Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Norden under Napoleonskrigene

Norden under Napoleonskrigene
by

Kristian Bø

on 14 February 2011

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Norden under Napoleonskrigene

Norden under Napoleonskrigene 1803-1815 Norges situasjon 1700-tallet Norge og Danmark var ett land (union). "De gylne år" for Norge Eksport Flere handelsskip enn Danmark Napoleons største drøm Ingen handel mellom Storbritannia og Norge-Danmark-unionen Storbritannia kom seilende til Danmark, ville ha handelsflåten Kronprins Fredrik sa "Nei" etter ordre fra Napoleon. Resultat : Danmark-Norge gikk inn i krigen på Napoleons side. Storbritannia ankom Københavns med en hel armada bestående av 54 krigsskip og 380 transportskip. Etter at de ikke fikk flåten på fredelig vis, angrep Storbritannia København med brannbomber. Etter at britene hadde bombet København, brent 305 byggninger og drept over 1500 mennesker, dro Storbritannia hjem med 18 linjeskip, 17 fregatter, 9 brigg og 35 mindre farttøyer, og alt utstyret som fantes ombord. Alt dette for at ikke Napoleon skulle kunne benytte seg av den Dansk-Norske flåten. Etter at Danmark-Norge ble med i krigen, blokkerte Britene norskekysten. Dette resulterte i at Norge ikke fikk selge fisk, tømmer eller malm lenger. Britene blokkerte også adgangen til Danmark, og dermed fikk ikke Norge korn. Resultatet ble fallende økonomi og hungersnød i Norge. Så ille var det, at man begynte å blande bark, mose og lav i brødbaksten for å kompansere for kornmangelen. Etter flåteranet, kom Norge og Sverige i krig. Sverige var i krig på to fronter: Norge i vest Russland i øst I 1809 måtte Sverige gi tapt for Russland. Kong Karl Johan av Sverige kom til en enighet med den russiske tsaren om at Russland skulle få Finland, mens russerne måtte hjelpe Sverige med å få Norge. Senere ble Norge i union med Sverige (1814). I 1809 måtte Kong Fredrik 6. undertegne en fredsavtale med britene. Gjennom denne avtalen, kunne Norge trygt reise på havet igjen med engelsk lisens. Slik gjenopptok Norge sine handelsforbindelser igjen, og fikk korn til brød. For første gang i den 400 år gamle unionen var det konflikt om alliansepolitikk. Napoleon og Russland Napoleon og Russland I 1807 ble Napoleon og Tsar Aleksander av Russland enige om å knekke Storbritannia ved å stenge alle havner fra Nordishavet til Middelhavet for britiske skip og varer. Planen mislyktes, og Napoleon, skuffet over Russlands innsats, fant ut at hvis Russland først ble slått, ville Storbritannia snart gi seg. Fra Russlands side var Tsar Aleksander misførnøyd med alliansen med Frankrike. Frankrike hadde utrettet mye i Europa, mens Russland kun hadde blitt belønnet med Finland. Alliansen var brutt. I 1812 bestemte Napoleon seg for å rykke inn i Russland. Polen frarådet Napoleon å entrè Russland fordi de mente russerne ville fortsette å trekke seg tilbake innover i landet, og dermed ikke få noen store slag mot en samlet russisk hær. Napoleon samlet en enorm hær, til da den største hæren i historien. Hæren bestod av rundt 700.000 mann hovedsaklig fra Frankrike, Tyskland/Preussen og Østerrike. "Le Grande Armee" Napoleonvar vant til å vinne sine slag raskt og effektivt, og han ventet å møte russerne i Preussen eller Polen. Derfor hadde "Le Grand Armee" kun med seg mat og forsyninger for 3 uker. Soldatene var også kledd i sommeruniform. Situasjonen ble som polakkene hadde forutsett: russerne trakk seg tilbake og det ble ingen avgjørende slag før i Borodino like utenfor Moskva. Etter slaget i Borodino, entret Napoleon Moskva. Moskva var forlatt, men intakt. Kort tid etter, begynte byen å brenne som følge av opprørere. Russerne blokket av den sørlige ruten ut av Russland. Dette førte til at Napoleon ledet sin hær tilbake samme veien de kom fra. Reisen hjem ble katastrofal. Vinteren kom tidlig, og ble usedvanlig kald. Av de 700.000 soldatene som deltok i krigen, var det kun 20.000 som kom ut i fra Russland. Resten av soldatene enten sultet i hjel, frøs ihjel, døde i strid eller ble tatt til fange.
Etter nederlaget i Russland, slo Østerrike, Preussen og Polen seg sammen med Storbritannia mot Napoleon. I et slag ved Leipzig i 1813 gikk Napoleon på et nytt, stort nederlag. Napoleon ble forvist til øya Elba utenfor Italia. I 1815 var Napolen tilbake i Frankrike, og samlet raskt en ny hær. I Belgia angrep han engelskmennene i Waterloo som kanskje for oss skandinaviere er det mest kjente slaget i løpet av Naploleonskrigene. Dette slaget var slutten på Napoleonskrigene. Han ble forvist til øya St. Helena i Atlanterhavet hvor han døde i 1821. Slaget i Waterloo, fant egentlig sted i Braine-I'Alleud (flamsk: Eigenbrakel) sør for Brussel. Napoleon innså at hæren måtte hjem før vinteren Etter at Napoleon var blitt forvist, samlet landene innblandet i krigene seg i Wien for å trekke nye grenser i Europa. Målet var å sikre maktforholdet i Europa. Frankrike måtte gi fra seg områdene som Napoleon hadde erobret. Folket hadde blitt lei enevelde, og ville ha folkestyre. Russland, som hadde fått Finland, skulle beholde det. Russland fikk også store deler av Polen. Wienkongressen Erobre Storbritannia Norges hær var dårlig utrustet. Sveriges hær var krigsvant, men måtte kjempe på to fronter. Russernes fortrinn var deres folketall.
Full transcript