Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

En presentasjon av Kulturutredningen 2014

No description
by

Knut Kvaran

on 16 March 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of En presentasjon av Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Sammendrag Kort fortalt mener utvalget at kulturpolitikken etter 2014 må legge opp til et LOKALT KULTURLØFT, den må sette KUNSTPRODUKSJON og PUBLIKUM i sentrum, den må satse på KUNNSKAP og KVALITET, den må fremme KULTURELT MEDLEMSKAP, og den må legge til rette for en BÆREKRAFTIG KUNSTNERPOLITIKK og DEN MÅ STIMULERE TIL EN UTVIDELSE AV KULTURLIVETS FINANISERINGSGRUNNLAG.

Høringsfrist 01.07.2013 Foreslåtte tiltak - "Tid for et lokalt kulturløft" Nasjonale mål for kulturpolitikken Det må legges til rette for et mangfold av kunstnere og kunstutrrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i kunst- og kulturlivet. De nasjonale målene for kulturpolitikken bør være:
- demokrati
- rettferdighet
- mangfold Yttringskultur som kulturpolitikkens ansvarsområde - Det kulturpolitiske ansvarsområdet bør avgrenses i tråd med begrepet om "ytringskultur", det vil si virksomheter som har et ekspressivt hovedformål.
- Begrepet om yttringskultur omfatter både profesjonell, den frivillige og amatørbasert kulturvirksomhet. Den kulturelle grunnmuren må styrkes Utvalget ønsker en kulturskole for alle, satsning på åpne bibliotek som viktig kulturarena og møteplass der folk bor, samt blomstrende kulturaktivitet og frivillig innsats blant annet i korps og kor, noe som forutsetter større oppmerksomhet og mer penger også fra statlig hold.

Utvalget mener det kan være behov for å vurdere øremerking av midler til et lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot tiltak som:
- folkebibliotekene.
- kulturskolene.
- innføring av en dirigentlønnsordning.
- øvings- og framføringslokaler i det frivillige kulturlivet. Foreslåtte tiltak - "Fra kulturell infrastruktur til kulturelt innhold og kunstnerisk kvalitet" Trykket i kulturpolitikken må ligge på kunstproduksjon, kvalitet og publikum. Dette kan oppnås gjennom:
- mer fleksibel drift av kulturinstitusjoner gjennom overenskomster om arbeidstid og frikjøp av opphavsrettigheter.
- kulturinstitusjonene må i større grad stimulere den skapende kunstneriske virksomheten.
- økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner og frie grupper.
- en omlegging av eierstyringen av kulturinstitusjonene.
- en økning i andelen av statlige kulturmidlene som avsettes til Norsk kulturfond. Kulturinstitusjonens samfunnsoppdrag Fra måling til vurdering I dag er styringsverktøyene tildelingsbrev og årlige budsjettkonferanser. Dette har blitt kritisert:
- Systemene for mål- og resultatstyring kan føre til byråkratisering av virksomheten
- Tendens til at de fører til målforskyvning.
- At de fører til likedanning.

Konklusjonen denne kritikken leder fram mot, er ikke at den politiske styringen av kulturinstitusjoner bør avskaffes, men at den bør omlegges. Fra styringsdialog til samfunnsoppdrag Samfunnsoppdrag indikerer at kulturinstitusjonene har et ansvar som strekker seg ut over deres faglige og organisatoriske grense.
Startpunket for formuleringen av kulturinstitusjonenes samfunnsoppdrak må ligge i en gjennomtenkning av hva dette skal være hos den enkelte kulturinstitusjonen selv. Den må også forholde seg til gjeldende politiske målsettinger; demokrati, rettferdighet og mangfold. Utvalget legger vekt på nyskaping og kritikk som nødvendige ingredienser i et levende demokrati. I den forstand kan man si at kulturinstitusjonene utøver sitt samfunnsoppdrag gjennom å produsere kunst og kultur av høy kvalitet
- Første dimensjon må bestå i en klargjøring av hvilke faglige og kunstneriske formål de er til for.
- Andre dimensjon knyttes til rettferdighetsmålet. Dette må særlig dreie seg om publikumsansvaret.
- Tredje dimensjon er mangfoldsmålet. Fra "regnskapsplikt" til offentlighet og kunnskapsbasert resultatvurdering - Samfunnsoppdraget må også formulers gjennom dialog og forhandling med bevilgende myndigheter.
- Virksomheten må gjøres til gjenstand for systematisk evaluering. i forhold til kvaliet, publikum og mangfold.
- Evaluering bør foretas av kompetente fagfolk som har en uavhengig rolle i forhold tl både bevilgende myndigheter og kulturinstitusjonene. Kulturpolitikkens sektoransvar Utvalget mener det bør gjøres flere organisatoriske endringer:
- Ansvaret for kulturskolene bør overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet.
- Kirkeavdelingen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør overføres til Kulturdepartementet.
- Det bør vurderes om ansvaret for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet.
- Det bør vurderes om ansvaret for fritidsklubbene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kultrurdepartemenet.
- Det bør vurderes om ansvaret for kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Kulturpolitikkens lovgrunnlag Utvalget mener det er nødvendig å styrke lovgrunnlaget for kulturpolitikken, og foreslår:
- at kulturloven utstyres med bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy og som gir kommuner og fylkeskommuner ansvar for å utvikle planstrategier på kulturområdet.
- at kultur tas inn i Plan- og bygningsloven på linje med folkehelse.
- som en konsekvens av at ansvaret for kulturskolen flyttes til Kulturdepartementet, at opplæringsloven endres, og at kulturloven utstyres med bestemmelser tilvsarende §13-6 i opplæringsloven.
- at voksenopplæringsloven §7 suppleres med en bestemmelse om kommunalt ansvar for behovsprøvd lager. En bærekraftig kunstnerpolitikk Utvalget mener at kunstneres levekår må møtes med en todelt strategi hvor man hever kvalitetskravene i forhold til de eksisterende stipend- og prosjektstøtteordningene, slik at det gis mer til færre. Samtidig med at man styrker virkemiddelbruken som bidrar til at flere kunstnere kan leve av kommersielle inntekter. Kulturelt medlemskap Utfordringen med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet.
Todelt strategi:
- bygge opp kulturinstitusjoner og -arenaer for minoritetene.
- samtidig som man søker å gjøre de store kulturinstitusjonene mer inkluderende. Kultur for kulturens skyld. Når folk leser en roman, går på en konsert eller besøker et museum, så gjør de som regel ikke dette ut fra et ønske om å bli gode samfunnsborgere, bidra til integrering eller å styrke den sosiale kapitalen, de gjør det fordi de ønsker en estetisk erfaring, å bli opplyst eller å bli underholdt.

- Samfunnsvirkningen av kulturvirksomhet er sidevirkninger av denne ekspressive interessen.

Dette gjelder også ungdom! Ikke "instrumentelle" kulturtiltak Fritidsklubber - Kulturhus for ungdom "Ungdom har rett på et selvstednig kulturliv. de fleste av de kulturelle arenaene vi har i Norge er tilrettelagt av voksne, for voksne. Det er ingen som argumenterer for at disse skal ha en sosialpolitisk funksjon, at for eksempel det nye operabygget er viktig for å forebygge rus og kriminalitet blant voksne."

Det er urimelig at kulturtilbud for barn og unge ofte må ha et sosial-eller helsepolitisk forbeyggingsmotiv for å kunne oppnå finansiering, når det heller burde vært basert på dette publikummets ønske om kulturoppleverlser av høy kvalitet.

Forskjeller mellom fritidsklubb og kulturskole:
- Fritidsklubbene er i større grad en arena for nye populærkulturelle utrykksformer.

- Fritidssklubbene framstår som mer åpne, og er i større grad tuftet på egenaktivitet og ungdomsmedvirkning. Film Utvalgets inntrykk er at det foregår et langsiktig og godt arbeid i det norske filmmiljøet, og at filmkulturen i Norge er styrket. Digitaliseringen av kinoen har bidratt til økt kvalitet på norsk kino. De politiske målene om en "filmkultur for alle" og "solid publikumsoppsluttning er langt på vei oppnådd.

- Smalere filmuttrykk er i mindre grad ivaretatt.

Til tross for en økning i satsing på regional film, viser evalueringsrapporen "For en neve dollar mer" at det ikke har skjedd "markerte forskyvninger av tyngdepunktene i filmnæringene." Utvalget ser at det tar tid å utvikle bærekraftige og stabile produksjonsmiljø utenfor Oslo. Dette bør være en prioritert oppgave innenfor filmpolitikken i årene som kommer.
- Utvalget mener det er svært viktig å stimulere til en fortsatt vekst i den kommersielle kulturproduksjonen.
- En sentral antakelse er at kunst- og kulturproduksjon sammen med kulturbaserte næringer som reiseliv representerer et stort verdiskapingspotensial i framtiden.
- Utvalget mener flere kunstnere kunne levd av kommersielle inntekter og at kunstfeltet for lenge har vært preget av en orientering mot offentlige midler.
- For å møte den økte etterspørselen etter kunst og kulturprodukter og for å bedre levevilkårene for kunstnere og kulturutøvere må flere kunstnere kunne fungere kommersielt.
- Utvalget mener det offentlige må ta et tydelig og samordnet ansvar for å dyktiggjøre kunstnere og kulturutøvere i forretningsutvikling. Styrk den lokale kommersielle kulturproduksjonen Demokrati og rettferdighet. Kulturpolitikken kan bidra til oppfyllelsen av grunnleggende verdier i vårt samfunn.
- Deltagelse i kulturvirksomhet gir dannelses- og siviliseringseffekter.
- Bidrar til yttringsfrihet.
- Bidrar til politisk meningsdannelse.

Likevel framstår ikke demokratihensynet i dag som noen tydelig overordnet begrunnelse for den offentlige støtten til kulturlivet i Norge. Etter utvalgets syn bør den gjør det.

- Å kunne delta i kulturaktiviter er viktig for den enkeltes uvikling som menneske og fullverdig samfunnsdeltakelse.
- Å styrke mangfoldet i kulturlivet innebærer derfor en styrking av demokratiet. På samme måte som i den demokratiske offentligheten for øvrig må kulturlivet ha rom for et mangfold av stemmer og utsagn. En mangfoldig kulturoffentlighet vil både reflektere ytringsfriheten i samfunnet og bidra til å styrke den.

I et demokratiperspektiv vil et mangfoldig kulturliv bidra til å motvirke fragmentering gjennom utviklingen av arenaer hvor befolkningen får delte erfaringer og referanser. Med mangfold sikter vi da ikke bare til en situasjon hvor forskjellige grupper i samfunnet har anledning til å utvikle sine kulturer uavhengig av hverandre, men til en situasjon hvor det enkelte samfunnsmedlem også konfronteres med en rik variasjon av ytringer og uttr ykksformer.

Utfordringen med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet, er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet.

Å styrke mangfoldet i kulturlivet innebærer derfor en styrking av demokratiet. Mangfold Bibliotek - litteratur - Litteraturen er en av kunstformene som er best utviklet i Norge med hensyn til bredden i tilbudet og kvalitet. Dette gjenspeiles i at en rekke norske for fattere har gjor t seg bemerket internasjonalt de siste årene.
- Formidlingsaktiviteten på litteraturfeltet ser ut til å ha tiltatt de siste årene. Den kulturelle skole- sekken, litteratur festivalene og folkebibliotekene framheves av bransjeorganisasjonene som viktige formidlingsaktører på litteraturområdet.
- Folkebibliotekene framheves av flere som de mest naturlige samarbeidspartnerne for forfatterformidling. Folkebibliotekene har lite midler å avsette til denne typen arbeid.
- Utvalget slutter seg til kravet fra aktører i bokbransjen om at merverdiavgiften på e-bøker bør oppheves.
- Utvalget støtter regjeringens beslutning om å igangsette arbeidet med en ny boklov. Dette gjør de ut fra en forståelse av at fastpris på bøker er ett viktig element som over tid har bidratt til at litteraturpolitikken har vært velfungerende.

På tross av politiske intensjonserklæringer om viktigheten av å utvikle folkebibliotekene, er dette en sektor i kulturpolitikken som over tid har blitt nedprioritert. Dette har fortsatt i tiden etter 2005. Gitt denne situasjonen, er det paradoksalt at stadig flere kommuner ser ut til å ha planer om å etablere litteraturhus i tillegg til snarere enn som en utvikling av folkebibliotekene. Styrking av det nasjonale sekretariatet for DKS Dette bør skje i et tett samarbeid med andre landsomfattende aktører som har virksomhet rettet mot kultur for barn og unge, selv om det ikke nødvendigvis skjer en fysisk samlokalisering. Sekretariatets hovedrolle er å legge til rette for nettverk og arenaer hvor fylkeskommuner/kommuner kan utveksle erfaringer om ordningen. Utvalget har drøftet tre mulige modeller:

1) En styrking av det eksisterende sekretariatet for DKS i Norsk Kulturråd.

2) Er utvidet sekretariat for DKS samlokaliseres med andre aktører som arbeider med kunst og kultur for barn og unge. Mest nærliggende er en tettere tilknytning til UKM Norge og Norsk Kulturskoleraåd, som begge er samlokalisert i TRONDHEIM. Modellen gir nærhet til bred fagkompetanse innen kultur for barn og unge. Det må finnes en organisatorisk løsning som ivaretar aktørenes egenart, samtidig som den på best mulig måte bidrar til at ordningene kan forsterke og utfylle hverandre (på nasjonalt nivå). En slik samlokalisering vil gi et betydelig løft for og synliggjøre kultursatsingen for barn og unge og bidra til å styrke fagkompetansen på fel- tet

3) Sekretariatet for DKS legges til Rikskonsertene. Utvalget anbefaler ikke denne modellen. Forvaltning. Stat - fylkeskommune- kommune Kulturdepartementet og Norsk kulturråd har fått en mer synlig rolle som utviklingsaktører i det
regionale og lokale kulturlivet i tiden etter 2005. Det har blitt flere regionale kulturinstitusjoner ogden statlige støtten institusjonene har økt. Støtten til festivaler og kulturhendelser, helårs konsertarrangører og ulike typer
kunst- og kulturprosjekter har økt.
- Samtidig opplever enkelte kommuner og særlig fylkeskommunene at de blir tilsidesatt i disse prosessene og gjort til passive bidragsytere i en utvikling i kulturlivet som tar form i direkte relasjoner mellom kulturlivsaktører
og statlige instanser. I denne forstand kan det økte statlige engasjementet sies å innebære en politisk sentralisering.

- Spenningene ser dels ut til å dreie seg om en mangelfull kommunikasjon og dialog mellom statlige og regionale og lokale myndigheter. Dels dreier spenningene seg om at det ligger divergerende kulturpolitiske mål og ideologier til grunn for fylkeskommunenes og statlige instansers opptreden som utviklingsaktører i kulturlivet.
- For de statlige instansene dreier denne rollen seg om å fremme kunstnerisk og kulturfaglig nyskaping
og kvalitetsutvikling.
- Fylkeskommunene legger snarere en regionalpolitisk tenkning til grunn for utviklingsaktørrollen som framhever kulturens antatte ringvirkninger på områder som folkehelse, næringsutvikling og bolyst. Forskjellene i
tenkemåter gjør det vanskelig å etablere et fellesskap mellom statlige og regionale og lokale myndigheter
innenfor kultursektoren.
- I årene som kommer, bør det være en prioritert oppgave å utvikle en mer organisert dialog mellom disse instansene med hensyn til mål, ansvarsforhold og oppgavefordeling i kulturpolitikken. Kulturskolen Kommunenes driftsutgifter til kulturskolene økte etter årtusenskiftet, men denne utgiftsøkningen har flatet ut etter 2005.

De politiske forventningene til kulturskolene er omfattende. Det er et mål at alle barn som ønsker det, skal ha et tilbud om kulturskole. Kulturskolene forventes også å være et ressurssenter for det lokale kulturlivet.

Elevtallet ved kulturskolene har økt noe de seneste årene, men veksten i antall barn som står på venteliste, er større. Forskning viser at kulturskolene preges av sosial ulikhet, blant annet ved at barn av foreldre med høy utdanning er overrepresenterte blant elevene.

Selv om det har blitt bevilget statlige prosjektmidler til kulturskolene de seneste årene, er skolene i dag langt unna å ha kapasitet til å oppfylle forventningene som stilles til dem. Dersom kulturskolene skal utvikles til å bli et tilbud for alle barn og til å fungere som resurssentre i det lokale kulturlivet, vil det kreve en opptrapping av ressursbruken til dette formålet i årene som kommer. Utvalget mener det er nødvendig med en styrking av den statlige innsatsen på dette området. Etter utvalgets oppfatning er det er nødvendig å avklare om kulturskolene skal utvikles som selvstendige kulturinstitusjoner, eller om de skal integreres i skoleverket. I forlengelsen av dette mener utvalget det også er nødvendig å avklare hvilken sektortilknytning som er den mest hensiktsmessige for kulturskolene

Utvalget mener det er viktig at spørsmålet om hvordan man kan styrke kulturskolen, må sees i sammenheng med situasjonen til de estetiske fagene i skolen. I denne forbindelse mener utvalget det er avgjørende at kulturskolene ikke blir en erstatning for de estetiske fagene i grunnskolen. På noen områder, for eksempel seniorkultur bør kulturtilbud tilrettelegges. På helse og velferdsenter bør kulturen sees i et helseperspektiv og omvent. "Vi synes at kulturutredningen ikke burde ha nedtonet betydningen av helseforebyggende kulturtiltak, da noen institusjoner ikke er moden for å løsrive seg fra en slik tankegang." ( Fagansvarlig Kultur og helse/seniorkultur, Trondheim kommune).

Trondheim har jobbet med utgangspunkt i St. meld. nr 48 ”Kulturpolitikk frem mot 2014” fremmet i 2003 og kulturloven som også påpeker tilrettelegging på kulturinstitusjoner og at de skal dra ut i nærmiljøet. Vi har kommet langt i Trondheim, men mye gjenstår.

På statlig nivå tilhører Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken Kulturdepartementets ansvarsområde. Utvalget mener det er av særlig stor viktighet at disse ordningene prioriteres og bygges ut i årene som kommer. Kan det også være et fortsatt behov for tilrettelegging av kulturtilbud? Eksempel - den kulturelle spaserstokken
Full transcript