Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Grammatikk

No description
by

moms 7

on 19 August 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Grammatikk

Særskriving
Når ord i et uttrykk eller en ordgruppe blir skrevet hver for seg, kaller vi det særskriving. Eksempler:
i hvert fall
vær så god
I noen tilfeller kan du velge om du vil bruke de eller dem. Dette gjelder når pronomenet står etter verb som være, bli, hete o.l.. Da er det grammatisk sett predikativ.
Eksempler:
Du så dem ikke. (Dem er direkte objekt.)
Hun lyttet til ordene og gjemte dem i hjertet. (Dem er direkte objekt for verbet gjemme.)
Hun ga dem noen epler.  (Dem er  indirekte objekt.)
Vi gikk etter dem. (Her er dem styring til  preposisjonen etter.)
Dem bruker vi når pronomenet er:
direkte objekt
indirekte objekt
styring til en preposisjon.
Alle ord med æ har lang æ-lyd.
Eksempler: fjær, bæ, bær, bære, blære, budbærer, hæl, nær, gjær, tær, trær, lære, lærdom, atmosfære, klær 
I de fleste ordene skriver vi æ-lyden med e.
Eksempler: fjernsyn, kjerring, herk, snerk, jern, verre, verden, stjerne, smerte, dessverre, verb

Merk: Er du her, eller er du der?
Husk forskjellen på godt og gått:
Det er godt at det snart er sommerferie.
 
Han hadde gått til fjells.
Merk deg også at det er forskjell på for og får.
Du får ikke lov til å skjenne på søstera di!
 
Hun gikk ut, for timen var slutt.
4. Noen importord med sj-lyd har beholdt skrivemåten sin.
Eksempler: match, sheriff, journalist, giro
5. Noen importord med sj-lyd har fått norsk skrivemåte.
Eksempler: sjanse, sjartertur, finisj, sjæfer
Skriveregler

1. I de fleste norske ord skriver vi sj-lyden med skj.
Eksempler: skjell, skjelv, skjorte
2. Foran i, y, ei og øy skriver vi oftest sj-lyden med sk.
Eksempler: ski, sky, skei, skøyte
Noen unntak: sjiraff, brosjyre, sjimpanse, sjiamuslim, sjeik, sjy (saft av kjøtt)
Sj-lyden kan vi skrive på mange forskjellige måter. De tre vanligste er skj, sk og sj.
Se på disse eksemplene:
sjakk
skje
ski
kanskje
sjæfer/schæfer
giro
journalist
sheriff
sherry
match
Eksempler:
Da jeg kom hjem, hadde hunden hentet avisa.
Når du lager middag, må du rydde opp etter deg.
Da det begynte å lyne, gikk vi inn i bilen.
Ole gråter når han får uventet lekseprøve.
Når sola skinner, og når temperaturen er behagelig, er det tid for å bade.
De pleide å svømme når de hadde tid til det.
De pleier ... vaske opp etter middagen.
Vi prøver å skrive om til preteritum:
De pleide ... vaske opp etter middagen.
Bare det første verbet kan stå i preteritum. Vi bruker å framfor det andre verbet fordi det med preteritumsprøven fortsatt står i infinitiv.

Fasit: De pleier å vaske opp etter middagen.
Preteritumsprøven
Det er ikke alltid lett å avgjøre om det skal være å eller og når vi har to eller flere verb i en setning. Prøv å gjøre hovedverbene om til preteritum.
Kan begge (alle) verbene stå i preteritum, skal det være og mellom dem.
Dersom ett av verbene kan stå i preteritum, og det som kommer etter, står i infinitiv, skal det være å mellom disse.
Når ordet er tidsadverb, kan du velge fritt mellom enda og ennå.
Eksempler:
Fortid: De levde enda/ennå for tre år siden.
Nåtid: Sykebilen er enda/ennå ikke kommet.
Framtid: Om to uker er det enda/ennå ikke for seint å melde seg på fjellturen til Slogen.
Du kan også velge om du vil skrive de eller dem når du bruker enn og som.
Eksempel:
Vi kan være surere enn
de(m).
Eksempler:
Vi er snillere enn de(m)
Vi er like flinke som de(m)
Til vanlig bruker vi subjektsforma de når pronomenet er subjekt og objektsforma dem når pronomenet er objekt eller står etter en preposisjon.

De bruker vi først og fremst når pronomenet er et subjekt.
Eksempel:
De har vært på fjelltur
De fleste ord med kj-lyd skriver vi med kj. Noen ord har k eller tj. Skriv kj-lyden med k foran i, y, ei. Unntak: kjip og kjei (jente).
Eksempler:
 
kj kjevle, kjenning, kjeks, kjøkken, kjøre
 
k kinn, kile, kylling, keivhendt, keitete.
 
tj tjuv, tjære, tjern
Faste uttrykk
Vi bruker å i noen faste uttrykk: vel å merke, så å si, (komme) ut å kjøre, sant å si.
Eksempler:
Jens ville danse ... synge for oss.

Vi prøver å skrive verbene om til preteritum:
Jens danset .....sang for oss.
Dette går bra. Her skal vi bruke og.
Fasit: Jens ville danse og synge for oss.
Vi skriver alltid å i preposisjonsuttrykk som disse:
Eksempler:
Er du ferdig med å lese?
Han gikk for å bade.
Jeg er glad i å synge.
Vi bruker alltid og ved uttrykk som ble liggende og le.
Eksempler:
Jenta ble sittende og synge.
Han ble stående og tenke.
Eksempler:
Jeg liker å hoppe høyde.
Arne og Joar springer og danser.
Å er infinitivsmerke og kan bare stå framfor verb i infinitiv. Og er en konjunksjon som binder sammen like ord, setningsledd eller setninger.
Skriv korrekt
                                
Her er de viktigste reglene for bruk av forkortinger:
Hovedregelen er at forkortinger vanligvis skal ha punktum.

Det skal ikke være punktum i forkortinger for mynt, mål og vekt (for eksempel kr, cm, kg) og initialord (for eksempel NRK, NHO, EU).
I forkortelser som består av flere ord, skal det være punktum mellom hvert ledd når forkortelsene ellers ville kunne forveksles med ord eller andre forkortelser.
Du kan bruke både ennå og enda som tidsadverb. Når ordet er gradsadverb eller subjunksjon, skal du bruke enda.

Eksempler:
Camilla ble enda sintere. (Enda er gradsadverb.)
Han gikk på trening, enda han ikke følte seg frisk. (Enda er subjunksjon.)
(underordningsord; å, som)
                       
Lang å-lyd skriver vi oftest med å. Kort å-lyd skriver vi til vanlig med med o.

Lang å-lyd skriver vi oftest med å.

Eksempler: håpe, råd, såpe, våpen, kåpe, trål.
                                      
Da bruker vi om noe som har hendt én gang. Når bruker vi om det som skjer flere ganger og om framtida. En grei regel: Den gang – da. Hver gang – når.
                                              
Sammenskriving og særskriving.
Hva betyr det når noen skriver ananas ringer?
                                                                                                                                                    
I norsk har vi en egen bokstav (æ) vi kan skrive æ-lyden med. Til tross for dette skriver vi de fleste ordene med æ-lyd med e.
                  
Vi beholder å i avledninger og bøyinger når grunnordet har lang å-lyd.

Eksempler:

Ei blå lyspære vil gi blått lys

å gå-går-gikk-har gått
                                    
Ord med lang o-lyd skriver vi med o. Ord med kort o-lyd skriver vi ofte med u.

Eksempler på kort o-lyd med u: ung, slump, dump, brum, tung.
 
Eksempler på lang o-lyd med o: sol, stol,  mor, fole, bord, nord, klor.

                    
3. Noen ord med sj-lyd skriver vi med sj.
Se eksempler denne regla:

Sju sjeldent sjuskete sjørøvere sjauet i en sjekte, spilte sjakk og spiste sjokolade, mens sjefen sjøl sjanglet sjuk og sjalu ned i sjekta og sjekket sjansen for å gi de sjofle sjelene et sjokk.
                       
                  
Kort å-lyd skriver vi oftest med o. 
Eksempler: godt, flott, voksen, tropp, vott

Lang å-lyd skrives oftest med o foran g og v.

Eksempler: sove, og, tog, meteorolog, doven
Skriv korrekt
Kildekritikk
Oppgaver om kildekritikk kan du finne her:
http://signatur.samlaget.no
Ha fokus på det du er på jakt etter! Skriv mest mulig presise stikkord i søkefeltet
Sjekk andre kilder! Slå opp i fagbøker og lignende! Kan andre kilder bekrefte eller avkrefte opplysningerne?
Hvem er senderen? Anerkjent organisasjon?Faglig tyngde? Kan andre kilder bekrefte eller avkrefte opplysningerne om senderen?
Hva slags nettsted er det? Offentlig etat?Private hjemmesider? Reklame? Nyhetsider?
Aktualitet? Er informasjonen datert?Når ble den evt oppdatert?
Hva slags motiver har senderen? Er det for å opplyse, overbevise eller drive propaganda?
Når du har samlet informasjonen du mener du trenger, er det din egen oppgave å lage et selvstendig arbeid der du bruker ord og uttrykk som faller naturlig for deg
Arbeidet ditt skal samtidig ha en innledning, en hoveddel / drøftingsdel og en avslutning/ konklusjon
Du må unngå å ”lime sammen løsrevne kopier” av kilder fra nettet Et arbeid som nesten bare består av slike kopier er verdiløst
Du har lov til å bruke noen sitater fra andres tekster, og slike sitater markeres med anførselstegn, og du må angi hvor sitatene er hentet fra
Ved kildeanvisninger må du skrive nøyaktig internett- adresse
Å skrive ”internett” er like upresist som å skrive ”bok” eller ”avis”
Noen bruker nettet for å reklamere for en vare eller spre propaganda for et bestemt politisk eller religiøst syn
Uansett er all informasjon farget av den som legger den ut
Internett er ikke en kilde i seg selv, men et medium som inneholder enorme mengder kilder
Derfor er det viktig å kunne vurdere internett- kildene med et kritisk blikk
Bibliotekbøkene har forlagene allerede vurdert kritisk, men det er ingen som redigerer nettet.
Alle kan legge ut stoff uansett hvilke hensikter de har, og noen sprer feilinformasjon og ufullstendige opplysninger
Det kryr av informasjon overalt, men hva er viktig informasjon og hva er riktig informasjon?
Hvilke kilder er pålitelige eller mindre pålitelige?
Hva er relevant (det som er viktig og interessant for saken) stoff?
Kildekritikk
Full transcript