Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Midtøsten

Presentasjon av kapittelet "Midtøsten" i Samfunnsfag på 10.trinn, Bergmo ungdomsskole, Molde.
by

Kyrre Bjørdal Sæther

on 18 November 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Midtøsten

Midtosten Det vanskelige konfliktområdet Midtøsten har vært arena for konflikt gjennom mange tusen år.
Konflikten = en kamp om landområde, med en religiøs undertone.
Religion er blitt brukt som politisk virkemiddel i mange konflikter i verdenshistorien.
Ulike kilder definerer området ulikt, men de fleste regner disse landene tilhørende midtøsten: Israel Palestina Iran Syria Jordan De Forente Arabiske Emirater Kuwait Libanon Saudi-Arabia Oman Bahrain Quatar Jemen Kjennetegn Området består av sletter, ørkenlandskap og fruktbare daler.
Flere etniske grupper: Arabere, jøder, persere, tyrkere og kurdere.
Regionen har også jødiske (Israel) og kristne minoriteter.
Midtøsten regnes som jødedommen, Islam og kristendommens "vugge".
Konflikten mellom Palestina og Israel stammer fra 1948 da Israel ble opprettet som egen jødisk stat.
Konflikten har en religiøs og politisk side.
Partene har ennå ikke kommet frem til en god løsning for begge parter. Introduksjon Suez-krisen Suez-kanalen bygd på 1800-tallet.
Først under Storbritannia og Frankrikes kontroll.
Gjorde transport mellom Europa og Østen mer effektiv.
I 1965 nasjonaliserer Egypt kanalen.
Israel og Egypt har et anstrengt forhold.
Storbritannia, Frankrike og Israel går til angrep på Egypt.
Fem måneder meg krigshandlinger.
FN måtte til slutt inn med fredsbevarende styrker mellom Israel og Egypt Seksdagerskrigen (1967) Årsaker til krigsutbruddet:
Suezkanalen var blokkert for israelske skip.
Israel hadde åtte år tidligere forsøkt å lede vann fra elva Jordan inn i eget land. Dette førte til at landene rundt stengte Tiranstredet = Israel innestengt.
Tidlig på 1960-tallet kom det et nytt styre i Syria. Regimet startet en sterk opprustning og truet Israel med angrep... USA var villige til å selge jagerfly og raketter til Israel.
Dette anså landene rundt (Israel) som en trussel. I 1965 ble Israel angrepet av Syria.
Året etter gjengjeldte Israel angrepet. Skuddvekslinger på grensen mellom Israel/Syriabåde i 1966 og 1967.
Forsvarsavtale mellom Syria og Egypt i 1966.
I 1967 inngikk Jordan en fredsavtale med Egypt og Irak ble med i alliansen. Den egyptiske lederen Gamal Abdel Nasser: "...vårt hovedmål er tilintetgjørelse av staten Israel..." Israel gikk til angrep på området Sinai i Egypt 5.juni 1967. Landet angrep deretter flyplasser i Jordan, Syria og Irak.
Israel var militært overlegne og tok raskt kontrollen over deler av Øst-Jerusalem (gamlebyen), Sinaihalvøya, Vestbredden og Golanhøyden.
Sikkerhetsrådet i FN krevde øyeblikkelig våpenhvile.
Kampene fortsatte i seks dager, frem til 10.juni.
Krigen var da over og våpenhvile ble inngått.
Israel var seierherre og beholdt områdene de hadde okupert. Motstandsgrupper blir etablert Israelsk okkupasjon av palestinske områder første til en stor strøm av flyktninger.
Rundt 700.000 palestinere flyktet til de arabiske nabolandene.
Dermed fikk ulikemotstandsbevegelser som PLO og Fatah økt oppslutning. PLO
Palestine Liberation Organisation Etablert i 1964.
Arbeider for at palestinerne skal få tilbake landet sitt.
Har flere medlemsgrupper, bl a Fatah. Noen av disse medlemsgruppene bruker terror for å markere sine standpunkter.
PLO tar offentlig avstand fra dette.
Ønsket opprinnelig en oppløsning av Israel, men har fra 1980-årene indirekte akseptert staten Israel.
Yasir Arafat ble leder for PLO fra 1969 og ledet organisasjonen frem til sin død i 2004.
I 1996 ble Arafat valgt til president for de selvstyrte områdene på Gazastripen og på Vestbredden. Fatah Fatah, en medlemsorganisasjon i PLO = en palestinsk frigjøringsorganisasjon opprettet i Syria i 1959.
Yasir var leder i flere år.
Kjent for terrorangrep, geriljaangrep og flykapringer.
Mottok våpen og opplæring fra tidligere Sovjetunionen og andre kommunistregimer i Øst-Europa.
Lederne av Fatah ble utvist fra Jordan til Libanon i 1970-71 på grunn av voldelige sammenstøt. Israel angriper Libanon I mars 1978 gikk israelske styrker til angrep på Libanon, etter et palestinsk terrorangrep mot en buss i Israel.
Israel ønsket å fjerne basene til de palestinske motstandsgruppene.
Israel hevded at disse basene var ansvarlige for angrepene.
Basene lå i Libanon.
FN satte inn en militærstyrke for å skape ro.
Styrken fikk navnet United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) og var på 6000 mann.
Også Norge bidro med mannskaper til denne styrken. I 1982 gikk Israel igjen til angrep på Libanon, fordi palestinske motstandsgrupper fortsatte med sine terrorangrep på israelsk område.
Den israelske ambassadøren i London var også blitt utsatt for et drapsforsøk.
De israelske styrkene gikk gjennom FNs sikkerhetssone og ga seg ikke før de nådde Beirut.
Israel ønsket å fjerne PLO fra Libanon, og lyktes med det.
PLO opprettet nytt hovedkvarter i Tunisia.
Mange mistet livet på både israelsk og libanesisk side i denne krigen, som varte til 1985.
Da Israel trakk seg tilbake, opprettet de en sikkerhetssone inne på Libanesisk område, for å hindre flere angrep mot eget land.
Som et resultat av dette ble motstandsgruppene mer aktive. Innbyggerne i Libanon er sjiamuslimer og sunnimuslimer, og en del er kristne.
De interne forholdene i landene var kaotiske.
Først i 1990 var borgerkrigen i Libanon over... I 1987 brøt det ut et voldsomt opprør i de palestinske områdene.
Opprøret, senere kalt "Den første intifadaen", ble utløst etter flere år med hat mot den israelske okkupasjonsmakten.
Den første intifadaen varte fram til 1993.
Israelske styrker slot hardt ned mot opptøyer og demonstrasjoner, og mange av de som ble drept, var under 17 år.
Palestinerne krevde selvstyre og palestinernes nasjonalforsamling erklærte Palestina, som ble opprettet i Gaza og på Vestbredden. I 1993 og 1996 gikk Israel igjen til angrep på Libanon, denne gangen for å slå ned Hizbollahs virksomhet.
Hizbollah = en sjiamuslimsk motstandsbevegelse som ble dannet i 1982, da Israel gikk til angrep på Libanon.
Hizbollah får støtte fra Iran.
Har som mål å bekjempe Israels okkupasjon av den sørlige delen av Libanon.
Har også en sivil del som driver humanitært arbeid for befolkningen i Libanon.
Er representert i det Libanesiske parlamentet.
Hizbolla = "Guds parti".
Er i flere lang betegnet som en terroristorganisasjon. Under krigen mellom Israel og Libanon i årene 1982 - 1985 ble rundt 18.000 mennesker derpt og 30.000 skadd. 90 % av dem var sivile. Hamas Hamas Hamas Palestinsk organisasjon - opprettet i 1987.
Ikke medlem av PLO.
Mener at Israel skal oppløses og erstattes av en islamsk stat.
Ansvarlig for flere selvmordsbomber i Israelog regnes derfor som en terroristogranisasjon.
Driver også veldedighetsarbeid, bl. a. i Palestinske flyktningeleirer.
Politisk arbeid.
Spilte en viktig rolle under den andre intifadaen (opprøret) som startet i 2000 og pågår enda.
Fikk over halvparten av plassene i den palestinske nasjonalforsamlingen ved valget i 2006.
Ønsker at Israel skal gi fra seg de okkuperte områdene fra Seksdagerskrigen (Vestbredden og Gazastripen).
Israel nekter samarbeid før Hamas annerkjenner staten Israel. Oslo-avtalen I januar 1993 startet PLO og Israel hemmelige forhandlinger i Oslo.
Et av målene: Partene skulle annerkjenne hverandre og det skulle lages en plan for tilbaketrekking av israelske styrker fra de okkuperte områdene.
Selvstyre skulle opprettes i Gaza og på Vestbredden.
Partene selv skulle finne løsninger på flyktningeproblemet og en deling av Jerusalem.
Det norske utenriksdepartementet deltok i forhandlingene med bl. a. utenriksminister Johan Jørgen Holst i en sentral rolle.
20.august 1993 ble avtalen underskrevet av Y. Arafat og den israelske statsministeren Yitzhak Rabin, utenfor Det Hvite Hus.
Arafat, Rabin og Rabins etterfølger fikk i 1994 Nobels fredspris for Oslo-avtalen.
Arbeidet med avtalen fortsatte til 2000. Israel bygger mur Sommeren 2002 begynte Israel å bygge en mur langs grensen mot Vestbredden.
Israelerne hevder at dette skal hindre palestinske terrorister i å komme inn i Israel.
Palestinerne (og andre) mener dette er en ren stengsel.
Muren er blitt fordømt av store deler av det internasjonale samfunnet, fordi den legger beslag på palstinske områder. Situasjonen i dag I midten av juli 2006 gikk Israel nok en gang til angrep på Sør-Libanon.
De ønsket å sette en stopper for Hizbollah, som til stadighet hadde skutt raketter inn på Israelsk område.
Hizbollah reagerte med å ta to palestinske soldater til fange og hevdet de ønsket å utveksle disse mot palestinere i israelske fenglser... I midten av august samme år fikk FN til en våpenhvile mellom partene.
Mange kritiserte Hizbollah for å ha utløst konflikten.
Andre kritiserte Israels angrep og hevdet at hevnen ikke sto i forhold til Hizbollahs rakettangrep.
Stor demonstrasjon i Tel Aviv (Israel) i 2006 - kravet var å få slutt på krigføringen i Libanon.
Senere samme år ble den israelske blokaden av Libanon opphevet. Irak var på sin side et militærdiktatur, og Saddam Hussein hadde gradvis tatt ledelsen i landet.
Oljeinteressen og frykten for at den iranske revolusjonen skulle spre seg, førte til at Irak fikk støtte av flere vestlige land i angrepet på Iran.
Støtten kom bl. a. fra USA og Storbritannia, men også Russland og Frankrike solgte våpen og teknologi til Irak.
Rundt 1 million mennesker ble drept under krigen som varte frem til 1988.
Irak brukte også kjemiske våpen i denne krigen. Golfkrigen Oljenasjonen Kuwait hadde lånt store pengesummer til Irak under krigen mot Iran.
Krigen hadde ødelagt Iraks økonomi.
Hussein gikk derfor i 1990 inn i det oljerike nabolandetog erklærte Kuwait som sin 19.provins.
FN forlangt at Irak skulle trekke seg ut, uten hell.
17.januar 1991 gikk derfor en internasjonal styrke (støttet av 30 land) til angrep på irakiske styrker.
operasjonen ble kalt Operation Desert Storm og var ledet av USA under president George Bush sr.
Etter 100 dager var Irakerne presset ut av Kuwait og dypt inn i Irak.
Men Irak ble ikke okkupert, og Hussein kunne fortsette sitt styre.
Bush inngikk en våpenhvileavtale med irakerne. FN satte i verk en handelsblokade mot Irak da landet senere brøt våpenhvileavtalen.
Irak fikk forbud mot å selge olje.
Forbudet lammet hardt, siden landet manglet både mat og medisiner.
Irak hevdet at blokaden var årsaken til at rundt en halv million barn døde.
I 1995 lettet FN noe på blokaden ved å innføre programmet "Olje for mat".
Dette hjalp noe, men Hussein fortsatte å bryte avtaler, og nye straffetiltak ble innført. Det ble også hevdet at Irak produserte biologiske og kjemiske våpen.
Bakgrunnen for denne mistanken var bl. a. at Husseins styre i 1988 hadde drept 5000 kurdere i et gassangrep.
200.000 kurdere kan ha blitt drept av Husseins styre (ubekreftet).
FN sendte våpeninspektører inn i Irak for å undersøke om det fantes produksjon av biologiske og kjemiske våpen.
Etter terrorangrepet på USA 11.september 2001 ("9/11") oppsto det frykt for at masseødeleggelsesvåpen skulle bli solgt til terroristgrupper. Irak-krigen Våren 2003 ble Irak invadert av en militærstyrke sammensatt av flere nasjoner, ledet av USA og Storbritannia.
Begrunnelsen var at Irak produserte masseødeleggelsesvåpen.
Invasjonsstyrken mente også at Husseins regime støttet terroristorganisasjonen al-Quaida og var villige til å selge slike våpen til dem.
Ingen av disse påstandene kunne senere bekreftes.
En annen begrunnelse for angrepet var ønske om å knekke det brutale diktaturet, som til og med angrep sine egne.
Ønsket var også å innføre demokrati, med håp om at dette også kunne spre seg til nabolandene, og dermed skape mer stabile forhold i regionen.
Det ble også hevdet at hensikten med angrepet var å få kontroll og tilgang til de store oljeressursene i landet. Krigen i Irak er offisielt over, men det står fremdeles utenlandske styrker i landet.
USA trodde innføringen av demokrati skulle bli en grei jobb etter Husseins fall.
Det irakiske samfunnet består av flere ulike folkegrupper.
Det går en viktig skillelinje mellom sunnimuslimene og sjiamuslimene.
Etter diktaturets fall ble det en sterk rivalisering om hvem som skulle ha makten.
I januar 2005 ble det gjennomført et demokratisk valg av nasjonalforsamling i Irak. Uenighetene mellom de ulike gruppene er allikevel stor, og motstanden mot okkuasjonen så hard, at de fremdeles pågår krigshandlinger.
Det forekommer daglige bombeangrep mot militære og sivile mål.
Opprørsgrupper som ønsker å hindre oppbyggingen av en effektiv politistyrke, ødelegger infrastrukturen og sprer frykt.
Det blir stadig hevdet at Irak er i full borgerkrig.
Mange mener at Irak er avhengig av de internasjonale, fredsbevarende styrkene for å skape ro i landet - og at dette vil kunne ta lang tid.
Andre mener at de utenlandske troppene må trekke seg ut. Tallet på ofre under kamphandlinger i Irak er svært uklare.Det er en del av propagandaen at de ulike partene oppgir ulike tall.
Antall ofre har vært oppgitt å være fra 47.000 til 650.000.
Flesteparten av ofrene har blitt drept av irakiske væpnede motstandsgrupper.
En amerikansk rapport hevder at irakiske motstandsgrupper bare i 2005 gjennomførte 34.000 angrep mot utenlandske soldater og mot sivilbefolningen. Krigsforbrytelser I april 2004 ble det vist rystende bilder av amerikanske soldater som torturerte og krenket irakiske fanger i Abu-Ghraib-fengselet i Bagdad.
Sju soldater ble stilt for krigsretten og dømt for forbrytelsen. Saddam Hussein hadde nå gått i dekning etter at han innså at slaget var tapt.
I midten av desember 2003 ble han funnet i nærheten av hjembyen sin, Tikrit, der han gjemte seg i en hule i bakken.
Han ble stilt for retten og dømt for drap, tortur og overgrep.
30.desember 2006 ble han henrettet ved henging. Kritikk på angrepet av Irak De fleste er enige om at fjerningen av Husseins brutale regime var bra, men angrepet mot Irak har allikevel fått massiv kritikk.
I mange land verden over har det vært demonstrasjoner mot krigen.
Det har også vært protester mot å sende soldater til Irak, også fra Norge.
En av grunnene har vært påstanden om at USA har drevet et såkalt forebyggende angrep, uten støtte fra FN og Sikkerhetsrådet.
Et forebyggende angrep er et angrep som skal fjerne en fremtidig trussel eller et mulig angrep mot eget land.
FN vil bare gi støtte til forsvarskriger, aøtså når noen er blitt angrepet, og freden er brutt.
Noen norske forsekere hevder derfor at USAs angrep på Irak - uten støtte i Sikkerhetsrådet - stiller spørsmålstegn om FNs framtid og posisjon. "Skal en potensiell trussel fjernes, må man gå via FNs sikkerhetsråd. Det er det eneste organet i verden som har myndighet til å definere hva som er en trussel mot freden og eventuelt vedta en kollektiv militæraksjon. Det er vanskelig å se at FN vil fatte et slikt vedtak uten at freden allerede er brutt, eller uten at en stat faktisk er en trussel mot omverdenen."

Fra "Hvor hender det?", NUPI 2004 1950 1960 1970 2010 Staten
Israel
opprettes 1948 1956 Suezkrisen 1964 PLO
blir
etablert Seksadagerskrigen 1967 1978 Israel går til angrep på Libanon. UNIFIL-styrke i Libanon. 1980 - 1988 Krig mellom Iran og Irak 1982 Hizbollah blir dannet 1980 1982 - 1985 Israel går til angrep
på Libanon 1987 Den første intifadaen 1987 Hamas bli dannet 1991 Irak invaderer Kuwait.
FN setter inn en
internasjonal styrke. 1990 1993 Israel til angrep på Libanon 1993 Oslo-avtalen
1994 Nobels fredspris
til Arafat,
Rabin og Peres 1995 Programmet
"Olje for mat" 1996 Israel til angrep
på Libanon 1996 Arafat valgt til presdent for de selvstyrte områdene på Gazastripen og på Vestbredden 2000 2000 Den andre intifadaen 2001 Terrorangrep mot USA 2002 Israel bygger mur 2003 USA leder angrepet
mot Irak. Hussein-
regimet faller. 2006 Israel går til angrep
på Libanon, store demonstrasjoner i Israel. 2008 Fortsatt internasjonale styrker i Irak.
Full transcript