(...)
Men hva skal til for å lykkes?
Hva innebærer klasseledelse i den digitale skolehverdagen?
Ansvar for egen læring = ansvar for egen surfing?

"The Internet is an unparallelled temptation to play"
(Schofield, 2006)

Noen må sørge for et faglig fokus - hvis ikke vil elever lett bruke digital teknologi "slik de pleier"


... men er ikke det ansvar for egen læring?
Én elevs surfing/multitasking påvirker langt flere elever ( Sana, Weston & Cepada, 2013)

Det er vanskeligere å konsentrere seg om fag i et klasserom der mange driver med noe helt annet enn fag

Elever i vgs sier de er klar over at egen surfing går ut over medelevers læring (Krumsvik, Ludvigsen & Urke, 2011)

Det er ofte faglig svake elever som ikke mestrer selvreguleringen fritt digitalt spillerom innebærer. Jo bedre karaktergjennomsnitt en elev har fra ungdomskolen, desto mer går den utenomfaglige bruken av digital teknologi på skolen ned (Krumsvik et al, 2013).

1) lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø

2) lærerens evne til å etablere og bevare arbeidsro

3) lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats

Også ved hjelp av digitale verktøy!

Vis frem faglig relevante arbeidsmåter!
Konkrete tverrfaglige forslag : 1

Uansett fag vil det være en fordel om elevene utsettes for flere ulike fremstillinger av det samme fagstoffet! Fordi det :

a) vil gjenspeile fagtradisjonenes reelle tekstpraksiser i større grad

b) kan bidra til tilpasset opplæring

c) kan bidra til bedre og mer strategisk lesing

(Blikstad-Balas, 2014)
Konkrete tverrfaglige forslag: 2
Jobb systematisk med kildevurdering og navigasjon i fagene
PISA -prøven i digital lesing: mange elever har en naiv oppfatning av tekstene de leser på nett – de betviler ikke tekstenes autoritet og stiller ikke tilstrekkelig spørsmål ved tekstenes innhold eller form. Det fremgår også at det å lese grundig og nøyaktig ikke er elevenes sterkeste side (Frønes & Narvhus, 2012)

Elever på nett: ser det ut som "god fisk", er det sannsynligvis det?

Du kan finne massevis av fakta på nett - men du finner ikke ferdig kunnskap!

Konkrete tverrfaglige forslag: 3

Et av hovedfunnene i SKRIV-prosjektet er nettopp fragmentering – elevene bruker mye tid på å skrive ulike tekster, men de blir sjelden lest av noen og hva som egentlig er poenget med skriveaktiviteten er uklart (Smidt, 2010).

Samskriving kan skape motivasjon for skrivearbeidet - økt forståelse for hva skrivearbeid innebærer - forhandle om mening underveis

Elever bør dessuten få erfare vurderingssituasjoner der det å ha gjort et godt forarbeid med å systematisere stoffet i ulike typer notater belønnes!


Referanser
Blikstad-Balas, M. (2012) Digital Literacy in Upper Secondary School – What Are Students Using Their Laptops for During Teacher Instruction? I Nordic Journal of Digital Literacy,

Blikstad-Balas, M. (2014). Lærebokas hegemoni - et avsluttet kapittel? i Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-årsdagen. (325-347) Novus.

Cuban, L. (2001). Oversold and Underused: Computers in the Classroom. Cambridge, Mass., Harvard University Press.

Dolonen, J. A. & Kluge, A (2014). Læremidler og arbeidsformer for algebra i ungdomskolen. En casestudie i prosjektet Ark & App, matematikk, 8. klasse. Universitetet i Oslo.

Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.

Egeberg, G.., Guðmundsdóttir, G.B., et al. (2012). Monitor 2011. Skolens digitale tilstand. Oslo.

Hatlevik, O.E., Ottestad, G., et al. (2009). ITU MONITOR 2009: skolens digitale tilstand. Oslo.

Haug, P. (2011) Klasseromsforsking. Kunnskapsstaus og konsekvensar for lærarrolla og lærarutdanning,

Hauge, T. E., A. Lund & J. M. Vestøl 2007. Undervisning i endring: IKT, aktivitet, design. Oslo: Abstrakt.

Krumsvik, R. J., Egelandsdal, K., Sarastuen, N. K., Jones, L. Ø., & Eikeland, O. J. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring. Sluttrapport. . Universitetet I Bergen.

Krumsvik, R. J., Ludvigsen, K., & Urke, H. B. (2011). Klasseleiing og IKT i vidaregåande opplæring. "Ei evaluering av LanSchool og klasseleiing i teknologitette klasserom". Universitetet i Bergen: Forskningsgruppa Digitale Læringsfelleskap.

Lim, S. (2009). How and why do college students use Wikipedia? Journal of the American Society for Information Science and Technology 60(11) 2189 -2212.

Livingstone, S. M. (2009). Children and the internet: great expectations, challenging realities. Cambridge: Polity.

Nordahl, T., Hansen, O., & Hemmer, K. J. (2012). Klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk

Ottesen, E., & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo : et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform. Oslo: NIFU STEP.
Rambøll Management (2009). Evaluering av Nasjonal Digital Læringsarena: Sluttrapport til Kunnskapsdepartementet.

Sana, F., Weston, T., & Cepeda, N. J. (2013). Laptop multitasking hinders classroom learning for both users and nearby peers. Computers & Education, 62(0), 24-31

Silseth, K. (2012). The multivoicedness of game play: Exploring the unfolding of a student’s learning trajectory in a gaming context at school. International Journal of Computer-supported Collaborative Learning, 7(1), 63-84.

Schofield, J.W. (2006). Internet Use in Schools. Promise and Problems. The Cambridge handbook of the learning sciences. R.K. Sawyer. Cambridge, Cambridge University Press: 521–534.
Bruk de (relevante) tekstene som finnes på Internett!
(Nordahl mfl, 2012)
Klasseledelse forstås ved hjelp av tre hovedelementer:
Samskriving og deling av notater
marte.blikstad-balas@ils.uio.no


Tusen takk for nå :)
blikstad_balas

Hva skal til for å lykkes med digital teknologi
i skolen?



DU skal til - med klare faglige mål!
Ark&App (UiO)
Full transcript