Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

DEN AMERIKANSKE REVOLUSJON

No description
by

Grethe Fjellskålnes

on 10 January 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of DEN AMERIKANSKE REVOLUSJON

DEN AMERIKANSKE REVOLUSJON
1620
Skuta Mayflower segler vestover med 100 puritanarar (pure betyr rein) som vil starta eit nytt liv, der dei kan dyrke religionen sin i fred.
Puritanarane ville endre den engelske anglikanske kyrkja, fordi dei var protestantar. Dei ville også 'tilbake til naturen' ved å leve enkelt og nøysamt.
Samfunnet dei danna kalla dei Massachusetts.
SQUANTO og POCAHONTAS
Den amerikanske uavhengigheitskrigen
1778-83
4. juli 1776 underskreiv 13 koloniar sjølvstendeerklæringa, der dei formelt braut med Storbritannia. Kolonistane var delt i kva side dei skulle støtte i krigen.
Revolusjonære, kjent som 'patriotar' eller 'amerikanarar', hadde 40-45% støtte. Dei ville ha eit uavhengig USA, beståande av forente statar.
Lojalistane , hadde 15-20% støtte hos kolonistane, og desse støtta den britiske krona.
I tillegg kjempa afro-amerikanarar, slavar og indianarar på begge sidene.
Kolonistane vann krigen, og britane måtte underskrive Parisavtalen, 3. september 1783. Det skjedde i Paris mellom anna fordi det også blei inngått separate fredsavtalar med Frankrike og Spania, som også var kolonimakter i Nord-Amerika.
Flagg og nasjonalsong
THE BOSTON TEA PARTY
1773
Britane hadde behov for penger til å føre krig og forsvar, for å oppretthalde koloniane sine. Etter press frå koloniane i Nord-Amerika, hadde dei fleste skattane blitt oppheva, men ein skatt gjenstod - te-skatten, og den var til gjengjeld høg.
I protest kledde ei gruppe amerikanarar seg ut som innfødde indianarar, og kapra eit handelsskip. 45 tonn te til ein verdi av 50 000 dollar flaut i havnebassenget.
Den engelske finansministeren kom no med eit forslag til endringar i skattelova.
Eindel av konflikta var at amerikanarane meinte britane brukte altfor mykje av deira penger til å finansiere luksus til kongefamilien, og på å krige mot Frankrike.
ENGLAND/FRANKRIKE 1600-1700
I motsetnad til i Frankrike hadde ikkje kongen eller dronninga i England eineveldig makt.
FORUT FOR REVOLUSJONEN
CA 20.000 år sidan kom eit folk over isen frå Russland og busette seg i Nord-, Mellom og Sør-Amerika. Desse hadde med seg ulikt språk og kultur. Me kjenner desse att som indianarstammar.
På 900-talet vart vikingen Leiv Eirikson som lyst fredlaus både på Island og i Noreg. Han drog på oppdagelsesferd, og er kjend for å ha oppdaga Nord-Amerika. Han grunnla fleire busetnadar der, men ingen var langvarige.
Det skulle gå nesten 500 år før europearane atter viste interesse for kontinentet. Først i 1492, når Kristoffer Columbus ankommer Hispanola i Karibia, går startskotet for 'den kvite mann' i Amerika.
Det er stor fattigdom og lite rettig-
heiter for folk flest. Nokre vel å forlate
landet dei bur i, for å få nye mogeleg-
heiter ein annan stad. Andre land kom
etter etterkvart.
Kriminelle og andre forfølgde emigrerte
for å starte på nytt.
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Colonization_of_the_Americas_1750.PNG
Star Spangled Banner
Stars and Stripes
Old Glory
13 vassrette striper, 7 raude og 6 kvitefor dei opprinnelege 13 koloniane.
Eit blått rektangel i venstre hjørne med ei kvit stjerne for kvar stat i unionen.
Kvitt: reinheit og uskuld
Raudt: tapperheit og mot
Blått: rettferd og uthald
Skriven i 1814 av Francis Scott Key inspirert etter å ha sett det britiske bombardementet av Fort Mc Henry i Baltimore under 1812-krigen. Key var då teken til fange av britane, men i grålysinga fekk han auge på det amerikanske flagget, og skrev diktet 'The Defence of Fort McHenry'.
Krigen omhandla handelsavtalar mellom Storbritannia og USA.
Melodien er ifrå ei kjent britisk drikkevise. Vedteken som nasjonalsong i 1913.
Mount Rushmore
Den amerikanske borgarkrig 1861-1865
President: Abraham Lincoln
Partar: Slavestatane i sør leia av Jefferson Davies og general Robert E. Lee, mot nordstatane og Abraham Lincoln og general Ulysses S. Grant.
Sak: sørstatane ynskjer å utvide og oppretthalde slaveriet. Nordstatane var ueinige.
Full transcript