Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Læring

No description
by

haraldr no

on 2 October 2012

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Læring

Kilde: Magne Jensen Ytre atferd vs indre prosesser?
Ytre kultur og indre mentale prosesser
Drivkrefter i læringen? (Motivasjon)
Være et sosialt vesen
Mennesket aktivt eller passivt?
Aktivt

Syn på kunnskap?
Overlevert fra kulturen, internalisert hos individet

Lærerens oppgave?
Strukturere, gi hjelp og støtte, ”tøye” eleven,
sosialt samspill, vekt på språk. SOSIOKULTURELT Ytre atferd vs indre prosesser?
Indre prosesser. Skjemaer

Drivkrefter i læringen? (Motivasjon)
Nysgjerrighet, trang til å ”finne ut av”. Indre motivasjon

Mennesket aktivt eller passivt?
Aktivt

Syn på kunnskap?
Kunnskap konstruert av individet

Lærerens oppgave?
Legge til rette for aktivitet,
Samspill mest med ting men også sosialt. KOGNITIV Tema avgrenset og konkret
Foregår i par eller små grupper
Alle må si noe etter tur
Alle har øyekontakt med hverandre og
lytter til den som snakker
Samtalen skal være kort (2 – 5 min.) ”læresamtalen” ST.MELDING NR. 30 (2003-2004) ”KULTURFORLÆRING”
Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve nye kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid.

Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring. LÆRINGSSTRATEGIER
Kunnskaper er noe en har

Kompetanse er noe en viser

Kunnskaper og kompetanse
møtes i en ”utøvende” situasjon KUNNSKAP OG KOMPETANSE Ytre atferd vs indre prosesser?
Vekt på ytre atferd. Enkle læringsformer
Drivkrefter i læringen? (Motivasjon)
Ytre belønning: hedonisme
Mennesket aktivt eller passivt?
Mest passiv læring: Flaskepåfylling
Syn på kunnskap?
Ferdig kunnskap som overføres til individet
Lærerens oppgave?
Legge til rette oppgaver. Gi belønning BEHAVIOURISME 3 perspektiver på læring Behaviorisme fram til 1950
(Pavlov, Watson, Skinner)

Kognitiv Konstruksjonisme fra 1950
(Piaget, Bruner)

Sosiokulturelt læringssyn fra 1970
(Vygotsky, Mead og Dewey)
At elevene blir bevisst på egen læring og
læringsstrategier gjennom at de uttrykker
på mange forskjellige måter
Hva de kan
Hva de har lært
Hva de gjorde for å lære

Kan du ikke uttrykke hva du har lært -
har du heller ikke lært det! (Carol Santa) LÆRE Å LÆRE Metakognisjon kan hjelpe barn/elever til å få kontroll over sin egen læring ved å bli bevisste sin egen tenkning innenfor faget og fagområdet

Metakognisjon må integreres i læreplaner, fag og fagområder METAKOGNISJON Refleksjoner hos voksne, ungdommer og barn arter seg som undring og spørsmål. Dette er naturlig forløper for analyse og vurdering.

Det er ikke alltid nødvendig med et svar, det bør like gjerne være mulig å finne mange svar. REFLEKSJON Begrepet metakognisjon:
Kunnskap om hvordan man får kunnskap
(bevissthet om kunnskap)

Det innbefatter kunnskap om:
Hva jeg vet - Hva jeg ikke vet
Hvordan jeg skal lære meg noe nytt
Hvordan jeg skal ta i bruk læringsstrategier METAKOGNISJON Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva
de har lært og hva de må lære for å nå målene.
Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å
organisere sin egen læring.

Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere
eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål.

Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap
og anvendelse av den i nye situasjoner.

Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for
læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre
utdanning, arbeid eller fritid. LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) Gode læringsstrategier er avgjørende for i hvilken grad vi lærer

Læringsstrategier omfatter dermed alle slags notat-, disposisjons- og husketeknikker

De fremmer læring ved å aktivisere forkunnskaper og refleksjon

Dette er sentralt i metakognisjon, forstått som bevissthet om hva og hvordan en lærer LÆRINGSSTRATEGIER En læringsstrategi er en teknikk eller metode som man bruker for å tilegne seg ny kunnskap
- komme i gang
- skaffe seg oversikt
- skille mellom vesentlig og mindre vesentlig
- systematisere
- konsentrere seg
- huske noe – lære

Den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave LÆRINGSSTRATEGIER Overfladisk dekning av alle emnene i
et fagområde må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått.

Det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område i en disiplin. FUNDAMENTER For å utvikle kompetanse innenfor et fag
eller fagområde må eleven:

Ha solid faktisk kunnskap
Forstå fakta og ideer i tilknytning til et begrepsmessig rammeverk
Organisere kunnskapen slik at det kan lette gjenfinning og anvendelse. FUNDAMENTER KOMPETANSE KAN OGSÅ VÆRE:
”Forstå kunnskaper slik at de kan anvendes.”
Dag Fjeldstad –leder av fagplangruppen for samfunnsfag -21. oktober 2004

Eller: ”Evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer” UFD 2004 KOMPETANSE Livet er å læra
Fyrst lærer me å krabba
So lærer me å gå
So lærer me å snakka
Eta fint og takka
Og alt me ikkje må

Olav H. Hauge Jeg har lært at…
Jeg tror det betyr at…
Hva mener du om…
Kanskje vi kan…
Jeg tror forfatteren har ment at…
Jeg er uenig i at….
Dette avsnittet handler om …. (tre setninger)
Jeg har lest at/hørt at/lært at…
Ordet **** tror jeg betyr at…
Mitt tekst-/tankespørsmål er … Læresamtalen Hukommelse er det som skjer i hodene våre når vi tenker, bruker informasjon og kunnskap

Det som skjer når vi kjenner igjen en gjenstand, et telefonnummer osv.

Tretrinnsmodellen:
Sansene – KTM - LTM HUKOMMELSE Læringseffekt Undervisning: tradisjonelt Læringsprosesser styrt av
- arbeids- og lærebøker

Lærer opptrer som den aktive
- eleven som passiv/lyttende Rette svar

Pensumstyring

Individuelt arbeid

Lærerstyrt undervisning

Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Undervisningen i den tradisjonelle skolen: Læringssløyfe Retting
av lekser Trening,
lekser Oppsummerende
refleksjon Arbeid med
oppgaver Elevene drøfter Forklaring, formidling
lære nytt,
videre progresjon Lære bort til andre
90% Øvelser
75% Diskusjonsgrupper
50% Demonstrasjoner
30% Audiovisuelle hjelpemidler
20% Lesing
10% Forelesning
5% Læringspyramiden (Jfr. Geelen and Craigen-1998) KONSTRUKTIVISME
Full transcript