Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Den organiserte norske idrettens historie

Lag en oversiktlig presentasjon av de viktigste hendelsene i norsk idretts historie fra 1855 frem til i dag.
by

Erlend Sofienlund

on 12 February 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Den organiserte norske idrettens historie

av Erlend Sofienlund Den organiserte norske idrettens historie Kroppsøving, lek og kappestrid har foregått i uminnelige tider. Men det var først i 1850/60-årene at den organiserte idretten i Norge tok sin begynnelse. På rundt 150 år har norsk idrett utviklet seg fra en forenig av norske menn med patriotiske mål om å stå opp for fedrelandet, til Norges største organisasjon. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komitè har rundt 12 500 klubber og vel 2 millioner medlemskap av begge kjønn og fra alle lag av befolkningen. Spesielt barn og unge er med. Blant 12-åringer er faktisk opp mot 80% medlemmer av den organiserte idretten. Noen har til og med flere medlemskap. Organisasjonen vi i dag kjenner som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, ved forkortelsen NIF eller forenklet som Norges idrettsforbund, ble stiftet i 1861 som Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Organsisasjonshistorien til norsk idrett begynner med framveskten av de frivillige skytterlagene. 1861 1855 Joseph Stockinger startet den første turnforeningen i Kristiania. Første landsomfattende organisasjon, Centralforeningen. Første norske særforbundet, Norges Gymnastikk- og Turnforbund. 1890 1885 Norges første fotballklubb, Christiania Footballclubb stiftet. Stortinget i Norge bestemte at alle skyteorganisasjonene skulle gå sammen til, Det frivillige skyttervæsen. 1892 1893 Norsk Skøiteforbund 1896 Norsk Idrætsforbund 1900 Norsk Forening for Roidrætt 1902 Norsk Fodboldforbund Norges Skiforbund 1908 1909 Norges Tennis Forbund 1910 Norges Svømmeforbund 1910 1911 Norges Fegteforbund Norges Cycleforbund Opprettelsen av den
internasjonale komite (IOK) 1894 Norges landsforbund
for idrett blir opprettet 1919 Idrettsklubben Spartacus ble opprettet. De ville ha idretten over fra Forsavarsdepartemanget til Undervisningsdepartemanget. 1920 Tyskaland invanderer Norge 1940 - 1945 9. april 1940 invanderte Tyskaland Norge. Alle idrettens indre stidigheter ble glemt og idretten visste en klar holdning ved å ærklære idrettsstreik senhøsten 1940. Landsforbundet og AIF går sammen til èn organisasjon: Norges Idrettsforbund (NIF) Gjennoppbygging av idretten i en organisasjon. 1950 - 1965 ingen vekst i medlemstall 1950 til 1965 er noen dystre år i norsk idrett. Tiden har i ettertid blitt kaldt den store flyttesjauen. I etterkrigsårene flyttet store deler av befolkningen fra landet og inn til byen. Folk var rett og slett for opptatt av hus og hjem og drev ikke så mye med organisert idrett. Det var rett og slett ikke på moten. Idretten i vekst 1965 - 1985 Utover 1960 årene endret dette bildet med at organisert idrett ikke var på moten seg. Medlemstall, lagstall og budsjetter økte raskt. Fra 1965 til 1985 steg antall medlemmer i NIF fra 430 000 til 1,6 millioner. I denne perioden fikk idretten 6-7 nye idrettslag hver uke og rundt 1975 ble NIF norges største organisasjon, en tittel de fortsatt holder. Lotto ble introdusert De store barnekullene fra etterkrigstiden vokste til. Andelen av barn og unge økte. 1985 1 av 2 menn er medlem i NIF En rekke forbund blir stiftet, noe som tilsutt fører til opprettelsen av Norges Landsforbund. 1924 Arbeiderenes Idrettsforbund Det ble en splittelse av norsk idrett. Norges landsforbund på den ene siden og Arbeiderenes idrettsforening på den andre. Arbeidernes idrettsforening (AIF) ønsket større innflytelse til arbeiderne. De syntes at byggningen av spesialanlegg gjorde idretten eksklusive. Det AIF ønsket var å gjøre idretten tilgjengelig for massene, for alle lag av folket. Splittelsen av norsk Idrett 1924 - 1940 1946 1. Den orgaiserte idretten i Norge har flere røtter. For det første bygger den på tradisjonelle aktiviteter som skigåing og svømming. For det andre var det militære mål. Det var spenning med Sverige og folket trengte å komme i bedre form. For det tredje førte påvirkning fra utlandet til at det ble dannet foreninger som drev med turn etter tysk mønster og sport etter engelsk mønster.
2. Det ble en konflikt mellom Centralforeningen, som ønsket at idretten fortsatt skulle tjene militæret og folkehelsen og forkjempere for konkurrasne idretten etter engelsk mønster.
3. Formålet for AIF var å utvikle masseidretten, og de strede bevisst for å utvikle en form for idrett som sto i motsetning til den borgerlige konkurransementaliteten og elitedyrkingen. 4. AIF-lagene ville dessuten utvikle hele mennesket, og arrangerte således studiesirkler om arbeiderbevegelsen og sosialismen, og klubbkvelder med foredrag, opplesning og underholdning. En annen svært viktig side av virksomheten til AIF var at de bevisst satset på å organisere de mange arbeidsløse ungdommene, gi dem noe konstruktivt å holde på med, og hjelpe dem å holde motet oppe.
5. Det ble en splittelse av norsk idrett. Norges landsforbund på den ene siden og Arbeiderenes idrettsforening på den andre. Arbeidernes idrettsforening (AIF) ønsket større innflytelse til arbeiderne. De syntes at byggningen av spesialanlegg gjorde idretten eksklusive. Det AIF ønsket var å gjøre idretten tilgjengelig for massene, for alle lag av folket. Dette ville ikke Norges Landsforbund ha noe av.
6. Forsøket på nazifisering av den organiserte idretten ble møtt med stor motstand fra idretts-Norge, og førte til den første store massemønstring mot det nye regimet.
7. 1950 til 1965 er noen dystre år i norsk idrett. Tiden har i ettertid blitt kaldt den store flyttesjauen. I etterkrigsårene flyttet store deler av befolkningen fra landet og inn til byen. Folk var rett og slett for opptatt av hus og hjem og drev ikke så mye med organisert idrett. Det var rett og slett ikke på moten.
8. I 1965 hadde Norges Idrettsforbund litt over 430000 medlemmer. 20 år seinere var tallet 1,6 millioner. Hvert annet norske barn var kommet med i 1985, mot hvert sjuende 20 år før. Det er en voldsom økning. Den begynte i 1967, det året TRIM- kampanjen startet i TV. Da hadde nordmenn i snart ti år sett sport på fjernsyn, men ennå var det vanligst å se idrett «live». Fjernsynet gjorde idretten til underholdningsindustri. I 1965 fikk idretten 12 millioner kroner i stats- og tippemidler. 20 år etter fikk den 324 millioner. Mellom 1964 og 1983 økte antallet svømmehaller fra 150 til 905, lysløyper fra 40 til 1300 og idrettshaller fra 12 til 234. Veksten begynte for alvor med den nye tippenøkkelen i 1967. I 1974 ble idrettens tippeandel økt igjen, og i 1985 kom enda en økning. Idrett fikk samfunnsøkonomisk betydning. Idrettslederne ble seg mer bevisst sin makt, og politikerne tok mer hensyn til dem. I 1985 stilte landets statsminister to ganger kabinettspørsmål fra Stortingets talerstol. Begge gangene gjaldt det idrettens andel av tippeoverskuddet. Norsk idretts vekst 1965-85 var så sterk at vi kan snakke om en revolusjon. 1985 -1900 En innholdsrik periode i norsk idrett. Man
snakker ofte om en modernisering av den
norske idrettsbevegelsen. NIF satte idrettspolitiske spørsmål på dagsordenn i den allmenne samfunnsdebatten. 1986 1988 Lillehammer tildelt de
17. olympiske vinterleker 1990 - 1994 Tiden fra 1990 til 1994, med William Engseth som idrettspresident var preget av mye forbredelser til Lillehammer-OL. Det gav en en økt toppidrettssatsing og større innflytelse til de store forbundene. Lillehammer-OL hadde en "samlende effekt på norges befolkning. Samtidig hadde NIF en jevn medlemsøkning og passerte 1,7 millioner medlemsskap. Sterk interesse for
toppidrett etter OL 1994 1994 Sammling av NOK og NIF Norge fikk sin
første kvinnelige
idrettspresident,
Tove Paule 2007 Børre Rognlien blir
ny idrettspresident 2011 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) i dag. NIF er i dag det øverste organet i Norges største folkebevegelse, med 2.112.000 medlemskap fordelt hele på 11.907 idrettslag. NIFs visjon er "idrettsglede for alle".
På hjemmesidene demmes sier de dette om hva de har som formål:
«NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.»

NIF har hovedkontor i Idrettens hus på Ullevål Stadion.
NIF har 54 særforbund og 19 idrettskretser. Det er 366 hele idrettsråd tilsammen.
Kilder http://www.idrett.no/ http://no.wikipedia.org/ Idrett og samfunns boka Repitisjons oppgaver Hvis det er noe du vil se på nytt eller lurer på er det bare å bruke "musa" og "scroll" å styre rundt.
Full transcript