Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Fordypningsoppgave - Samnorsk

No description
by

Alexandra Brandal

on 25 April 2013

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Fordypningsoppgave - Samnorsk

1939: "Oslo vedtak" - De radikale samformene inn i skolebøkene.





1952:
Norsk språknemd opprettet: Oppgaver: Arbeide for norsk språklig samling. og opprette læreboknormal.
Øverlands Blå ordliste. ? ?
1981 reformen markerer slutten for tilnærmingslinja

Bokmål sterk, nedgang for nynorsk.

Internasjonal påvirking.

2002: Tilnærmingsparagrafen strykes.

Nye reformer i 2005 og 2012.
-Kun likestilte former.
-Færre valgfrie og lite brukte
former i bokmål.
-Tydeligere og strammere
norm i nynorsk.
Hvilke historiske hendelser og årsaker ligger til grunn for tilnærmingslinja på 1900-tallet?







Hva med morgendagens språk? Er samnorsk et oppnåelig mål
i fremtiden? Nytt norsk skriftspråk http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/01/P_A_Munch_(engraving_by_W_Obermann).jpg

P. A. Munch
Den dialekten som lignet mest på
norrønt skulle danne grunnlaget for
det nye skriftspråket

Ivar Aasen
Et skriftspråk nærmere bøndene.
Reiste landet rundt i 4 år og samlet inn dialektprøver. http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6c/Aasen%2C_Ivar_Andreas%2C_Nordisk_familjebok.png/378px-Aasen%2C_Ivar_Andreas%2C_Nordisk_familjebok.pnga Mål: Ivar Aasens landsmål Fellesnevner mellom dialektene. Om ikke mulig: Norrønt
som kilde.
Den fullkomne form «kastade»
Unngikk låneord Resultat:
1948-50: Grammatikk- og ordbok. 2.utgavene ble endelig norm. Aasen gav ut mye lyrikk på landsmålet. Fornorskingslinja Med Henrik Wergeland og senere Knud Knudsen i fronten.
Ville fornorske det danske skriftspråket.
Større samsvar mellom talemål og skrift
Fornorskingen måtte skje gradvis På motsatt side: "Eventyrlig
fornorsking" http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/96/Norske_folke_og_huldre-eventyr.jpg/426px-Norske_folke_og_huldre-eventyr.jpg Knud Knudsen "dannede dagligtale" Det ortofone prinsipp – bdg til ptk.
Skriftspråket skulle bli norsk ved å endre det i samsvar med talemålet til den dannede klasse
Ønsket reform av borgerklassens skriftspråk. Ortografisk reform av skriftspråket i 1862
faae -> faa Huus -> Hus foer -> for Iis -> Is
Consul -> Konsul Philosof ->Filosof. http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Knudknudsen.jpg Språk blir til politikk Rundt 1850: Industriell revolusjon i Norge.
Bedre allmennkunnskaper.
Politisk aktivitet på landsbygda.

1885: Jamstillingsvedtaket. 1892: "Målparagrafen."
1892-99: 250 nye landsmålskretser. "Regjeringen anmodes om å træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole og officielt Sprog sidestilles med vort alminnelige sprog." Samfunn i endring Ved inngangen av 1900 tallet...
Landsmålsreform i 1901- Modifisert Aasen normal: Midtlandsnormalen og Hægstadsnormalen
Kutte ut stor bokstav i substantiv Tilnærmingslinjene er i gang http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/35/Unionsoppl%C3%B8sningen_flagg.jpg http://www.nm.no/_bilete/logo_s-k.jpg Hovedpunkt: 1907-reform av riksmålet
bdg -> ptk kage -> kake

hob -> hopp had->hatt
tag -> takk

heste -> hester huse -> hus I tråd med Knudsens ortofone prinsipp

1907: Obligatorisk sidemålseksamen

1909: Riksmålsforbundet
opprettes Bjørnstjerne Bjørnson Første formann i riksmålsforbundet http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/23/Bj%C3%B6rnstjerne_Bj%C3%B6rnson.jpg studera: -ar –a/ -er -te

gutarne/gutane

brjota/bryta bljug/blyg

ei visa/ei vise 1911: Kristiansand skolestyre vedtok riksmål i muntlig undervisning.
Landsmålssida opprørte – Bytalemålene like gode dialekter!

1915-1917: Samnorsktanken begynner å spire på Stortinget.
Dialektvedtaket ble skrevet inn i skolelovene.
DNAs Johan Gjostein: Bytalemålene = Brobyggermål

1916: Østlandsk reisning grunnlegges.
Mente østlandstalemålet burde være grunnlag for samnorsk. Hovedpunkt: 1910-reform av landsmålet Landsmålsreform og begynnende politisk samnorskoppslutning. 1910 reformen markerte en myk start i retning språklig samling. Begge målformene:
aa / å

RIKSMÅL
Obligatoriske endringer:
tørr (dobbel konsonant i utlyd)
tillid -> tillit
fuld -> full mand -> mann
eplerne -> eplene
ku (særnorske ord)

Valgfrie endringer:
kaste - kasta/kastet
sten/stein røk /røik løs/laus
jeg/je hun/hu ham/‘n


LANDSMÅL
Obligatoriske endringer:
gutarne -> gutane.
brjota -> bryta bljug -> blyg
ei visa -> ei vise
liva -> leva burt -> bort

Valgfrie endringer:
bygdi/bygda husi/husa
draum/drøm haust/høst
visor – visone/viser – visene
ligg/ligger bit/biter
eg/ je Hovedpunkt i 1917 reformen: 1929: Navneendring til bokmål og nynorsk.

1930: "Målloven" - Alle statsansatte måtte beherske begge målformer. Riksmålsiden:
«Voldtekt mot riksmålet». Landsmålsiden:
Redd for «landsdelsmål». Etter 1917 - Strid mellom: Fornorsking av stedsnavn: Kristiania -> Oslo (1924)

Fredrikshald -> Halden (1926)

Trondhjem -> Nidaros ->
Trondheim (1929) Språkstriden i 1920 årene 1921: 2550 av 4000 riksmålskretser med radikal variant.

1925: De med stemmerett i skolekretsen fikk rett til å uttale seg i spørsmål om skriftspråk i skolen.

Riksmålssiden fikk gjenerobret ca 1000 skolekretser innen 1926.

1926: Østlandsk reisning avslutter sitt språkprogram. 1921: Programfestet arbeid for folkemålet i begge målformer. Språket «kultursak» for arbeiderbevegelsen. Vern om folkemålet.






Nidaros saken (1929-30). Det politiske argumentet for samnorsklinja.

Koht ble formann i nemd om språk og kultursaker

V og DNA gikk sammen om å forberede 1938 reformen. http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Halvdan_Koht_-_Oslo_Museum.jpg V: Landsmålspartiet H: Riksmålpartiet DNA: Nøytrale Det norske Arbeiderparti blir folkemålspartiet Indre utvikling i DNA Prof. Halvdan Koht "Breiare plass for folkemålet " DNAs slagord (1936). Bokmål:
sten -> stein rein/ren
et troll – trolla ei bjørk – bjørka
sne -> snø mig -> meg hård -> hard
mjølka vatna
være [væra]
je og ‘n (fjernet)

Nynorsk:
um -> om myrkt -> mørkt
millom -> mellom
vi [me] Eg [je]
viser – visene [visor – visone]
bygda [bygdi] husa [husi]
Kløyvd infinitiv/a-infinitiv Den radikale 1938 reformen http://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/7207958884/sizes/n/in/photostream/ Arnulf Øverland http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/262785 http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Brudeferden.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grunnloven_1814_plktr_05877.jpg http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Norske_Selskab_Eilif_Peterssen.jpg http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:JS_Welhaven.jpg http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Wergeland_daguerreotype.jpg http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Napoleon4.jpg Bokmål:
dogg [dugg] høst [haust]
mjøl [mel]

klokka tiden/tida.
(Forskj. regler for –a endingsord).

grei - greit [greitt]
greie – greide [greidde]

Nynorsk:
Flere sideformer likestilles:
høyre/ høre skule/skole
gammal [gamal] sommar[somar]

-a og –e infinitiv likestilt.
Kløivd infinitiv ble sideform.

Draum [drøm] Læreboknormalen i 1959: 70 årene: Språkfred under lupen.
Unge hoder, nye tanker.
Mange begynte å se de demokratiske og sosiale verdiene av samnorskreformene

Målsida: "Tal dialekt, skriv nynorsk!"
Sosial og psykologisk verdi av talemål/dialekter.
Maktspråk/motspråk.

Språkfredkritikken og dialektbølgen er årsaker til at arbeidet med 1981 rettskrivingen gikk sent.
1964: Vogtkomiteen opprettes. Innstilling:
Kritikk mot normeringsarbeidet.
Omorganisering av Språknemda.
1972: Norsk Språkråd opprettes. Oppgaver:
Ta vare på språklig tradisjon og kulturarv.
Støtte opp om tilnærmingstendenser mellom to skriftspråk. DNA ville fjerne språkspørsmålet fra partiet og språknemda. Språkfred? boka/boken husa/husene

bjørk/bjerk fram/frem
reir/rede.

leve - levet bygge - bygget Bokmålsreformen i 1981 Enstemmig vedtatt: Hvordan blir morgendagens språk?
Er samnorsk et oppnåelig mål i fremtiden? Samnorsk Norsk språkhistorie og norsk språk i samtid, og i framtid (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s.78.) (Fossum og Ugland, 1995, s. 78.) (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s. 96.
& Fossum og Ugland. 1995. s. 86.) (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s. 103.) (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s. 107.
& Fossum og Ugland. 1995. s. 88-89.) (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s. 122.
& Fossum og Ugland. 1995. s. 90-91) (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s. 129.
& Fossum og Ugland. 1995. s. 93-94.) (Vårt eget språk. I går og i dag. 1987. s. 132.
& Fossum og Ugland. 1995. s. 96.) Almenningen, O., Roksvold, T., Sandøy, H., Vikør L. Språk og samfunn gjennom tusen år. Ei norsk språkhistorie (6.utg.).
Oslo: universitetsforlaget.
Fossum, K. og Ugland, E. (1995). Å lykkes med norsk språk. Språkhistorie, norrønt og målføre. Oslo: NKS-Forlaget.
Hetland, T. (2005). «Overlever norsk språk til 2105?». Stavanger Aftenblad, 112. årgang.
Iversen, J. Språkhistorisk oversikt (.pdf).
Johnsen, N. B. (red.), (1987) Vårt eget språk. Bind 1. Oslo: Aschehaug.

Kilder fra nettsteder:
Guttu, T. (2005) «Rettskrivingsendringene i 2005», Språknytt, 3.
http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/
Hovdenak, M. (2005) Nynorsknorma - slik blir ho. Språknytt, 3. (Hentet 22.04.13)
http://sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2011/Spraknytt-32011/Nynorsknorma--slik-blir-ho/
Kultur og kirkedepartementet. Pressemelding, (hentet 21.04.13).
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/kkd/Nyheter-og-pressemeldinger/2002/tilnaermingsparagrafen_i_lov_om.html?id=248129
Landslaget for språklig samling. Prinsippprogram. (Hentet 21.04.13)
http://samnorsk.no/om/prinsipprogram/
Lundby, E., «Reformer fram og tilbake» (hentet 21.04.13).
http://www.sprakradet.no/nbNO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Reformer/
Noregs Mållag,"Liten nedgang i talet på nynorskelevar". (Hentet 21.04.13)
http://www.nm.no/tekst.cfm?id=3003
Noregs Mållag. Prinsipprogram (Hentet 21.04.13)
http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10198,10222,10226
Riksmålsforbundet. Forskjellen mellom riksmål og bokmål. (Hentet 23.04.13).
http://www.riksmalsforbundet.no/Om-Riksmålsforbundet/Hva-er-forskjellen-mellom-riksmål-og-bokmål.aspx
Store norske leksikon, Jernalderen, (hentet 28.03.1).
http://snl.no/Jernalderen_i_Norge#menuitem4
Store norske leksikon, Vikingtiden, (hentet 28.03.13).
http://snl.no/vikingtiden#menuitem4
Torp. A.( Farvel til norsken? Landslaget for språklig samling (Hentet 25.04.13)
http://samnorsk.no/artikler/a2008/arne-torp-farvel-til-norsken/
Wikipedia, Folkevandringstiden, (hentet 28.03.13).
http://no.wikipedia.org/wiki/Folkevandringstiden

Alle bilder som er benyttet har fri lisens. Lenke til bildets kilde er plassert ved/på bildet. Litteraturliste:
Moderat bokmål:

"Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin."


Radikalt bokmål:

"Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si." " " http://www.riksmalsforbundet.no/Om-Riksmålsforbundet/Hva-er-forskjellen-mellom-riksmål-og-bokmål.aspx Kilde (Hentet 23.04.13): Hvorfor gikk tilnærmingslinja galt? Politisk
styring Sosiale grenser Nasjonal identitet
på nye premisser Er samnorsken helt "død"? 1940-1945: Norge i krig -Mindre bruk av nynorsk
under krigen
-Skolesentralisering
-Indre uenighet Nynorsk tilbakegang etter krigen:
1954: Oslo skolestyre trakk vekk vedtak. Mer moderate former i skolebøkene.

Riksmålskampen «Fri sprogutvikling»

Kamp mot lærebøkene
Samlingspolitikken
Aktive i skolekretsvalgene.
Språkbruken i NRK

Ga ut tidsskriftet "Ordet"(fra 1950) og avisa "Frisprog"(1953) Riksmålssiden tar opp kampen mot samnorsken Stadige angrep førte til at samnorsk ble en belastning for DNA.
Nynorskens nasjonalargument vekk!
Gjenværende argument: "Praktisk og økonomisk", ikke lenger holdbart mot Riksmålsforbundets argumenter.

Målsida satset på at myndighetene skulle gjennomføre samnorsken med læreboknormalen i 1959.

1959: Landslaget for språklig samling opprettes – for sent... Tap av "nasjonalismeargumentet" Hvordan utspilte "samnorskprosjektet"seg
og hvorfor endte det som det gjorde?
Full transcript