Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Skriving i praksis_public

No description
by

Camilla Dahlen

on 29 October 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Skriving i praksis_public

Skriving i praksis
De neste 45 minuttene...
- Hva er grunnleggende ferdigheter?
- Læreplanrevisjonen
- Hva bruker vi skriving til i skolen i dag?
- Fem prinsipper for god skriveopplæring
- Eksempler fra praksis
Utdanningsdirektoratet skriver:
”Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.”

Hva er grunnleggende ferdigheter?
- innevarsler de grunnleggende ferdighetene:

"De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her, er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter.
St.meld nr. 30, (2003-2004) Kultur for læring
(St.meld. nr. 30, (2003-2004) Kultur for læring, s 33)
Læreplanrevisjonen
Læreplanene i matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag
og engelsk har blitt revidert med en målsetting om å
- tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende
ferdighetene i fagene
- sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de
grunnleggende ferdighetene på tvers av fag
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, udir.no
Fem prinsipper for god skriveopplæring
1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

2. Bruke formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling

3. Gjøre elevene til strategiske skrivere

4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving

5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Hva bruker vi skriving til i skolen i dag?
- Skriving er et viktig
redskap
for
refleksjon og utvikling av kunnskap
i alle fag
- Skriving er et
redskap
for å
synliggjøre kunnskap
i fagene

"Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger."
(Dysthe mfl., 2010)
Prinsipp 1:
"Skrive mye i alle fag på fagenes premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen"
Alle fag har sin terminologi, sine uttryksmåter og sine egne teksttyper. Det å skrive i ett fag skiller seg fra det å skrive i et annet.

Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en fagrelevant måte.


LK06: Alle lærere er skrivelærere!
Å skrive i naturfag.... hva er det?
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser.

Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker.
Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Naturfag:
- gir en anledning til å koble skriving til praktiske aktiviteter økt refleksjon og læring
- faget er en naturlig arena for å trene på argumenterende skriving
- faget inneholder teksttyper som ligger nært opp til de tekstene man skriver i arbeidslivet
Når skriving knyttes til fag og faginnhold er det større sjanse for at flere elever vil finne noe interessant og viktig å skrive om.
(Lorentzen, 2008)
Skrivetrekanten

SKRIV-prosjektet viste at
- mer oppmerksomhet på formålet for skrivingen fører til økt fokus på innhold og form
- formålet med skrivingen ofte er underkommunisert i norsk skole.
Oppmerksomhet på tekstens


påvirker tekstens


og

(hvorfor vil du si noe og til hvem?)
(hvordan vil du si det?)
(hva vil du si?)
Hvor bevisst er du på din rolle som skrivelærer?
Hva bruker dine elever skriving til i dine fag?
Hvordan kan vi øke fokuset på formålet med skrivinga i fagene?

- har et klart
formål
og en definert
mottaker
- bør brukes både til
"å lære å skrive"
og
"å skrive for å lære"
- bør invitere til å skrive i sjangre som har
status i faget
- bør oppfordre til å benytte
ulike modaliteter
som benyttes i faget
- bør invitere til å bruke et
fagspesifikt språk
Hva kjennetegner gode skriveoppgaver?
FORMÅL
FORM
INNHOLD
Prinsipp 2:
"Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling"
Å skrive i samfunnsfag.... hva er det?
Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg.
Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita.

Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen.
God vurderingspraksis handler om å finne de områdene eleven er på "glid" og hjelpe eleven videre gjennom læringsstøttende tilbakemeldinger.


Elever er mer motivert for å revidere teksten sin hvis responsen blir gitt mens de er i skriveprosessen, at responsen er selektiv og at det blir gitt rom for å bearbeide teksten i undervisningen.

Internasjonale studier viser at god vurderingspraksis fører til økt læringsmotivasjon, mer elevmedvirkning og bedre læringsutbytte.
(Black&William, 1998; Hattie, 2009)
(Kvithyld&Aasen, 2011)
(Kringstad&Kvithyld, 2013)
Prinsipp 3:
"Gjør elevene til strategiske skrivere"
Hva sier læreplanen at elevene skal kunne om responsarbeid?
naturfag, 3.-4. årstrinn:
- ...revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster...

norsk, 5.-7. årstrinn:
- gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger.
Læreren som kvalifisert responsgiver:

linjerespons



videorespons


respons i margen

God skriveopplæring handler om å gjøre elevene bevisst på
hva vi gjør når vi skriver
(Kringstad&Kvithyld, 2013)
"Writing next" er en metastudie som løfter frem at undervisning i skrivestrategier er det som har høyest effekt på elevers skriveutvikling
(Graham&Perin, 2007)
Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker
som skriveren bruker for gjennomføre en skriveoppgave
(Hertzberg, 2006)
forstå oppgaven
hvem er mottakeren?
innhente fagstoff
modelltekster
skriveprosessen
hvordan blir teksten til?
tenkeskriving
samskriving
revisjon
respons
rettskriving
lesestrategier
tekstskaping
disposisjon
Førskrivefasen
Er en arbeidsmetode hvor elevene skriver hele eller deler av en tekst sammen

I samskriving
- foregår det en viktig samtale om tekst og skriving
- synliggjøres det hva man gjør når man skriver
- utvikler elevene seg til strategiske skrivere
Samskriving
Hvordan kan man oppøve revisjonskompetanse?
La elevene få erfare at meninger kan uttrykkes på ulike måter
- skriv 10 ulike overskrifter til teksten
- skriv 3 forskjellige innledninger
Diskuter i klassen: Hva gjør de ulike overskriftene eller innledningen med teksten? Hvilken fungerer best i forhold til formålet og mottakeren av teksten?
Fra FYR-heftet, "Treffsikker undervisning"
Å bruke skriveramme kan også være en strategi i revisjonsfasen
formål
Prinsipp 4:
Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Å gi rammer for skriving handler om å gi elevene stillaser som støtte i skriveopplæringen

Hjelper elevene med å dele skriveprosessen i størrelser som er håndterbare

Eksempeltekster
Modellere skriveprosess
Skriverammer
Prinsipp 5:
"Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving"
Skriving må være en integrert del av undervisningen i alle fag, og elevene må få mulighet til å diskutere tekster og samtale om skriving i det enkelte faget.
Sett tekster i bevegelse!

Tese 1: Respons må gis underveis i skriveprosessen

Tese 2: Respons må være selektiv

Tese 3: Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver

Tese 4: Respons må motivere for revidering av elevteksten

Tese 5: Respons må være forståelig og læringsfremmende
Fem teser om funksjonell respons
Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring.

Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.
Hva vil det si å kunne skrive i matematikk?
Det som kjennetegner klasserommet og undervisningen til gode skrivelærere er at det foregår en kontinuerlig klasseromssamtale
om skriving og om tekster
- la elevenes tekster møte en leser
- skap kultur for skriving i klasserommet og på skolen
- meningsfulle skriveoppgaver = skriveglede!
Kilder
Sett skriving på dagsorden!
TEKSTTYPE
stillasbygging
Planlegge, produsere, revidere
(Smidt, 2011)
(Maagerø&Skjelbred, 2010)

Kvithyld, T., Aasen, A.J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. Viden om læsning, (9), 10-16. http: www.videnomlaesning.dk/wpcontetn/uploads/trygve_kvithyld_arne_johannes_aasen1.pdf

Lorentzen, R.T. (2008). Å skrive i alle fag. I: R.T. Lorentzen & J. Smidt (red.),
Å skrive i alle fag
(s.9-21). Oslo: Universitetsforlaget.

Maagerø, E. & Skjelbred, D. (2010).
De mangfoldige realfagstekstene: om lesing og skriving i matematikk og naturfag.
Oslo: Fagbokforlaget.

Metliaas, I. (2014).
Treffsikker undervisning. Skriving i norskfaget på yrkesfaglige programområder.
Trondheim: Nasjonalt senter for skriveforsking og skriveopplæring.

Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I: j: Smidt, R. Solheim, A.J. Aasen (red.), På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplaner i fag. Hentet 1. april 2014 fra
http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/

(Smidt, 2011)
Full transcript