Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Psykologi 1 (kap 8-9) - Mennesket og læring

No description
by

Ulrik Berntsen

on 25 October 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Psykologi 1 (kap 8-9) - Mennesket og læring

Psykologi 1
Del 3 Mennesket og læring

Kap 8 Læringsteorier
Kap 8 Kognitiv psykologi
Kap 9 Hukommelsen
Kap 9 Betingelser for læring
Pavlov og den klassiske betingingen
Watsons behaviorisme
Thorndike, Skinner og den operante betingingen
Menneske og samfunn
Begynnende kritikk av behaviorismen
Implisitt/eksplisitt læring
Hva er læring?
Albert og den hvite rotta
Den operante betingingen
Forsterkning av atferden
Straff er uhensiktsmessig
Forming av atferd
Vedlikehold av atferd
Innsiktsfull problemløsning
Kognitiv revolusjon
Oppmerksomhet
Hermann Ebbinghaus (1850-1909)
Frederic Bartletts (1886 - 1969)
:hukommelsesforskning:
Brewer og Treyman
Hva styrer vår oppmerksomhet?
Vane og bevisst fokusert oppmerksomhet
Indre prosesser - organisering av kunnskap
Den viktige hukommelsen
Den sensoriske hukommelsen
Kortidshukommelsen
Langtidshukommelsen
Kan vi stole på det vi husker?
Glemsel
Den eksplisitte hukommelsen
Den implisitte hukommelsen
Gjenkalling
Én eller flere intelligenser?
Alfred Binet og Theodore Simon
Intelligenstester
Arv eller miljø?
Emosjonell intelligens (EQ)
Intelligens og læring
Å kjenne sine følelser mens de er i virksomhet
Å kunne styre sine følelser
Å kunne motivere seg selv
Å kunne gjenkjenne følelser hos andre
Å kunne ha omgang med andre

James Flynn: Why our IQ levels are higher than our grandparents
BBC - David Attenborough: "Wild crows inhabiting the city use it to their advantage"
Kompetansemål

Drøfte hva som fremmer og hemmer læring
3 minutter: Definer læring
Hunder har en naturlig refleks: å sikle før de får mat. Men de sikler ikke når de hører toner. Men da Pavlov presenterte en pipelyd rett før/samtidig som en posjon mat ble sprutet inn i munnen på hunden, begynte hunden etter hvert å sikle bare ved lyden av pipet.

Pavlov skjønte at hvis sikkel hos hund kunne bli betinget, kunne kanskje kroppslige prosesser som påvirker sykdommer og mentale forstyrrelser påvirkes også!

Altså:
Når en hund sikler på grunn av mat, er det naturlig: UBETINGET.
Når den sikler av en tone er det lært: BETINGET.
Kompetansemål
Behaviorismen ser altså mennesket som en organisme som påvirkes av stimuli og gjør responser:
S-R
Etter hvert blir det mer fokus på alt det som skjer i mellom disse to hendelsene:
S-O-R
Læring er: forståelse og atferdsendringer (knyttet til erfaringer)
John B. Watson (1913)
Læren om betinging
Det handler om sammenhengen mellom
sanseinntrykk (stimuli)
og den
adferden (responser)
disse fører til.
All adferd kan forklares ut i fra stimulus-respons-forbindelser (S-R eller R-S).
Når adferden endres har det skjedd en
læring
.
Kan avvikles, men innlæres raskere andre gang
Ivan Pavlov (1849-1936)
Klasseeksperiment
To og to - en er forsker, den andre er forskningsobjekt (vent på gangen)
Forskningsobjektet sitter rolig i 2 min for å få hvilepuls, mål så pulsen i 30 sek, skriv ned.
Forskeren slår blyant i pulten fem ganger og får objektet til å hoppe opp og ned på en fot i 30 sek. Noter ned puls. Gjør dette fire ganger.
Så får objektet slappe av i noen minutter til hun har hvilepuls.
Til slutt: forskeren slår fem ganger i pulten (som vanlig) og dere måler pulsen til objektet uten at hun gjør hoppene.
Går pulsen høyere enn hvilepuls?
Dokumenter resultatene.
Skinnerbox
Funn fra forskning
Hvis belønningen kun inntreffer noen ganger (S), så blir responsen mer intens (R).
Mer effektivt (for læring) med belønning enn straff.

Behaviorismen har inspirert adferdsterapi.
Derren Brown "The Guilt Trip"
Spørsmål til programmet
1. Hvilke betingninger skjer? (hvilken ubetinget adferd blir betinget?)
2. Hvor ofte skjer det og hvilke situasjoner er det snakk om?
3. Kan du tenke deg liknende situasjoner skje i virkeligheten?
4. Kan du tenke deg situasjoner der du blir betinget av omgivelsene rundt deg?
Oppgave
: Lag ett eksperiment om læring som du tror vi kunne ha gjennomført i våre timer - vær kreativ!
Eksempler på betinging
Nervøs ved syn av tannlegestol
Positive følelser til en spesiell duft
Negative følelser til et spesielt fag
Reklame - positive stimuli knyttes til produktet
Assosiasjoner - kniv og gaffel, nisser og jul, osv.
Kan også være ubevisst - vi får en angstfølelse uten å vite hvorfor
Baserte seg på Pavlovs forsøk med hunder
"Gi meg et dusin sunne, velskapte barn og min egen spesielle verden å oppdra dem i, og jeg kan garantere at jeg kan velge hvert av dem tilfeldig og trene ham til å bli den typen spesialist jeg velger - lege, advokat, kunstner, direktør - ja, også tigger og tyv, helt uavhengig av hans anlegg, interesser, evner, planer og rase."
Etter å ha arbeidet i noen år med eksperimentell dyreforskning, lanserte han i 1912–13 omrisset av en objektiv atferdspsykologi, som han kalte
behaviorisme
.
Med sin behaviorisme la Watson vekt på observerbar atferd hos mennesker og deres reaksjoner.

Ifølge hans mening er analyse av atferd den eneste objektive metode for innsikt i menneskers handlinger.
Stimuleringsgeneralisering
- Alberts frykt spredde seg til andre dyr.

Forsøket utviklet en fobi hos Albert - mye som tyder på at fobier er nettopp betingede reaksjoner (tidligere ubehagelige opplevelser)
Samtidig med Watsons studier av den klassiske betingingen mente Edward Lee Thorndike det var en annen like betydningsfull innlæringsmåte:

Læring ved prøving og feiling

Eksempler: lære å gå, sykle, spille piano, hekle

Effektloven
: atferd som resulterer i suksess, fester seg og blir lært
Baserer seg på Thorndikes forskning
Utviklet teorien om
den operante betingingen
: man lærer seg adferd dersom den resulterer i belønning
Bevisst styring av atferd - ikke prøving og feiling
Burrhus Frederic Skinner (1904-1990)
Edward Lee Thorndike (1874-1949)
Rotta løper planløst rundt og tråkker tilfeldigvis på pedalen som utløser en forpille.
Etterhvert tråkker den kun på pedalen når den er sulten -> rotta har lært gjennom belønning
Læring kan avvikles på samme måte som med klassisk betinging
Se s. 168 for oversikt over klassisk vs operant betinging
Forsterkning
- når adferd resulterer i positive konsekvenser
Positiv forsterkning
: når adferden resulterer i at noe positivt blir oppnådd (ros, penger, kjærlighet, osv.)
Negativ forsterkning
: når adferden resulterer i at noe negativt blir unngått (smerte, bot, osv.). Obs! IKKE forveksle med straff.
Straff kan føre til feilinnlæring
For lite oppmerksomhet - fortsette med uønsket atferd
Kjefting - en slags belønning (oppmerksomhet)
Unngåelsesstrategier (løgn og juks)
Passivitet og usikkerhet
Motkontroll - går til angrep eller flykter
- ifølge Skinner
Heller belønne riktig adferd
Pigeon Ping Pong
The Big Bang Theory: Positive Reinforcement (Positiv forsterkning)
Pigeon Turn - Shaping (forming)
For at ønsket adferd skal fortsette må man fortsette belønningen.

Under innlæring er det viktig med
øyeblikkelig forsterkning
- hver gang adferden blir utført.
Vedlikehold av adferd gjøres på 3 måter:
1. Tidsbestemt forsterkning
(timelønn, månedslønn, osv.)
Dyrene lærte raskt å kun utføre en ønsket reaksjon
2. Mengdebestemt forsterkning
(akkordlønn)
Dyrene gjør mange reaksjoner for å få belønning
3. Uregelmessig forsterkning
(lotteri)
Dyrene gjør svært mange reaksjoner for å få belønning
Skinner mener all adferd kan forklares med operant betinging
Hjelpsomt menneske - belønnet for hjelpsom adferd
Kriminell - belønnet for kriminell adferd og feillært gjennom straff
Samfunnet kan kontrolleres med behaviorisme
Programmert undervisning
i skolen - databasert undervisning med automatisk positiv forsterkning for riktig svar
Wolfgang Köhler (1887-1967)
Kritiserte behaviorismen for:
1. Å forstå menneskelig kunnskap som bygd opp av små S-R-forbindelser.
2. Å betrakte alt ved mennesket som lært (også forståelse).

Köhler mente mennesket har kognitive prosesser (O) som brukes mellom stimuli og respons:
S-O-R
What happen when you give one monkey cucumbers but grapes for another monkey
Köhlers sjimpanser
Apenes atferd kan ikke forklares med klassisk eller operant betinging.
De får et a-ha øyeblikk.
Apene kan overføre kunnskapen til andre situasjoner.
Mennesker i større grad besittelse av innsiktsfull problemløsningsevne.
Implisitt læring (ubevisst)
Implisitt læring: Alle erfaringene som mennesket gjør gjennom livet, og sammenhengene mellom dem
Erfaringer skaffes gjennom læring - modell-læring (Bandura) og læring ved betinging.
Foregår nærmest ubevisst - vi tilegner oss ny atferd automatisk
Kom på eksempler på implisitt (underforstått) læring
Eksplisitt læring (bevisst)
Watson og Skinners rene behaviorisme utgått
Köhler - medfødt innsiktsfull problemløsning
Bandura - lære gjennom imitasjon
Beskriv og forklar Pavlovs eksperimenter med hunder
Forklar Watsons eksperiment med Albert og Rotta

Kan dere komme med egne
eksempler på at noe sånt har
skjedd?
Hva er operant betinging?
Hva er likhetene og forskjellene mellom klassisk og operant betinging?
Hvilke forhold er avgjørende for læring, ifølge Skinner?
Hva slags kritikk er blitt reist mot behaviorismen?
Classical conditioning
Spot the Fake Smile

Moderne kognitiv psykologi ble introdusert i USA rundt 1960
Retningen ble oppfattet som en reaksjon mot den rådende atferdspsykologien, og man snakket gjerne om en «kognitiv revolusjon» i psykologien.
Fokus fra ytre (atferd) til indre atferd (persepsjon, hukommelse, tenkning, språk)
Kognitive skjemaer (det finnes 1925 ord på bokstaven e)



Fra behaviorismen til kognitiv psykologi
Hukommelse og glemsel
Miller's Law: Det magiske sjutallet (7 +/- 2)
Meningsløse stavelser
Streben etter mening
viktig når vi husker noe
Vi husker bedre det som er
meningsfullt og organisert
Historier endres ettersom tiden går
Rasjonalisering
- materialet blir gjort mer forståelig (uten at personen er klar over det selv)
Hukommelse en AKTIV prosess
Vi lager
kognitive skjema
.
Bruker disse til å forstå ny informasjon.
Forsøkspersonene husket best det de forventet å finne på et kontor.
Noen husket gjenstander som ikke var der, men som vanligvis er på kontor.

= brukte sitt kognitive skjema for kontor
Hvor mange sanseinntrykk har du akkurat nå?
Selektiv oppmerksomhet
: vi velger (for det meste ubevisst) det vi vil være oppmerksom på, og velger dermed bort alt annet.
Ytre faktorer:
Endringer (en høy lyd, en som løper, en stor ting blant mange små)

Indre faktorer:
Våre behov, følelser, interesser, bakgrunn og forventninger betyr mye for hva vi blir oppmerksom på
Automatiske prosesser
Når vi kan det vi holder på med
Hjernen i "hvilemodus"
F.eks. bilkjøring

Kontrollerte prosesser
Når vi er i nye situasjoner
F.eks. det å lære å kjøre bil
“Everyone knows what attention is. It is the taking possession by the mind in clear and vivid form of one out of what seem several simultaneous objects or trains of thought…It implies withdrawal from some things in order to deal with others.”
William James, 1890
Hva er oppmerksomhet?
Somewhere

Among

hidden

the

in

most

the
spectacular

Rocky Mountains

cognitive

near
abilities

Central City

is

Colorado

the

an

ability

old

to
miner

select

hid

one

a

message

box

from

of
another.

gold
.
We

Although

do

several

this

hundred
by

people

focusing

have

our

looked

attention

for
on

it,

certain

they

cues

have

such

not

as

found

type
it

or

yet

style.
Kompetansemål
Beskrive fasene i hukommelsesprosessen, og gjøre rede for hva hukommelse og glemsel har å si for læring
Forestill deg et liv uten hukommelse
Ingen minner
Ingen kunnskap
Ingen ferdigheter
Kun enkeltstående øyeblikk
"Jakten på hukommelsen"
Svært stor kapasitet, men varer kun 1 sekund
Den informasjonen vi er oppmerksom på blir overført til korttidshukommelsen.
Resten blir silt ut (det aller meste)
Plass- og tidsbegrensning (magic 7)
Miller's Law: Det magiske sjutallet (7 +/- 2)
Informasjonen lagres til vi ikke trenger den lenger (eventuelt til den blir overført til langtidshukommelsen)
En del av
arbeidshukommelsen
, den delen som "styrer" hva som hentes frem av informasjon fra kortids- og langtidshukommelsen.
Nevropsykologi
:
menneskets styringsfunksjon
Freud
:
Jeget/Ego
Ubegrenset kapasitet
Amnesi gir svært dårlig langtidshukommelse, men ofte god korttidshukommelse
Forbindelsen mellom korttids- og langtidshukommelse uviss, men går begge veier
Se oversikt på s. 185
Konkret og bevisst
Den delen av vår hukommelse som ligger til grunn for bevisst å kunne (gjenhente) noe som har skjedd i fortiden
Endel Tulving deler den eksplisitte hukommelsen i:
Den episodiske hukommelsen
Minner (selvbiografisk hukommelse)
Ting fra vår tidligste barndom -
episoder med stor følelsesmessig betydning
Svært viktig for vår selvoppfatning
Den semantiske hukommelsen
Begreper, fakta, regler
Den kunnskapen vi har som er formulert i ord
Upersonlig og abstrakt kunnskap
Organisert i kategorier:
Dyr - pattedyr - hest - fjording
Ubevisst, handling / orientering
Hukommelse som vi har (oftest om prosedyrer) uten å være oss det bevisst (f.eks. hvordan knytte en skolisse, et slips).
Prosedyrehukommelse
- praktiske ferdigheter, f.eks. å sykle, kle på seg, åpne en dør, osv.
Perseptuell hukommelse
- vår viten om objekter
Emosjonelle reaksjoner
- f.eks. Alberts frykt for rotter
Hva skjer på reisen fra opplevelse til minne?
Vi husker ikke episoder helt som de var
Hver gang vi henter opp et minne forandrer vi litt på det
God gjenkalling avhenger av:
1. Hvor betydningsfull begivenheten/informasjonen var for oss
2. Hvor mye vi har tenkt på det i ettertid (repetert)
Behaviorismen ser mennesket som en organisme som påvirkes av stimulig og gjør responser: S-R
Etter hvert blir det mer fokus på alt det som skjer mellom disse to hendelsene: S-O-R
Hva skal til for at dere lærer det jeg sier?
Dere må være oppmerksomme, fokuserte, se og høre alt jeg sier og gjør, prosessere dette med hjernen, koble det til annen kunnskap dere besitter, lagre det i hukommelsen og repetere det senere for å vedlikeholde kunnskapen.
Mange av behaviorismens funn står fremdeles, men mer kompleks læring trenger mer komplekse forklaringer.
Minner registreres i hippocampus, lagres antagelig på flere steder i hjernen.
Epilepsipasient hvor hippocampus
ble operert ut -
mistet evnen til å lagre nye minner.
Kompetansemål
Gjøre rede for begrepet
intelligens
, og drøfte hvilken betydning intelligens har for læring.
Kan vi måle intelligens?
Hvordan måle noe vi ikke vet hva er?

Francis Galton laget instrumenter for å måle reaksjonstid, håndstyrke, synsskarphet og hodestørrelse.
Edward Lee Thorndike's 3 intelligenser:

1. Abstrakt intelligens - matematiske symboler o.l.
2. Sosial intelligens - forstå andre menneskers adferd
3. Teknisk intelligens - manipulere gjenstander
Howard Gardner's 8 intelligenser

Charles Spearman's (1863-1945)
g-faktor / s-faktor

Bakgrunnen for intelligenskvotienten (IQ) - de klassiske intelligenstestenes forsøk på å måle den generelle intelligensen

g-faktor
: generelle delen av intelligensen
s-faktor
: spesielle delen av intelligensen
Én intelligens
L.L. Thurstone
(1887-1955): verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering

Bokas
definisjon
: "vår generelle evne til bevisst å kunne løse nye oppgaver på en best mulig måte.
Flere intelligenser
Hvor blir den sosiale intelligensen av?

De klassiske intelligenstestene måler kun kognitive evner.

Inneforstått at den generelle intelligensen er medfødt.
Alfred Binet og Theodore Simon testet barn for sile ut de som måtte på spesialskole.

Ble den første testen av generell intelligens - målte evnen til å ta initiativ, tilpasse seg, forstå godt og resonnere riktig.
De mest brukte intelligenstestene er WAIS (Wechsler Adult Intelligence Scale) og WISC (Wechsler Intelligence Scales for Children)
Resultatene uttrykkes i en
intelligenskvotient (IQ)
Gjennomsnittet i befolkningen satt til 100 ut i fra en normalkurve (man setter poenggrensene etter å ha prøvd ut testen på et representativt utvalg)
Gardners 7 likestilte intelligenser:
1. Den språklige intelligensen
2. Den logisk-matematiske intelligensen
3. Den musikalske intelligensen
4. Den kroppslig-bevegelsesmessige intelligensen
5. Den romlig-visuelle intelligensen
6. Den interpersonelle (sosiale) intelligensen
7. Den intrapersonelle (personlige) intelligensen
(Se s. 197 for oversikt)

Ta for deg de sju intelligensfaktorene og grader dem for deg selv - begynn med den du er best i!
Alle er født med potensial til å utvikle alle intelligensene, men miljøet vi vokser opp i påvirker hvilke som utvikles mest.

Husk
! Miljø kan i høy grad påvirke intelligensen. Mange og varierte erfaringer sikrer en god intelligensutvikling. Det er ingen forskjell i intelligens mellom kjønnene.

Gardner definerer intelligens som:
"evnen til å løse problemer eller skape produkter som blir verdsatt i minst én kultur eller ett samfunn"
Kritikk av Gardner
Ikke vitenskapelig basert
De forskjellige intelligensene har ikke egen plassering i hjernen
Populær innen utdanningsforskning
Retter blikket både mot "gifted children" og barn som ikke oppfyller skolens krav til språklig og logisk-matematisk tenkning.
Undervisning bør tilrettelegges for flere forskjellige former for intelligens
Francis Galton dannet
eugenikken
- vitenskapen om hvordan forbedre en befolknings arvemasse gjennom arve- og rasehygieniske lover.
Viktig del av den nazistiske ideologien
Intelligensforskning kan få avgjørende politiske konsekvenser
"The Bell Curve" av Herrnstein & Murray: genetiske forskjeller grunnen til at svarte amerikanere hadde lavere intelligensresultater enn hvite amerikanere.
Dickens og Flynn motbeviste dette ved å vise til at forskjellen jevner seg ut med tiden - altså er miljøet avgjørende.
Vestlig samfunn vektlegger logisk-matematisk og språklig intelligens
Gardner kritiseres for å skille mellom logisk-matematisk og språklig intelligens
Trenger logisk-matematisk intelligens for å forstå språkstrukturer
Intelligens ikke synomymt med læring, bl.a. motivasjon spiller stor rolle
Psykoanalysen
: Forsvarsmekanismer gjør at vi glemmer
Behaviorismen
: Straff og manglende belønning begrenser læring
http://www.ted.com/talks/apollo_robbins_the_art_of_misdirection
TED: Apollo Robbins: The art of misdirection
Men hva med kreativitet?
Gjøre rede for begrepet persepsjon, og forklare hva som menes med selektiv persepsjon
Drøfte sammenhengen mellom motivasjon, mestring og læring
Kognitive teorier om læring legger altså vekt på:

At vi kan
tenke ut
løsninger ut fra en helhetlig vurdering av situasjonen (
innsikt
) framfor prøving og feiling
Drøft hvordan undervisning ville sett ut med utgangspunkt i:

assosiative læringsteorier
kognitive læringsteorier

Bruk s. 174 - 180 i boka
Eksplisitt læring er noe annet, krever:

Konsentrasjon
Bevissthet
Innsats
Trenger et bevisst forhold til læringssituasjonen
Eks: Når vi lærer oss å kjøre bil
Læring ved
forståelse
- vi bruker de erfaringene vi allerede har og bygger på dem (utvider perspektivet)

Læring ved
problemløsing
- Köhlers sjimpanser
Eks. i boka s. 171! Hvem finner ut først? (På tavla)

Læring ved
memorering
- Lagrer informasjon vi skal bruke senere (hukommelse og glemsel)
Læringsmotivasjon
Læringsmotivasjon
En indre tilstand som forårsaker, styrer og opprettholder atferd.

Indre
motivasjon - den naturlige
lysten til å oppsøke og møte
utfordringer

Ytre
motivasjon - ønsket om å oppnå
noe (gode karakterer, sosial status)
Tre ulike syn på
læringsmotivasjon
:

behavioristisk
(atferdspsykologisk) syn:
legger vekt på:
belønning
for det å lære

humanistisk
syn:
legger vekt på behovene for:
selvrealisering og
mestring

kognitivt
syn:
legger vekt på at læring styres av
tekning



Oppgaver
(i lekse til tirsdag 3. mars):
Oppgave
13-21
s. 182

Hvis du allerede er ferdig:
Fordyp
deg i ett av synene
på læringsmotivasjon

Lag en tegning som skal presentere hukommelsen vår og hvordan den fungerer!
The Mystery of Memory: In Search of the Past
Hukommelsesprossessen & forbedring av hukommelsen
Steve Ramirez and Xu Liu:
A mouse. A laser beam. A manipulated memory
Glemsel
er motstykket til
hukommelse
og kan skyldes flere faktorer.
Eksempler
: levemåten vår - langvarig forbruk av alkohol eller andre stoffer (cannabis) kan føre til varig nedsatt hukommelse. Alzheimers. Hjerneslag og skade på hjernen (amnesi).

Det er dog normalt å glemme, men hva gjør at vi glemmer?
3 årsaker:

1. Passiv glemsel - informasjonen forsvinner sakte

2. Aktiv og motivert glemsem - vi fortrenger ubehagelig informasjon

3. Vi blander sammen informasjon - påvirker lagringen og evnen til å hente informasjon fram igjen
Hvorfor glemmer vi?
Hukommelseprossessen deles gjerne
inn i
to
faser:

Lagringsfasen



Gjenkallingsfasen
Lagringsfasen - vi lagrer et minne i langtidshukommelsen
Minnet kan ligge passivt uten at vi har det i bevisstheten vår
Det er ofte knyttet assosiasjoner til det vi husker
Teknikker på å forberede bruken av hukommelsen:

Oppmerksomhet
/ konsentrasjon-
styre oppmerksomheten sterkere mot det du lærer

Gjentakelse
- gjenta noe til det sitter 100% (overlæring)

Organisere
informasjonen du skal huske -
gi informasjonen mening.
Gjenkallingsfasen - hvordan hente frem det vi skulle huske?
Det finnes noen
teknikker
som kan være til hjelp:

Finn den
følelsesmessige
tilstanden du var i da du lærte
Hvor lærte du det? Oppsøk i hukommelsen det
fysiske

stedet
der læringen skjedde, f.eks. tenk på klasserommet, tenk på presentasjonen
Assosier
!


Finn spor som er assosiert med det stoffet vi skal ha fram fra hukommelsen
5 Funfacts om hukommelsen vår:

1]
Doorway effect
- Folk opplever at når de går inn i et nytt rom, glemmer de hva de tenkte på. (Gjør oss klare til nye oppgaver i nye omgivelser)

2] Manglende evne til å huske et
navn
eller en
ting
, selv om du vet du husker det. (De fleste opplever dette en gang i uken - vi forstår fortsatt ikke helt hvorfor)

3] The "
Google effect
" - Hjernen vår glemmer fortere informasjon funnet på Internett. (Vi husker ikke den nøyaktige informasjonen men hvor vi kan finne den)

4] Huske et minne som en orginal
idé
, noe som fører til direkte
plagiat
. (Beatle's George Harrison gjorde dette helt ubevisst og måtte betale $ 1,599,987)

5]
Elektrokonvulsiv
terapi har blitt brukt til å forstyrre menneskers evne til å gjenkalle minner (I rotter har narkotikumet
U0126
klart å slette minner)


Passiv glemsel -
hukommelsesspor
eller
minner
blir visket ut

Aktiv og motivert glemsel - Vi glemmer fortere det som er ubehagelig eller truende.

Psykoanalysen
,
Freud
mener fortrengning er et
nødvendig

element
i personlighetsoppbyggingen. Dette er en normal
tilpasningsstrategi
som alle mennesker benytter seg av.

Interferens
- forstyrrende, påvirkning. Ny informasjon kan virke negativt inn på lagring og evnen til å gjenkalle, dette kalles
negativ

interferens
. Noen ganger kan ny informasjon styrke lagringen og gjenkalling av tidligere informasjon, dette kaller vi
positiv

interferens
.


* den skapende evne

Det å skape en hensiktsmessig bruk for kunnskapen din i nye sammenhenger, i noe som du selv eller de rundt deg opplever som orginalt eller nytt. (Entreprenørskap)


J.P. Guildford (1897-1987)
Utviklet kreativitetsteori - beskrev kreativitet som en helt egen evne.

Intelligens deles i to:
konvergent
og
divergent

Konvergent
- evne til å tenke målbevisst, logisk, trinnvis
Divergent
- evne til å tenke orginalt, ha mange ideer og være fleksibel / spontan

Konvergent
: Plankebit til skjærebrett.
Divergent
: Plankebit. Hva kan du lage av den?
Hvordan stimulere kreativiteten?
Eksempel
: Barneskolen i Wien

Skolen bygger på
konvergent
tenkning

Nye
læreplaner - konvergent og divergent tenkning

Forutsetninger
for å være kreativ?

Vær åpen og undrende til problemer!
Bygger på evnen til å ta med seg begreper, forståelsesmåter og forslag fra ett område til et annet.







Frank Zappa ... “A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.”
Læringsstrategier
Framgangsmåter for å lære best mulig:

Få oversikt over det du skal lære! (Tankekart)
Hva er målet for læringen? (Kompetansemål)
Strukturer kunnskapen / lag forenklinger.
Lær i sosialt samvær! Du lærer bedre med andre.
Full transcript