Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Forelesning på BI mars 2013 - Opphavsrett til TV- og radioprogrammer

No description
by

Harald Bjelke

on 13 October 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Forelesning på BI mars 2013 - Opphavsrett til TV- og radioprogrammer

Opphavsrett
¡El filminuto es una respuesta!
Kan man si at noen har opphavsrett til et TV eller radioprogram?
Denne forelesningen skal gi svar på:

Hvilket rettslig vern kan et TV- eller radioprogram ha?
Hvem er i så fall rettighetshaverne?
Hvilke rettigheter har rettighetshaverne?
Hva kan være lovlig bruk?

"og mer til".
"rettighetssjekken!"
-> Barne-TV
-> Underholdningsshow
-> Nyhetssendinger
-> Dramaproduksjoner
-> Radioteateret
osv....
Åndsverk, jfr "verk" i åndsverkloven § 1:
Krav til "verkshøyde"
personlig skapende virksomhet
ikke et kvalitetskrav
teknologinøytralt
Mrk: en idé er ikke beskyttet, bare selve uttrykket eller formen en idé gis
Dobbeltfrembringelsesprinsippet - i hvert fall et utgangspunkt
Mange potensielle rettighetshavere:
Produsent
Den som hadde ideen
synopsis
Tekstforfatter
Medvirkende
Musikk (komponist mv)
Innslagsprodusent
Designer
den som har laget tittel og logo
Fotografer
Regissører
mv.
Kan et TV- eller radioprogram som sådan (i sin helhet) være et åndsverk?

- samleverk etter åvl § 5?
- filmverk
- radioteater
- fotballkamp??
- debattprogram?
...rettighetssjekken del 1
•Er det man ønsker å gjenbruke i det nye programmet vernet?
Hva skal til for at hele programmet er et åndsverk?:
Selve utvelgelsen og sammenstillingen av ulike elementer (f.eks innslag) må i så fall være av "individuell skapende åndsinnsats"

(kan være tilfelle, men egentlig et teoretisk spørsmål... ettersom det er alltid er andre rettigheter som dekker den aktuelle bruken)

-Er det vernet det man ønsker å bruke?

-Følger det av loven at det er mulig å bruke det uten samtykke?

-Er bruken dekket av allerede inngått avtale?

- nødvendig med nytt samtykke?
Kan selve ideen være et åndsverk?

Nei!

Det er kun verk i konkret form som er opphavsrettslig beskyttet - og ikke verkets idegrunnlag

ideer, motiver, prinsipper, tanker, erfaringsmateriale, teknikk er ikke vernet

skriver man derimot ideen ut...
Går man videre med ideen og beskriver den, filmatiserer den mv. ... så kan man få vern for måten ideen har
kommet til uttrykk. F.eks en idé om at livet går i en sirkel (loop), en mann drakk kaffe, og så...: Aritz Moreno (España) "LOOP"
Er det et åndsverk?
Opphavsrett til studiobaserte show, aktualiteter, underholdningskonsepter mv. (TV og radio)
Eksemplar på
studiobaserte programmer:
Mulige rettslig vern:
Er det et åndsverk, åvl § 1
Nærstående rettighet?, åvl kap 5
Person avbildet, åvl § 45c
Markedsføringslovens lojalitetsregler, jfr mfl §§ 25 og 30?
Hva med varemerkeloven og designloven?
'
Har man f.eks en idé til et underholdningskonsept ("format"), kan man få vern for konseptet?
eks. "Rollebytte"
eks "4-stjerners middag"
eks "Nytt på Nytt"
eks Idol, X-faktor og Voice

Formater: - et sett retningslinjer for sammensetning av de grunnideer og elementer som styrer en programserie. Tema, regler, antall medvirkende, type programinnslag og rekkefølge vil typisk være hovedelementer
"klokka åtte hos meg"
vs
"4-stjerners middag" ...
ok - mye er "vernet", men må vi da droppe å bruke det???
Rettighetssjekk del II
Har man lov til å bruke det selv om det er vernet??
I vårt nye program kan det m.a.o. være aktuelt å gjenbruke noe som er åndsverk...

F.eks:
- musikk (tekst og komposisjon)
- manus
- kunstverk

Andre elementer kan også være vernet - selv om de ikke er åndsverk:
Næstående rettigheter - åndsverkloven kap 5
Næstående rettigheter:
utøvende kunstneres fremføring av verk
lydopptak og film
kringkastingssendinger
fotografier
Mrk: Disse reglene gir samme rettigheter som for åndsverk, men varihgeten er kortere
Atter et mulig vern:
Personbilde - åvl §45c

Bilde av en person kan ikke gjengis uten samtykke fra den avbildede unntatt:
- avbildninger er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
- aktuell og allmenn interesse
- bildet gjengir forsamlinger
- personen er død for mer enn 15 år siden
Markedsføringsloven §§ 25 og 30:
- forbud mot snylting!
Selv om et program eller element ikke er vernet etter åvl kan det ha et visst vern gjennom markedsføringsloven:
§ 30 - forbud mot illojal etterlikning
§ 25 - handlinger som strider mot god forretningsskikk
eks. "Lyden av lørdag" vs "Lyden av ...Norge"
Vil du bli millionær
Middag hos meg klokka åtte...
Case:
Vi skal lage et underholdningskonsept, inspirert av en populær nederlandsk TV-programserie, med innspilt musikk, live i studio, gjester, filmklipp og små dramatiseringer ...
Rettighetssjekken
Er TV-formater åndsverk?
idé er ikke beskyttet
en enkel beskrivelse er ikke beskyttet
Enkeltprinsippene alene ikke nødvendigvis beskyttet
sammenstillingen av dem kan være beskyttet - men skal litt til
Sannsynligvis større muligheter for vern etter markedsføringsloven - regler om god forretningsskikk og ulovlig snylting
Første norske avgjørelse kom for et par år siden ...
Nei, det kan tenkes vi har lov eller kan få lov til å bruke det likevel!
Vernet gjelder i begrenset tid - deretter er det i utgangspunktet "fritt frem"
hvem er rettighetshaver??
Problemstilling

Hovedspørsmålet i saken var om ITV S sitt tv-format ”Come dine with me” (CDWM)  hadde opphavsrettslig vern, og i så tilfelle om TVNs tv-format ”4 stjerners middag halv åtte” (4SM) utgjorde en krenkelse av opphavsretten til tv-formatet. Subsidiært ble det anført brudd på markedsføringsloven § 30 om produktetterligning og/eller § 25 om god forretningsskikk.

Saksøkerne (ITV S, ITV G, Silverback og Viasat) nedla påstand om at TVN og Monster måtte forbys å produsere, markedsføre og kringkaste 4SM, samt måtte dømmes til å svare erstatning etter rettens skjønn. De saksøkte (TVN og Monster) påstod seg frifunnet.
Rettens bemerkninger
Opphavsrett?

-Under henvisning til det strenge verkhøydekravet for brukskunst og sceneinstruksjon, samt avgrensning av åndsverk mot bakenforliggende ideer, kom tingretten til at det også måtte stilles
strenge krav til verkshøyde for tv-formater
.


Tingretten uttalte videre at
internasjonal rettsenhet
burde etterstrebes på opphavsrettens område, og viste til to danske underrettsavgjørelser og en tysk høyesterettsavgjørelse som avviste opphavsrettslig vern for tv-formater.

I dansk juridisk teori var det imidlertid gitt uttrykk for at tv-formater som i sin form er
svært detaljerte og konkrete burde innrømmes opphavsrettslig ver
n.

Tingretten kom til at det avgjørende også for tv-formater måtte våre på hvilken måte ideen hadde materialisert seg i et verk som ga uttrykk for en original og individuelt skapende åndsvirksomhet. Tingretten fant det klart at en
nedtegning av ideen bak formatet ikke kunne anses som et åndsverk
i lovens forstand.

Spørsmålet ble videre om
sammensetningen av elementene
som sådan tilsa at ideene på denne måten var materialisert i et åndsverk. Tingretten viste til at CDWM ga betydelig rom for variasjoner, og det
ikke var lagt noen bestemte føringer på de områder som ofte ga særpreg, som for eksempel grafikk, tittel og kjenningsmelodi
, og at formatet derfor måtte anses å ligge i den nedre enden av skalaen når det gjaldt fasthet og struktur.
Tingretten kom til at CDWMs sammensetning og struktur ikke hadde tilstrekkelig originalitet og særpreg til at de ideer som kom til uttrykk i formatet fikk rettsvern etter åndsverkloven.
Videre bemerket tingretten at dersom et tv-format som var så løst og generisk i formen som CDWM skulle nyte opphavsrettslig vern, ville det for andre aktører i bransjen være svært liten forutberegnlighet knytte til hva en påstått etterlikning skulle kunne vurderes opp mot i krenkelsesvurderingen.

Tingretten gikk deretter over til å vurdere om det forelå krenkelse av CDWMs vern som
filmverk
. Dette ble i første omgang gjort ved en sammenligning av to engelske episoder av CDWM med kjendiser, opp mot en episode av 4SM sendt på TVN. Tingretten fant at 4SM hadde mer fokus på å gi seerne innblikk i kjendisenes personlighet, mot CDWMs fokus på matlagnings- og konkurranseelementet. CDWM hadde også som et sentralt poeng at gjestene skulle snoke rundt i huset til verten, men at dette ikke fremstod som sentralt i 4SM. Etter en konkret helhetsvurdering kom tingretten til at ovennevnte forskjeller, sammenholdt med fravær av likhet i grafikk, tittel og kjenningsmelodi, innebar at 4SM ikke fremstod som et verk med tilstrekkelig nærhet til CDWM-episodene med kjendiser.
I andre omgang ble to norske episoder av CDWM under tittelen ”Klokka åtte hos meg” og med amatørkokker, holdt opp mot samme episode av 4SM. Tingretten fant at tv-programmene var relativt like, men at ovennevnte forskjeller også kom inn denne vurderingen. I tillegg kom det faktum at ”Klokka åtte hos meg” benyttet ukjente deltaker der 4SM benyttet kjendiser, noe som ga programmene forskjellige seerprofiler. 4SMs seere ble oppfattet som mer interessert i kjendisstoff, og ”Klokka åtte hos meg” sine seere ble oppfattet som mer interessert i matlagning, interiør og sosiokulturelle forskjeller.
Etter en konkret helhetsvurdering kom tingretten til at 4SM i
kke hadde en slik nærhet til ”Klokka åtte hos meg” at den måtte anses som en etterlikning eller ulovlig bearbeidelse i åndsverklovens forstand.

Brudd på markdsføingloven?
Tingretten kom etter en konkret helhetsvurdering til at verken forelå forvekslingsfare eller en utilbørlig tilegnelse fra de saksøktes side av saksøkernes markedsmessige innsats. I vurderingen av forvekslingsfare viste tingretten til de forskjeller i innhold og innpakning som ble fremhevet i krenkelsesvurderingen etter åndsverkloven. Tingretten fant det ikke bevist at TVN hadde dratt nytte av noe mer enn den generelle interessen markedet hadde vist for programmer av denne typen. Det ble heller ikke funnet bevist at TVN hadde benyttet seg av informasjonen i produksjonsbibelen, men tvert imot at de hadde skaffet seg nødvendig kunnskap ved å overvære produksjonen av FOTC i Ungarn og utarbeidet en egen minibibel, budsjetter og kalkyler. Avslutningsvis i vurderingen ble det vist til terskelen for krenkelse av markedsføringsloven § 30 måtte være noe høyere når produktet hadde vært på markedet en stund, enn dersom det var helt nytt, jf. Rt-1994-1584 (Tomy Train-dommen).
Tingretten fant heller
ikke at de saksøkte hadde gjort seg skyldige i handlinger i strid med god forretningsskikk
, og viste til at det ikke var lovgiverintensjonen at markedsføringsloven § 25 skulle ramme den aktuelle konkurransesituasjonen mellom TVN og TV3.
Rettens avgjørelse
TVN og Monster ble frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
Oslo tingrett avsa den 4. november 2010 Norges første dom i en sak om opphavsrettslig vern for tv-formater.
Rettighetssjekk del IV

Det er vernet, og det er ingen lovhjemmel for å bruke materiale på den måten vi ønsker, heller ingen avtale dekker ønsket bruk....:

Ny avtale!
Rettighetssjekk del III

Finnes det allerede en avtale som dekker ønsket bruk??
Studiobaserte show, aktualiteter, underholdningskonsepter mv.



Advokat Harald Bjelke jr.
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Handelshøyskolen BI 7. mars 2013
Opphavsrett til TV- og radioproduksjoner
Takk for meg!

Adv. Harald Bjelke jr
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Tlf 950 380 34
harald.bjelke@steenstrup.no
Full transcript