Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Norsk litteraturhistorie

No description
by

Maria Storevik

on 25 September 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Norsk litteraturhistorie

1350
1700
1900
ca. 800
1800
Norsk litteraturhistorie
800 - 1350: Norrøn litteratur
Noreg - ein utkant i verda.
Reiser
Utveksling av kunnskapar og tradisjonar - nye impulsar
1350 - 1600: Renessansen
Renessanse = gjenføding
Gjenføding av antikken.
Renessansekunstnarane søkte inspirasjon i antikken.
1600-talet: Barokken
Barokken fekk støtte frå den katolske kyrkja.
Motreformasjon.
Stilen vart brukt i måleri, arkitektur, skulptur, musikk og litteratur.
1700-talet: Opplysningstida
Folket skulle løftast ut av kunnskapsløyse ved hjelp av kunnskap.
Barokken var eit tilbakeslag for renessansen -> opplysningstida.
Vidareutvikling av renessansen.
1780 - 1850: Romantikken
Reaksjon mot den einsidige interessa for fornuft og naturvitskap.
Kjensler og lengslar.
Naturen er guddommeleg -> leve i pakt med den.
Verdsånd
1850 - 1890: Realismen
Store samfunnsendringar.
Industrialisering -> byane vaks.
Dei lågare samfunnssjikta ønskte betre forhold.
Nye tankemåtar og idear.
1885 - 1890: Naturalismen
Inspirert av metodane i den nye naturvitskapen.
Opptekne av problema i samfunnet
Nytt menneskesyn: Livet til eit menneske er bestemt på førehand.
Mennesket har ikkje fri vilje, og livet er bestemt av arv og miljø.
Fokus på elendet i samfunnet.
793 - 1066: VIKINGTID
Dyktige sjøfolk og navigatørar
700-talet: Seglførande båtar
Ut i verda
793:

Lindisfarne øy
Nord-England
Plyndringstokt
Innleia vikingtida

Blodtørstige ranarar og valdsmenn.
Fredelege og dyktige handelsfolk, sjømenn, skipsbyggarar og oppdagingsreisande.
Koloniserte, grunnla nye byar og bygde opp nye rike.
Tok med heim viktige impulsar.
Kong Olav Haraldsson

Endra Noreg.
Rana til seg store rikdomar i utlandet.
Vart døypt.
Mål: Erobre Noreg og kristne landet.
Slo hardt ned på dyrking av norrøne gudar.
Motstandarane samla seg.
Slaget på Stiklestad i 1030.
Opphøgd til helgen av kyrkja -> Olav den Heilage
Kristendomen hadde sigra over dei norrøne gudane.
1066:

Harald Hardråde
Den siste vikingkongen
Slaget ved Stamford bru.
Forsøk på å erobre England.
Vikingtida over.
860 - 1350: Det norrøne kulturområdet
860-åra: Vikingane kom til Island.
Irske munkar, elles tomt.

Felles litteratur, språk og religion -> felles kulturområde.

Rik og mangfaldig litteratur skapt.
Litterært miljø på Island på 1200-talet.
Kjende og ukjende forfattarar skreiv ned eldre, munnleg litteratur / skreiv nye tekstar.
Den første norske diktinga er skriven av islendingar.
Verdiar og ideal
Ættesamfunn
Ære
Blodhemn
Alltinget (år 930)
Religion (Kristendom og norrøne gudar)
lagnad/skjebne
ettermælet
ragnarok
Islendingesagaene / Ættesagaer
Kjende trekk:
Menneska i gudane si makt.
Offerhandlingar for å blidgjere gudane.
Livet fastsett på førehand: lagnad / skjebne.
Lange oversikter over slekta til hovudpersonen.
Enkelt språk med korte heilsetningar.
Dramatiske høgdepunkt.
Autoral og refererande synsvinkel:
forteljaren står utanfor forteljinga.
skildrar ikkje naturen.
seier ingenting om tankane eller kjenslene til personane.
personane karakteriserte av ytre kjenneteikn.
Underdrivingar
Kvinnene sentrale -anten gode eller vonde.
Den eldre Edda
1643
Dikt om gudar og heltar frå gamal tid.
Edda = "oldemor".
Eddadikta hadde levd på folkemunne lenge.
Nedskrivne på 1200-talet.
Kjenner ikkje til forfattarane og ikkje kven som skreiv dei ned.
11 gudedikt og 12 heltedikt.
Gudedikt
11 eddadikt om dei norrøne gudane
Skildrar handlingar gudane skal ha utført.
Overdimensjonerte mennesklege trekk.

VOLUSPÅ: Spåkvinna Volva fortel om korleis verda vart skapt, om kampen mellom det gode og det vonde og om korleis verda skal gå under i ragnarok.
HÅVAMÅL: "Den høge si tale" = Odin si tale. Gir råd og reglar for korleis menneska bør leve.
TRYMSKVIDA: Humoristisk dikt om Tor si knipe når jotnane stel hammaren hans.
Heltedikt:
Slektsfeidar på Island
Saga = forteljing
Munnleg form -> nedskrivne på 1200-talet.
29 islendingesagaer - ukjende forfattarar.
Kjende soger:
Soga om Gunnlaug Ormstunge
Egilssoga
Njålssoga
12 eddadikt
heltar frå den germanske folkevandringa
ca. 400 - ca. 600
Står overfor ytre farar eller fiendar.
Største helten: Sigurd Fåvnesbane
Snorre Sturlason (1179 - 1241)
Den mest kjende forfattaren frå norrøn tid.
Den rikaste og mektigaste mannen på Island.
Meir kjend som høvding enn som diktar.
Oppteken av å ta vare på norrøn kulturarv.
Feidar med kong Håkon Håkonsson.

To sentrale verk i den norrøne litteraturen:
Den yngre Edda
Snorre si lærebok i norrøn gudelære og diktekunst.
Heimskringla (Snorres kongesagaer)
Om dei norske kongane fram til 1177.
Skjønnlitterært verk.
Andre norrøne verk:
Fornaldarsagaene
underhalde
byggjer på eventyr og vandrehistorier
"Fornaldar" = tidlegare tider
Riddarsagaene
Riddarvesenet i mellomalderen i Mellom-Europa.
Omsett til bruk ved hoffet til Håkon Håkonsson.
Romantikk, kjærleik.
Heltane tapre, følsame og galante, ulike ordknappe og innbitne norrøne heltar.
Sagaen om Tristan og Isolde.
Kongsspegelen
lærebok i skikk og bruk for kongssøner og andre i hoffkretsar.
sterkt påverka av ideal og kultur frå Mellom-Europa.
Ukjend forfattar, men skrive i Noreg på 1200-talet.

Nedgangstider
1200-talet: Stordomstid i Noreg.
Områder i Sverige, Island, Færøyane, Shetland, Orknøyane, Grønland og delar av Skottland og Irland.
Stor kulturell aktivitet ved hoffet.
Handelen blomstra.
Byggverk: Håkonshallen og Nidarosdomen.

1349: Svartedauden
utrydda 2/3 av folket, få skrivekunnige att.
gardar avfolka, inntektene til kongen og kyrkja fall -> Noreg som sjølvstendig stat umogleg.

1380 - 1814: Union med Danmark
Renessansen i Europa
Michelangelo (1475 - 1564)
Leonardo da Vinci (1452 - 1519)
Kunstnar, handverkar og vitskapsmann.
"Renessansemenneske" utan grenser for skaparkraft og forskartrong.

Menneskekroppen framstilt realistisk.
Pengeøkonomi
Oppdagingar (Columbus, da Gama)
Humanisme, med mennesket i sentrum, ikkje Gud.
Religiøst oppgjer: reformasjonen.
Innført i Noreg i 1537.
Venus' fødsel, 1485
Sandro Botticelli (1445 - 1510)
Boktrykkjarkunsten
Midt på 1400-talet
Johann Gutenberg
Medierevolusjon
spreiing av nye idear -> grunnleggjande demokratisk.
vitskaplege oppdagingar spreidde til eit større publikum
Renessansen i Noreg:
Oppblomstring for kulturlivet i Europa
Motsett situasjon i Noreg.
1536: Noreg fullstendig underlagt Danmark -> fare for å bli utsletta som nasjon.
Framleis lågt folketal
Ingen norske politiske leiarar
Første bok trykt i Noreg: 1643
Første bok trykt i naboland: Slutten av 1400-talet.
Kjenneteikn ved dikting frå renessansen:
Innhald:
inspirasjon frå antikken
mennesket og einskildindividet i sentrum
svekking av pavekyrkja
kritisk tenking
pengeøkonomi
nye kontinent blir oppdaga

Form:
realistiske framstillingar
nasjonalspråk erstatta latin
mange nye sjangrar, som essay, noveller og romanar
Samfunnet
Blodig århundre
Trettiårskrigen 1618 - 1648
Religiøse motsetnadar: protestantar vs. katolikkar
inkvisisjonen: tvinge folk tilbake til "den rette trua".
flukt inn i ei fast og trygg gudstru
Viktige byggverk prega av luksus og utsmykkingar -> bogar, kurver og ornament.
Versailles
Petersplassen med Peterskyrkja
Musikk
Johan Sebastian Bach
Dei første operaene
Måleri
dramatiske motiv
Carvaggio (1571 - 1610):
Judith halshøgg Holofernes
, 1598 - 99.
Kjenneteikn ved barokk litteratur:
Innhald:
sterk gudstru
lengsel etter det evige livet hos Gud, bort frå det kaotiske og forgjengelege i det jordiske livet
unngå synd og oppnå frelse

Form:
kontrastar
sterke kjensler
utbroderingar og ornament
overdådig språk og overdrivingar
bibelske motiv
Barokken i Danmark - Noreg
Politisk og økonomisk krise grunna trettiårskrigen.
1660: Einevelde innført.
Heksebrenning og gapestokk

Thomas Kingo (1634 - 1703)
Dansk prest
Den store barokkdiktaren i Norden.
Salmar
Norske diktarar:
Dorothe Engelbretsdotter (1634 - 1716)
Vår første kvinnelege forfattar
Første norske forfattar som levde av diktinga si.
Boktrykkjarkunsten
Kjøpekraftig publikum
1678:
Siælens Sang-Offer

Petter Dass (1647 - 1707)
Prest
Nordlands Trompet
(trykt i 1739)
Landskap og livsvilkår i Nord-Noreg
Salmar
Samfunnet:
Framveksten av borgarskapet.
Nye ideal om menneskerettar, fridom og kunnskap.
Eigne meiningar bygd på fornuft og opplysning.
Gud skapte verda, deretter overlét han jorda i hendene på menneska.
Dei franske opplysningsfilosofane
Francois de Voltaire (1694 - 1778)
Ytringsfridom

Denis Diderot (1713 - 1784)
Redaktør for eit stort leksikon.
35 bind mellom 1751 og 1772.


Lysberarar
-> opplyse folket
Spreie lærdomen
Politiske revolusjonar
Nye styringsformer bryt gjennom.

1776: Den amerikanske sjølvstendefråsegna.
1789: Den franske revolusjonen
Fridom, likskap og brorskap


Utvikling av moderne statar bygde på menneskerettar og folkestyre.
Den industrielle revolusjonen
Storbritannia
Ny teknologi
Innføring av ein kapitalistisk økonomi
Nye samfunnsklasser vart dominerande.
Borgarklassen og arbeiderklassen
Borgarklassen: Vitskap, politikk, kunst, litteratur, og ideal om fridom, kunnskap og menneskerettar.
Klassisismen
Enklare stil
Påverka av opplysningstanken
Antikken igjen eit ideal

Teateret
Aristoteles sine krav til drama
Tragediar og komediar
Molière: fransk komedieforfattar
Karakterkomediar

Musikken
Meir avbalansert form
Framført i små rom: Kammermusikk
Komponistar:
Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven.

Litteratur
Auka interesse for framande kulturar, skikkar og landskap.
Kritikk mot eiga samtid. Kan ein organisere samfunnet på ein annan eller meir fornuftig måte?
Sensur -> fantasistadar som representerte verdiar forfattarane ønska å framheve.
Jonathan Swift: Gullivers reiser (1726)
Ludvig Holberg: Niels Klims underjordiske Rejse (1741)
Daniel Defoe: Robinson Crusoe (1719)
Opplysningstida i Danmark - Noreg:
1720 - 1807: Samanhengande fredsperiode
Folketalsauke
Byane vaks
Rikt borgarskap
diskuterte kunst, politikk og litteratur

Ludvig Holberg (1684 - 1754)
1722: Det første nasjonale teateret i København -> Holberg skreiv komediar
15 komediar på eitt år. Inspirert av Moliére.
Jeppe paa Bierget
Erasmus Montanus
1741:
Niels Klims underjordiske Rejse
(første roman)
Kjenneteikn ved litteratur frå opplysningstida:
Innhald:
Fridom, fornuft, framsteg
Spreiing av kunnskap til folket
Tru på at menneska kan endre samfunnet
Politiske revolusjonære tankar
Kritisk tenking

Form:
Enkel, avbalansert form
Klarleik og orden
Strenge reglar for komposisjon i mange kunstformer
Drama: loven om handlinga, staden og tiden sin einskap
romanar og essay: fascinasjon for det fantastiske og eksotiske
Romantikken i Europa
Johann Wolfgang von Goethe (1749 - 1832)
opprør mot klassisismen -> stormande kjensler og lidenskapar.
Den unge Werthers lidelser
->forboden
Faust:
dramatisk dikt
Den gotiske romanen.
overgrodde kyrkjegardar, fjerne middelalderslott, hemmelege tårnrom, m.m.
Mary Shelley (1797 - 1851)
Frankenstein
Musikk
Original, skape stemning og setje i gang kjensler og fantasi.
Franz Schubert
Tre typar romantikk
Venstreromantikk
politisk radikal
støtta fridomskampane
Representantar: Lord Byron, Percy B. Shelley, Victor Hugo og Henrik Wergeland.

Høgreromantikk
politisk konservativ
lengta mot det urørte og opphavelege
Representant: Johan Sebastian Welhaven

Nasjonalromantikk
Det særprega; natur, språk og historie
Alle land hadde ei "folkesjel"
Innsamling av nasjonal folkedikting
Dominerte åndslivet i Noreg frå 1830 til 1850.
Kulturstrid: Wergeland mot Welhaven
Henrik Wergeland (1808 - 1845)
Utadvendt, intens og engasjert.
Samla verk: 23 tjukke band
Dårleg rykte, rettsaker.
Republikanar og motstandar av unionen med Sverige.
Hovudverk:
Skabelsen, Mennesket og Messias
(1830)
Dikt på mange hundre sider
Gud er ei ånd som er til stades i alt

Johan Sebastian Welhaven (1807 - 1873)
Innadvendt og sårbar.
Ville halde på dei kulturelle banda til Danmark, samt det danske språk.
Kjent verk:
Digtets Aand
(1844)
Grundig og gjennomarbeidd form viktig i all kunst.
Etter kvart meir oppteken av emne knytte til folketru, segner og norrøn mytologi.
Nasjonal identitet på 1700-talet
Noreg har ikkje eige universitet før 1811.
København
Norske Selskab
: klubb for norske studentar danna på slutten av 1700-talet.
diskuterte kultur og litteratur
skreiv tekstar
Johan Herman Wessel
små vers
heile forteljingar på vers
Johan Nordahl Brun
Drikkevise
Kritisk mot unionen, often sungen

Bergenssangen
Kjenneteikn på romantisk dikting
Innhald:
dyrking av det guddommelege i naturen
kjensler og fantasiar
den geniale kunstnaren
venstre- og høgreromantikk
nasjonale impulsar

Form:
mange språklege bilete, særleg besjeling
lyrikken sentral sjanger med både bundne og frie vers
Christian Krohg (1852 - 1925)
Kampen for tilværelsen, 1888-1889
Nye tankar og idear

Charles Darwin (1809-1882)
Opphavet til artane
Naturleg utval
Tilpassing
Karl Marx (1818-1883)
Det kommunistiske manifest
Arbeidarrevolusjonen
John Stuart Mill (1806-1873)
Fridom for den einskilde, også for kvinner
Liberalismen
Om kvinneundertrykking
(1869)
Søren Kierkegaard (1813-1855)
Inga endeleg sanning
Ny litteratur
Ny måte å skrive på både mtp. innhald, språk og form.
Skildre eiga samtid
Røyndomsnært / realistisk

Charles Dickens (1812 - 1870)
Forholda i England
Sosiale skilnadar, fattigdom, sjukdom og brotsverk.
Føljetongar og romanar.
David Copperfield
(1850)
The Adventures of Oliver Twist
(1837-39)
A Christmas Carol
(1843)
Honoré de Balzac
Den menneskelige komedie
(1829-54)
Samling noveller og romanar om det franske samfunnet.
Leo Tolstoj (1828 - 1910)
Ein av dei store
Krig og fred
(1865-69)
Det russiske samfunnet under Napoleonskrigane.
Anna Karenina
(1875-77)
Nasjonalromantikken
Den norske grunnlova 1814
Felles konge med Sverige
Stadfeste landet sin identitet - nasjonsbygging
Henrik Wergeland som nasjonsbyggjar
Folkeopplysningsarbeid for arbeidarar og bønder.
Fridomen krev eit tenkjande menneske
1829: 17. mai
Syttende-Mai-Sang
(1831)
Smaagutternes Nationalsang


Folkesjela
Leiter etter "folkesjela" ved å granske folkediktinga.
Brødrene Grimm (Tyskland)
Peter Christian Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813 - 1882)
Brukte norske ord og uttrykk, setningsbygnad og replikkane fekk norsk preg -> eventyrstilen.
fornorska dansk
Olea Crøger og Magnus Brostrup Landstad
Innsamling av folkeviser
Folkekultur som inspirasjonskjelde i måleri:
Adolph Tidemand, J.C. Dahl, Hans Gude
Norsk bondemiljø
Folkekultur som inspirasjon i musikk:
Ole Bull (1810 - 1880): fiolinist
Edvard Grieg (1843 - 1907): komponist
Theodor Kittelsen (1857-1914):
Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre
, 1900.
Det norske i litteraturen
Aasmund Olavsson Vinje: "Ved Rundarne" (1861)
Ivar Aasen: "Nordmannen"
Bjørnstjerne Bjørnson: "Ja, vi elsker dette landet"
Maurits Hansen: "Luren" (1819)
Bjørnstjerne Bjørnson: "Synnøve Solbakken"
Jørgen Moe: "Seterjentens søndag" og "Fanitullen"
Henrik Ibsen: "Peer Gynt"
Frå romantikk til realisme
1850-70: Overgangsperiode
Mange byrja å ta opp samfunnsproblem i diktinga.

Bjørnstjerne Bjørnson
Camilla Collett

Peika på utfordringar som realistar.
Skrivemåte og innhald prega av idear frå romantikken.

Endring etter kvart.
Det moderne gjennombrotet i norsk litteratur
1875 - 1890: Forfattarane sette i større grad dagsordenen for samfunnsdebatten.
Set søkjelyset på det som var feil i samfunnet.
Åtak på autoritetar.
Åtak på skulen.
Ekteskap, kjønnsroller og samliv.
To dominerande litterære retningar: realismen og naturalismen
Georg Brandes: "det moderne gjennombrotet" - om litteraturen på 1870-talet.
Kjende forfattarar:
Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, seinare Alexander Kielland, Jonas Lie, Amalie Skram og Arne Garborg.

Amalie Skram (1846 - 1905)
Forfattar og skild kvinne.
Forbodne emne
seksualitet, død, åtak på ekteskapsidealet
Kjende verk:
Constance Ring (1885)
Lucie (1888)
Fru Inés (1891)
Forraadt (1891)
Hellemyrsfolket (1887-98) 4 bøker.
Kristianiabohemen
Ei gruppe kunstnarar og studentar
Fritt og utsvevande liv
I opposisjon til samfunnsnormene.
"Fri kjærleik"
Kjende medlemmar:
Edvard Munch, Christian Krohg
Leiar: Hans Jæger (1854 - 1910)
Kasta i fengsel for blasfemi
Romanane forbodne
Eiga rettskriving
Tøye grensene for ytringsfridom
Christian Krohg (1852-1925): Albertine i politilægens venteværelse, 1886-87.
Arne Garborg (1851 - 1924)
Rik og allsidig forfattarskap
Realismen, naturalismen og den psykologiske diktinga på 1890-talet.
Kjende verk:
Bondestudentar (1883)
Bondesonen Daniel Braut
Finn seg ikkje til rette i byen
Draum om å verte ein del av embetsstanden
Mindreverdskompleks -> ein smiskar
Sosiale og økonomiske motsetnadar
Læraren (skodespel frå 1896)
Haugtussa (diktsyklus frå 1895)
Meir psykologisk og lyrisk preg.
Roman og måleri av Krohg. Offentleg prostitusjon avskaffa i Kristiania i 1888.
Kjenneteikn på realistisk og naturalistisk dikting
Innhald:
Klar tendens: tek opp samfunnsproblem
Avdekkjer dobbeltmoral og hykleri
Rettar kritikk mot samfunnet
Ønske om å skape endring på individnivå (realisme) eller systemnivå (naturalisme).
Form:
Realistisk skildring av eit utsnitt av røyndomen
Autoral synsvinkel
Detaljerte miljø- og personskildringar
Verkemiddel som kontrastar, retrospektiv teknikk og realistiske replikkar.
Full transcript