Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Musikkbasis

No description
by

Hans T. Zeiner-Henriksen

on 1 November 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Musikkbasis

Generell
musikkteori

Notelære
Intervaller
Akkorder
Skalaer
Kvintsirkelen
Musikkbegreper
https://nettskjema.uio.no/answer/akkorder.html
Lyd og lydopptak
Lydlære
Lytting og gehør
Databasert
noteskriving

Konsertlyd
DAW - lydopptak
og MIDI

Lydredigering
- spektrogram

Trinnanalyse
funksjonsanalyse

Læringsmål / kunnskapskrav:

Kjenne til de vanligste treklanger og firklanger (dur, moll, forstørret, forminsket (dim) + med liten/stor septim). Kjenne til hvordan de noteres og hvilke intervallforhold eller halvtonesprang de består av.

Kunne navngi hvilke toner som utgjør de vanligste treklanger og firklanger i alle tonearter.

Kunne gjenkjenne vanlige dur- og moll-akkorder (treklanger og firklanger) i et notebilde.

Kjenne til hvilke toner på et piano/keyboard som utgjør vanlige dur- og moll-akkorder.
http://www.musikkordboken.no/m-akkorder01.html
Ressurssider:
MIDI, effekter
og lydredigering

Akustikk
1. Vite hva lyd er, og kunne gjøre enkelt rede for fysiske mål på lyd:
Sinuskurven
Frekvens og bølgelengde
Måleenheter: sekunder, Hertz (Hz), desibel (dB)
Amplitude og lydtrykknivå
Fase
Fra enkel sinus via kompleks lyd til støy

2. Kunne gjøre enkelt rede for hvordan lyd brer seg i friluft og rom:
Lydens hastighet
Lydrefleksjon
Stående bølger
Etterklangstid
Mer avansert – Arnt Inge Vistnes' kompendium om svingninger og bølger:
http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys/FYS2130/v13/svingbolgv13c.pdf

Tor Halmrast's kompendium/bok i Lydlære, KLANGEN kan lastes ned fra: http://www.tor.halmrast.no
Persepsjon
1. Kunne gjøre rede for ørets fysiologi:
Ytre øre, Trommehinne, Ambolt, Hammer, Stigbøyle, Sneglehus, Basilarmembran, Hårceller
Hørselskader / tinnitus

2. Kunne gjøre rede for grunnleggende persepsjon av lyd:
Frekvensomfang for menneskelig hørsel
Kritiske bånd / maskering
Oppfatning av lydstyrke og frekvenser (Fletcher Munson)
Oppfattelse av tonehøyde (Manglende grunntone, overtoner)

3. Kunne gjøre rede for noe av kompleksiteten i oppfattelse av lyd og musikk:
Multimodalitet
Lokalisering av lydkilder
Kobling mellom instr., teknologi og lyd.
Instrumentakustikk
Handling - lyd
Klangfarge, akkorder og overtoner
Klangintervall
Anslag / Resonans
Sammenhenger mellom fagområder
Læringsmål/kunnskapskrav:

Kjenne betydningen av følgende ord/uttrykk:
DAW, phantom-mating, overstyring, headroom,

Vite forskjellen på dynamiske mikrofoner og kondensatormikrofoner.

Kjenne til mikrofoners ulike typer retningskarakteristikk.

Kjenne til grunnleggende regler for mikrofonplassering.


DAWs og opptak av lyd
https://nettskjema.uio.no/answer/daws.html
https://prezi.com/8xftnnjeu3tw/fra-lyd-til-daw/
Læringsmål(/krav):

- Kunne sette opp spor, velge instr. og gjøre enkle opptak av MIDI og lyd.

- Kunne gjøre enkel redigering.

- Kunne overføre til lydfil (nedmiks).

http://www.sonicvisualiser.org/download.html
http://web.audacityteam.org/download/
Læringsmål/krav:

- Kunne sette opp et enkelt partitur/ulike aktuelle layouts.

- Kunne skrive inn noter.

- Kunne skrive inn vanlige tegn, akkorder, tekst.

- Kunne overføre notebilder til tekstbehandlingsprogrammer o.l..

II:
I:
III:
V:
IV:
Ordliste for databasert noteskriving; engelsk->norsk:

Bar -> Takt
Barline -> Taktlinje
Beam -> Bjelke (som sammenbinder notehalser)
Bracket -> Klamme
Chord -> Akkord
Clef -> Nøkkel
Endings -> Hus
Key Signature -> Toneart
Lyrics -> Sangtekst
Pick-up -> Opptakt
Pitch -> Tonehøyde
Rest -> Pause
Score-> Partitur
Slur -> Bue (frasering/legato)
Staff / Stave -> Stemme / Notelinje
Stem -> Notehals
Tie -> Bindebue
Time Signature -> Taktart
Treble -> Diskant
Triplet -> Triol
http://manual.audacityteam.org/o/man/tutorial_editing_an_existing_file.html
Lytting - instrumenter og lyd
- pop, rock, jazz
Synthesizer
El.gitar
+ forsterker
El.piano
El.bass
+ forsterker
Trommer
Læringsmål / ferdighetskrav:

- kjenne igjen sentrale instrumenter i et sammensatt pop/rock-lydbilde.

- kjenne igjen effekter når det tydelig preger et lydbilde (klang, delay, vokoder, autotune, eq/filterbruk).
Øret
Det ytre øret: Pinna og øregangen
Mellomøret: Trommehinne og ancillene (hammer, ambolt og stigbøyle)
Det indre øret: Sneglehuset (cochlea), med det ovale vinduet og det runde vinduet, og væskefylte kanaler som skilles av basilærmembranet.
forenklet fremstilling som viser de viktigste delene mht. hørselsansen
Tverrsnitt av sneglehuset
Sammenheng mellom frekvensoppfatning og bevegelse i basilærmembranet
Denne "plassteorien" forklarer en del av hvordan vi oppfatter frekvenser.
I tillegg avhenger frekvensoppfatning av hvor raskt nerveimpulsene blir avfyrt.
Spesielt interesserte kan lese mer om dette i "Klangen": http://tor.halmrast.no/klangen.php
Spørsmål:
Hva tror du at skjer når et hår på basilærmembranet blir skadet?
redusert hørsel
tinnitus
Kritisk båndbredde
På grunn av basilærmembranets konstruksjon er vi ikke i stand til å skille mellom lyder som ligger nær hverandre i frekvens og tid. Når to frekvenskomponenter aktiverer det samme området på basilærmembranet sier vi at de ligger innenfor samme
kritiske bånd
.
Kritisk båndbredde er ca en stor ters for middels/høye frekvenser (og mindre for lavere frekvenser)

Hørselens frekvensomfang
Oppfattet lydstyrke er IKKE det samme som fysisk lydtrykknivå
Oppfattelse av tonehøyde
I mange tilfeller vil den tonehøyden vi oppfatter tilsvare frekvensinnholdet i lyden vi hører.
Hørsel
Dette Fletcher Munson diagrammet viser hvordan oppfattet lydstyrke er avhengig av både lydtrykknivå og frekvens.
Vi er mest sensitive for lyder i området rundt 2000-5000 Hz, som er et viktig frekvensområde for tale. Øregangens form og størrelse hjelper med å forsterke dette området.
Vi er aller minst sensitive for lyder i det dypeste bassregisteret.
For de fleste naturlige lyder vil frekvensinnholdet i lyden være en grunnfrekvens og et overtonespektrum.
Manglende grunntone / Missing fundamental
Hvis vi fjerner den nederste frekvenskomponenten vil likevel ikke lyden gå opp én oktav. Vi kaller dette fenomenet
manglende grunntone
eller
missing fundamental
Lokalisering av lydkilder
Vår evne til å gjøre oss opp et inntrykk av lydkilder rundt oss avhenger av flere sanser. Men selv med øynene lukket er vi i stand til å bedømme avstand og retningen for en lydkilde. Denne evnen bygger først og fremst på ulikheter i lyden som når hvert av de to ørene våre:
Tidsforsinkelse
,
lydintensitet
,
frekvensinnhold
.
Multimodalitet
Kunnskapsmål
video:
Modalitet =
kommunikasjonskanal.
Innebefatter kroppens sansesystemer som gir oss informasjon om verden omkring
Vår oppfatning av fenomener i verden er sammensatt av inntrykk fra flere modaliteter. F.eks. kan både synet og hørselen samtidig gi oss informasjon om hvor en lydkilde befinner seg
En danser er avhengig av flere modaliteter for å klare å bevege seg til musikk
Kognisjon
er en samlebetegnelse for en rekke mentale prosesser. Inkludert i kognisjonsbegrepet er tolkningen vi gjør av sanseinntrykk, og prosessene som foregår når informasjon lagres i minnet og når vi tar avgjørelser. Litt forenklet kan kognisjon forklares som "mental representasjon av sanseinntrykk", men begrepet er altså noe mer omfattende.
Dette gjør f.eks. at vi er i stand til å skille ut lyden fra én samtalepartner i et rom der mange snakker samtidig ("cocktail party effekten")
Sanseinntrykkene påvirker hverandre, og kan sammen gjøre at vi oppfatter noe annet enn det som er virkelig. Et godt eksempel er McGurk effekten:
Kunnskapsmål
Lydsyntese
og digital lyd

1. Kjenne til grunnprinsippene i digitalisering av lyd:
Fra analog til digital (ADC / DAC)
Samplingsfrekvens, Bitoppløsning

2. Kjenne forskjellen på ukomprimert / komprimert lagring av lyd

3. Kjenne grunnprinsipper i enkle former for lydsyntese:
additiv syntese
subtraktiv syntese
omhyllingskurve

4. Kunne gjøre en enkel tolkning av et spektrogram
Akser: tid, frekvens
Logaritmisk / Lineær
Vindusstørrelse
Kunnskapsmål
Digitalisering
Prosessen som konverterer et analogt signal til et digitalt signal kalles "sampling"
Denne betydningen av sampling innebærer å gjøre målinger av lyden veldig mange ganger hvert sekund
Samplingsfrekvens
: Antall målinger per sekund



Bitoppløsning
: Antall mulige amplitudeverdier
Video om bitoppløsning og samplingsfrekvens
FRA LYD TIL DAW
TRINN 1
TRINN 2
________________________________
Kondesatormikrofoner
Rørmikrofon
Singlecoil
Humbucker
Piezomikrofon
Piezomikrofoner
Dynamisk mikrofon
Båndmikrofon
Kondensatormikrofon
Gitar-pickup
TRINN 3
XLR-kabel
XLR-kabel
USB-kabel
Thunderbolt-kabel
Eternett-
kabel
Mikrofoner
For-forsterkere
Rom-akustikk
Equalizere
Kompressorer
AD/DA-konvertere
Parametrisk EQ
Grafisk EQ
Jack-kabel
Jack-kabel
Reflexion-filter
Læringsmål / kunnskapskrav:

Kunne navn og størrelsesforhold på alle intervaller (ren, liten, stor, forminsket, forstørret)

Kunne navngi hvilke toner som utgjør ulike akkorder ut fra en gitt tone (opp eller ned).

Kunne gjenkjenne intervaller i et notebilde.
https://nettskjema.uio.no/answer/intervaller.html
Ressurssider:
Ressurssider:
https://nettskjema.uio.no/answer/kvintsirkelen.html
Læringsmål / kunnskapskrav:

Kjenne til kvintsirkelens utforming og funksjon.

Kunne benytte kvintsirkelen til å løse musikkteoretiske oppgaver (finne faste fortegn for en toneart, o.l.).






http://www.musikkteori.net/2011/02/14/kvintsirkelen-intruduksjon/
http://www.trell.org/muweb/kvintsirkelen.html
Læringsmål / kunnskapskrav:


Bølgelengde, Periode, Frekvens:
Lydsyntese
Bølgelengde, amplitude, frekvens
Lyd i luft
Lydtrykknivå
betyr "1 ganger grunnfrekvensen"
betyr "2 ganger grunnfrekvensen"
osv...
Bølgeform og overtoner
Lyd i rom
Lydtrykknivå er et mål på energien i en lydbølge.
Lydtrykknivået oppgis i desibel (dB), hvor 0 dB er omtrent nedre grense for menneskelig hørsel for en tone på 1000 Hz
Lydtrykknivå i dB = 10log(
Energien i lyden
) i forhold til (
Energien i den svakeste lyden vi kan høre
)
10 dB tilsvarer 10 ganger høreterskelen (10^1)
20 dB tilsvarer 100 ganger høreterskelen (10^2)
60 dB tilsvarer 1000000 ganger høreterskelen (10^6)
osv.
Den logaritmiske desibelskalaen samsvarer godt med hvordan vår hørsel oppfatter lydtrykk
NB! Legg merke til at lydtrykknivå og oppfattet lydstyrke IKKE er det samme. (Se avsnittet om persepsjon)
Denne videoen viser et eksempel på hvor mye av det originale lyd- og videosignalet som fjernes av 128 kbps mp3-komprimering (Sang: Suzanne Vega: Tom's Diner)
(Se mer om kompressorer i avsnittet om lyd og lydopptak)
Komprimering
Ukomprimert lyd
Komprimert lyd (lossless)
Komprimert lyd (lossy)
f.eks. wav, aiff
Størrelsen på lydfilen tilsvarer det bitoppløsning og samplingsfrekvens skulle tilsi.
44 100 * 16 bits vil si 705 600 bits (88 kB) per sekund med mono lyd
f.eks. Flac, Dolby TrueHD
Deler av filen som ikke inneholder informasjon fjernes.
Rekkefølgen på bitsene endres, f.eks. ved såkalt Huffman-koding
Filstørrelsen blir mindre enn ukomprimerte filer, men likevel nokså stor
f.eks. mp3, aac
Informasjon i lydfilen som hørselen vår ikke oppfatter fjernes fra lydfilen.
Siden mye informasjon kan kastes bort blir filstørrelsen mye mindre enn for lossless.
NB! Vær oppmerksom på at begrepet
komprimering
i musikk brukes med to veldig ulike betydninger:
Dette avsnittet handler om komprimering i betydningen å redusere størrelsen til en digital lydfil.
Kjenne til det teoretiske grunnlaget for trinnanalyse og funksjonsanalyse.

Kunne funksjonsanalysens begreper og forkortelser (Tonika = T, osv.).

Kunne gjøre enkle analyser av notert musikk; både trinn- og funksjonsanalyse.
https://nettskjema.uio.no/answer/analyse.html
Læringsmål / kunnskapskrav:


Kjenne til dur-, moll og modale skalaer (kirketonearter).
Additiv syntese foregår ved å legge sammen sinustoner
Subtraktiv syntese foregår ved å filtrere en kompleks bølgeform
https://nettskjema.uio.no/answer/musikkbegreper.html
Læringsmål / kunnskapskrav:


Kjenne til sentrale musikkbegreper (se liste).
Ressurssider:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_musikkterminologi
A
a cappella, accelerando, adagio, ad lib, al fine, al segno, allegro, alt, appogiatura, a prima vista, arco, arie, arpeggio, a tempo

B
baryton, bass, basso continuo, basso ostinato, bel canto

C
capo, coda, con sordino, crescendo

D
da capo, da capo al fine, da capo al segno, dal segno, decrescendo,

E
espressivo

F
fermate, fill, fine, forte, fortissimo, forzando, fuge

G
glissando

H
hemiola, homofoni

K
kantate

L
lament, larghetto, legato

M
marcato, menuett

O
ottava, ouverture

P
pastorale, piano, pizzicato, portamento, presto

R
rapido, ritardando, rubato

S
sats, segno, sforzando, solo, sonate, sordin, sopran, sostenuto, staccato, suite, symfoni

T
tempo, tenor, tenuto, tremolo, tutti

U
unisont

V
vibrato, virtuost
Prinsippet bak subtraktiv syntese likner på hvordan lyd skapes i mange musikkinstrumenter: En vibrasjon settes i gang av f.eks. en streng eller treflis, og filtreres i kroppen til instrumentet.
Læringsmål / kunnskapskrav:


Kunne lese et notebilde. Dvs.: kjenne til noteverdier, tonehøyder, tegn og symboler (dynamikk, frasering, artikulasjon m.m.).

Kjenne til vanlige partituroppsett i notert musikk (klassisk musikk, storbandjazz).
Ressurssider:
http://www.netteleven.no/Notelare.html
https://no.wikipedia.org/wiki/Notelære
https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Musikknotasjon
http://www.lu.hio.no/ALU/musikk/Musikkteori/notelaere.htm
En omhyllingskurve brukes til å kontollere lydens amplitude over tid
https://auditoryneuroscience.com/book/export/html/13
Fase:
Spektrogram
Logaritmisk skala
Det at vi bruker logaritmisk skala for lydtrykknivå kommer av at jo sterkere en lyd er, jo større økning må vi ha for å oppfatte økningen. Økningen er altså ikke «lineær», men vokser mer og mer etter hvert («Mye vil ha mer»). (Dette gjelder jo for så vidt også ønsket lønnsforhøyelse og mange andre forhold).

På liknende måte benytter vi i musikken heller ikke en lineær frekvensakse, men en logaritmisk, noe som gjenspeiler f.eks. at en oktav er en dobling av frekvensen.
Tallverdiene for frekvenser blir altså «tettere og tettere» for lysere toner. Det er jo en oktav 20 og 40 Hz, og én oktav mellom 10 000 og 20 000 Hz.
--- se også eget punkt om logaritmer ---
Lyd er svingninger. Alle svingninger kan beskrives på denne forenklede måte: Man dytter/skyver på noe som prøver å holde igjen. Når man ikke klarer å dytte lenger, skvetter tingen tilbake, og da skvetter den litt for langt, slik at den begynner å begevege seg framover igjen. Dette gjelder alt fra et barn som dyttes på en huske, aksjekurser, lufta inne i et blåseinstrument (som reflekteres i enden av røret), etc.
Svingninger
Fase forteller oss hvor langt inn i en svingeperiode en svingning har kommet og kan angis på tre måter:
0 – 1
0 – 2π
0 – 360°
F.eks. har et hjul som snurret 180° (eller π radianer) når det har snurret halvveis rundt. Halvveis i hjulets svingeperiode er altså fasen 180°. Når hjulet har snurret helt rundt (360°) begynner fasen på 0° igjen.
Hvordan lage et nettskjema
med flervalgsoppgaver:

1. Klikk deg inn på nettskjema.uio.no

2. Logg deg inn med ditt uio-brukernavn og passord

3. Klikk på ”Opprett nytt skjema”

4. Lag en tittel (f.eks.: ”Siris lyttetest”) og velg ”Flervalgsoppgave”
Velg ”UiO-brukere” for å holde testen innenfor UiO-systemet.

5. Velg om testen skal kunne tas 1 gang, flere ganger eller ubegrenset.
Velg også hva slags tilbakemelding som skal gis. (Anbefalt: markerer riktig/galt svar – uten fasit).

Da er du klar til å lage selve skjemaet med spørsmål.
Her er det 6 felt som gir deg tilgang til ulike funksjoner. Når du skal lage skjemaet velger du ”Bygg skjema”.




6. På venstre side finner du ulike elementer du kan sette inn. Det du skal velge for å få en vanlig Flervalgsoppgave er (under Spørsmål): ”Flervalgsoppgave m/ radioknapper”. Da får du følgende element:









7. Du skriver selve spørsmålet i feltet ”Spørsmålstekst” og setter inn ulike svar i feltene ”Svaralternativ”. Du kan legge til så mange svaralternativer som du ønsker. Det riktige svaret klikker du for i knappen under ”Riktig svar”.

I bildet du ser ovenfor er det huket av for ”Obligatorisk spørsmål”. Da må den som svarer besvare dette spørsmålet for å få levert skjemaet. Derfor kan det være greit å fjerne dette. Under Visningsinnstillinger kan du velge Nedtrekksliste for svarene; da tar svaralternativene ikke ta så stor plass på skjemaet.

Velger du ”Rediger som tekst” kommer svaralternativene frem som tekst slik du ser her:

Svar 1 | Svar 2 | Svar 3| Svar 4* | Svar 5|

Svar 4 er her riktig alternativ. Dette kan være greit å kjenne til hvis du ønsker å forberede testen i et vanlig tekstbehandlingsprogram.


8. Sette inn bilde

Hvis du vil sette inn et bilde i teksten (f.eks. et notebilde) kan du gjøre det i feltet Tekst. Klikker du i feltet kommer det frem et lite vindu:







For å legge til et bilde må det ligge på et område som er tilgjengelig, f.eks. en åpen mappe på ditt uio-hjemmeområde (www_docs). De fleste vanlige bildeformater funger (png, jpg, tif).

Klikk på Bildesymbolet



I feltet URL må du skrive inn nettadressen + navn.

En URL ser f.eks. slik ut: http://folk.uio.no/hanst/Musikkbasis/ItsOhSoQuiet.png
Billedfilen har navnet ”ItsOhSoQuiet.png” og ligger i mappen Musikkbasis som ligger på mitt brukerområde (hanst) som ligger på området folk.uio.no.
Du må også justere Bredde og Høyde slik at du får en størrelse på bildet som passer med skjemaet.


9. Sette inn lyd

For å legge inn lyd må lydfilen ligge på et område som er tilgjengelig, f.eks. en åpen mappe på ditt uio-hjemmeområde (www_docs). Mp3- og wav-formatet fungerer.

Lyd settes inn i feltet Tekst. Du klikker da på



i vinduet som aktiveres og limer inn følgende

<p>
<audio controls=""><source src="nettadresse+navn" type="audio/mpeg" /> Your browser does not support the audio element.</audio>
</p>

Nettadresse + navn er f.eks.: http://folk.uio.no/hanst/Musikkbasis/IntroBjörk.mp3
Lydfilen har navnet ”IntroBjörk.mp3” og ligger i mappen Musikkbasis som ligger på mitt brukerområde (hanst) som ligger på området folk.uio.no.

10. Når du skal lage et nytt spørsmål kan du enten velge på nytt fra sidemenyen eller kopiere et spørsmål du allerede har laget.

11. Husk å lagre etter hvert som du lager spørsmål. Velger du ”Lagre og vis” kommer du over i Vis-modus – da må du velge ”Bygg skjema” for å kunne lage flere spørsmål.

12. Når du er ferdig med Flervalgsoppgaven må du Åpne skjemaet for at noen skal kunne svare på den; dette gjøres øverst i vinduet ved å klikke på Åpne under ”Åpent for svar?”.
Ved å velge ”Innhent svar” finner du nettadressen til skjemaet. Du kan endre siste del av adressen og du kan kopiere adressen og publisere den eller sende den til de du vil skal besvare den.
Noen eksempler på svingninger i musikkinstrumenter:
https://tv.nrk.no/serie/newton/DMPV74000613/17-02-2013#t=1m24s
(Se video om additiv syntese)
8 bit: 256 målepunkter
16 bit: 65536 målepunkter (CD-kvalitet)
24 bit: nesten 17 millioner målepunkter
44.1 kHz (CD-kvalitet)
Også vanlig: 48 kHz, 88.2 kHz, 96 kHz 192 kHz
(kHz = kiloHertz = 1000 Hertz)
Merk at de samme prinsippene for lydsyntese gjelder uavhengig om man bruker analog eller digital teknologi
https://nettskjema.uio.no/answer/musikkbasis-akustikk.html
https://nettskjema.uio.no/answer/musikkbasis-digitalisering.html
https://nettskjema.uio.no/answer/musikkbasis-persepsjon.html
Luftmolekylene i en lydbølge beveger seg litt, men bare frem og tilbake! Det er altså ikke slik at lydbølgen blåser luften bortover:
Lydeksempel (video):
Læringsmål/kunnskapskrav:

Vite hva MIDI er og hva det brukes til.

Kjenne til elementære lydeffekter som benyttes i musikkproduksjon (eq, klang, delay, kompresjon).

Kjenne til elementære redigeringsmuligheter for MIDI og digital lyd.




https://nettskjema.uio.no/answer/midi.html
Læringsmål/kunnskapskrav:

- Kunne koble sammen et enkelt lydanlegg.

- Kjenne til grunnleggende prinsipper for live-lyd.




mer om overtoner og
renstemte instrumenter
Figuren viser svingemønstrene og overtonene til en streng. Det er heltallsforhold mellom de ulike overtonene.
Renstemte instrumenter
er stemt slik at intervallene er angitt ved heltallsforhold. F.eks. (16 : 15) for en liten sekund.

7. partial til tonen C ligger litt lavere enn b for H
Tempererte instrumenter
derimot, er stemt slik at oktaven er delt opp i 12 like store deler. Også i tempererte instrumenter er det heltallsforhold for oktaven, mens de andre intervallene kun er tilnærmet lik den renstemte varianten av intervallet. Forholdet mellom de to tonene i en temperert liten sekund er ca (16 : 15.102...)
Overtoner og renstemming
Spektrum
Spektrogram
Overtonerekka angitt ved kvarttone-tilnærming:
g-en er også ørlite høyere enn det tempererte notesystemet på et piano
Her er en liten melodi spilt
både renstemt og temperert:
Videoene om Sonic Visualiser og Audacity vises i litt for lav oppløsning her i denne presentasjonen. For å se dem i full oppløsning og få med alle detaljene, se dem direkte på YouTube:
https://www.youtube.com/user/krnymoen/videos
(klikk på tannhjulet og velg 1440p under "quality")
Læringsmål(/krav):

- Kunne redigere en lydfil

- Kunne lage et spektrogram

Intervaller
Intervall
(av latin «intervallum» = mellomrom): Avstanden mellom to toner (i samklang eller rekkefølge).

Rene
intervaller: prim, kvart, kvint, oktav
Store
og
små
intervaller: sekund, ters, sekst, septim
Alle intervaller kan være
forstørrede
eller
forminskede
(event. dobbelt-).
Over oktaven gjentar systemet seg, dvs. at noner oppfører seg som sekunder, desimer som terser, osv.

Intervallets
omvending
finnes ved å legge den dypeste tonen opp en oktav eller den høyeste tonen ned en oktav. Omvendingsmønster: Store–små, små–store, forst.–form., form.–forst., rene–rene. Et stort intervall (sekst, septim) kan lettere bestemmes hvis man omvender intervallet.

Enharmoniske intervaller er intervaller som noteres forskjellig, men klinger likt. De har forskjellig harmonisk og tonal betydning.

Ifølge en lang vestlig tradisjon, som først ble problematisert på 1900-tallet, skilles det mellom
konsonerende
og
dissonerende
intervaller.
Konsonerende
intervaller (innenfor oktaven):
(a) rene primer, kvarter, kvinter og oktaver
(b) store og små terser, store og små sekster.
Dissonerende
intervaller (innenfor oktaven):
(a) store og små sekunder, store og små septimer
(b) alle forstørrede og forminskede intervaller.
Akkorder
Akkord
(av latin «accordare» = stemme over ens): Samklang med minst tre forskjellige toner.

Framgangsmåte for å finne grunntonen i tersoppbygde akkorder
:
1) Bestem antall
forskjellige
toner i akkorden (dvs. se bort fra oktavdoblinger).
2) Ordne tonene i en terssøyle. (Vær obs. på at enkelte toner høyt i terssøylen kan være utelatt.)
3) Da vil grunntonen normalt være i bunnen.

Akkordtyper
(systematisering etter Vincent Persichetti (1961): Twentieth-Century Harmony. New York–London: W. W. Norton):
1. Tersoppbygde akkorder
2. Kvartakkorder
3. Akkorder med tillagte sekunder
4. Sekundakkorder
5. Polyakkorder
6. Sammensatt (compound) harmonikk (dvs. akkorder basert på flere av de ovennevnte struktureringsprinsippene)
Skalaer
Skala
(av latin «scalae» = stige, trapp): En stigende eller fallende tonerekke. Det forråd av toner som finnes i et bestemt tonesystem, ordnet i stigende eller fallende rekkefølge.

Felles for de fleste av verdens skalasystemer:
(i) Oktavidentitet
(ii) Transponerbarhet
(iii) Faste tonehøydeplasser

Materialskala
: Det totale forråd av tonehøydeplasser (toner) som brukes i et bestemt kulturområde i en bestemt periode.
Bruksskala
: Det utvalg av materialskalaen som brukes i en bestemt musikkframføring.

Skalaer som er mye brukt i europeiske musikkulturer (og mange andre steder):
(i) Pentatone skalaer
(ii) Diatoniske skalaer (dvs. sjutoneskalaer med fem hele og to halve trinn innenfor oktaven).
De vanligste er:
a) dur
b) moll (eolisk/ren, harmonisk, melodisk)
c) kirketonearter: jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, mixolydisk, eolisk, lokris
(iii) Kromatisk skala
(iv) Syntetiske skalaer (ikke-diatoniske, framkommer ved å kombinere ulike typer sekund- intervaller i den rekkefølge man ønsker). Særlig vanlige er
a) «sigøynermoll» («ungarsk moll»)
b) heltoneskala
c) oktaton skala («dim»-skalaen)
Noen andre viktige begreper ang. harmonikk og lydbilde

Orgelpunkt
: En lang utholdt tone, vanligvis i bassen. Orgelpunktet vil ofte være dissoner­ende i forhold til det som skjer i de andre stemmene.

Alterert akkord
: En akkord hvor en eller flere av tonene er kromatisk hevet eller senket (i forhold til skalagrunnlaget).

Kadens
: En melodisk-harmonisk formel som bringer musikken (midlertidig) til ro. Eksempler er «autentisk kadens» (D-T) og «plagal kadens» (S-T).

Tekstur
: «Tonevev». Den rytmiske og konturmessige utformingen av musikken på basis av den underliggende harmonikken (etter Godøy: «Skisse til en instrumentasjonsanalytisk systematikk», s. 18. IMV 1993) .

Noen tradisjonelle begreper som gjelder teksturen:
Monofoni: Enstemmig
Heterofoni: Føring av to eller flere stemmer i samme retning
Homofoni: En enkel form for flerstemmighet hvor alle stemmene har tilnærmet samme rytmiske utforming og understemmene går kortest mulig vei.
Polyfoni: Flerstemmighet med større eller mindre grad av rytmisk og profilmessig uavhengighet mellom stemmene.
Tonalitet
Tonalt senter
: Den tonen vi organiserer vår tonale opplevelse rundt; grunntonen i en skala-analyse.
Sentraltone
: En hvilket som helst tone som får en særskilt vekt i et musikalsk forløp.
Sluttone
: Den tonen et avsnitt i musikken slutter på. Kan være den samme som det tonale senteret, men ikke nødvendigvis.
(etter Kvifte,
Musikkteori for folkemusikk – en innføring
(Oslo 2000), s. 32-33

Funksjonsharmonikk
Følgende musikk er basert på funksjonsharmoniske prinsipper:
1) Det meste av europeisk kunstmusikk fra slutten av 1600-tallet (midt-barokk) til slutten av 1800-tallet.
2) En god del musikk etter 1900, f.eks. stilretninger innen jazz («mainstream» og bebop), film- og teatermusikk, mange poplåter og musikk i visetradisjonen.

Den klassiske funksjonsharmonikken (mest paradigmatisk anvendt i wienerklassisismen) kjennetegnes ved følgende trekk:
(a) Skalamaterialet er dur eller moll med høy ledetone.
(b) Akkordene er entydig tonikalske, dominantiske eller subdominantiske.
(c) Det er klare mønstre i akkordprogresjonene.
(d) Tonika i form av en ren dur- eller molltreklang er målet og hvilepunktet i systemet.

Noen viktige forskjeller mellom modal harmonikk og funksjonsharmonikk
Modal harmonikk Funksjonsharmonikk
(her: senrenessanse, 1500-tall)

Kirketoneartene danner skalamaterialet. Dur og moll er skalamateriale.

Utstrakt bruk av grunnstillingsakkorder. Blanding av grunnstillings- og omvendingsakkorder

Rene treklanger dominerer; forsiktig (Mer eller mindre utstrakt) bruk av dissonerende akkorder
dissonansbruk. på alle funksjoner unntatt tonika.

Få klare mønstre i akkordprogresjonene; Klare mønstre i akkordprogresjonene
(dvs. blanding av primære og sekundære (dvs. at primære progresjoner dominerer).
progresjoner – se nedenfor).

Ang. Sigvald Tveits begrep
primære
og sekundære akkordprogresjoner:
Primære progresjone
r: Forbindelser mellom grunnstillingsakkorder der grunntonene beveger seg i fallende kvinter (f.eks. D-T), fallende terser (f.eks. T-Ts) eller stigende sekunder (f.eks. S-D).
Sekundære progresjone
r: Forbindelser mellom grunnstillingsakkorder der grunntonene beveger seg i stigende kvinter, stigende terser eller fallende sekunder.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
https://nettskjema.uio.no/answer/datanoter.html
Digital Audio Workstation

Digital Audio Workstation
(DAW)
Redigeringsverktøy
Solo, mute, volum, panorering
Effekter
Reverb
Miksing, Mastering og Bouncing
Volum, panorering, effekter
Audio vs MIDI
Lydkilder
Audio
Equalizer
Software Instrument
External MIDI
Gitar/Bass
"Drummer"
Distortion
Distortion, bitcrusher, overdrive, phase distortion, clip distortion
Kompressor
Modulation
Chorus, flanger, phaser, ringshifter, Spreader, tremolo
Pitch manipulering
Pitch correction, pitch shifter, vocal transformer
Mastertrack, mastering og bouncing
MIDI
Audio
Tool bar
Scissor Tool
Fading og crossfading
Andre: volum-effekter: Limiter, DeEsser, Envelope, Ducker, Expander, Noise gate,
Amp-
modelling
Guitar amp, bass amp,
pedal board,
Delay
Delay, echo, tape delay, stereo delay, sample delay
Div EQ-er og filter-effekter
Ulike type reverb-effekter
Div
DAW-vinduer
Historie
Eks. Logic, ProTools, Cubase, Ableton Live, Sony's Acid Pro, Reason
Arrange window
Mixer
Inspector
Piano Roll
Editor
Control Bar & Tool Bar
1980-tallet: computerbaserte sequencer programmer (kun MIDI og ikke audio, dårlig interface grafikk [GUI])
Computere
Instrumenter
Effekter
Innspillingsmedium
DAW
Redigeringserktøy
Analoge sequencere
Starten av 1980-tallet: hjemme-computere
1990-tallet: computere fikk bedre prosessorkraft og RAM
–>
DAWs fikk (1) integrert audio-innspilling,
(2) bedre interface grafikk, etterlignet analogt utstyr,
(3) software instruenter og real-time effekter
1989: Digidesign lanserte Sound Tools (forgjengeren til Pro Tools) som tilbød audio-innspilling ved hjelp av tilkoblet hardware
Stadig synkene pris på både computere og DAWs
Akkorder
Skalaer
Intervaller
og skalatrinn

Notelesing
(prøves muntlig)
Rytme
Melodi-
gjenkjenning

Kombinasjonsøvelse («Gore rino», innøvd)
Melodiøvelser (basert på gjennomgåtte standardfraser)
Rytmeøvelser (standardfraser og demonstrasjon av 3:2 og 2:3)
Harmoniøvelser (basslinje og brutte akkorder fra innøvd materiale)
Spektrogram av en cellolyd (med harmoniske overtoner) og en kirkeklokke (med ikke-harmoniske overtoner)
I denne videoen (med forferdelig oppløsning) kan du høre lyden som vises i spektrogrammene:
Læringsmål / ferdighetskrav:

Kunne gjenkjenne et notebilde fra et forespilt musikkeksempel.
Læringsmål / ferdighetskrav:

Kunne gjenkjenne taktart (evt. med underdeling) i et forespilt musikkeksempel

Kunne gjenkjenne følgende polyrytmiske figurer: 2 : 3, 3 : 2, 4 : 3 og 3 : 4.
https://nettskjema.uio.no/answer/rytme.html
https://nettskjema.uio.no/answer/melodi.html
Læringsmål / ferdighetskrav:

Kunne gjenkjenne skalaer og skalamateriale i en musikalsk sammenheng.

Kjenne følgende skalatyper: Dur, Ren moll, Melodisk moll, Harmonisk moll
https://nettskjema.uio.no/answer/skalaer.html
Læringsmål / kunnskapskrav:

Kunne høre forskjell på følgende akkordtyper:
Treklanger: Dur og moll - forminsket og fortørret.
Firklanger: Dur7, Dur Maj7, moll7, moll Maj7, moll7b5 og dim7.
Omvendinger av dur- og molltreklanger.

Kunne høre enkle akkordprogresjoner.
For eksempel: T-S-D-T, T–Ss–D–T, T–S–D–Ts og T–S–Ss–D.

Kunne høre forskjell på følgende kadenser: Autentisk (D–T), plagal (S–T), tonal/fullstendig (S–D–T eller Ss–D–T/II-V-I), skuffende (D–Ts), frygisk kadens (S3–D), halvslutning (S–D el. T–D) og bikadens (bidominant til D og Tp)

progresjoner, kadenser
https://nettskjema.uio.no/answer/akkordprogkadens.html
Læringsmål / ferdighetskrav:

Kunne gjenkjenne intervaller og skalatrinn i en musikalsk sammenheng.


https://nettskjema.uio.no/answer/intervallerogskalatrinn.html
Lytting - instrumenter og form
- i klassisk musikk
Læringsmål / ferdighetskrav:

- kjenne igjen sentrale instrumenter i et forespilt musikkeksempel fra klassisk musikk.


https://nettskjema.uio.no/answer/klassinstr.html
http://site.uit.no/musikklitteratur/
Ressurssider:
http://www.musictheory.net/exercises
Ressurssider:
http://www.musictheory.net/exercises
Ressurssider:
http://www.musictheory.net/exercises
https://nettskjema.uio.no/answer/instrumenterprj.html
Full transcript