Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Hypotetisk-deduktiv metode

No description
by

Øystein Daae Gjertsen

on 27 October 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Hypotetisk-deduktiv metode

Jeg observerer: - vannet bobler, en varmekilde, varmen sprer seg, det kan regne, det kan være sol, det kan være natt, det kan være dag, det kan være vinter, det kan være sommer, jeg putter noe kaldt i vannet og det slutter å boble, etc., etc.
Spørsmål: Hva skal til for at vann koker?
- Vann koker når det oppnår en gitt temperatur!
- Ro deg ned. Alt du har er en hypotese. Nå må du prøve å sjekke om hypotesen er riktig.
Eureka! Jeg forstår!
1. Jeg må finne konkrete ting som hypotesen innebærer - dette kalles å finne "empiriske konsekvenser".
Her er det jeg må gjøre for å sjekke hypotesen min:
Forstår jeg?
Hypotetisk-deduktiv metode
Når flere observasjoner av samme fenomen ses i sammenheng danner det seg et bilde av hva som er felles for alle tilfellene. Å se denne sammenhengen kalles "induksjon".
Induksjon er en måte å trekke slutninger på som logisk sett ikke er gyldig. Det vil si at det du kommer frem til ikke nødvendigvis er sant. Det er muligens sant, men ikke
nødvendigvis
sant.
I formallogikken kalles den induktive slutningsformen for "bekreftelse av konsekventen", og skrives slik:

Premiss 1: p } q [leses: hvis p, så q]
Premiss 2: q [leses: q]
----
Konklusjon: p [leses: altså p]

Dette er
ikke
en logisk gyldig slutningsform.
tenke, tenke...
Forestillingen "vann koker når det oppnår en gitt temperatur" ville vi kalle en "hypotese".
En "teori" er en større samling av sammenhengende forestillinger.
tenke mer, og lese vitenskapsteori...
Oppdagelsesprosessen
Hypotesedanning
Begrunnelsesprosessen
testing, testing...
Resultat
I mitt tilfelle, der hypotesen er at vannet koker ved samme temperatur alltid, vil én empirisk konsekvens være at vannet koker ved samme temperatur i en kjele med undertrykk som i en vanlig kjele.
2. Jeg må teste om de empiriske konsekvensene inntreffer eller ikke.
For å kunne vurdere om en empiriske konsekvens inntreffer eller ikke er det flere ting som må på plass. Man trenger i alle fall:

a) egnet utstyr til et forsøk, som spesialkjele og måleinstrumenter.
b) et observasjonsspråk som observasjonsutsagn kan uttrykkes i, f.eks. celsiusgrader.
c) en observatør som er kompetent med måleinstrumenter og observasjonsspråk.

Hvis vi har alt dette, kan observasjonsdataene våre gi oss observasjonsutsagn som vi har grunn til å stole på. Vi kan sjekke temperaturen på kokende vann i en undertrykk-kjele.

Hvis de empiriske konsekvensene inntreffer, så er hypotesen styrket. Hvis ikke, så er det noe galt et sted...
Hva er vitenskap?
Eksperimenter!
Fantasi!
Sannhet?
En empirisk konsekvens av hypotesen var at vann ville koke ved samme temperatur under lavt trykk som under høyt trykk. Dette ser ikke ut til å stemme.



Den naturvitenskapelige begrunnelsesstrukturen
Kan jeg dermed konkludere med at hypotesen er gal?
Noe er feil med hypotesen "vann koker når det oppnår en gitt temperatur", eller med en av testbetingelse. Hva gjør jeg?

I dette tilfellet kan man sikkert si at jeg har fått et utgangspunkt for et nytt "eureka!"
Jeg kan ved hjelp av induksjon slutte meg til en ny hypotese, f.eks. "vann koker når det ved et gitt trykk oppnår en gitt temperatur!"
Nei, ikke uten videre. Det kan være flere årsaker til at testen slo ut negativt. Kanskje termometeret ikke virker ved lavt trykk? Kanskje det utvikles varme på en måte vi ikke har forberedt oss på å observere? Kanskje observatøren hadde en dårlig dag?
Her er igjen et formallogisk logisk poeng:
Det er ikke bare hypotesen du tester, men også en rekke - faktisk ubestemmelig mange - betingelser som hypotesen hviler på.
Symbolsk uttrykker vi slutningsformen slik:
Premiss 1: (H ^ h, h ... h ) } EK [leses: hvis hypotesen og alle betingelsene, så empirisk konsekvens]
Premiss 2: -EK [leses: ikke empirisk konsekvens]
----
Konklusjon: - (H ^ h, h ... h ) [leses: ikke hypotesen og alle betingelsene]

Det som er motbevist er altså hypotesen
og
alle betingelsene for den - ikke selve hypotesen.
Hva er moralen?
1. Formallogikk hjelper oss til å forstå hva vi har forstått og hva vi ikke har forstått.
2. Uansett hvor mange observasjoner som støtter en hypotese er ikke hypotesen verifisert (bevist).
3. Det ser ut til at én enkelt observasjon er nok til å avkrefte en hypotese - å
falsifisere
den.
4. Det er altså en asymmetri i vitenskapen mellom det å kunne bevise noe, og det å kunne motbevise: det ser ut til at man i realiteten kun kan motbevise.
5. Et problem er imidlertid at man aldri kan være helt sikker på hva man har oppdaget - at hypotesen er falsifisert, eller at en av betingelsene for den ikke var tilstede.
Så, finnes "vitenskapelig sannhet"?
Hva forstår jeg
egentlig
?
Dette er filosofenes problem, ikke vitenskapsfolkenes.
Her er det flere viktige innsikter blant annet
hos Bacon, Popper og Kuhn.
Francis Bacon
1561-1626
Kjør på i oppdagelsesprosessen!
Karl Popper
1902-1994
Gjør alt du kan for å falsifisere hypotesene dine!
Thomas Kuhn
1922-1996
Vi kan ikke drive vitenskap uten at vi har et utgangspunkt vi stoler på!
Hypotetisk deduktiv metode -
beskrivelse med et eksempel.
n
1
2
1
2
n
Oppgave: Gjør rede for Bacons induktive metode.

- Bacons vitenskapsideal er induktivt – dvs at vi skal finne sannheten ved å trekke slutninger fra at noe gjelder noen tilfeller til at det gjelder alle tilfeller.

- F.eks. kunne vi si at «alle metaller utvider seg når de varmes opp» på bakgrunn av at vi har observert dette i noen tilfeller.

- "Kunnskap er makt" - dvs. hvis du vet noe, så kan du
vise i praksis
at du vet det .

- For å komme til nye innsikter om naturen kreves det at vi «lar naturen lære oss om naturen».

- Det betyr at vi må overvinne alle de forestillingene vi har om naturen fra før, for å vinne ny innsikt.

- For Bacon er det altså viktig at vi overvinner alle illusjoner om «hvordan verden egentlig er» som ligger i personlige tanker, i kultur og samfunn, i filosofi og innbakt i språket.

- For å få naturen i tale, trenger vi en eksperimentell vitenskap.

Oppgave: Popper hevdet å ha løst demarkasjonsproblemet (hva som skiller vitenskap fra ikke-vitenskap) og induksjonsproblemet. Hva går løsningen ut på?
- Problemet med Bacons vitenskapsideal er at induktive slutninger ikke er gyldige, og derfor kan lede til nye illusjoner.

- Gjennom den Hypotetisk-deduktive metode kan imidlertid vitenskapsfolk bruke en deduktiv slutning (som er gyldig) til å falsifisere hypoteser.

- Det vi bør gjøre er å utvikle interessante hypoteser som vi så prøver å falsifisere (vise at ikke stemmer).

- Hvis vi lykkes med en falsifikasjon, har vi lært noe nytt.

- Forskjellen mellom vitenskap og ikke-vitenskap ligger altså i hva som er målet med undersøkelsen: å lage en god hypotese er ikke vitenskap, men å forsøke å falsifisere den er vitenskap.
Oppgave: Forklar begrepene normalvitenskap, paradigme og vitenskapelig revolusjon hos Kuhn. Begrepet "paradigme" kan forstås i to betydninger, hvilke?

- Thomas Kuhn hevder at omtrent all vitenskapelig aktivitet foregår innenfor et paradigme, hvor en del av teorigrunnlaget er antatt å være sann, og ikke er utsatt for forsøk på falsifisering.

- F.eks. er visse deler av Darwins evolusjonsteori ikke oppe til vurdering, selv om man foreløpig ikke kan forklare alle observasjoner i samsvar med teorien.

- Å arbeide innenfor et paradigme er som «å se med paradigmets briller», og kalles for «normalvitenskap».

- En «vitenskapelig revolusjon» skjer når et paradigme bryter sammen, og et nytt utvikles.

- Ordet «paradigme» henviser både til hele dette systemet, og til konkrete tilfeller av eksemplarisk forskning – «heltehistorier» som viser hvordan vitenskap bør gjøres.


Hva viser resultatene oss?
Logikken gir oss det formelle svaret.
- En positiv test vil underbygge hypotesen som del av en induktiv slutning. En slik slutning er som nevnt ugyldig.
- En negativ test vil derimot avkrefte hypotesen. En slik slutning kalles
deduktiv
, og er gyldig.
I formallogikken kalles én type deduktiv slutningsform for "modus tollens", og skrives slik:

Premiss 1: p } q [leses: hvis p, så q]
Premiss 2: -q [leses: ikke q]
----
Konklusjon: -p [leses: altså -p]

Dette
er
en logisk gyldig slutningsform.
Full transcript