Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Norge: 1814

1771–1814
by

Knut Lunde

on 6 January 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Norge: 1814

1814
annus mirabilis
den store nordiske krig 1700–1720 førte til stabilitet mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland
Danmark-Norge i allianse med Russland i 1773 etter Gustav 3.s statskupp
tre viktige strategiske hensyn: 1 sterk flåte mot Sverige; 2 hærstyrke mot invasjon fra sør; 3 egen hær i Norge mot Sverige
Utenrikspolitisk strategi
«[1814] kaldtes et år, og bestod ligesom dets forgjængere af 365 dage. Men århundreder ere henrullede, og have været langt mindre mærkverdige end dette år. Ved dets begyndelse vare vi kongen af Danmarks undersåtter, og hos 96 af 100 nordmænd var det sikkert fast beslutning at blive det til den siste stund. Selv Napoleons katastrofe forbauser mindre.»

(Claus Pavels, sogneprest i Aker kirke, 1814)
Den ytre historie
skiftet unionspartner
ble selvstendig
ble fritt
To hovedsyn på 1814:
resultat av en langsiktig historisk utvikling (Ernst Sars)
resultat av kortsiktige utenrikspolitiske hendelser (Yngvar Nielsen)
Nøytralitetspolitikk
Krig mot Storbritannia
Norge-Sverige?
nøytrale stater tjente på konflikter pga handel (Syvårskrigen, amerikansk uavhengighetskrig, napoleonskrigene)
handelsskipene seilte i konvoi med krigsskip som svar på britenes ønske om kontroll av varer
britisk reaksjon: Slaget på Københavns red 1801 – nøytralitet vanskelig
etter Napoleons tap for britene i Trafalgar 1805 innførte han blokkade i 1806 for å svekke Storbritannia økonomisk – Russland inn på Napoleons side
flåteranet i 1807
Den indre historie
«Norges Skaal», bedre kjent under sin førstelinje «For Norge, Kiempers Fødeland»
drikkevise av student, senere biskop, Johan Nordahl Brun (1745–1816)
skrevet i 1771
patriotisme
«En Birkebenersang»
skrevet av Claus Frimann i 1790
Patriotisme
Danmark-Norge erklærte krig mot Storbritannia umiddelbart etter flåteranet
regjeringskommisjon ble utnevnt for Norge med tanke på isolasjon
Danmark-Norges allianse med Frankrike var svært ugunstig for Norge: 1 blokkade stoppet norsk eksport til Storbritannia; 2 handelsflåten ble dels beslaglagt dels ødelagt; 3 blokkade stoppet norsk kornimport; 4 grensen mot Sverige gjorde Norge til krigsskueplass
Sverige mistet Finland til Russland i 1809 og den svenske kongen ble avsatt
svenskene ønsket Kristian August som avslo pga lojalitet til Fredrik 6
Napoleons marskalk Jean-Baptiste Bernadotte ble valgt som tronarving under navnet Karl Johan
Karl Johan hadde union med Norge som overordnet utenrikspolitisk mål
Napoleon feiler i Russland 1812 og et samlet Europa (unntatt Danmark-Norge) vender seg mot ham
Karl Johan leder nordarméen og invaderer Holstein på veien tilbake fra Leipzig
Fredrik 6 kapitulerer og forhandlinger starter i desember 1813 i Kiel
1807: Flåteranet i København
1813, mai: Christian Frederik til Norge
1808–1811: kornblokade
1813, desember: Karl Johan invaderer Holstein
1814, 14. januar: Kielfreden
16. januar: Christian Frederiks
stormannsmøte på Eidsvoll
25. februar: edsavleggelse
10. april: riksforsamling på Eidsvoll
16. mai: grunnloven vedtas
17. mai: grunnloven underskrives
26. juli: Sverige angriper Norge
14. august: Mossekonvensjonen
10. oktober: Christian Frederik abdiserer
4. november: revidert grunnlov
Frederik 5
Christian 7
(1. ekteskap)
Arveprins Frederik
(2. ekteskap)
Caroline Mathilde
(bror: Georg 2)
Fredrik 6
(uten barn)
Louise Augusta
(m/ Struensee, men off. Chr. 7)
Struensee
(livlege)
Hertug Fredrik Christian
Caroline Amalie
Christian (8) Frederik
Christian Frederik
1786–1848
dansk konge 1839-1848
først gift med kusinen Charlotte Frederikke (ekteskap oppløst da hun har forhold til sin sanglærer), deres barn blir Frederik 7
deretter gift med Caroline Amalie (etter Norgesoppholdet), deres barn blir Christian 8
sendt (forkledd!) til Norge mai 1813 som stattholder etter eget ønske
satte seg i spissen for norsk fremstøt for uavhengighet
oppgav arvekrav, og fulgte folkesuverenitetsprinsippet etter «notabelmøtet» på Eidsvoll 15. februar
styrte forsamlingen på Eidsvoll gjennom bl. a. Sverdrup og Falsen
sørget for at utenriks og militærmakt ligger hos regenten
abdiserte da Karl Johan gikk til militært angrep
ble senere dansk konge
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg
1779–1840
europeisk aristokrat
oppvekst i utlandet
eide Jarslberg grevskap i Vestfold
omstridt, men regnes som en av Norges største statsmenn
ansvar for kornforsyningene under blokaden
ønsket union med Sverige (men likestilt og med egen konstitusjon) – vanlig standpunkt blant handelsmenn på Østlandet
ble satt på sidelinjen da Christian Frederik kom til Norge i 1813
på Eidsvoll talte han mot verneplikten og mot å nekte jøder og jesuitter adgang til riket
reserverte seg formelt ved kongevalget 17. mai
i ny regjering ble han statsråd for 5. departement for finans, handel og toll
Georg Sverdrup om CFs arverett til Norge:
«Dertil har Deres kgl. Højhed ikke mere ret end jeg.»

Henrik Wergeland sammenfattet senere hva Sverdrups kategoriske standpunkt hadde ført til:
«Disse ord bør ingen Nordmand glemme. Fra dem stammer vor Konstitution.»
30. juni: representanter for stormaktene ankommer Norge
Melken sød at drikke,
Sirupskrukken slikke,
Var ei Nordmands Viis;
Drikke Elv og kolde Vande,
Drikke Drik, som varmed' Pande,
Det var Normands Viis.

Sukkerklump at smælte,
Mandeldeig at ælte,
Var ei Nordmands Viis;
Faare-Ribber, Bukke-Rygge,
Speget Oxe-Laar at tygge,
Det var Nordmands Viis.

Svøbe sig i Silke,
Kniplings-Traad at pilke,
Var ei Nordmands Viis;
Bast til Baand at sammentvinde,
Birkebark om Been at binde,
Det var Nordmands Viis.
EN BIRKEBENERSANG.
Under Duun at varme
Hvide bløde Arme,
Var ei Nordmands Viis;
Bruge Steen til Hovedpude,
Naar han var i Marken ude,
Det var Nordmands Viis.

Pigers Skoe at kysse,
Pattebarn at dysse,
Var ei Nordmands Viis:
Med en halv afhuggen Hage
Sin Venindes Kys at tage,
Det var Nordmands Viis.

Ja og Haand at give,
Og ei tro at blive,
Var ei Nordmands Viis;
Hjerte frem med Haand at bære,
Ven og Konge tro at være,
Det var Nordmands Viis.
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal vil tømme,
Og naar vi først faae Blod paa Tand,
Vi sødt om Frihed drømme;
Dog vaagne vi vel op engang
Og bryde Lænker, Baand og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal udtømme!

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,
Vi drikke vil til Ære;
Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,
Skal evig elsket være!
Den vrede Livvagts Vaabenbrag
Forklarer trolig Nordmænds Sag.
Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,
Vi drikke nu til Ære!
En Skaal for Dig, min kjække Ven,
Og for de norske Piger!
Og har Du en, saa Skaal for den!
Og Skam faae den, som sviger!
Og Skam faae den, som elsker Tvang
Og hader Piger, Viin og Sang!
En Skaal for Dig min kjække Ven,
Og for de norske Piger!

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,
For Klipper, Snee og Bakker!
Hør Dovres Echo raabe: «Held!»
For Skaalen tre Gang takker.
Ja tre Gang tre skal alle Fjeld
For Norges Sønner raabe Held;
Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,
For Klipper, Snee og Bakker.
Norges Skaal
Severin Løvenskiold
Aftenposten Historie #1 2014

Google «doodle» 17. mai 2014
http://www.eidsvoll1814.no/frontpage.aspx#mirakelåret
http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/
http://www.vg.no/spesial/2014/spillet-om-norge/
1814: dag for dag
14. januar
: Kieltraktaten underskrevet
uakseptabel fordi den bygget på fyrstesuverenitet og ikke folkesuverenitet
svenske betingelser ikke dårlige, men uviljen mot Sverige var stor etter flere krigshandlinger
16. februar
: Stormannsmøte på Eidsvoll
Georg Sverderup oppfordret Christian Frederik til å kreve landet basert på folkerett og ikke arverett
Georg Sverdrup om CFs arverett til Norge:
«Dertil har Deres kgl. Højhed ikke mere ret end jeg.»

Henrik Wergeland sammenfattet senere hva Sverdrups kategoriske standpunkt hadde ført til:

«Disse ord bør ingen Nordmand glemme. Fra dem stammer vor Konstitution.»
25. februar
: Selvstendighetsed og valg i kirkene
offisiell bededag, folk skulle avlegge ed for å kunne delta i valget på representanter til riksforsamlingen
10. april
: 112 representanter møttes på Eidsvoll
57 embedsmenn ( og militære) i riksforsamlingen
37 bønder
18 næringsdrivende

13 av 15 i konstitusjonskomitéen var embedsmenn
17. mai
: Riksforsamlingen underskrev Grunnloven og velger konge

19. mai
: Christian Frederik mottok tronen

26. juli
: Sverige gikk til krig mot Norge – norsk overgivelse etter noen uker

14. august
: Krigen avsluttet med konvensjonen i Moss

4. november
: Stortinget vedtar revidert grunnlov
Grunnloven 1814
Maktbalanse: lovgivende, utøvende, dømmende makt

NB: Kongen utnevnte regjering samt utsettende veto: derigjennom reell makt

Stortinget samlet bare 3 måneder hvert tredje år – derfor mye svakere i forhold til regjeringen

Paragraf 2 (Jødeparagrafen):
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Parlamentarismen
Fra midten av 1800-tallet
Full transcript