Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Andlet til andlet skal ørnar kloast

Sagastil i norrøn litteratur
by

Halvor Thengs

on 31 August 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Andlet til andlet skal ørnar kloast

Sagastil i norrøn litteratur
Norrøn litteratur
Kilder:
Haslum, V. 2008. "Norrøne tekster og språkhistoriske tekstprøver". Universitetet i Stavanger.
Sandal, Madsen. Heimskringla. http://www.heimskringla.no/wiki/Hovedside (18.09.2012)
Norrønt er navnet på språket som ble talt og skrevet i Norge, på Island og på Færøyene/Orknøyene frem til ca. 1350 (1500 på Island). Den norrøne litteraturen vi kjenner til stammer i all hovedsak fra Island, og dikteren Snorre Sturluson (1179-1241) er det mest kjente navnet vi har fra den norrøne teksttradisjonen.

I læreplanen for VG2 studiespesialiserende utdanningsprogram står det at eleven skal kunne:
lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer

I denne presentasjonen tar vi for oss sagastil - det vil si typiske trekk ved sagadiktningen.
Autoral og refererende synsvinkel. Fortelleren er ikke selv del av handlingen, men skildrer den utenfra. Som leser betyr det at vi ikke får innblikk i personenes tanker og følelser, men må "lese" dem ut fra handlinger og replikker i teksten.
Forteller og synsvinkel
Eksempel (Olav Tryggvessons saga)
Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, fór efter drapet på Tryggve Olavsson til de gårdene som Tryggve hadde eid; men da var Astrid borte, og de spurte ikke noget til henne. Det ordet kom for dem, at hun gikk nok med barn efter kong Tryggve.
I sagalitteraturen presenteres historien gjennom referater og scener. Referater forteller historien på en kort og detaljfattig måte, ofte når det ikke skjer noe spesielt viktig for handlingen. I viktige episoder fremstilles handlingen scenisk, med mer detaljerte skildringer og replikker. Fortellehastigheten er raskere i refererende deler, og saktere i sceniske deler.
Komposisjon
Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, fór efter drapet på Tryggve Olavsson til de gårdene som Tryggve hadde eid; men da var Astrid borte, og de spurte ikke noget til henne.

Det ordet kom for dem, at hun gikk nok med barn efter kong Tryggve. Om høsten fór de nord i landet, som før er skrevet. Men da de fant Gunhild, mor sin, sa de henne hvorledes alt var gått til med det som var hendt på ferden deres. Hun spurte nøie efter om Astrid; de fortalte det de hadde hørt gjete om henne. Men for den saks skyld, at Gunhildssønnene den samme høsten og vinteren efter hadde strid med Håkon jarl, som før er skrevet, så blev det den vinteren ingen leting av efter Astrid og sønnen hennes.
Eksempel (Olav Tryggvessons saga)
Olav Tryggvesson stod en dag på torvet da det var fullt av folk. Der kjente han Klerkon som hadde drept Torolv Luseskjegg, fosterfar hans. Olav hadde en liten øks i hånden og drev den i hodet på Klerkon så at den stod ned i hjernen og tok straks på sprang hjem til herberget og sa det til Sigurd, sin frende, men Sigurd fikk straks Olav bort i herberget til dronningen og fortalte henne det som var hendt.
Personene i sagalitteraturen skildres ganske ensidig med enkelte karaktertrekk som i stor grad definerer dem. Hovedpersonene fremstilles som idealtyper - det vil si personer som representerer et etisk ideal i samtiden. Slike etiske idealer - f.eks. familieære, råskap og makt - er ikke alltid de samme som de etiske idealene vi setter høyt i dag.
Personskildringer
Eksempel (Sigmund Brestessons saga)
En mann av denne ætt het Torbjørn Gotuskjegg. Han bodde på Østerøy, en av Færøyene. Hans hustru het Gudrun. De hadde to sønner, Torlak og Trond. Det var godt mannsemne i dem begge. Torlak, den eldste, var både stor og sterk. Det ble også Trond, da han vokste til, men ellers var det stor forskjell på brødrene. Torbjørn var en rik mann, og gammel, da det hendte som nå skal fortelles.
Et særlig tydelig kjennetegn ved sagalitteraturen er den objektive tonen og de nøkterne beskrivelsene som brukes. Selv når det skjer svært dramatiske ting, holder språket seg kjølig og distansert til hendelsene i historien.
Underdrivelse (litot)
Eksempel (Sigmund Brestessons saga)
Med slike ord tirret og egget han Havgrim, så han sprang opp på hammeren til Breste, og stakk spydet gjennom ham. Da Breste merket at han hadde fått banesår, gikk han, med spydet gjennom seg, mot Havgrim, og hogg til ham med sitt sverd. Hogget ramte Havgrim i den venstre skulder, og kløvde den og siden, så armen falt ned på jorden. Han veltet død ned fra hammeren, og Breste over ham. Begge lot de der sitt liv.
Sagalitteraturens treffende replikk har paralleller i actionfilmer fra Hollywood:
En parallell til Hollywood
Den velformulerte replikken, ofte levert når man dreper eller er i ferd med å dø selv, er ofte brukt i sagalitteraturen.
Den treffende replikken
Hallfred blev liggende øverst, og så satte han hælen i øiet på Torleiv og trykket det ut. Da sa Torleiv: «Du har kongens lykke med dig; dig har jeg lenge vært urolig for, og nu er det slått til. Jeg vet at du gjør det kongen har budt dig, å blinde eller drepe mig; men nu vil jeg be dig skjenke mig det andre øiet, — så skal jeg gi dig kniv og belte; det er gode griper begge deler, og de vil komme dig til hjelp, om så bærer til, at du trenger det, — og det er ikke så ulikt, det.»
Eksempel (Sagaen om Hallfred Vandrådeskald)
Setningstypen som dominerer i sagalitteraturen er kortfattet og inneholder få leddsetninger.
Setningsbygging
Torvald het en mann med tilnavnet meglingsmann; han bodde på øen Ylf i Hålogaland. Til hustru hadde han Torgerd, datter av Hallfred. Hun hadde en bror som het Galte; han var en mektig mann og bodde i Sogn. Torvalds sønner var Ottar og Torkel sølv, og Torkel var uekte. Der på øen bodde det også en mann, som het Ingjald, med sønnen Åvalde. Ottar bodde hos Ingjald.
Eksempel (Sagaen om Hallfred Vandrådeskald)
Full transcript