Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Ledere og isolatorer

No description
by

Camilla Sandman

on 22 February 2016

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Ledere og isolatorer

Noen matrialer leder strøm godt uten at mye strøm går tapt. Vi kaller slike matrialer ledere.
Metall er eksempel på gode ledere.
Jo dårligere et matriale leder strøm, jo mer isolerer det.
Matrialer som ikke leder strøm kaller vi isolatorer.

Vet du om noen isolatorer?

Ledere og isolatorer
Koblinger

Det handler egentlig om hvor lett elektroner/ioner kan vandre i materialet.
Dette avhenger av
motstand
, også kalt resistans.
Høy motstand betyr dårlig evne til å lede strøm.
Lav motstand betyr at et matriale er en god leder av strøm

Elektrisk motstand måles i ohm
Motstand i en elektrisk krets kan påvirkes av flere faktorer - f.eks hvor mye strøm som slipper inn i kretsen og om det er noe som bremser inne i kretsen.
En krets kan ha høy spenning, men lite strøm - hvis det er høy motstand.
Et par huskeregler om koblinger
I en parallelkobling med to lyspærer vil de to lampene lyse like mye og like sterkt som når en lampe er koblet til - strømmen fordeler seg altså likt mellom lyspærene. Batteriet vil bli fortere utladet.
I en seriekobling med to pærer vil pærene lyse like mye, men svakere enn om bare en pære vil koblet til.
Batteriet blir ikke fortere utladet.

Dette skyldes at i en parallelkobling kan strømmen fordele seg mellom de to lampene, mens i en seriekobling må den gjennom begge.
Vi måler strøm i ampere og bruker derfor amperemeter i en en krets for å måle strømmen i den.
Amperemeter MÅ seriekoblesfor å måle strømmen riktig - men det er ikke mye motstand i den så det påvirker ikke strømmen mye.
Spenning måles i volt, derfor voltmeter. Voltmeter måler spenningen mellom to punkter - husk at spenningen van variere forskjellige steder i en krets.
Voltmeter Må parallelkobles, ellers gjør det ikke noen måling
Ohms lov
Spenning = motstand x strøm
Slik påvirker disse tre hverandre i en krets.
I et batteri er det en stabil spenning. Altså er det motstanden som angir hvor mye strøm so kan gå.

Vi bruker symboler for å utrykke denne loven:
U = R x I
Strøm går ALLTID letteste vei.
Kortslutninger er derfor når strøm får
en lettere vei å gå - og ikke følger lederen lenger.
Denne lettere motstanden gjør at det
går mer strøm i kretsen - som kan skade ledninger, utlade batteri osv.
Sikringer er et vern mot kortslutninger. Hvis det går for mye strøm "går sikringen" og kretsen blir åpen.
Elektromagnet og strømtyper
Sender vi likestrøm inn i en spole, lager vi en elektromagnet.
Sender vi vekselstrøm inn, lager vi en elektromagnet som skifter pol hele tiden.

Transformator
En transformator utnytter elektromagneter som skifter pol.
Hvis en spole A er i nærheten av en spole B som i bildet...
Vil magnetfeltet til A påvirke spole B. Det oppstår strømstøt hver gang A skifter pol. Dette gjør at vi kan overføre strøm og spenning mellom spoler uten at de er i en krets med hverandre
Transformatorer endrer spenning
Ved å få "strømmen" til å hope fra en spole til en annen, kan vi endre spenningen.
Det er antall viklinger på spolen som bestemmer spenningen.
Hvis spole B har dobbelt som mange viklinger som spole A (der strømmen går gjennom - primærspolen) vil spenning bli det dobbelte.
Hvis spole B har halvparten så mange viklinger som spole A, vil spenning halveres.
Dette utnytter vi i transformatoer for å endre spenning fra f.eks høyspenning til det vi får i stikkkontakten
I kroppen vår bruker vi elektrisitet til å sende nervesignaler. Derfor trenger kroppen vår også isolatorer - og bruker fett. Men dette fettlaget kan bli ødelagt - f.eks. gjennom sykdommen multippel sklerose. Uten isolatorer går ikke nervesignalene dit de skal - dermed får de problemer med å bevege seg.
Volumkontroller og dimmere
fungerer ved å endre på motstanden i kretsen. Du kan øke motstanden, og dermed minke strømmen som går gjennom kretsen, noe som betyr at lyset blir svakere eller volumet lavere.
Reduserer du motstanden, vil strømmen øke, og volumet eller lysstyrken øke.

Tror du spenningen i en krets endres når motstanden øker eller synker?
Full transcript