Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

NORGE 1814-1905

No description
by

Arne Jørgen Løvland

on 30 October 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of NORGE 1814-1905

NORGE OG ÅRET 1814
Napoleonskrigene slår inn over Norge
DET MODERNE NORGE BLIR TIL
- Riksforsamlinga skulle lage grunnlov og velge konge

- To grupperinger
- selvstendighetspartiet gikk inn for norsk selvstendighet
- unionspartiet gikk ikke inn for norsk selvstendighet

Grunnloven blir til
- grunnsetningene (12-19. april)
- konstitusjonskomiteens utkast (20. april–1. mai)
- gjennomgang i plenum (4-11. mai)

- Grunnloven vedtatt, og Kristian Fredrik valgt til konge (17. mai).
- gjøre rede for demokratiutviklinga i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklinga

HVA KAN DU?
- Flåteranet 1807: Danmark-Norge angrepet av Storbritannia
- Norge må ta hardeste støyten,
- krise i norsk utenrikshandel og skipsfart
- krig med Sverige 1808-09
- Første krisa i forholdet til Danmark
- Norges hærsjef Kristian August ny tronfølger i Sverige 1809
- Grev Herman Wedel Jarlsberg vil ha Norge i union med Sverige
- dansk fredsslutning med Sverige velter planene
- Karl Johan blir ny svensk tronfølger i 1810
- Hans avtale med Russland om å få Norge i bytte mot Finland

- Karl Johan og krigen mot Napoleon
- går inn i de danske hertugdømmene Schleswig-Holstein
- Kielfreden 14. januar 1814
- den danske kongen avstår Norge til den svenske kongen

- Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar - motstand mot Kielfreden
- prinsippet om folkesuvereniteten vant tilslutning
- utskriving av valg til ei grunnlovsgivende forsamling

- Kristian Fredrik styrte inntil videre som "regent"

- Selvstendighetserklæringa og valg i hvert prestegjeld
- Stormaktsdelegasjon mekla mellom Kristian Fredrik og Karl Johan

- Kortvarig krig fra 26. juli

- Mossekonvensjonen ble inngått 14. august
- nytt Storting skulle velges
- Kristian Fredrik skulle abdisere for dette Stortinget
- stortinget skulle justere Grunnloven ifb. unionen med Sverige
- det nye Stortinget godtok Kristian Fredriks avgang
- Wilhelm F.K. Christie leda arb. med endringer i Grunnloven

- Den nye grunnloven reduserte kongens makt

- Unionen med Sverige ble vedtatt 4. november 1814

NORGE
- Riksforsamlinga skulle lage grunnlov og velge konge

- To grupperinger
- selvstendighetspartiet gikk inn for norsk selvstendighet
- unionspartiet gikk ikke inn for norsk selvstendighet

Grunnloven blir til
- grunnsetningene (12-19. april)
- konstitusjonskomiteens utkast (20. april–1. mai)
- gjennomgang i plenum (4-11. mai)

- Grunnloven vedtatt, og Kristian Fredrik valgt til konge (17. mai).
- drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse
- Svært rask befolkningsvekst i Norge 1750–1850
- Høye fødselstall, men også høye dødstall for barn
- Gjennomsnittlig levealder på 35 år

- Mer effektiv kamp mot sykdommer som kolera, lepra og tuberkulose
- Etter hvert gikk tallet på barn per familie ned

- Vanskelige tider i 1840- og 1860-åra
- Stadig flere ble jordløse husmenn og tjenestefolk
- ei løsning var å flytte til byene
- flertallet var kvinner - ble tjenestejenter eller fabrikkarbeidere
- 13 % av befolkninga bodde i byer i 1850, i 1875 25 % og i 1900 33 %

- I 1801 bodde 0,9 millioner mennesker i Norge, i 1900 2,25 millioner

- Napoleonskrigene tok slutt i 1815
- Konservativ politisk reaksjon over det meste av Europa
- Wienkongressen ville gjeninnføre autoritære styrer på nytt

- Alvorlig økonomisk tilbakeslag
- trelasthandlere gikk konkurs
- bondeopprøret i 1818

- store kostnader med å sette økonomien i orden igjen (1827)
- Flere bondevennlige lover rundt 1820

- Skyssloven av 1816

- Odelsloven av 1821


1830 - et skifte

- pengevesen

- statsfinansene

- Karl Johan


- Endringer på Stortinget

- 1830 – 48 – 25 (95)

- 1833 – 34 – 47 (96)


- Billigere stat og færre embetsmenn med lavere lønninger

- 1837 – formannskapslovene (herred & amt - pol. trening)
Standsamfunnet rakner
- embetsstanden - byborgere - bønder
- ulike retter og plikter
- ulik åndelig og materiell kultur
- særrettigheter oppløst i byene

Allmueskolen, 1827
- utdanning også for bonde- og fiskersønner

- Marcus Thrane
- husmenn, gruvearbeidere, sjøfolk og arbeidsfolk
Motkulturelle bevegelser
- 1860-åra – bondevennforeninger
- Søren Jaabæk
- menighetsråd
- skolestyre
- jury
- trygdelag
- samvirkelag
- anarkistisk bevegelse?

- Målbevegelsen
- Lekmannsbevegelsen
- Avholdsbevegelsen
- Tradisjon for å produsere råvarer

- 1840 – sagbruk, høvleri, skipsverft, møller og teglverk ble mekanisert

- Tekstilfabrikker i Bergen og Kristiania 1840-åra - spinnerier og veverier

- Jernstøperi og jern- og metallbedrifter som laga maskiner og redskap
- 1860- og 1870-åra - mekanisering i næringer basert på norske råvarer
- I Stavanger-området vokste det opp hermetikkindustri
- På Østlandet - treforedlingsindustri fra midten av 1870-åra
Ingeniørene gjorde sin innmarsj i norsk industri
- Vannkraft
- Kraftstasjoner

Elektrometallurgisk industri
- smelteverk av ulike metaller - Odda 1896

Elektrokjemisk industri
- Norsk Hydro på Notodden i 1905 – kunstgjødsel

Utlendinger var for mange en trussel på grunn av oppkjøp
- hjemfallsretten
Statsrådsaken
Stortinget
- lovgivende og bevilgende
Embetsmenna
- utøvende (regjeringa)
- dømmende (domstolene)

Regjeringa utpekt av kongen i Stockholm

Johan Sverdrup
- statsrådene møte i stortinget, 1869
- mellom 1870 og 1880 – tre likelydende forslag

Kong Oskar 2.
- lovvedtak, vetostriden, grunnloven og riksrett
Parlamentarisme
Stortinget mer makt

Styrka demokrati

- statsrådene ikke lenger livstidsmedlemmer av regjeringa

- regjeringa skifta etter partiflertallet

- regjeringa støtte fra et flertall på Stortinget

Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
KOMMUNIKASJON OG
KULTUR I NORGE
1854 - frimerke og postkasser
- 1848 – 1 million brev sendt
- 1900 – 44 millioner brev sendt
- 2011 - 1 milliard

1855 - det første telegrafsambandet mellom Kristiania og Drammen
- Cirka 1865 – Europa og verden
- 1880 – hele landet
- Drevet av private og kommuner
- 1945 - 50 000 telefonapparat
- 2012 - 600 000 (analogt kobbernett slutt i 2017)

1895 - felles tidssone for hele landet
Naturalhushold
1860-åra – korn fra Russland og USA
Jordskifteloven, 1859 (bort fra teigblandinga)
Fra naturalhushold til salgsjordbruk
Fra korn til fehold - nye typer og raser
Hest og slåmaskin
Det store hamskiftet
Jernbaneutbygging
1854 - Kristiania - Eidsvoll
1865 - Kongsvingerbanen – svenskegrensa
1877 - Rørosbanen – Kristiania og Trondheim
1909 - Bergensbanen

1914 – 3 000 kilometer jernbane
2014 - 4 077 kilometer jernbane
Veiutbygging
1800 - farbar vei mellom de store byene i Sør-Norge

Tidlig 1900 – organisert rutetransport av folk og post

1900 – 10 000 kilometer vei (+ 8000 km kommunale)
2013 – 45 ooo kilometer vei (+ 38 000 km kommunale)
Skipsfart
1850-1880 seilte over 60 000 nordmenn i den norske handelsflåten

Gullalder mellom 1850 og 1880 - grunnlagt på bruk av seilskip

1880-åra – den store krisa - Sørlandsbyene hardt ramma
1910, Oslo


1880 - 1, millioner tonn
2012 - 15,7 millioner tonn
Motiva var
- ensretting
- viske ut minoritetskulturen og –språket

Hvorfor?
- samene var fattige, fremmede og farlige
Kvinnekamp
- foreninger

- yrkesinteresser

- kvinners rettigheter

- misjon, helse, omsorg og mot alkohol


1882 – kvinner fikk rett til å ta examen artium

1884 - Norsk kvinnesaksforening (Gina Krog)
1884 – kvinner fikk full tilgang til universitetene

1886 - kamp for kvinnelig stemmerett
1913 – kvinner fikk stemmerett og rett til statlig embete – unntatt?

1905 - UNIONSOPPLØSNINGA
Parlamentarismen av 1884 (svekka bånd N/S)

1890 – unionen politisk tema

- felles konge

- felles utenriksminister

- felles utenrikstjeneste

Venstre – egen utenriksminister

- eget konsulatvesen

- den norske sjøfarten



Mellomriksloven – 1895 (1897)

Lydrikepunktene – forente partiene

Christian Michelsen

Flaggsaken

Kong Oskar II uvillig

Folkeavstemning

1905 – høsten - to debatter
- brennevinsforbud
- republikk eller monarki
Folkeavstemning
Carl
Maud
Alexander
sviktende korntilførsel og hungersnød
Full transcript