Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Sammenligning av Hinduismen og Buddhismen

No description
by

Cara Sofie Henschien Coates

on 19 April 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Sammenligning av Hinduismen og Buddhismen

Hinduismen og Buddhismen
Sammenligning av de to verdensreligionen
Hellige tekster
Hellige steder
Kunst
Buddhistisk kunst er svært varierende og rik. Den inneholder blant annet mange geometriske figurer med ulike symboler. Kunsten er skapt for å hjelpe buddhister i meditasjon og få menenesker til å skaffe seg bedre selvinnsikt. De ulike buddha- og boddhisattvafigurene er fremstilt som overjordiske og skal hjelpe mennesket med konsentrasjonen, da spesielt under meditasjon.
Synet på Gud
Hinduismen
Overgangsritualer
Hinduismen
En religion er en fellesbetegnelse for ulike trossamfunn som mener at virkeligheten handler om mer enn bare det fysiske. En helhetlig måte å tenke om menneskelivet og virkeligheten på. En religion gir ofte menneske svar på det fysikken ikke kan, det handler om å tro på en eller flere Guder eller andre overfysiske vesener. Dette gir mennesket et svar på det ukjente. Vi skiller religion fra livssyn ved at et livssyn ikke nødvendigbis inneholder troen på noe ikke-fysisk.
Her er noen eksempler på hva mennesker innenfor samme religion har til felles:
Felles tro på en eller flere guder, eventuelt en kraft
Utfører hellige, spesielle handlinger som for eksempel bønn
Er ofte en del av samme organisasjon eller felleskap
Deler oppfatning av hva som er hellig
Høytider
Hinduismen
Menneskesyn
Hinduismen
Buddhismen
Synet på frelse og livet etter døoden
Hinduismen
Hindusimen er en verdensreligionen med et utrolig mangfold, men innenfor hellige steder har de bare en hellig bygning, nemlig tempelet.
Antallet tempeler er enormt, spesielt i India hvor hele 80% er hinduer.
Størrelsen på tempelet er utrolig variende, det er alt i fra små, enkle bygninger til være store tempelkomplekser.
Tempelet er innen hinduismen gudenes bolig.
Mennesket kommer til tempelet for å ofre til- og bli sett av gudene.
Gavene eller ofringene blir ikke direkt levert til gudene, men blir gitt til prestene som senere bringer dem til gudene og utfører tilberedelsesritaljet; Puja. Under dette tilberedesritualet resiterer presten mantra.
Å bli sett av gudene er det viktigste med besøket i tempelet. Gudestatuene i religionen har store øyne nettopp slik at de lettere kan se de besøkende. Å bli sett av gudene kalles Darsan.
Ønsket om å bli sett av gudene er for å få en åpenbaring av dem, noe gudene selv velger om skal skje eller ikke.
En annen viktig del av turen til tempelet er at en skal være ren når en entrer det, derfor tar en alltid av seg skoene. Kvinner som har menstruajson regnes som uren innenfor de fleste retninger og får derfor ikke lov å besøket tempelet i denne perioden.
Inni tempelet finnes det flere rom. Men det er alltid et eget rom for tempelets hovedgud. Ofte er det bare presten som har tilgang til dette rommet. I andre rom står det guder som hinduer, andre enn prester, selv kan tilbe.
Kilder:
http://www.salagram.net/puja-Ahobilammutt-vaduvoor-sw.jpg
http://www.google.no/imgres?q=small+hindu+temple&hl=no&sa=X&biw=1600&bih=719&tbm=isch&tbnid=JWBm5gBIZyMl7M:&imgrefurl=http://www.pbase.com/mkotler/image/69405525&docid=bbDFh4Mdb8FF6M&imgurl=http://m5.i.pbase.com/o5/07/88307/1/69405525.s6iEFv7E.P1000672800x600.jpg&w=800&h=600&ei=cYNmUdHpLYWM4AS9z4DgDA&zoom=1&iact=rc&dur=124&page=1&tbnh=147&tbnw=194&start=0&ndsp=34&ved=1t:429,r:2,s:0,i:84&tx=147&ty=72
http://www.google.no/imgres?q=hindu+temple&hl=no&biw=1600&bih=719&tbm=isch&tbnid=D5h51ppH95AamM:&imgrefurl=http://www.torontosnaps.com/Hindu-Temple/Hindu-Temple-7570.html&docid=8KQXWfIDWWNNnM&imgurl=http://www.torontosnaps.com/p3/m/Hindu-Temple/Hindu-Temple-7570.jpg&w=747&h=498&ei=moNmUdvCAuTy4QTC-oCwDA&zoom=1&iact=hc&vpx=177&vpy=418&dur=764&hovh=183&hovw=275&tx=212&ty=127&page=1&tbnh=144&tbnw=212&start=0&ndsp=34&ved=1t:429,r:17,s:0,i:129
Et mantra er et hellig ord eller vers fra en hellig tekst og uttales alltid på sanskrit, det hellige språket i hindusimen.
Hellige steder
Det hellige hus
Tempelet
Buddhismen
Buddhismene har mange hellige tekster,
tross mange tekster har religionen ingen åpenbaringer fra Gud.
Deres helligste tekst; tripitaka, består av de tre kurvene, en samling av Buddhas lære. Etter at Buddha døde samlet mukene seg til rådsmøte. Her gjenga munkene alt de hadde blitt fortalt. Dette gjorde de for å samle og ta vare på hans lære.
Hinduismen er den verdesreligionen med flest hellige tekster. Mye av grunnen til dette er at hinduismen er en mangfoldig religion, en fellesbetegnelse på religioner som har røtter i Sør-Asia som ikke tilhører noen annen religion. Det finnes derfor et flertall tekster og hele tiden kommer nye tekster til. Tross de uendelige forskjellene melom tekstene er det mulig å dele tekstene i to hovekatgorier:
- de åpenbarte tekstene, Shruti
- de menneskeskapte tekstene, Smriti.
Hindusimen
Hva er en religion?
Buddhismen
Det hellige hus
I likhet med hinduismen er også i buddhismen navnet på det hellige hus tempel. Tempelet kan også her bestå av enkle bygninger eller store tempelkompleks med flere bygninger.
Tempelet inneholder mange forskjellige rom eller haller. Meditasjonshallen, eller innvielseshallen, regnes som det helligste rommet i tempelet. Buddhahallen er hvor buddhister kommer for å ofre til statuene og delta i store høytider eller seremonier. I de fleste tempeler er det også en stupa. Dette er et høyt, klokkelignende tårn, som inneholder relikvier av Buddha eller hans disipler.
Begge kaller sitt hellige hus tempel
Kan være en enkelt bygning, men også flere, større tempelkompleser
Man tar av seg på beina flr man går inn
De åpenbarte tekstene kalles Veda og er hellig for alle hinduer, uansett retning.
Veda er presentert på sanskrit, det hellige språket i hinduismen. Hinduismen mener at tekstene ble åpenbart for vismenn. Deretter ble det fortalt muntlig i mange generasjoner.
Itilegg til Veda er det flere tekster som regnes som åpenbaringer innenfor de tre hovedretningene visnuismne, shivaismen og skaktisen.
De menneskeskapte tekstene smirti, består av flere ulike typer tekster.
Det finnes et flertall med fortellinger. De mest folkekjente fortellingene for hinduer er historiene om Mahabharta og Ramayana. I Mahabharta presenteres de ulike veier til frelse samt fortellinger som for eksempel bhagavadgita, eller gita, som noen hinduer kaller den. Den handler om en krig mellom fem brødre, deres fettre og et kongedømme.
En annen menneskeskapt teskt er Punana-tekstene. Der finner vi blant annet mange fortellinger om de store gudene som Shiva, Vishnu og Gudinnen. Fortellingene betyr mye for hinduer og er viktigst for å forstå hindusimen i dag.
Den første kurven inneholder regler og veilder nonner og munker og deres liv i klosterene.
Den andre kruven inneholder Budhas liv. Den forteller om hendelser i Buddhas liv og hans taler.
Den tredje kurven inneholder kommentarer til og systematsering av Buddhas lære.
Tripitaka blir regnet av alle hinduer som hellige tekster. Etter at de tre kurvene ble fastslått ble de muntlig fortalt i flere århundrer før det i det 1.århundre f.v.t ble skrevet ned.
Etter nedskrivingn av tripitaka dukket det opp nye tekster. Tekstene stammet fra Buddha, men var gjemt bort for å ikke havne i de feile personers hender, i hendene til buddhister som ikke forsto dem. Det dukket utover de neste århundrene,(etter det 1.århundre) stadig vekk opp nye tekster. Eks. Lotussutraen og hjertesutraen.
I det 6.århundre oppsto det en ny type tekster, Tantra. Disse tekstene ble/blir sagt å stamme fra fra den historiske budha eller buddhaer. Tekstene formidler nye, andre måter å oppnå oppvåkning på. Under ledelse av en lærd kan en nå oppvåknig i løpet av bare ett liv.
Innfor hindusimen er det mange steder som regnes som hellige. Det kan være elver, fjelltopper, skoger, byer, landområder eller annet. Alle steder som regnes som hellige er det knyttet en guddommelig kraft. I India er det mange slike steder. Eksempeler på hellige steder er fjellkjeden Himalaya, far til guddinnen Parvati (konen til guden Shiva). Og elva Ganges, den blir sett på som en gudinne. Ved å besøke og tilbe guddommen på disse stedene kan en oppnå religiøs fortjeneste. Noen steder regnes som så hellige at de kun skal oppsøkes på lykkebringene dager eller tidspunkt.
Tempelet
Tempelet inneholder som sagt mange forskjellige rom og/eller haller. Også i Hinduers tempel er det en skikk at man tar av seg på beina før en går inn. Man skal vøre ren når en viser seg for gudene. Foran buddhastatuer bøyer man seg tre ganger, i respekt til guden.
Under høytidene er det bønner og ritualer, og munkene leser fra religiøse tekster. Buddhister kommer til templene som ekeltmennesker, individer. Ulikt de fleste religioner i midtøsten, hvor man besøker det hellige hus som menighet.
Hellige steder
Buddhister har også andre steder de anser som hellige. Før Buddha døde sa han at det var fire steder som skulle være mål for pilgrimsferden. Disse stedene var hvor han var født, hvor han nådde oppvåkning, steder han hold sin første tale og satte lærens hjul igang og sist, men ikke minst, stedet han døde. Gjennom å besøke disse plassene, gjennom pilgrimsreiser, håper og ønsker hinduer at man oppnår religiøse fortjenester, styrker sin tro og får kraft fra relikviene som er på disse stedene.
Som sagt tidligere er hinduismen en religion med et stort mangfold. Hinduers syn på gud er heller ikke et unntak. Det finnes uendelig mange retninger innenfor denne religion og de fleste har hver sin hovedgud. Flertallet av hinduer mener at alle gudene i religionen er ulike former for èn Gud Brahma. Ulikt andre religioner kan Gud være både kvinne og mann. Hinduer lærer at verden og universet blir skapt og ødelagt på nytt og nytt, i en evig sirkel. Dette er de ulike gudene som sørger for. De største retningene i dag er Vishnuismen, Shivaismne og Shaktismen. Hver av disse hovedretningene har hver sin opprinnelige Gud til hovedgud.
Buddhismen
Vishnuismen
Shivaismen
Shaktismen
De fleste tilhengerene av denne religionen har guden Vishnu som sin hovedgud. Ca 70% av alle hinduer tilhører denne retningen. Vishnu er den guden som opprettholder verdensordenen. Vishnu har ansvaret for verdenen etter at Brahma har skapt den. Andre guden som regnes som hovedguder innenfor denne retningen er Krishna og/eller Rama.
Vishnu
Krishna
Rama
Shaktismen har guddinen som sin hovedgud. Det er usikkert akkurat hvor mange guder som tilhører denne hovedretningen, men andelen er relativt liten. Men i hinduismen er en relativt liten andel et stort antall mennesker.
Shivaismen har guden Shiva som sin hovedgud. Shiva er guden som tilslutt ødelegger alt og legger grunnlaget for en ny verden. Ca 28% av hinduer tilhører denne retningen.
Buddhismen er den eneste verdensreligionen, religionen vi vet om som ikke tror på én, eller flere, allmektige Guder. De mener og tror at verden ikke ble skapt av en gud og at man derfor heller ikke oppnår frelse ved å oppsøke denne guden. Det buddhister derimot tror på er mennesket selv som, via Buddhas lære, kan nå oppvåkning og dermed gjøre seg fri fra den evige sirkel og gjenfødelse. Oppnå den endelige nirvana. I buddhismen er det to hovedretninger og disse retningene ser på Buddhas lære og liv på ulike måter. Guder i buddhismen er egentlig mennesker som har fått gjenfødelser i himmelske verdener på grunn av de gode liv de har levd på jorden. Gudene vil etterhvert bruke opp sine gode gjerninger og igjen bli gjenfødt som menneske på jorden.
Theravada buddhister
Mahayana-buddhismen
Theravada retningen er den eldste og mest konservative retningen innfor buddhismen. Den oppsto på Sri Lanka ca 300 år før vår tidsregning og eksisterer fortsatt den dag i dag. Theravada buddhister tror og mener at når Buddha døde og gikk inn i den endelige nirvana, oppvåkningen ble han helt borte fra verden. Han kan derfor ikke nås gjennom verken bønn eller andre ritualer.
Den nyeste retningen , oppsto i India rundt vår tidsregning. Her utviklet det seg et nytt syn på Buddha. De mener at han utgjør en åndelig kraft og virkelighet i alt og alle. Denne kraften kan vise seg Buddha eller andre buddhaer, eller bodhisattvaer som lever i andre himmelske verdenener. Kreftene kan også vise seg som mennesker.
Men hvem var Buddha?
Buddha, født Siddharta gautama, ble født i Lumbini (ligger i dag i India) rundt år 563 f.v.t. Siddharta var sønn av en konge, og før gutten ble født fikk kongen en spådom. Hvis sønnen så 4 tegn: et sykt menneske, et gammelt menneske, en asket og et født menneske ville ikke sønnen bli konge. Derfor gjorde kongen sitt beste for å holde prinsen innefor slottets fire vegger, hvor han aldri skulle se noe vondt. Men en dag tok prinsen seg en tur utenfor slottet. Utenfor slottet så han alle de fire tegnene og skjønte at det livet han levde, i luksus og rikdom, ikke var et liv han ønsket å leve.
Ettersom buddhister ikke har noen lære om gud er det viktigste i religionen mennesket. Alle mennesker er ulike, viktige og dyrebare og har muligheten til å oppnå oppvåkning, utvikle seg til en Buddha. Dette er likegyldig for både kvinner og menn. Buddhister mener mennesker og andre levende vesener blir født på nytt. De er bundet til et uendelig kretsløp av liv og død, gjenfødelse kalt samsara. Gode gjerninger fører til god gjenfødelse, dårlige gjerninger til dårlig gjenfødelse. Buddhistisk karmalov. Har man utført en dårlig gjerning er det ikke mulig å viske gjerningen ut, men en kan derimot overskygge gjerningen ved å gjøre gode gjerninger i fremtiden. Karmaloven i Buddhismen er en stor del av buddhisters etikk. Livshjulet er også viktig for buddhister. Det symboliserer hvordan menneske fødes, dør og blir gjenfødt. Selve hjulet holdes av Yama, dødsguden, guden som har ansvar for alt som lever.
karmaloven
gjenfødelse
Munker og nonner
Hinduer lærer at mennesket består av en sjel og en kropp. Sjelen, eller selvet kalles i hinduismen Atman. Når kroppen dør lever atmanen, sjelen, videre og blir født på nytt. Det er her dette med karma kommer inn. Gjenfødelse kalles samsara og hva en blir gjenfødt som blir bestemt etter en persons gode- eller dårlige gjerninger - Hinduistisk karmalov. Hinduer mener at mennesket har en fri vilje og kan derfor selv velge å gjøre gode eller dårlige handlinger og er derfor selv ansvarlig for sine handlinger.
Menn og kvinner
Buddha grunnla både munke- og nonneordener. Innfor theravada retninger finnes det i dag ingen nonner, men det arbeides for å opprette en ny nonneorden. I mahayana retningen derimot er det nonneordner og nonnene lever som oftest under mange flere regler og lover enn munker.
Tanken bak det må være god.
Dette med karma handler ikke bare om å utføre gode gjerninger, men tanken bak gjerningen må også være god. Det hjelper ikke om du gjør en god gjerning hvis du gjør den for å selv få gode resultater, da blir handlingen egoistisk og er ikke lenger en god handling. Dette med gode handlinger kommer hele tiden frem i buddhismen. Ingen steder i buddhisisk tankeganger finner man oppfordringer til å ta liv, skade eller føre krig mot noen. Selvom det er vold i buddhisters historie stritter det i mot det buddhiser tror på. Så med bakgrunn i karmaloven kan vi si at buddhismen i sitt grunnlag er en fredlig religion.
Den hellige ordenen
Det hinduistiske samfunn har fra gammelt av vært delt inn i klasser. Prestaklassen, krigerklassen, handelsmenn og bønder og tjenerklassen. Mennesker som hører til de ulike klassene har hatt og har ulike bestemte plikter. Å følge pliktene man har er sentralt for å få god karma. Pliktene skal ikke gjøres ut av egoisme, men fordi samfunnet skal tjene på det. Desverre er det noen som faller utenfor dette systemet og har i blant annet India blitt plassert på bunnen av systemet. Av samfunnet kalles de: de kasteløse, eller uberørte, og kaller seg selv: dalitene, de undertrykte. Disse opplever ekstrem undertrykkelse og svært mange av dem er fattige. Da India ble selvstendig ble kastesystemet forbudt, og det ble slått fast at mennesker er likeverdige og frie. Myndighetene har siden det sittet i gang et flertall tiltak for å bedre de kasteløses livskår, men desverre henger kastesystem igjen i de fleste.
Hinduismen
Buddhismen
Hinduer lærer at selvet, eller sjelen aldri dør, men lever videre og videre. Hinduers høyeste ønske med livet er å bryte sirkelen av gjenfødelse - det hinduer kaller Moksha. Livet på jorden er for de fleste et godt liv, men ofte forbundet med mye sorg og smerte. For å bryte ut av gjenfødelse må man gå veien gjennom frelsen. Ifølge teksten Bhagavadgita er det tre veier til frelse og alle veien er likestilt. Flertallet av hinduer velger å praktisere alle tre.
Buddhismen bygger på læren om at alt er forgjengelig, det blir borte og vil ikke vare for alltid. Dette gjelder alt og alle, både mennesker og elver. Det levende fødes, utvikler seg, visner og dør. Det er ingen gud som har skapt dette, heller ingen som følger det opp. Verden bare er, uten en skaper eller opprettholder.
Buddhister mener og tror på "De tre juveler". Dette er på mange måter buddhisters trosbekjennelse. "De tre Juveler" består av
Buddha
Buddhas lære
Felleskapet av munker og nonner, og hele det buddhistiske samfunn
Fra gammelt av er det slik at i hindusimsne at mannen er den med størst autoritet. Rollen som hustru og mor er det viktigste for kvinnen. I hinduismen er det flere regler for kvinner enn menn. Et eksempel på dette er at kvinner ikke har lov å å gifte seg igjen etter de har blitt enke. Men hinduismen er svært mangfoldig og kvinner fra presteklassen har ofte høyere status enn menn fra lavere kaster. Dette er ulik fra en retning til en annen.
Handlingenes vei
Første veien til frelse oppnås ved å gjøre sine plikter utifra det stadiet og den klassen man tilhører. Både de religiøse og sosiale pliktene som handler om forholdet til andre mennesker og levende skal gjøres uten tanke på egen fortjeneste.
Erkjennelsens vei
Den andre veien til frelse er via å erkjenne verden slik den virkelig er. Denne frelses veien er anstrengene og svært tidskrevende. De som oftest følger denne veien er asketer som blir veiledet av en guru. Guruen hjelper dem med å studere de hellige tekstene, meditasjon, yoga og askese.
Veien til frelse
Den tredje og siste veien til frelse er hengivelsens vei. Målet ved denne veien er å komme til Gud. Alle kan oppnå frelse gjennom tilbedelse og kjærlighet til en personlig gud. Dette gjelder mennesker fra alle klasser, både presteklassen og de uberørte(kasteløse). Tilberedningsritulaer i hjemmet og templene er en stor og viktig del av denne frelsesveien. Dikterhelgeners sanger og fortellinger er viktig samt tilberedelsesritualet Puja.
Hengivelsens vei
Ingen ting i Buddhismen har en fast kjerne. Ikke mennesket heller, mennesket har ifølger buddhister ikke en fast sjel, men en sjel som konstant utvikler seg. Den vil avhenge av hvilken stadie i livet du er i, barn, voksen osv. Følelsene og tankene til mennesket er heller ikke de samme, de også forandrer og utvikler seg gjennom livet. Det kan avhenge av hvem du møter og hva du har opplevd. Menneskets sinn er flyktelig og derfor også forandelig.
Dharma og Den åttedelte vei
I buddhismen står Dharma for Buddhas lære. Buddhas lære tilsvarer den åttedelte veien. Den åttedelte veien handler om å utvikle sin visdom, se klart hvordan verden er og ta rette beslutninger. Det handler om å utvikle seg som menneske og gjennom rett tale, rett handling og rett levemåte og utviklet sinn. Å utvikle sinnet kan kreve lang tid og flere liv av ulike former med mye hjelp fra andre buddhister og meditasjon.
Buddhister mener at grunnen til at mennesket opplever sinne, lidelse og skuffelse er fordi man hele tiden ønsker noe mer. Mennesket må slutte å tro at noe er evig og uforanderlig, verden er ikke slik. Grådighet, uvitenhet og hat er de negative kreftene i sinnet som gjør at mennesket klamrer seg til gjendstander og mennesker som om noe skulle vart evig. Gjennom å følge Buddhas lære kan menneske befri seg fra alt dette og nå oppvåkning, nirvana. Man kan lære og se og gjennomskue verden slik den virkelig er.
De tre juveler
Buddhismen
Hindusimen er en religion med mange høytider og fester. Noen knyttet til årstider andre til guder. I India, et land med over en milliard mennesker er det svært store forskjeller på hinduers høytider. Høytidene varier med hvor de bor.
Navarathi
Divali, lysfesten
Holi
Buddhismers kalender følger månen og derfor følger ofte derfor buddhistiske tradisjoner knyttet til månefaser.
Fullmånedagen
Vesak
Her er Buddhismen og Hinduismen svært ulik. For hidnuer er overgangsritene, eller livsstadiene veldig viktig, men for buddhister er det ikke like viktig.
Buddhismen
Innefor hindusimen er det ikke selve overgangsritualene som er viktig, men heller hvilket livsstadium du er i. Ritualene er fortsatt viktige, og det finnes mange av dem. Flertallet hinduer velger selvom bare å praktisere ritualene knyttet til fødsel, giftemål og død. Det finnes 4 livsstadier. Disse gjaldt før bare menn fra de tre øverste klassene, men har selvom fått stor betydning for alle klasser. Det største overgangsritualet for de fleste er brylluppet.
Elevstadiet
Familieforsørgerstadiet
Skogboerstadiet
Asketstadiet
Ekteskapet er er svært viktig overgangsrituale og regnes for de fleste som en religiøs plikt. Det finnes regler og lover innfor hindusitsike ekteskap og den som kanskje er viktigst er at det ikke skal inngås ekteskap mellom nær familie. Som for eks. med søsken, fettere eller kusiner. Hinduismen har også en lang tradisjon med arrangert ekteskap. Det var mye vanligere før enn nå, men det finnes fortsatt. Før et arrangert ekteskap er det vanlig å dra til en astrolog, en som tyder stjerner og deres innvirknin på mennesker. Fordi det som er viktig med arrangert ekteskap er å finne to som passer sammen og det rette tidspunktet å gifte dem.
Stadig flere såkalte kjærlighetsekteskap blir til i Hinduismen, da spesielt i Vesten og i storbyen. Men uansett om det er arrangert- eller et kjærlighetsekteskap er prosessen den samme. I et hinduistisk bryllup er det en rekke med seremonier brudeparet skal gjennom. Det kan deles i tre hoveddeler;
Den første delen handler om foreldrene, at de gir fra seg sin datter, bruden, til brudgommen.
Andre delen er den hellige delen, hvor brud og brudgom lover hverandre å være trofaste for alltid. Under denne delen blir brudeparets tøy knyttet sammen og de skal ta syv skritt i retning nord. For hvert skritt resiterer presten et mantra. Første etter dette er ekteskapet gyldig.
Den tredje og siste delen handler om at presten skal gi sin velsignelse til brudeparet.
Hinduismen godtar skilsmisser, men det blir sett på som en stor ulykke. Nårr et ektepar får problem involverer derfor både familie og venner seg for å prøve å redde ekteskapet.
Buddhismen skiller seg som sagt fra andre religioner, siden det i denne religionen ikke er viktig med ritualer som er knyttet til menneskets overgangsfaser. Det var buddhas lære og klostervesenet som var og er viktigst. Det er ikke noen bestemte ritualer en buddhist må gjennom. I therevada retning er det blitt mer og mer vanlig at unge gutter sendes til klosteret kort tid etter de er kommet i puberteten. Ekteskap i Buddhismen er noe annet enn i Hinduismen. Det er vanligst å gifte seg hos myndigheten og ikke i tempelet. Det står regler om ekteskap i de hellige tekstene, men de er ikke like spesifike som i andre religioner. Det viktigste er hvordan hinduer behandler menneskene innad i familien. Hvordan en skal behandle sin ektemann, hustru, sine barn og foreldre. Et eksempel er det at mannen skal respektere konen, la henne være med i avgjørelser, være trofast og gi henne gaver.
Også innefor buddhismen er det mange ulikeheter etter hvordan et bryllup skjer. Et eksempel på dette er at på Sri Lanka er det vanlig å invitere munker til et måltid før bryllupet. Der munkene resiterer tekster fra de hellige skriftene og holder en preken for brudeparet. Selve bryllupsfesten varer i flere dager og de følger underveis mange ritualer.
Historie og utbredelse
Bønn
Bønn og tilbedelse i Hindusimen
Hinduer praktiserer ulike former for bønn og gjør dette for ulike guder. Det er prestene som i ulike forbindelser har ansvar for å presentere ulike bønner. Disse er på sanskrit og er hentet fra de eldste tekstene, Veda.
Mantraer er en annen for for bønn. Det kan være et ord, et uttrykk eller en setning som sies med Gud i tankene. Mantraet gjentas flere ganger og det er viktig å opprettholde konsentrasjone om Gud når man sier dem. Det mest kjente mantraet er Om (uttales aum). Hinduer regner denne lyden som urlyden i Universet, lyden som ble brukt når verden ble skapt av gudene. Lyden er også kjent for det guddommelige. Mange hinduer får også bestemte mantrar gitt til seg fra ulike guruer.
Den tredje formen for bønn er dikterhelgenes sang. Dette er sanger som synges under høytider og ved tilbedelser i tempelet. Det er alltid en bestemt gud som tilbes i disse sangene. Ulike retninger har ulike sanger for de ulike gudene.

Den fjerde formen for bønn i hinduismen er personlige bønner. Det kan for eksempel være noen som ber til guden Ganesha før de skal begynne på noe nytt.
Itilegg til disse formene for bønn er det mange hinduer som har faste morgen- og kveldsbønner.
Bønn og meditasjon i buddhismen
Ulikt andre religioner er ikke bønn en viktig del av religionen, det er ikke del av religionen i det hele tatt.
Buddhister har ingen gud, heller ingen gud de henvender seg til. De "ber" til buddhaer og boddhisattvaer, men det er mer som resitasjon av enkle setninger eller ord, eller ved å gjenta de tre verdiene. Dette gjør de når de bøyer seg tre ganger i respekt for buddhastatuene i tempelet. De tre juvelene er:
Jeg tar min tilflukt
Jeg tar min tilflukr til Dharma, buddhas lære
Jeg tar min tilflukt i Sangha, felleskapet av buddhister
Etter et slikt tilbedelsesrituale er det vanlig å avslutte med stille meditasjon.
Bønn er altså ikke en viktig del av buddhismen, men meditrasjon derimot; meditasjon i ulike former er en sentral del av buddhisters religiøse praksis. Meditasjonen er til for å utvikle-, bli bedre kjent med sitt sinn og seg selv. Når man medierer sitter man med rak rygg, beina i kors og ellers skal kroppen være rolig og avslappet. Det er mange former for meditasjon. Den vanligste måten er ved å fokusere på pusten slik at tankene ikke kommer til.
Festen til ære for Gudinnen. Her feires de guddommelige egenskaper, det gode som beseirer det onde. Festen foregår i oktober, i 9 dager og 9 netter. Hver dag er viet til en egen gudinne, med en egen egenskap. Akkurat hvordan denne høytiden feires er forskjellig fra nord til sør.
Denne høytider blir feiret for ulike grunner, ulike steder i landet. I nord feirer de for eksempel Ramas hjemkomst etter kampen mot demonkongen Ravana. Gudinnen Lakshmi har også en viktig rolle i denne høytiden. Feiringe feires i månedskifte oktober/november og dette er den høytider hinduer ser frem til med mest glede.
En høytid som mange turister reister til India for å feire er Holi. Dette er en feiring som skjer i februar/mars ved fullmåne. Flere steder feires Krishan lek med å gjeterjentene. Det som gjør denne høytiden så kjent for folk flest er at det er vanlig å leke ved å sprute farger, eller farget vann på hverandre.
Tradisjonene er som sagt knyttet til månefaser. Fullmånedagen er den viktigste dagen, men også nymåne- og halvmånedagen er hellige dager i buddhismen. Disse dagene er det vanlig for buddhister å besøke templene hvor de mediterer, lytter til preken og opplesning av hellige tekster.
Den aller helligste høytiden for buddhister er Vesak. Den foregår på fullmånedagen i mai og er en feiring av Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Hvordan denne høytiden feires er svært varierende fra land til land, men felles for alle er at de besøker templene, ofrer til statuene og mediterer.
Theravad buddhistene har også en annen høytid. Den er knyttet til avslutningen av regntiden som varer fra juli til september. Regntiden blir ofte brukt til å fokusere på religiøse aktiviteter og ved slutten av regntiden samles buddhistene. Lekfolket og munkene oppretter igjen kontakt. Gavmildhet er en viktig del av buddhismen, og fører til at flertallet av lekfolket gir gaver til munkene, enten penger, fargerike stoffer eller bruktgjendstander.
Buddhismen
Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år siden . På denne tiden var det mange som intresserte seg i spørsmål som hvorfor mennesker levde, hvorfor mennesket dør og opplever så mye vondt. De valgte å priotere disse spørsmålene. De levde enkle liv og eide lite.
500 år f.v.t
2012
En av de som tenkte slik var Siddharta Gautama. Han blir regnet som den som grunnla buddhismen. Navnet Buddha fikk han etter at han forsto sannheten om verden og det å være mennesker. Buddha delte det han hadde lært og fikk med dette mange tilhengere. Etter at han døde var det derfor mange munker og nonner som førte læren hans videre. Og med dette spredte buddhas lære seg over store deler av Asia. Det finnes flere retninger innenfor buddhismen og buddhister fra ulike land har ofte ulike tanker om hva religionen handler om.
I dag er buddhismen den fjerde største verdensreligionen og har totalt ca 500 millioner tilhengere. Buddhistene lever spredt rundt om i hele verden,men flertallet holder til i Sør- og Sør-Øst Asia.
Hinduismen
2013
Hinduismen er ulik mange andre religioner siden hinduismen blant annet ikke har en enkelt person, eller gruppe som grunnla religion. Veda teksene, hinduers helligste tekster ble til i 1200.
I dag er hinduismen en kjempestor religion med omtrent 1 milliard tilhengere. Størstedelen av tilhengerene hører til på det indiske subkontinentet(India)
?
Hinduismen oppsto i India , men siden den består av et enormt antall ulike små retninger er det vanskkelig å slå fast et bestemt årstall som begynnelsen. Men det vi vet er at hinduismen er en av de eldste religionen vi kjenner til. Den er blitt laget over lang tid og de eldste ideene i religionen er flere tusen år gamle.
Kunst i Hinduismen er full av flotte avbildninger og eksempler på religionens guder. Templene er nydelig utsmykket med avbildninger og skulpurer. Avbildningene er ikke et forsøk på å fremtstille dem slik de virkelig er, men heller et symbol på dem. Gudebildene er symboler på det som er virkelig og evig. De symboliserer det åndelige, eller møte mellom det åndelige og menneskelige. Gudene blir ofte fremstilt med for eksempel flere armer, dette er for å få frem det at gudene har flere sider. Gjenstandene guden holder, eller er omringet av, symboliserer de ulike sidene ved akkurat denne guden. Gudebildene blir ofte tilbedt gjennom ulike ofringer og bønner, men kunsten kan også være utgangspunktet for meditasjon.
Han bestemte seg for å flytte ut av slottet, barberte hodet sitt og tok av seg alle sine dyrebare smykker og klær. Fra den dag søkte den unge prinsen etter kunnskap om mennesket og verden. Han gjorde dette fordi han ønsket å forstå hvorfor det var så mye vondt i verden. Når Siddharta var 35 år satte han seg under et tre. I flere dager satt han der. På den den fjerden natten han tilbrakte under treet forstod han hvordan alt i verden og livet henger sammet. I det øyeblikket han forsto dette ble han Buddha. "Den som er våken". Ved denne oppvåkningen visste han at han hadde funnet ut av det han reiste vekk fra slottet for å forstå. Buddha regnes heller ikke som en gud, men som et menneske som har oppnådd den høyeste tilstand gjennom sin oppvåkning.
Naturen har egne naturlover og mennesker har sosiale og moralske plikter de må følge for at verden skal bli god. Disse pliktene er knyttet til den klassen- og det livsstadiet de er i. Pliktene skal ikke gjøres for personens eget beste, men fordi det hjelper samfunnet. Å ha god karma er sentralt for hvordan hinduer behandler andre på. Ikke-vold er derfor et viktig prinsipp i religionen. Hinduer kaller dette ahimsa eller ikke-beskadelig og dette å behandle andre bra gjelder ikke bare mennesker, men også alt annet levende.
Dharma er et annet viktig begrep når vi snakker om Hindusimen. Ordet betyr den hellige verdensordene. I hinduismen tror man, som sagt tidligere, at verden hele tiden blir ødelagt og skapt på nytt. Ved skapelsen av et nytt univers er det en orden som må følges for at verdenen skal bli god.
Felletrekk
Likheter; Begge tror på gjenfødelse
Ulikheter: Ulike syn på hva som gjenfødes, sjelen lever videre eller dør
Nirvana
Både hinduismen og buddhismen er verdensreligioner. Buddhismen har støre utbredelse jevnt over hele verden. Hinduismne derimot er veldig konsentrert i India.
Begge religionene har et stort antall hellige tekster. Ulikheten mellom de to relgionene er at Hidnuismen har åpenbarte tekster, det har ikke buddhismen.
Fellestrekk
Hinduismen
Buddhismen
Hinduer ser på sin kunst som symbolsk, buddhister bruker den for å ha fullt fokus når de mediterer.
Innenfor menneskesyn har de to verdensreligionen mange likheter. Begge mener at mennesket blir gjenfødt og at hva man blir gjenfødt som avhenger av persons handlinger. Karmaloven
bilde!
Rett tale
Rett handling
Rett tankemåte
Rett forståelse
Rett konsentrasjon
Rett oppmerksomhet
Rett anstrengelse
Rett arbeid
Bildene er direkte tatt inn på prezien fra google. Linken er derfor ikke oppgitt...
Prezi har et problem med opplasting av bilder, derfor mangler store deler av presentasjonen akkurat Bilder...
Innhold:
Historie
Utbredelse
Hellige tekster
Kunst
Synet på Gud
Menneskesyn
Høytider
Bønn
Overgangsritualer
Mangler her mange biler.....
bilder
bilder!
Full transcript