Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Generell Anestesi

No description
by

Bjørn Egil Johansen

on 19 August 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Generell Anestesi

Generell anestesi.
Aisthesis - gresk for "uten følelse"
Generell - som i betydningen hele kroppen.

Kalles også:
-Narkose.
-Kunstig koma.
-Søvn
Begreper
Andre begreper
Sedasjon
La oss gå tilbake til år 1800
Napoleonskrigene raser
Fanny Bourney, brystkreft. Mastektomi (fjerne brystet)
30. september. 1811
Jeg ble lagt i en seng. Over hodet mitt ble det lagt ett klede.
Rundt sengen sto der syv menn og sykepleieren min.
Gjennom kledet kunne jeg se glitret fra en kvass stålkniv.
Det ble stille..... En fryktelig pause..... Når det grusomme stålet
ble trykket inn i brystet kunne ingen få meg fra å skrike.
Jeg skrek uavbrutt gjennom hele operasjonen, og det er rart
at det ikke skriker i ørene mine enda...
En så intens og grusom smerte...
Theodoric av Cervia, (1205-1296). "Chirugia"
Historie
En typisk anestesi
Innledning
Vedlikehold
Avslutning
16. Oktober 1846

Boktrykkeren Edward Gilbert Abbot
skulle fjerne en svulst på halsen.
Tannlegen William Morton
lar ham puste ethergass
1846 Boston USA:
Eternarkose ifm fjerning av svulst på hals
1846 Oslo:
Første eternarkose i Norge
1847 UK:
Kloroformanestesi
1862 USA:
Lystgass ifm tanntrekking
1872 USA:
Første iv anestesi med kloral
1878 USA:
Første intubasjon
1920-årene
Intubasjon ble vanlig
1934 USA:
Pentothal
Mindre doser av avslappende
og/eller smertestillende.
Vanligvis bevisst pasient, men
avslappet og uten ubehag.
Regional anestesi.
Generell anestesi er en medikamentelt
fremkalt, reversibel tilstand, som er
karakterisert med:
1. Søvn
2. Smertefrihet
3. Hukommelsesløshet
4. Muskelavslappelse
5. Undertrykte refleksmekanismer
Professor Johan Ræder,
Rikshospitalet:
"En kontrollert intox med potente legemidler"
Mads Gilbert:
"En kontrollert intox hvor pasienten korsfestes til et operasjonsbord…”
Infraclavikulær blokkade
Interscalenblokkade
Spinalbedøvelse
Epiduralbedøvelse
Intravenøs regionaanestesi
Lokal anestesi
Infiltrasjonsanestesi
Målet er:
Pasienten skal sove og være ubevisst
”Unawareness”
Minst mulig smerte
*Pga luftvegshåndtering
*Pga prosedyre
Sympaticus mediert stress og reflekser skal dempes
*Pga luftvegshåndtering
*Pga prosedyre
Sikre trygg håndtering av luftveg
Kirurgen skal ha gode arbeidsforhold
Minst mulig bivirkninger av bedøvelsen
Trygt og forutsigbart
Krav til kost-nytte effekt i det nye Helsevesenet:
Raskt våken
Raskt hjem
Preoperativ forberedelse
ASA classification

ASA 1: Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Den aktuelle lidelsen er lokalisert og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Mindre enn 5 sigaretters røyking per dag. Alder under 80 år.
Eksempel: Frisk 50-åring, ikke-røyker, til åreknuteoperasjon.
ASA 2: Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger, men som kan medføre spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være forårsaket av den aktuelle sykdommen pasienten skal opereres for, eller av en annen patologisk prosess. Alder over 80 år og nyfødte under 3 måneder. Mer enn 5 sigaretters røyking per dag.
Eksempler: Lett organisk hjertesykdom. Ukomplisert diabetes (type 1 og 2). Godartet, ukomplisert hypertensjon. Frisk 20-åring med kjeveleddsperre.
ASA 3: Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger.
Eksempler: Diabetes med organkomplikasjoner. Invalidiserende hjertesykdom. Moderat til alvorlig lungesykdom. Angina pectoris. Gjennomgått hjerteinfarkt (mer enn 6 måneder siden)
ASA 4: Livstruende organisk sykdom som ikke behøver å være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelsen eller som ikke alltid bedres ved det kirurgiske inngrepet.
Eksempler: Malign hypertensjon. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt (mindre enn 6 måneder siden). Sterkt framskreden lever-, nyre-, lunge- eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt. Ustabil angina pectoris. Subaraknoidalblødning, pasienten våken eller somnolent
ASA 5: Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer, med eller uten kirurgi.
Eksempler: Pasient i sjokk med aortaaneurisme. Dypt komatøs pasient med intrakraniell blødning.
Før anestesi (og operasjon) MÅ vi vite:

-Hva pasienten skal opereres for.
-Hvilke andre sykdommer pasienten har,
og i hvilken grad pasienten har symptomer.
-Hvilke medisiner pasienten bruker.
-Om pasienten har noen allergier.
-Tidligere anestesihistorie.
-Om pasienten er fastende.
Eksempel 1:
Kvinne 49 år.
Tidligere gjort keisersnitt, nå brokk
som hun skal opereres for.
Røyker ikke.
Ingen faste medisiner.
Ingen øvrige sykdommer.
Allergisk mot pollen og hester.
Eksempel 2:
Gutt 11 år.
Lekte på byggeplass og fallt fra stilase i går.
Radiusfraktur som skal opereres. Ikke påvist andre skader.
Astma fra barneårene, de siste årene lite plaget.
Bruker inhalasjonssteroider fast, salbutamol
(ventoline ved anfall).
Ingen allergier, men kulde kan forverre astma.
Mann 79 år gammel.
Lettgradig KOLS.
Hjerteinfarkt 3 ganger, PCI-behandlet.
Postinfarkthjertesvikt, medikamentelt behandlet.
Ingen angina.
Kjent abdominalt aortaaneurisme på 8,5cm,
men vurdert til at operasjon vil være risikabelt.
Kommer i akuttmottaket med akutte magesmerter.
Bruker fast betabloker, ACE-hemmer, albyl-e og
klopidogrel (Plavix)
BT 75/40. Puls 140. Gråblek. Våken, men litt sløv.
Ønsker operasjon hvis det er nødvendig.
UL: fri veske i buken.
Risiko
Er generell anestesi farlig?
Ja!
Livsfarlig!
Nei!
Vi gir pasientene en "overdose"
Og med det fratar vi dem:
muligheten til å puste selv
muligheten til å regulere temperaturen
muligheten til å regulere blodtrykket
muligheten til å regulere sirkulasjonen
muligheten til å opprettholde reflekser
muligheten til å bevege seg
pluss, pluss, pluss.
Får venekanyle.
Monitorering.

Pre-oksygenering
Får opiat, f.eks fentanyl
Når opiateffekt kommer
får pasienten et sovemiddel f.eks
propofol
Pasienten slutter å puste.
Vi må ventilere pasienten på maske
Pasienten får muskelblokkerende medikament f.eks. vecuronium.
Pasienten intuberes. (Får plastrør ned i luftrøret (trachea)).
Man sjekker posisjonen på trachealtuben.
Pasienten ventileres på en ventilator/respirator
Kirurgien eller prosedyren begynner.
Smertestillende doseres underveis. f.eks. fentanyl
Sovemedisin doseres underveis. f.eks. propofol eller en narkosegass.
Når det nærmer seg kirurgiens slutt vil man gi mindre smertestillende og mindre sovemiddel.
Når kirurgien er slutt vil vi stenge disse medisinene.
Eventuel muskelblokkade reverseres med f.eks. neostigmin/robinul.
Pasienten vil da begynne å våkne, og etterhvert puste selv.
Når pasienten er så våken at hun kan åpne øynene på oppfordring og/eller klemme i hånden på oppfordring fjernes endotrachealtuben (ekstuberes.)
Pasienten bringes så til en oppvåkningsavdeling hvod de observeres i en periode etterpå.
Farmakologi
Pasienten observeres og overvåkes kontinuerlig.
Anestesidybden må vurderes nøye.
Man må følge nøye med hva som skjer i det kirurgiske feltet.
Man begynner alt nå å gi postoperativ smertelindring f.eks. morfin og paracetamol
"Pasienten er for lett."
"Pasienten er for dypt."
"Pasienten rører på seg."
Det perfekte anestesimidlet:
Gir god søvn.
Gir god smertelindring.
Bevarer reflekser.
Dose-respons effekt.
Trygt.
Virker hurtig.
Elimineres hurtig.
Ikke-toksisk.
Minimale efekter på sirkulasjonssystemet.
Finnes ikke.
Vi må derfor kombinere mange andre legemidler for å oppnå det samme.
Sedativa
Smertelindrende
Muskelblokkere
Thiopenthal
Midazolam
Propofol
Kalles også Penthotal og Pento.

Annslagstid: svært kort (15-30 sekunder.)

Virketid: Vanligvis svært kort. (minutter).

Legemiddelgruppe: Barbiturat.

Lite egnet til vedlikeholdsfasen.

Virkningsmekanismen er dels ukjent.
Fettløselig

IKKE analgetisk

Respirasjonsdepriverende ved induksjonsdoser

Histaminfrigjørende

Cardiodepressivt (negativt inotropt)

Senker O2-forbruk, senker ICP i hjernen

Krampestillende
Kan bare administreres intravenøst.

Kan gi stygge nekroser ved subcutan injeksjon
Kalles også Dormicum

Annslagstid: Mellomlang (3-5min)

Virketid: Lang. (timer)

Legemiddelgruppe: Benzodiazepin. (som diazepam (stesolid, vival, valium)

Virker på spesielle banzodiasepinreseptorer i hjernen, og hemmer GABA-reseptorer.
Kan gis intravenøst, intramuskulært, rektalt og peroralt

Respirasjosdepriverende

Cardiodepresivt, men mindre enn propofol og thiopental.

Krampestillende

Brukes ofte som sedasjon på operasjonsstuer og på intensiven, eller som premedisinering.
Kan reverseres med flumazenil (Anexate).
Kalles også Diprivan.

Annslagstid: Kort 20-40 sek)

Virketid: Kort (minutter)

Legemiddelgruppe: tilhører ikke definert gruppe

Virkemekanisme: Usikker, sansynligvis virker det på GABA-reseptoren.
Fettløselig.

Er løst i en fettløsning i glasset.

Respirasjonsdepriverende.

Cardiodepresivt.

Fører til perifer vasodilatasjon.

Motvirker kvalme
Velegnet til innledning og vedlikehold av anestesi.

Velegnet til prosedyresedasjon og sedasjon inntil 48 timer på intensiv.

Kan ved langvarg bruk føre til
"propofolinfusjonssyndrom."
Fentanyl
Kalles også Leptanal.

Ca 100 ganger så potent som Morfin.

Annslagstid: 1-5 min, maks etter ca 10-20 min.

Virketid: Mellomlang (1-3 timer).

Relativt lite kardiodepressivt.

Gir lite histaminfrigjøring.
Kan gi en del muskelrigiditet, særlig i høye doser.

Kan reverseres ned naloxon (Narcanti).

Brukes også til kronisk smertebehanlding. Gis da ikke intravenøst men som plaster, nesespray eller til og med lollipop. (Durogesic, Abstral, Instanyl.)
Alfentanil
Kalles også for Rapifen.

Annslagstid 1-2 min.

Virketid: Kortere enn fentanyl

Mer kardiodepressivt enn fentanyl. Mer risiko for bradykardi og hypotensjon.

Kan gi mer muskelrigiditet.

Kan reverseres med naloxon (narcanti.)
Remifentanil
Sufentanil
Kalles også Sufenta.

Annslagstid: Hurtigere enn fentanyl. Langsommere enn alfentanil.

Virketid: mellomting mellom alfentanil og fentanyl.
Kalles også Ultiva.

Annslagstid: Superkort.

Virketid: Ultrakort. Halveringstid på bare noen minutter. Effekten er for de fleste praktiske formål ute etter et kvarters tid.

Virker kardiodepressivt. Gir ofte bradykardi.

Kan gi høy grad av muskelrigiditet.

På grunn av den spesielle farmakokinetikken er det nokså uegnet til bolusinfusjoner. Selv ved innledning startes en vanligvis bare en infusjon.

Brytes ned av "esteraser" i blodet. Nedbrytningen er derfor uavhengig av lever og nyrefunksjonen.
Kan gi sensitivisering for smerter postoperativt.

Ved smertefulle inngrep må det postoperative smerteregimet være godt.
Andre anestesimidler
Ketamin.
Kalles også Ketalar.

Ett veldig annerledes medikament.

Gir en "dissosiativ" anestesi. Hjernens bevisthet "kobler seg fra" smertesignalene.

Pasienten puster selv. Luftveisreflekser er bevarte.

Pasienten ser våken ut.
Ketamin kan føre til økt blodtrykk og hjertefrekvens.

Ketamin er veldig velegnet til pasienter i blødningssjokk, eller andre akutte tilstander.

Kan føre til uttalte hallusinasjoner. Gode og dårlige.
Kan øke intracranielt trykk.

Øker hjertets oksygenforbruk.
Brukes ofte sammen med anestesimidler for å få avslappet muskulatur. F.eks. for intubajon, eller i de tilfellene hvor det er nødvendig for kirurgien.

Det finnes to typer:
Valget av anestesimiddel gjøres ut i fra.

Farmakodynamikk - legemiddelets effekt og bivirkninger. Altså hva legemiddelet gjør med kroppen.

og

Farmakokinetikk - legemiddeletes omsetning og distribusjon i kroppen. Altså hva kroppen gør med legemiddelet.
Hvis vi gjør en feil.
Noen eksempeler:

Jente 2,5 år.
Nær konstant forkjølet.
Hjerte og lungefrisk.
Ingen allergier.

Kommer til dagkirurgisk inngrep
tonsillektomi.

Hvilke medikamenter vil du bruke til innledning? Til vedlikehold? Til postoperativ smertelindring?
Hvorfor?
Mann. 77 år gammel.

Storrøyker. Overvektig, 176cm høy, veier 135 kg.

Fra tidligere kjent lettgradig KOLS. Operert for malingt melanom i nakken, ingen kjent recidiv. Får vondt i beina ved relativt kort gange, henvist ellektivt til karkirurgen for vurdering av blodkarene til beina, men ikke fått time enda. Lett økt kreatinin.

Ikke "vært helt i form i det siste". Nå innlagt akutt med melena og hematemese. ved gastroskopi påvist svulst i magesekken.

Skal gastrectomeres. Medikamentvalg.
Jente 29 år gammel.

Spillt håndball i mange år og hatt noen kneplager.
Fallt i fjor på ski, siden vedvarende smerter hø kne. Kommer for dagkirurgisk "kikkhulls meniskoperasjon".

Tidligere frisk. Ingen allergier.

Kirurgitid ca 30 min.

Medikamentvalg til innledning? Til vedlikehold? Postoperativ smertelindring?
Farmakokinetikk
Depolariserende
Ikke depolariserende.
Eksempel: Suksamethonium. Kalles også Curcit og Suxa.

Virker svært hurtig. Det meste av muskulaturen er slapp innen 30 sekunder.

Høy anafylaksirisiko.

Svært kort varighet, kun snakk om minutter.

Gir muskelstølhet.

Veldig velegnet til "Rapid sequence induction".
Eksempel: vecuronium (kalles også norcuron)

Gir ikke fasikulasjoner.

Annslag etter ca 2 minutter.

Svært varierende varighet, fra 20 minutter til 3 timer,
varierende fra person til person.

Man bør overvåke effekten med "TOF".

Fare for restcurarisering og fare for awarenes.
Noen farer?
Et eksempel

Mann 21 år gammel. Stort sett frisk. Ingen allergier.

Colectomert (fjernet tykktarmen) for 5 dager siden pga ulcerøs kolitt.

Første 3 dagene etter operasjonen går det bra, men deretter uvel, og tiltegende stinn i buken.

Misstenkt anastomoselekasje. Tas til operasjon. Har ventrikkelsonde.

Anestesi innledes. Straks propofol er satt kommer det opp en "fontene" av oppkast.


Er heldigvis svært sjeldent.

Skyldes for lite narkosemidler, spesielt i kombinasjon med muskelblokkerende midler.

Spesielle risikogrupper: keiseresnitt i generell anestesi, hjerteoperasjoner, alvorlige traumer.
En liten quiz.

Mann med atrieflimmer. Skal elkonverteres.
Får propofol. Sovner etter 40 sekunder. Blir ventilert i 30 sekunder. Får et DC-støt, og konverterer til sinusrytme. Han våkner etter 5 minutter.

Propofol har en halveringstid på mellom 2 og 24 timer.

Hvorfor våkner mannen så fort?
Alle anestesimidler virker i hjernen.

For at de skal komme seg inn i hjernen må de være fettløselige.
nullte ordens kinetikk
1. Ordens kinetikk
Aspirasjon
Awareness
Rapid sequence induction
(hurtiginnledning)

En spesiel innledningsteknikk hvor en tar sikte på å intuber så fort som overhodet mulig
Anafylaksi
Gutt 11 år.

Blindtarmbetennelse, ellers frisk.

Innledes med fentanyl, propofol og suksametonium.

Straks etter innledning blir huden rød. Man finner ikke puls.
Luftveisproblem?
Eksempel:

Kvinne, 59 år gammel. Røyker. Kommer for gynekologisk operasjon.

Har hatt strupekreft, og blitt strålet mot halsen. Mye arrvev.

Innleder anestesi, lett å ventilere på maske. Ved forsøk på intubasjon er det vanskelig innsyn. Det er letblødende og begynner å blø friskt. Man avbryter intubasjonsforsøk. Ventilerer på maske, men får ikke luft i pasienten.

Metningen synker til 90%... 80%.... 50%
Luftveisproblemer bør ikke være en overraskelse.

Ved korrekt forberedelse kan nesten alle problemer løses.
Moralen er:

VÆR BEREDT!
Gassanestesi
Lungenes overflate hos voksne: 70m2
Det gjør lungene til en ideel administrasjonsmåte for medikamenter.
Ether stinker noe jævlig.
Ether er eksplosivt.
Det brukes fortsatt i enkelte utviklingsland.
Den perfekte narkosegassen er :
Sikkert.
Ugiftig.
Lett å styre.
Bivirkningsfritt.
Behagelig for pasienten.
Muskelavslappende.
Kjemisk stabilt
Ikke-eksplosivt. Ikke brennbart.
Potent.
Uten interaksjoner med endogene og exogene katekolaminer (adrenalinstoffer.)
Finnes ikke.
Lystgass
Lystgass er:
fargeløs, har en lett søtlig lukt.
Ikke irriterende.
Ikke eksplosiv. Ikke brennbar.
Lite potent, må brukes i høye konsentrasjoner.
Gir lite blodtrykksfall.
Må ikke brukes ved "unormale luftfyllte hulrom".
Er ikke alene tilstrekelig til anestesi.
Obs fare for "Diffusjonshypoxi".
Dårlig anestetikum, godt analgetikum.
Sevoflurane.
Lukter maling.
Lite luftveisirriterende.
Svært potent. Går nokså hurtig "inn og ut". En del "lagres i fettvev".
Senker blodtrykket.
Dårlig analgetikum, godt anestetikum.
Hva er en MAC?

"Pasienten er på 1,4 i MAC."

MAC står for minste alvolære consentrasjon.
Hver narkosegass har ulike MAC-verdier.

Ved en MAC på 1,0 vil 50% ikke reagere på å bli skjært i huden.

Tilsvarer ED50 (=effektiv dose hos 50%)
MAC 1,3 -> Hindrer bevegelse hos 95%
Tilsvarer ED95%
MAC 0,3-0,4 -> våken
MAC 0,6-0,7 -> Sikker søvn
Anestesiapparatet
Gassinnledning

Hvis man ikke får lagt venekanyle kan barn først få puste lystgass og så gradvis mer sevoflurane.

Når barnet sover kan venekanyle legges.
Luftveishåndtering.
"Løfte haken opp til masken - ikke trykke masken ned på haken"
Unngå å presse på bløte strukturer. Fingrene skal trykke på ben.
Vend hodet bak.
Bruk om nødvendig to hender på masken.
Bruk om nødvendig en svelgtube.
Kun endotrachealtube beskytter mot aspirasjon.
Det viktigste er å umiddelbart gjennkjenne anafylaksi.

Det kan være vanskelig!

Behandlingen er adrenalin og støttebehandling
Anestesi er livsfarlig!

Små feil kan få fatale konsekvenser.

Men det er veldig trygt å få anestesi.

Det er fordi vi:
Har gode systemer.
Er godt forberedt.
Er jævlig flinke.
"Å dope folk ned er enkelt

Å holde dem i live underveis er litt mer vanskelig"
Dosering


Jeg sier ingenting om spesifikke doser denne gangen.
Noen prinsipper:

Man tar utgangspunkt i noen "standardoser", som man doserer etter vekt.

Noen etter faktisk vekt - andre etter "idealvekt".

Effekten kan variere ganske mye fra person til person.

Man doserer derfor etter effekt. Altså trengs det mer så trengs det mer.
Eldre trenger ofte mye mindre enn unge.

Barn trenger oftest mer.

Spedbarn trenger ofte mindre.
Hvor "dypt må en være"?

Awareness
Søvn
Sårlukning
Insisjon v/start
Intubasjon
Invasiv kirurgi
Stabilt BT
Fullt stress/sympaticusblokk
10 caser.

Alle trenger generell anestesi.

Men…
Hva er risikofaktorer?
Valg av anestesimidler?
Induksjon?
Hvordan sikre luftveg?
Hvordan vedlikeholde?
Vekking?

Kvinne 67 år
Ts:
Hjerte/Lunge frisk
Røyker 15/dg
Opr hofteprotese 4 år siden
Vekt 75 kg
A:
Snublet i teppe
Luksert hofte
Mye smerter
Fastende i 6,5 timer
Pasienten trenger GA for reponering av luksert hofteprotse
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Luftveg?
Vedlikehold?
Vekking?

Kvinne 29 år
Ts:
Psykisk utviklingshemmet
Tidligere PONV
For øvrig frisk
Vekt 72 kg
A:
Tannbehandling i GA i flere timer
Veldig urolig, trøstesløs og samarbeider ikke
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Luftveg?
Vedlikehold?
Vekking?

Gutt 11 år
Ts:
Overvekt – 88 kg
For øvrig frisk
A:
Magesmerter i 2 dager, mistanke om appendicitt
Kvalm, har kastet opp, fortsatt smerter
Feber, tørst
Kommer for appendektomi
Følges av mor - engstelig
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Luftveg?
Vedlikehold?
Vekking?

Gutt 24 år
Ts:
Psykiatrisk pasient
Rusmisbruk
Røyker
A:
Kuttskade mot håndledd som ved suicidalforsøk
Mye blod på skadested
Redusert bevissthet, virker ruset
SBT 100, p70-90, blek
Må opereres nå
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Luftveg?
Vedlikehold?
Vekking?

Gutt 2 år
Ts:
Frisk
Vekt 13,5 kg
A:
Spm om barneleddgikt pga hovne ledd
Skal ta prøve fra ledd – leddpunksjon i narkose
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Luftveg?
Vedlikehold?
Vekking?

Dame 84 år
Ts:
Lunge TBC som barn
Appendektomert
AP – medikamentelt behandlet
pAF
Lettgradig aortastenose med middelgradient på 30 mmHg
Klarer seg selv i hjemmet
A:
Pga gallesten ERCP
Kompliserende fri luft i buken og nå peritonitt og sepsis
Hypotensiv/tachycard, redusert bevissthet
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Luftveg?
Vedlikehold?
Vekking?

Mann. 21 år.
Ts:
Røyker.
Vekt 73 kg.
A:
Blindtarmbetennelse.
Ikke veldig vondt
???
Risikofaktorer?
Anestesimidler?
Induksjon?
Lufvei?
Vedlikehold?
Vekking?

Et anestesiapparat er en avansert respirator som:
Kan dosere narkosegasser nøyaktig.
Kan "gjennbruke narkosegass".
I Donald Duck kan en slik strategi fungere.

Vi trenger noe som både er mer effektivt og mer nøyaktig.
Ulike gasser
Øvrige virkninger
Nedsatt
hjerteminuttvolum
Nedsatt systemvaskulær
motstand
Levertoxisitet
Problem med halotan og enkelte andre eldre anestesigasser.
Ingen problem med dagens gasser.
Nyretoxisitet
Nyretoxisitet var et problem med eldre gasser.

Ingen klinisk relevant nyretoxisitet i med dagens gasser.
Kombinasjonen av nedsatt SVR og CO er lavt blodtrykk.
Respirasjon.
Alle anestesigasser hemmer respirasjonen, men vanligvis først ved en MAC på 1,6 eller mer.
Men i og med at anestesigasser oftes kombineres med opioider, vil en anestesiert pasient sjelden ha egenrespirasjon.
Luftveisirritrasjon.
Lystgass er ikke luftveisirriterende.
Sevoflurane og halotan er lite luftveisirriterende.

Isofluran, enflurane og desflurane er luftveisirriternde, og egner seg ikke til maskeinnledning.
Kvalme og oppkast
20-30% blir kvalme etter gassanestesi.

Det kan motvirkes ved hjelp av ulike kvalmedempende medisiner.
Toksiske anemier
Ved hyppig eller svært langvarig bruk av lystgass kan det oppstå aplastisk anemi.
Slik vi bruker lystgass utgjør det ikke noe problem, men det legger enkelte begrensninger på bruk.
Helogenerte forbindelser
Potens/effekt
Opptak og eliminering
Partialtrykket av anestesigass i hjernearteriene er nesten identisk med partialtrykket av anestesigass i alveolene.

Dermed viser grafen hvor fort anestesigasser "går inn".
Gasser beveger seg mellom ulike vev etter partialtrykksgradienter, ikke etter konsentrasjonsgradienter.

Derfor: Jo mindre løselig en anestesigass er i blod - jo fortere øker partialtrykket.

Og dermed går gassen fortere over i hjernen.

Lystgass er veldig lite løselig. Halotan er langt mer løselig.
Historie
Administrasjon
Gassfysikk
Effekt
Farmakokinetik
Bivirkninger
Eliminasjon
Gassfysikk.
Måleenheter:
1 atmosfære - Brukes innen dykking og dykkemedisin.
= 1 bar - Bare se hvilket trykk som står på oksygenkolbene.
= 760 mmHg - Brukes om blodtrykk, blæretrykk, intracranielt trykk.
= 760 torr - Forsøkt som erstatter for mmHg, i og med at mmHg varierer med atmosfæretrykk og gravitasjon.
= 101,3 kPa - SI-enheten. Dette er hva vi alltid burde bruke. Vi bruker den om gasstrykk i væsker, mens amerikanere bruker mmHg.
= 1033 cmH20. Vi bruker cmH2O om luftveistrykk og om trykk i cerebrospinalvæske.
Det er forvirrende, dumt og skrullete.
Vi burde bli enige om en standard. Men enn så lenge.
Dalton's lov:
Når en eller flere gasser som ikke reagerer med hverandre er tilstede i en beholder er det totale gasstrykket lik summen av det trykk hver enkelt gass ville utøvd alene i beholderen.
For eksempel:
Ved normalt atmosfæretrykk (101,3kPa)
Hvis vi har en gassløsning som inneholder:
21% O2, 78% N2, 1% Argon og 0,04% CO2.
Så blir partialtrykkene ca:
21kPa O2. 78kPa N2, 1kPa Argon, og 0,04kPa CO2
Hva vil partialtrykket av oksygen være på Mount Everest, hvor atmosfæretrykket er 33kPa?
Henrys lov:
Ved konstant temperatur vil den mengde gass som løses i en væske være direkte proporsjonalt med partialtrykket av gassen som er i likevekt med væsken.
Hvor løselig en gass er i en væske avhenger av en konstant. Partialtrykket vil være det samme. Men den faktiske mengden vil variere mye.
Anestesigassenes potens er nesten proporsjonal med hvor fettlselige de er.
I "kalken" (soda-lime) kan sevoflurane brytes ned til Compound-A, som er en potensiel toksisk substans.

For å begrense problemet bør man alltid ha minimunflow på 2 liter/min.
FI er konsentrasjonen av gass i inspirasjonsgassen
FA er konsentrasjonen av gass i alveolene.
Neuroproteksjon
CBF autoregulering
Bronkodilatasjon
Ciliefunksjon
Myocardproteksjon
50 min okludert coronararterie hos hund.
Malign hypertermi
Anestesigasser kan gi malign hypertermi - og skal ikke brukes til personer som kan være disponert.
Cerebral blodflow og
metabolisme
Lystgass øker cerebralt oksygenforbruk og ICP - skal ikke brukes ved neuroanestesi.
Halogenerte gasser senker cerebralt oksygenforbruk - men kan også øke cerebral blodflow og ICP. Omstridt ved høy ICP.
Full transcript