Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

MIDDELALDEREN

Middelalderen i Europa
by

Arne Jørgen Løvland

on 17 December 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of MIDDELALDEREN

MIDDELALDEREN
Hva er middelalderen
Fra 500 til 1500
Mellomalder?
Middeladerbegrepet skapt i renessansen
Ingen skarpe skiller
- verken i starten mot antikken
- eller i slutten mot renessansen
Kirka - bindeleddet
Tre store riker
Høymiddelalderen
Seinmiddelalderen
Hva kan du
Det er en krevende periode med få kilder
- verden er statisk
- det fins én sannhet
- hvilken - eller hvem eier den?
Middeladeren deles i tre
Tidlig-
Høy-
Sein-
500 - 1050
1050 - 1300
1300 - 1500
2 av 25 bodde i byer
Konstantin gav bort Roma til pave Sylvester I
- som takk for å ha blitt døpt
- gavebrev fra 300-tallet
- 1440 Lorenzo hevda det var falskt
- 1600-tallet bekrefta dokumentfalsk
- trolig fra 700-tallet
Kirkeorganisasjonen godt utbygd
- Prest, biskop, erkebiskop og patriark
- Roma og Konstantinopel
Kirka tilbød tro og mening
Den hjalp fattige og pleia syke
Organiserte matutdeling
Mekla i konflikter
Bindeleddet?
Grunnlagt i antikken og stod for kontinuitet i ei tid med mye nytt
Bindeleddet?
Fra høymiddeladeren ble kirka en
mektig institusjon med paven som leder
- Roma & Peter
- Kirkestaten
- Klostervesenet
400-TALLET: Romerriket bryter sammen
Vest: Keisermakta blir borte – pavemakta består
Øst: Romerriket består og ledes av keiser og patriark

Tre kulturområder
1) Øst-Romerriket eller Bysants (keiser Justinian)
2) To germanske riker:
Angelsakserne invaderer de britiske øyer
Frankerne (Karl den store) store deler av Europa
3) Arabisk imperium (muslimsk)
400-600 folkevandringstid



Hunerne trengte inn fra øst - skapte en kjedereaksjon
Vestgotere - til Spania
Østgotere og langobarder til Italia
Frankere og burgundere til det som ble Frankrike
Vandaler til Nord-Afrika
Anglere og saksere til England
Seinere ulike slaviske folkeslag til Balkan
Invasjoner i Europa på 800- og 900-tallet
Resultat av folkevandringene






- nedgangsperiode i europeisk historie
- byer mista innbyggere og forsvant
- slutt på bruk av mynt i økonomien (uro og manglende vern av handelsmenn)
- få kunne leve av bøndenes overskudd
- de fleste levde i naturalhushold
- lite historisk kildemateriale fra perioden 500–800 evt.
- lese- og skriveferdighetene på retur
Kontinuitet fra antikken
Keiseren øverste makt politisk og religiøst
Patriarken øverst blant de geistlige (men underlagt keiseren)
Storhetstid - keiser Justinian
Romernes lover - samla inn og utgitt
Justinian ville gjenreise Romerriket
Erobringspolitikk
Spania, Italia og middelhavsøyer - vunnet og tapt
Germanerne, slavere og arabere pressa på
Hær av frie bønder - militærtjeneste + flåtestyrke
Godseierne motstandere av bøndene som soldater
Religiøs splittelse 1054
Det østromerke riktet
Bysants
Det arabiske riktet
Handelsruter - Muhammed (Quraysh)
Ingen stat, men styrt av stammer og klaner
610 - åpenbaring av Koranen
622 - rømte fra Mekka til Medina
632 - Muhammed dør - kalifer
700 - det arabiske riket et imperium
Midtøsten, Iran, Afghanistan, Nord-Afrika, Spania & Portugal
Mange konverterte til islam (ingen tvang)
Kristendommen, jødedommen og islam - mange fellestrekk
Kvinnene underordna mannen - liten selvstendighet
Skilsmisse, fire koner, slør
750 - høydepunktet - Bagdad sentrum
Kunstige vanningsanlegg - jordbruk og nye vekster
Gull, sølv, silke & tepper - stort marked for handel
Matematikk, astronomi & medisin - innhenta og spredt videre

Mangla et stabilt styringssystem - riket var stort og sammensatt
Overklassen i ulike deler av riket ble aldri en del av det sentrale embetsverket rundt kalifen
Kalifene bygde opp en hær av leiesoldater rekruttert utenfor rikets grenser - hvorfor?

Finansiering av embetsverk og leiesoldater - gikk greit så lenge erobringer og skattlegging gav store inntekter

900 - splitta i flere selvstendige kalifater - språket og religionen levde likevel videre
Frankerriket
Slaget ved Poitiers - 732
Frankernes Karl Martell seira over emir Al Ghafiqi
Vippepunkt i verdenshistorien - den islamske framrykkinga stansa
Martells sønn, Pipin, tok over i 751 - fikk støtte fra paven og erobra områder i Italia - blir Kirkestaten
- Sønnen Karl den Store overtok og erobra en rekke områder; Tyskland, Holland, Belgia, Sveits,
Østerrike og Nord-Italia
- Tvangskristna undersåttene - fikk gjeninnsatt pave Leo III i 799
- 1. juledag år 800 - Karl ble krona til keiser av pave Leo III (kontinuitet til det romerske keisedømmet
- For å holde kontroll bygde Karl den Store et styringssystem kalt føydalisme

834 - Frankerriket delt mellom Karls sønnesønner; et vestlig - Frankrike og et østlig - Tyskland














Føydalsamfunn (eiendomssamfunn, standsamfunn)
Kronvasallene - greve, baron, hertug = adelen
- avla troskapsed til kongen og fikk disponere et len (arv)
Bøndene
- arbeida uten å få betalt
- disponerte jord og utstyr, men betalte leie
- vasallen gav bøndene beskyttelse (livegenskap)
Kvinnene
- i adelen var de viktige - giftes bort og inngå alianser
- overtok vasallens jord om han døde (skjedde ofte!)
90 % av befolkninga bodde på landsbygda
Landsbyfellesskap - fikk ofte økt ansvar - valgte et råd
Mange barn - høy dødelighet
Trebruksdrift, hest og jernplog
Korn, mel og grønnsaker
Godseiere, geistlige og borgere - mer variert kosthold
962 - Otto I. krona til keiser
Otto beskytta kirka og pavedømmet
Riket var enormt i utstrekning
Liten sentraladministrasjon
Keiser og hoffet stadig på reisefot
Støtta seg på kirkas administrasjon
Lojale personer ble biskoper
Biskopene kunne bli vasaller og lensherrer
Det ottonske system
Den som bygde kirka, kunne ansette prest
Reformbevegelse: frigjøre kirka fra det verdslige
Ble en lagvarig strid
Magna Carta (1215)
Den engelske kong Johan uten land
Den franske kong Filip 2. August
Frankrike vant - England mista mye land
Stormennene lei av kostandene påført av kongen
Tvang kongen til å undertegne MC
Kongen kunne ikke kreve inn nye skatter uten samtykke
Frie borgere skulle ikke arresteres eller staffes uten dom
Møtene mellom konge og stormenn ble kalt parlamentum
Det britiske parlament - aristokrati, kirke og borgere
1066 - Vilhelm av Normandie - invaderte England
Vant et stort slag ved Hastings
Bygde opp et styringssystem under sterk
kongelig kontroll
Alle vasaller måtte avlegge troskapsed
Det engelske kongedømmet omfatta også
deler av Frankrike
Stadige gnisninger mellom Engeland og Frankrike
Investiturstriden
Konflikt om retten til å innsette biskoper
Fram til 1050 hadde keiseren stor innflytelse
1046 - hvem skulle bli ny pave?
Keiser Henrik 3. grep inn og avgjorde valget
I 1073 ble Gregor 7. valgt - reformvennlig pave
Utstedte et dekret som forbød ikke-geistlige å ansette biskoper
I Dictatus Papae hevda han å kunne avsette keisere
Avsatte Henrik 4. - heftig krangel som endte i Canossa
-----------------------------------
I 1122 - i Worms
Et konkordat (overenskomst) inngått
Pavekirka vant og fikk retten til å velge biskop
1095 - pave Urban 2. oppfordra alle Europas fyrster om å bidra til å frigjøre Jerusalem og andre hellige steder fra muslimsk kontroll (seldsjukkene)
Alle som døde i krigen skulle få syndsforlatelse

Hvorfor?
- Ville erobre Jerusalem
- Samle folk for å styrke sin posisjon som kirkas leder
- Skape ro og stabilitet i Europa - krigslysten ble kanalisert til Midtøsten

Hva drev folk?
Det religiøse var nok ikke det viktigste
Viktigere var muligheten til å sikre seg jord, inntekter og makt
Vise at du var mann - krigerglede og macho-idealer
Tempelridderne
- Munkeorden for å beskytte pilegrimer
- Utvida til transport, pengeutlån
og sykepleie
- Deretter en militær funksjon
- Vold ble legitimert og idealisert (glede ved å slåss)
- Kurderen Saladin var en mektig kriger og
klarte å samle muslimene
- Inngikk fredsavtale i 1179 med de kristne
- De kristne brøt den og Saladin erobra
Jerusalem og områda rundt i 1187
- I 1192 gav Rikard Løvehjerte opp kampen
mot Saladin - inngikk en fredsavtale der
korsfarerne fikk styre over kystområda
Kongemakta styrka
- fastere styringsapparat
- kanselli (dokumenter, behandle søknader)
- domstoler
- veksten i handel gav kongemakta inntekter (toll og avgifter)
- kunne lønne embetsmenn og soldater

Konsekvens
- styrkinga av kongemakta viser ei utvikling mot stater
- foreløpig England
- en start i Frankrike og Det tysk-romerske-keiserriket
- kongene rådførte seg nå med stenderforsamlinga
- første- og andrestanden ofte skattefritak
Betydelig byvekst
- Bygging av borger og kirker tiltrakk seg håndverkere,
handelsmenn og vertshusholdere
- Innafor borgmuren var det trygt

De første universitet oppretta i Salerno, Bologna og Paris
- filosofi, romerrett, teologi, kirkerett og medisin

- Byene fikk egne lover, privilegier og byråd
- Arbeiderorganisasjoner - gilder (kjøpmenn) og laug (håndv.)
- Sosiale ulikheter, fattigdom og vold
1300-1500
1050-1300
Dommedagsfølelse – folk trodde enden var nær
Leting etter syndebukker – jødene igjen
- i 1215 vetok et kirkemøte at de måte bære egen drakt med et gult merke
- bodde i egne jødekvarter
- utvist fra England og Frankrike - seinere Portugal og Spania

Paradokset - overlevende fikk det bedre på sikt– "en katastrofal velgjører"
- mer plass og bedre tilgang på jord
- mer vanlig å ha husdyr
- lønningene steg som følge av mangel på arbeidskraft

Føydalsamfunn og livegenskapet ble lettere for bøndene
Ved inngangen til 1300-tallet, seinmiddelalderen, ble det dårligere tider:
- befolkningsøkninga gjorde at mange måtte nøye seg med dårlig jord
- kjøligere klima – "den lille istida" - frost og uår

- mest alvorlig var pestutbruddet, Svartedauden, rundt 1350
- oppstod i Kina
- byllepest og lungepest
- nesten halvparten av befolkninga døde
- ramma hvert tiende år

Resultat
- maktforholda i samfunnet endra seg. Bøndene fikk det noe bedre
Augustin hevda menneskene var født med synd og ondt begjær
Mennesket var underkasta Guds straff
Livets mål var døden og forening med Gud
Svartedauden svekka føydalsamfunnet
- kongemakta ble styrka og føydalherrene svekka

Føydalsamfunnet ble avløst av standsamfunnet
- tre hovedgrupper- stender - med ulike rettigheter:
- førstestanden: geistligheten
- andrestanden: adel
- tredjestanden: bønder og byborgere
Husker du 1066?
Vilhelm av Normandie?
Jomfruen av Orléans?


I 1337 dør den franske kongen Karl 4. uten en arving
En fransk og en engelsk tronkrever dukker opp
Nye måter å krige på, langbuer og krutt
Kostbart - krevde store skatteinntekter
Profesjonelle hærer
Jeanne D'Arc - i 1429 kronprins Karl krones til konge (7.)
I 1453 endte krigen - Frankrike "vant"
Slutten av høymiddelalderen
- den tysk-romerske keisermakta svekka
- fyrstene styrte hvert sitt rike
- de fremste ble kalt kurfyrster
- i 1273 valgte de Rudolf I. av Habsburg til keiser
- gjennom giftemål ble riket utvida betydelig
- da Karl 5. ble valgt til keiser i 1519 - så riket sånn ut
Det vestlige skisma (1378)
- kirka fri fra verdslig makt
- styrke åndelig makt
1300 - stor fransk innflytelse
1307 - presset inn en franskmann som pave
1309 - flytta pavesetet til Avignon
1378 - flytta tilbake til Roma
- ble uenige om ny pave - fikk derfor to paver
- en kort periode en tredje i Pisa
- endte i 1417 - pave Martin V
Det østromerske rikets fall
I 1453 - osmanerne erborer Konstantinopel
Tyrkisktalende - opprinnelig stammeleder Osman
Muslimer, men tolerante overfor andre religioner
- godta sultanen og betalte skatt
Arne Jørgen Løvland
Vågsbygd videregående skole
Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
Arne Jørgen Løvland
DET VAR DET
El Cid (fra Castilla)
- Uriktig anklaget for å ha stjålet fra kongen - sendes i eksil
- Er med på å ta tilbake Valencia fra maurerne
- Kongen tar ham tilbake - blir en helt
- Kongens sønner latterligjøres som feige
- Som hevn gifter seg med El Cids døtre
- Tar dem til skogen, binder dem, pisker dem og forlater dem
Full transcript