Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Identitet og Kultur

No description
by

Einar Eidsaa Edland

on 4 November 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Identitet og Kultur

Identitet
Who am I?
Grunnleggende tese: når det i en gitt historisk kontekst skjer radikale endringer i sosiokulturelle samhandlingsmønstre, vil dette medføre tilsvarende endringer for individets måte å fortolke seg selv på i rammen av det samme fellesskapet.
-Enegdal
Identitet i kontekst
Identitetsbegrepet
Identitet er et resultat av en kompleks prosess. Det finnes derfor ingen bred enighet blant teoretikere om felles forståelse

Forestillinger om det velintegrerte og balanserte, det som har funnet sin form:
Kontinutitet, koherens/integritet og individualitet¨
Basert på "Strong evaluations": hva vil holder for godt, sant og meningsfullt


Identiteten er likevel ikke rigid og statisk - tvert i mot er den fleksibel, dynamisk og en stadig pågående prosess
george herbert mead
"The generalized other"
Oneself as another
Mead: Selvet oppstår i det sosiale samværet, gjennom utvikling til å ta andre menneskers perspektiv - internalisere disse erfaringene
William James: "I" - "self-as-knower" og "Me" - "self-as-known". "I" er den refleksive og evaluerende komponenten i selvet. "Me" er den empiriske komponenten - altså den jeg fremstår som ovenfor andre
Paul Ricoeur: Fordi vi konstrueres gjennom språket, språket skaper virkelighet og språket har sitt opphav i fellesskapet blir vi til gjennom andre. Uten andre ville vi ikke kunne erfare oss som et subjekt.
Identitetsdannelsesprosessen
Identiteten er et resultat av forhandlingen mellom mine egen behov og andres forventinger til meg
Unik - lik; individuasjon og sosialisering
Erik H.
Erikson
Erikson
Identitetsteori:
Bygget bro mellom intra- og interpsykiske prosesser i sin psykososiale utviklingsteori.
Ulike livsfaser som hver for seg kjennetegnes av konflikten mellom subjekt og omgivelser/relasjoner
Tema/konflikten "Identitet" er den mest sentrale i ungdomstiden - 14-20 år - "Hvem er jeg?"
Dramatiske forandringer:
Bilogiske forandringer
Selvstendiggjørelse og løsrivelse
Nære forhold til andre
Opplevelsen av å være en samfunnsnyttig person
Identitetsendringsprosessen
Identitesforvirring
Identitesforvirring
Uendelige muligheter og valg
Få veiledere og orienteringspunkt
Manglende avklaring kan gi psykiske problemer
I det sanne nærvær, når selvet forholder seg til seg selv, blir man virkelig ved å oppleve seg identitsk med seg selv. Den som er identisk med seg selv kjenner både seg selv og sin identitet, for de er det samme..
Kierkegaard
1. å oppdage egne anlegg og
talenter
2. å identifisere må man kan
rette seg mot som
samstemmer med ens
potensialer
3. å gi seg selv et uttrykk som samstemmer med de indre kvalitetene
4. å skape forventede ytre responser.

Identitetsprosess som en kontinuerlig vekselvirkning mellom en indre og en ytre prosess


Spenningen mellom utforsking og forpliktende valg
Trekke seg tilbake for å gi rom for en refleksiv prosess anses å være viktig (Stevens, Mehren)
Tilstedeværelse - "Mindfullness"
Evnen til å ta forpliktende valg
Identitetsprosessens fire mulig utfall
"Oppnådd identitet"
Man har utforsket og ransaket seg selv og gjort forpliktende valg på denne balgrunn
"Diffus identitet"
Mangel på både utforsking og forpliktende valg:La
"Forkledd identitet"
Man har gjort forpliktende valg - men uten å ha gjennomgått en ransakelsesprosess av seg selv
Man er nøye med å fremheve kun de sider av en selv som man vet er i tråd med omgivelsenes forventinger
Idealisering av vekslende idoler som eks.
"Moratorium"
Utsettelse: Man er i en prosess, men mangler en avklaring - bør være midlertidig i en slik posisjon

Hvordan havnet vi her?
Fra det fastlagte, entydige og skjebnebestemte, til det bevegelige, det ambivalente og det valgfrie
Tid og teknologi
Pluralisme, relativisme, valgfrihet, manglende fremskritts-/framtidstro
Historisk tilbakeblikk
Førmoderniteten:
"tro", "lydighet" og "innordning"
Identiteten ble preget av stabile og tradisjonsgitte roller innenfor familie, kjønn og klasse og befant seg således i en fastlagt posisjon, hvis funksjon var å innordne individet i dets sosiale rolle i fellesskapet.
Moderniteten:
"From fate to choice"
- Peter Berger
Dramatiske endringer for vilkårene for utviklingen av en bærekraftig identitet. Det ble lagt vekt på fornuft, kritisk refleksjon og personlig valg.
Idealet om individets autonomi ”frisetter” identiteten og identitetsdannelsen blir et frigjørings- og tilblivelsesprosjekt - men innenfor forholdsvis stabile rammer
Identitet som konstuksjon og relasjonelt forankret
Identitet fra ”realitet/essens” til ”refleksjon/konstruksjon"
Det eneste stabile i det postmoderne, blir således tilstanden av instabilitet
det mest relevante ikke lenger er sannhet, men relevans..
”fortolkningens tyrrani"
”There is no self outside the system of meaning”
Mennesket: Indre eller ytre styrt?
Person vs Kontekst
- Psykologien: Utvikling av menneskets indre selv
- Sosiologien: Omgivelsenes forming av mennesket
- Teologien: Mennesket som skapt i Guds bilde.

Vår væren og vår atferd er kontekstuelt betinget.
Identiteten vår er resultatet av de ulike krefter, påvirkninger og fortolkninger!

Hva er grunnen til at denne innsikten er
så viktig for dere som skal jobbe med
unge mennesker?
Drøftingsoppgave - Sam1030
Drøftingsoppgaven er et individuelt, selvstendig arbeid. Drøftingsoppgaven tar utgangspunkt i og
besvarer en nærmere angitt spørsmålsstilling (se oversikt over spørsmålsstillinger i det aktuelle
emnet). Det er et krav at studenten benytter pensumlitteraturen i drøftingen av denne
spørsmålsstillingen (evt. sammen med annen relevant litteratur).
Innlevering, tilbakemelding og godkjenning: Fronter

Drøftingsoppgaven skal leveres elektronisk på Fronter innen
24. oktober.

Drøftingsoppgaven vurderes med godkjent/ikke godkjent, og man må ha den godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Studenten får tilbakemelding på innlevert drøftingsoppgave på Fronter.

Tilbakemeldingen gis form av en kort tekst som begrunner hvorfor drøftingsoppgaven ergodkjent/ikke godkjent.
Melding om godkjenning gis altså også på Fronter.
Studenter med “ikke godkjent” får normalt mulighet til å levere på nytt.
Det er på fronter det skjer!!

For å få drøftingsoppgaven godkjent må tre kriterier være oppfylt:

1. Formelle krav (formalia) må være tilfredsstillende oppfylt
2. Drøftingsoppgaven må inneholde en begrepsavklaring av sentrale begreper i
spørsmålsstillingen som skal besvares
3. Drøftingsoppgaven må inneholde en drøfting av ulike perspektiver/aspekter relevante for
spørsmålsstillingen
Formaliteter og krav
Det skal gis fullstendige opplysninger om den litteraturen som benyttes. Drøftingsoppgaven skal ha både kildehenvisninger og litteraturliste.
Dialogical Self Theory
Vårt selv består av en
rekke ulike jeg-posisjoner
Dialogen på det ytre arena
pågår også på den indre scene
GENERASJON
PRESTASJON

1 av 3 ungdom kronisk stresset!
1 av 5 gutter
Halvparten av jentene!

8% ville kvalifisert til diagnosen utbrent
53% økning i antidepprisiva blant unge jenter de siste syv årene
ALt er viktigst - ingenting er bra nok!
Taler med to tunger
ALT ER MULIG!

BLI LYKKELIG!

LYKKE TIL!
Hvorfor Identitet?
I Identitetskonseptet gjenspeiles alltid både samfunn, individ og gruppe

Ved å se nærmere på ungdommens idenitet får vi altså ikke bare innsikt i individuelle faktorer, men også innsikt i de samfunnsmessige vilkår og gruppemessig tilhørighet som ungdommen lever innenfor - altså UNGDOMSKULTUREN

"Identitetskrise":
implisere endringer på alle tre nivåene


Erikson
”Youth identity and Crisis”

Idenitetsprosjektetet er et livslangt arbeid, med ulike utviklingsfaser

Hver fase har sin krise eller utviklingsoppgave som individet må løse for å komme videre til det neste
Intra- vs interpsykisk
Kunnskap om ungdom forandrer seg...
Kunnskap om ungdom er i konstant endring
Hvem som er ungdom er historisk og kulturelt bestemt

Alle forsøk på sammenhengende tenkning om ungdom må skapes innenfor de kategoriene og begrepsrammene som er tilgjengelige på det tidspunktet de utformes
Per
Pernille
Man ser foreldre i dag som hele tiden viser hvor vellykkede de er. Hvor de har tatt ferien sin, cupcakes, dietter og personlige rekorder i Birken.

– Jeg tror at vi voksne som er større forbilder nå enn før vi må kunne snakke ned kravet om autentiske selvrealisering og vi må snakke ned menneskene som viser catwalken av sitt liv.
FORBILDER? - Vellykkede Catwalk-foreldre...
Livet mer enn en cupcake?
DROPP BIRKENSKRYTET!
Selvrealiseringens tyrrani
Erving Goffman
Symbolsk interaksjonisme; scene, rolle, rollespill, dramaturgi, replikk, rekvisitt og opptreden som metaforer..
Det dramaturgiske perspektivet
Goffman ser på sosialt samspill som en svært kompleks prosess - der vi opptrer på ulike scener (Front stage/backstage) med ulike roller til ulike tider: aktør - deltaker - tilskuer. Målet er hele tiden å holde ting i balanse og gjøre hverdagssamhandlingene så uproblematiske som mulig.
Kjønn og kjønnframvisninger
Seksuelle skript: seksualitet er et fenomen som i høyeste grad omfattes av sosiale forhandlinger og koder og som derfor kan endres over tid og fra miljø til miljø

Når slike koder/script brytes medfører dette som oftest negative sanksjoner:
Skole og institusjonell stigmatisering
Stigmatisering: en sosial merkelapp som det er vanskelig å kvitte seg med:
I skolesammenheng:
Offentliggjøring av skoleresultater i nasjonale prøver
Spesialpedagogisk undervisning
Tenk også innen f.eks psykiatri.
Goffman har bidratt til en dypere forståelse av hverdagssituasjonenes betydning + forholdet mellom aktør og struktur: aktør/selvet er hos Goffman mer mangfoldig og i bevegelse enn som en mer stabil og statisk identitet...
Den kulturelle konteksten preges av mer dyptpløyende raskere endringer enn før.
Mangfoldet stiller økende krav til enkeltmennesket; man må skape/konstruere/forme sine liv og de fellesskap man velger.
Dermed øker også kravet til bevissthet og forståelse for egne vurderinger og valg
Hva kan vi vite - en utbredd mistro mot erkjennelsens muligheter.
Hvordan finne fotfeste?
Sannhet og "det rette" erstattes av spørsmålet "hva fungerer?," og "hva føles rett?"
Symptomer i samtiden
En evig rastløs uro
å bli likt...
vi er overstimulert av informasjon og relasjon; risikerer å miste relasjonen til oss selv
Det mest relevante er relevans..
Den eneste stabile tilstanden er tilstanden av instabilitet
Vi er grenseløse og nyter mulighetene; vi er grenseløse og lider av det.
Selvets kultur;
selvrealisering, selvbilde, selvkontroll, selvstendiget, selvhjelp..
Behovet for et sammenhengende selv til å organisere; refleksivt racet
Det fraværende, mangelen..
"La de små barn komme til seg selv..."
KULTUR
’Det nye’ kan bare oppstå som meningsgivende virkelighet gjennom en dialektisk utformet samtidighet av brudd og kontinuitet i forhold til det ‘gamle’.
P.Bergers modernitetsanalyse: "from fate to choice":
Tanken er at de kulturelle vilkårene for identitetsdannelse og livsfortolkning er endret radikalt de siste århundrene og har beveget seg fra "det fastlagte, entydige og skjebnebestemte, til det bevegelige, det ambivalente og det valgfrie".

Behovet for et historisk perspektiv...
- Hva forstår du med identiet?

- Hvilke utfordringer står dagens unge ovenfor i møte med sin egen identitetsutvikling?
Full transcript