Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Målmerker i norske dialekter, påbygg

No description
by

Hanne Lise Kristiansen

on 17 March 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Målmerker i norske dialekter, påbygg

Målmerker i norske dialekter Mål Inndeling (eksempel: "gard" og "dal"
Tjukk L av "l" og "rð": gaL, daL
Tjukk L bare av "l": gard, daL
Ikke tjukk L: gard, dal Inndeling (eksempel: "mann" og "ball"
Palatalisering av nn/ll (mainn, ballj)
Ikke palatalisering (mann, ball)
(andre former for palatalisering tas ikke med her) 2. Tjukk L 4. Palatalisering Kilder:
Jansson et al. 2008. "Tema vg3". 2. opplag. Samlaget.
Dahl et al. 2008. "Grip teksten. Norsk vg3". Aschehoug
Sjekkeland, Martin. 2005. "Dialektar i Noreg - tradisjon og fornying". Høyskoleforlaget
Nodland, Einar. Noddi.com
Nasjonal digital læringsarena (NDLA). http://ndla.no/nb/node/70081
Cappelen/Mohive. Dialektor. http://dialektor.mohive.com/Bokmal/Course/main.asp?courseid=37 Retroflekser 3. Retroflektering To opphav: 1. Norrønt "rð", moderne "rd" (gard, hard, gjerde, ferdig)
2. Fonemet /l/, moderne "l" (sol, skål Palatum (latin: "gane") Inndeling entall (eg/jeg):
e(g), æ(g)
i, ai, ei, æj
jæi, je, jæ 5. Personlige pronomen i 1. person entall og flertall Inndeling flertall (me/vi):
me, mi
vi, ve
oss Inndeling (eksempel: "krig")
Skarre-r: (kRig)
Rulle-r: (krig) 6. Skarre-r Målmerkene skarre-r og retroflektering finnes ikke i samme områder (jfr. uttale av ord som "hardt", "kart" osv.). Dette kan tyde på at retroflekteringen begrenser utbredelsen av skarre-r. Inndeling (eksempler: svart, gardin, stjerne, vers)
r + ndlst uttales med retrofleks lyd (svaRT, gaRDin, stjeRNe, veRS) Retrofleks lyd finnes på Østlandet,
i Trøndelag og i Nord-Norge.

I vestnorsk uttales begge konsonantene i ord med rt, rd, rn, rs. 1. Tonegang og trykkplassering Deler Norge opp i østnorsk og vestnorsk Trykk i fremmedord:
Østnorsk: BANan, BENsin, STAsjon, FERRari, BILLett
Vestnorsk: banAN, benSIN, staSJON, ferrARI, billETT Tonegang:
Østnorsk (lavtonemål)
Vestnorsk (høytonemål) I norsk har vi to ordmelodier/tonemer. Disse er noen ganger betydningsskillende:
sola/Sola
lande/landet
jenta/gjenta
bønder/bønner "sola" (Trykk på SO)
I østnorsk uttales den trykktunge stavelsen SO med lavere tone enn i vestnorsk. Uttrykket "gå inn"
I østnorsk legger man trykk på verbet (GÅinn), mens man i vestnorsk legger trykk på adverbet (gåINN)
Obs: Passer ikke helt med unge i Stavanger, som følger østnorsk trykk. Tilleggsmålmerker: Eleven skal kunne "gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter". Eliminasjonsmetoden 1. Tjukk L?
- JA: Østlandet, Trøndelag
- NEI: Resten av Norge 3. Retrofleks:
- JA: Østlandet, Trøndelag, Troms
- NEI: Vestlandet, Nordland, Finnmark 2. Palatalisering (palljatalljisering)
- JA: Nord for Sogn/Mjøsa
- NEI: Sør for Sogn/Mjøsa 4. Infinitivsendinger:
- Apokope?
- JA: Østnorsk (Trøndelag, Nordland)
- NEI: Resten av Norge

Kløyvd infinitiv?
- JA: Østnorsk (Telemark, Oslo og omegn, Trøndelag)
- NEI: Resten av Norge

- e: Finnmark, Nordvestlandet, Sørlandet
- a: Vest-Agder, Rogaland og nordover 5. Personlig pronomen:
- I, ai, ei, æi: Møre, Nord-Trøndelag
- Jæi, je, jæ: Hedmark, Oslo og omegn
- Eg, e, æg, æ: Resten av Norge

- Oss: Møre
- Vi: Nord-Norge, Østlandet, Bergensområdet
- Me, mi: Fra Sør-Trøndelag langs fjelltraktene til Sør-Norge 6. Hunkjønn bestemt form:
Sterke:
- å, o: Rogaland
- æ, e, æi: Fjelltraktene i Sør-Norge
- a: Resten av Norge

Svake:
- å, o: Nordland, Møre, Rogaland
- a: Resten av Norge Hva er en dialekt? Dialekt er et talemål, et geografisk avgrenset språksystem.
Alle har en dialekt: «Standard østnorsk» er også en dialekt.



Undergrupper:

Geolekter – geografisk avgrenset.
Sosiolekter – sosialt avgrenset, f.eks «Fin bergensk»
Etnolekter og multietnolekter – etnisk avgrenset. F.eks«samisk norsk» eller «kebabnorsk»
Grensetilfeller: Er «kebabnorsk» en etnolekt eller en sosiolekt? Sosiolekter er og ofte geografisk avgrenset. Dialektlandet Norge Norge er kjennetgenet med sitt store dialektmangfald. Hvorfor?

Geografi – fjell og fjord?
Få store byer – sent urbanisert.
Bevisst politikk? – Nynorsk, NRK, lokalaviser.
Er det positivt å ha en dialekt som skiller seg ut?
Er noen dialekter bedre enn andre?

Dialektene endrer seg i møtet med hverandre

I Sverige er det heilt annleis! Nynorsk og bokmål er ikkje dialektar! 7. Bløde konsonanter
Full transcript