Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Korstogene

I forbindelse med kapittelet i høy- og senmiddelalder i Europa.
by

Vibeke Jess Iversen

on 26 November 2010

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Korstogene

Korstogene Hva var et korstog? Bakgrunnen Første korstog Andre korstog Det tredje korstog Det fjerde korstog Virkninger Har det vært korstog også innenfor Europa? •Deltagerne i et korstog festet et rødt kors på høyre skulder. Dette symboliserte den katolske kristendommen de kjempet for. Korstogene bestod av først og fremst av vest-europeiske riddere som hadde i oppgave å spre kristendommen eller verne den. Ridderne kjempet for det meste mot muslimer om den hellige byen Jerusalem.
•Korstogene ble organisert av paven og engasjerte alle de kristne i Europa.
•På 1000- og 1200-tallet
• Deltagerne i et korstog festet et rødt kors på høyre skulder. Dette symboliserte den katolske kristendommen de kjempet for. Korstogene bestod av først og fremst av vest-europeiske riddere som hadde i oppgave å spre kristendommen eller verne den. Ridderne kjempet for det meste mot muslimer om den hellige byen Jerusalem.
• Korstogene ble organisert av paven og engasjerte alle de kristne i Europa.
• På 1000- og 1200-tallet
• Det var vanlig med pilegrimsreise til Jerusalem for kristne, og det var vanligvis det mulig på tross av at området var under muslimsk ledelse.
• Etter hvert som den tyrkiske folkegruppen sjeldsjukkene var i ferd med å legge under seg store deler av Midtøsten og beseiret og erobret det bysantinske riket som ellers hadde vært kristent område, begynte de kristne å bli litt redde. De fryktet at Jerusalem ville bli mindre tilgjenglig og antageligvis at muslimene ville ta over deres områder.
• Urban 2. hadde i 1095 en avgjørende tale. I hans tale la han ut om de fæle muslimene og oppfordret til kamp mot dem. Etter denne talen spredte ideen seg utover Europa.
• Det var ganske lett å realisere visjonen ettersom framgang i jordbruket hadde gitt økonomiske oppsvinger og man kunne finansiere våpen og forsyninger.
• Paven styrket også sin posisjon som var nyttig forbindelse med investiturstriden.
• De som deltok i korstogene fikk også et løfte om evig frelse og status som martyr dersom de skulle falle i kampen. Dette var drivkraft i rekrutteringen av krigere.
• Andre deltok fordi de anså det som en mulighet til å vinne ære og berømmelse samt jordeiendommer i fremmede land.
• 100 000 kristne dro i et korstog som varte fra 1096 til 1099.
• Dette toget bestod av blant annet franske og sør-italienske menn.
• Toget beveget seg fra tyskland og frankrike, gjennom Lilleasia og videre til Palestina.
• På veien ble jord delt ut til krigsherrene, og små stater ble opprettet, De tok også over viktige havnebyer i Syria, Libanon og Palestina.
• I 1098 kom de fram til Jerusalem og det ble et blodbad. I utgangspunktet var den kristne hæren svært svekket, mange hadde død av sykdom og i kamp. Men de kristne hadde flaks for de ulike muslimske herskere var i strid med hverandre og gjorde det enkelt å overta Jerusalem.
• Ikke bare muslimer, men jøder ble også felt.
• Den norske kongen Sigurd Jorsalfare bidro til å utvide riket i Palestina utover i 1110.
• Etter noen år begynte muslimske styrker å gjenerobre områder i Palestina. Dermed bestemte paven seg for å organisere et nytt korstog.
• Det andre korstoget varte fra 1147 til 1149.
• Lederne for korstoget var Ludvig 7. av Frankrike og Konrad 3. av Tyskland.
• Denne gangen var ikke korstoget en like stor suksess. Den muslimske Saladin, Midtøstens ledende hærfører, hadde samlet Egypt, Syria blant annet til et rike, og hadde slik lagt et godt grunnlag for beskyttelse mot kristne styrker.
• I 1187 vant Saladins hær mot de kristne i Jerusalem.
Tapet mot Saladin sjokkerte paven som straks sendte ned et nytt korstog.
• Det tredje korstoget varte fra 1189 til 1192.
• Dette korstoget ble blant annet ledet av den kjente Rikard Løvehjerte.
• Rikard Løvehjerte var blant den siste av hærførerne som ble igjen og kjempet mot Saladin. Likevel klarte han ikke å utrette noe.
• Det eneste Løvehjerte kom hjem med etter korstoget var en avtale med Saladin om at kristne skulle ha mulighet til å dra på pilegrimsreise til Jerusalem i 3 år.
Dette korstoget varte fra 1201 til 1204.
• Dette toget skilte seg litt ut fra de tidligere. Nå gjorde de nemlig et forsøk på å erobre land av økonomiske årsaker og for å få kontroll over handelsveier.
• For å kunne betale gjelden til de norditalienske kjøpmennene som hadde betalt utstyr og sjøtransport, hjalp de først Venezia med å erobre byen Zadar. Men dette var en kristen by under kongen av Ungarn. Det førte dermed til at mange av hærførerne ble lyst i bann av paven.
• Korsfarerne reiste rundt i Lilleasia og erobret og nærmest plyndret.
• Til slutt gikk de inn i Konstantinopel, gruset byen og innsatte en ny keiser. Dette gjorde bare forholdet mellom kirken i øst og kirken i vest enda bitrere. Slik ble også det bysantinske riket svekket noe som fikk betydning senere.
• Etter disse fulgte det en rekke korstog, men de utrettet lite nytte.
• I 1291 måtte europeerne gi fra seg sine siste kystbyer.
• Korstogene hadde lite virkning på muslimene, men de har bidratt til fiendebilder mellom kristne, jøder og muslimer.
• I 2000 ba pave Johannes Paul 2. om unnskyldning til jøder og muslimer for de brutale kampene, men dette var etter mange år med fiendeskap og konflikter.
• For vest-Europa fikk likevel korstogene mye å si ettersom de slik oppdaget en verden som lå lengre framme i teknologi, filosofi, vitenskap osv. Alt dette bidro til slik utvikling i vest-Europa. • Det var også forsøk i Europa på å bre kristendommen med makt.
• På Sicilia ble det muslimske styret erobret allerede på 1000-tallet. Napoli var også et slikt område som ridderstyrker gjenerobret.
• På 1000-tallet var Spania og Portugal for det meste under Islamsk styre, men ridderstyrker erobret stadig nye områder.
• I 1492 gjenerobret Spania Granada fra muslimene.
• I 1241 ble det organisert korstog for å hjelpe Ungarn og Polen mot mongolske tropper.
• Skandinavia deltok i et lignende korstog for å kristne Finland.
• I likhet med korstogene i Midtøsten, ble deltakerne av disse erobringene lovet frelse og status.
Full transcript