Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Buddhismen og Ninian Smart sine religionsdimensjoner

No description
by

Mari Alund

on 9 February 2014

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Buddhismen og Ninian Smart sine religionsdimensjoner

Den materielle og estetiske dimensjonen
Det finnes mange forskjellige måter å uttrykke religiøse følelser på. Det kan være Musikk, dans poesi og annnen litteratur, maleri, skulptur og arkitektur.
Materielle uttrykk gis ofte i form av bygninger og
gjenstander, det kan være templer, moskeer, synagoger og kirker. Alle disse hellige plassene forteller om den enkelte religionens egenart.
Både inni og utenpå bygningene finnes det kunst
og symboler som man bør tolke, for å forstå
religionen bedre.

Buddhismen og Ninian Smart religionsdefinisjoner
Innhold
Litt fakta om Buddhismen
Kart
Den rituelle dimensjonen
Opplevelsesdimensjonen
Den materielle og estetiske dimensjonen
Fortellingsdimensjonen
Læredimensjonen
Den etiske dimensjonen
Den sosiale dimensjonen
Problemstilling
Intervju
Kilder
Den rituelle dimensjonen
Handlinger som man utfører knyttet til religionen kalles riter, og summen av riter i religionen kalles for kult og er den praktiske utøvelsen.

Eksempler på kultiske handlinger er for eksempel bønn, ofring, pilegrimsreise, skriftlesning, meditasjon, dans og mange flere.

Ritualer er handlinger som blir gjentatt og er ofte nedarvede mønstre. Det er symbolhandlinger som viser seg i den praktiske delen av utførelsen, og stammer ofte fra religionens fortellinger.
De kultiske handlingene i religionen forventes at skal ha en effekt, og det ser vi i buddhismen når de mediterer, så ønsker de å oppnå nirvana.

De ulike ritualene har mange og ulike funksjoner, som for eksempel å tenne et lys ved et ulykkested for å takle sorgen bedre.
Opplevelsesdimensjonen
Det er ofte sterke følelser og erfaringer knyttet til de ulike ritene i religonen. For mange er dette det viktigste ved troen sin, og er ofte vanskelig for en utenforstående å forstå.

Den mystiske opplevelsen man ofte har ved en religion, skildres ganske likt i alle religioner.
Opplevelsesdimensjonen i Buddhismen
Buddhismen og Ninian Smart sine religionsdimensjoner
Den rituelle dimensjonen i buddhismen
Den rituelle dimensjonen i buddhismen er som regel individuell og kan foregå både hjemme og i tempelet, buddhistenes hellige plass.

Det er egne ritualer knyttet til tempelet som at de må sette fra seg skoene utenfor tempelet, tenne et lys/røkelsespinner og legge en lotusblomst eller andre blomster foran Buddha-statuen. Det er også vanlig å bøye seg og sette seg i lotusstilling foran statuen for å meditere.

Et annet rituale er å gi mat og gaver til munkene,
Dette kommer av at munkene har forpliktet seg
til å konsentrere se fullt og helt på religionen,
og ikke arbeide for å produsere sin egen mat. Dette
rituale går også under opplevelsesdimensjonen.

På de store høytidene samler buddhistene seg i templene for å
feire sammen. Den viktigste høytiden er Vesak som feirer
Buddhas fødselsdag. Innenfor retningen theravada feirer de
også hans oppvåkning og hands dødsdag. Dette er et svært sosialt rituale og passer også til den sosiale dimensjonen.
Litt fakta om Buddhismen
Det er en verdensreligion som ble stiftet av Buddha på 400-tallet fvt i Nord-India.
Det er 488 millioner buddhister i verden (2010) og kjerneområdene er i Sør- og Sørøst-Asia, Himalaya, Tibet og Mongolia.
Sentralt i buddhismen er Buddha og hans lære. Buddha vant «oppvåkningen» som betyr at han erkjente De fire edle sannheter.
På den måten ble han fri fra all gjenfødelse, og er idag det endelige målet for buddhistene
Buddhistene kan oppleve sterke følelser når de utfører diverse ritualer.
Et eksempel er at lekfolkene opplever å gi mat til munkene som et privilegium.

Buddhistene bruker mye tid på meditajson og en rett meditasjon er når man bruker all sin energi på den åttedelte veien, og retter all sin oppmerksomhet og konsentrajon mot det å ta vekk begjæret og oppnå fred og innsikt. Da opplever man Nirvana, som er en tilstand uten begjær eller utilfredshet.
Den materielle og estetiske dimensjonen i Buddhismen
Den buddhistiske arkitektur og kunst har mange former og symboler.
Stupaen
er det eldste byggverket i Buddhismen og ble bygget for å oppbevare relikvier. Bygget fikk former etter lokale tradisjoner, slik at Stupaer nordvest på Det indiske subkontinentet er runde på toppen, mens de i Burma og Thailand ender i et langt og slankt spir som peker opp mot himmelen. Mens i Kina fikk stupaene flere etasjer og kalles pagode.
Templer
er også en viktig del av den materielle og estetiske dimensjonen i buddhismen. Templene er bygget for å romme en eller flere buddha-statuer. Foran statuene skal det være plass for at besøkende skal meditere og gjøre sine rituelle handlinger. Det finnes mange symboler i tempelet som hjulet med åtte eiker og lotusblomsten. Hjulet symboliserer læren og den åttedelte veien. Lotusblomsten symboliserer blant annet Buddhas lære.
Buddha-statuene kan være ganske så forskjellige, men alle har halvåpne øyne og den samme håndstilling. Templene har også annen buddhistisk kunst som trommer og andre instrumenter.
Klosteret
er også en bygning med stor betydning i Buddhismen. Det har et tempel med Buddha-statuer og nødvendige rom for munkene som lever der.
Buddhistisk kunst og musikk
Buddhistisk kunst viser ofte til episoder i Buddhas liv og viser ofte munker, boshisattvaer, demoner og ulike dyr. De bruker også mye fargene oransje og rød.
Buddhistisk musikk er som oftest monoton og drømmende. Det er ofte trommer, symbaler, blåse-, strenginstrumenter og brukes ofte ved meditasjon og ritualer.
Yoga
er et rituale innenfor Buddhismen, hvor det er fysiske øvelser og posisjoner som skal styrker fokus og konsentrasjon. Dette rituale kan også gå under opplevelsesdimensjonen, siden man kan oppleve en indre fred og ro når man driver med yoga.
Et annet punkt som går inn under den rituelle dimensjonen er
mantra
som er hellige stavelser, ord, setninger eller vers med religiøse virkninger og kraft. Det er også bønneflagg med mantraer på som blir spredt med vinden, og bønnehjul med mantraer på.
Fortellingsdimensjonen
Det er vanskelig å forstå en religion uten å vite historien bak og religionenes fortellinger. Fortellingene kan være veldig forskjellige både i form og innhold, det kan være for eksempel lyrikk eller prosa. Det kan handle om mennesker eller Gud, det varierer.

Det er noen religiøse fortellinger som kalles for
myter.
For religiøse betyr dette at de er sanne for dem, men er kanskje ikke historisk eller vitenskapelig bevist.
Mytene handler ofte om menesket og verden, og det er ofte i en gammel urtid eller i en fjern framtid. Disse mytene kan gi svar på spørsmål om hvorfor verder er, hvor det onde kommer fra og hva som vil skje når verden går under.
Fortellingsdimensjonen i Buddhismen
Læredimensjonen
Fra fortellingsdimensjonene vokser ofte religionens lære og sentralt i mange religioners lære er de ulike oppfatninger av Gud.
For å skille disse oppfatningene av Gud er det noen begreper.

Panteisme
er den oppfatningen av det guddommelige som en kraft eller et stoff som gjennomstrømmer alt og alle. Denne oppfatning finner vi i deler av hinduismen og vestlig nyreligiøsitet.
Monoteisme
er troen på én personlig Gud, og det finner man i kristendommen, jødedommer og islam.
En personlig Gud kan tenke, ville og føle, og har ofte et navn. Ekempel er Allah.
Polyteisme
er troen på flere Guder.
En religion er et livssyn, og har i sine læresystemer utviklet svar på de grunnleggende livsspørsmålene.
Eksempel på livsspørsmål: Finnes det noe liv etter døden? Hva er det som gir mennesket verdi? Har mennesket fri vilje? og mange flere.
Læredimensjonen i Buddhismen
De fire edle sannheter er en viktig del av buddhismens læremessige dimensjon. De kommer fra Buddhas syn på virkeligheten. Hans analyse ble gjort på grunnlag av selvinnsikt og selvstendig tenkning, og ikke åpenbaringer av Gud.

De fire edle sannheter
1 Sannheten om utilfredsheten / lidelsen
2 Sannheten om utilfredshetens / lidelsens opphav
3 Sannheten om utilfredshetens / lidelsens opphør
4 Sannheten om den åttedelte veien

Buddhas lære handler i hovedsak om at
menneske selv kan, og må finne ut av sin egen situasjon. Den buddhistiske læren er universiell, siden den er til og for alle mennekser.
Sannheten om utilfredsheten
Som ung mann så Buddha en gammel mann, en syk mann og et lik. Med dette fortod Buddha at livet var preget av endringer og at de ofte innebar lidelser. Disse endringene mente Buddha førte til utilfredsheten. Alle mennesker måtte oppleve alderdom, sykdom og død. Ingen lykke er varig og uforanderlig, derfor mente Buddha at det ikke var noe poeng å streve etter lykke. Buddha sa heller at utilfredsheten måtte man leve med, og den var en del av livet.
Sannheten om utilfredshetens opphav
Ifølge Buddha stammet utilfredsheten fra det begjæret som alle mennekser følger og drives av på forskjellige måter. Det kan være begjære etter nytelser, rikdom og makt, men også etter meninger og ideologier. Dette begjæret er veldig selvsentrert og læren sier at det er opphavet til alle konflikter i verden. Begjæret kan beskrives med tre holdninger: uvitenhet, grådighet og hat.

Buddha knyttet disse holdningene sammen i en tekst, der grådighet kalles tørst:
Det finnes ingen ild som begjærets ild,
det finnes intet grep som hatet,
det finnes intet nett som uvitenheten,
det finnes ingen elv som tørsten.
(Dhammapada 251)
Sannheten om utilfredshetens opphør
Videre kom Buddha fram til at man kunne gjøre et opphør mot utilfredsheten, men da må mennesket slutte å begjære. Det kalles
nirvana,
og er en tilstand uten begjær eller utilfredshet.
Det er vanskelig å forklare hva nirvana er, det er bedre å si hva det ikke er.
Allikevel finnes det bilder og symboler som kan brukes om nirvana. Et bilde kan være en flamme som er begjæret, og at man må slukke flammen for å oppnå nirvana.
I kunsten framstilles nirvana som en hvit eller sølvgrå måne. Månen er utenfor den verden mennesket kjenner til og den hvite fargen står for renhet, og ikke skitnet til av begjær.
Sannheten om den åttedelte veien
Den åttedelte veien er en oppskrift fra Buddha på hvordan man kan oppnå nirvana. Den framstilles ofte som et hjul med åtte eiker, og betyr at alle delene skal praktiseres hele tiden. De åtte delene blir delt inn i tre kategorier: innsikt, moral og meditasjon.
Rett innsikt får mennesket gjennom læren om de fire edle sannhetene.
Rett moral begynner med talen, som følger naturlig etter tanken.
Rett meditasjon handler om å bruke all sin energi på den åttedelte veien, og at man på den måten konsentrer seg fullt og helt på å utslokke begjæret og oppnå nirvana.
Veien til nirvana er den åttedelte veien (livshjulet), som består av
1 Rett forståelse
2 Rett vilje
3 Rett tale
4 Rett handling
5 Rett levemåte
6 Rett anstrengelse
7 Rett oppmerksomhet
8 Rett konsentrasjon

Den etiske dimensjonen
Tett knyttet til religionens lære kommer etikk, læren om moralen. Etikken påvirker i stor grad tilhengernes liv og det samfunnet de lever i. Religionen påvirker hvordan mennesket tenker, hvilke valg det tar og hvilke prioriteringer den gjør. Kanskje til og med uten at mennesket legger så mye merke til det. Etikken til religionen kan påvirke samfunnets regler i stor grad også. Eksempel er Sharialoven i flere islamske stater.
Den etiske dimensjonen i Buddhismen
Når vi skal snakke om den etiske dimensjonen i Buddhismen er karma sentralt.
Karma
betyr opprinnelig handling og kan brukes om selve handlingen man gjør. Man kan også si at en karma er god eller dårlig. Handlinger kan ha gode eller dårlige konsekvenser, det er forskjellige når konsekvensen viser seg i ettertid.
Den karmaen man har når man dør, avgjør hva slags gjenfødelse man får.
Et menneske kan oppleve at handlinger man har gjort i det forrige liv, kan få følger i dette livet eller i det neste.

Buddismen tar også utgangspunkt i vei 3,4 og 5 i den åttedelte veien.
Det er viktig med en rett tale, for det kan komme konsekvenser. Viktig med en rett innsikt og rette tanker.
Det er også viktig å gjøre riktige handlinger, og at man ikke lar seg styre av grådighet og begjær.
På den måten er det også viktig med en rett levemåte. Disse er konkretisert i de 5 prinsippene om en rett levemåte. Hvis man ikke følger disse vil man oppnå uvitenhet, begjær, grådighet og hat, men hvis man oppfyller kravene frigjør man seg fra å ikke ta liv, ikke ta det som blir gitt, ikke ha forbudt sexuell aktivitet, ikke tale urett og ikke drikke seg beruset.
Den sosiale dimensjonen
Den sosiale dimensjonen handler om de sosiale mekanismene i en religion. Det er nemlig slik at i alle religioner søker mennesker sammen i felleskap, for eksempel kristne samler seg i menigheter. Men hvorfor blir det splittelser blant tilhengerne og de velger ulike retninger? Hvilken rolle spiller de religiøse lederne? Og hva skaper fellesskap? Dette er spørsmål man kan stille seg i forhold til den sosiale dimensjonen.

Det er ingen religiøse fellesskap som lever adskilt fra storsamfunnet. Det er derfor viktig å se på forholdet mellom religion og samfunnet, når man skal se på hvordan religionen har utviklet seg. Disse to faktorene påvirker hverandre, et ekesempel er kvinnesynet. Hvilke roller skal mann og kvinne ha innenfor religionen?




Den sosiale dimensjonen- livet som munk og nonne
Når man ordinerer seg i buddhismen får man først tittel som novise. Da forplikter man seg til å bruke all sin tid og energi på å leve etter buddhismens lære. Deres lærere er munker og nonner. En mann som ønsker å bli novise, må godkjennes av en gruppe munker. Mens en kvinne må godkjennes av en gruppe med både munker og nonner. Den nye novisen får utdelt en todelt novisedrakt fra lederen i klosteret, og dette går også under den rituelle dimensjonen. Etter dette må novisen ta de tre tilfluktene og gir de 10 løftene.

Det er den samme prosessen når man skal bli en munk eller ei nonne, men de må itillegg utføre en eksamen i deres personlige forhold. Munker og nonner lever adskilt. Mange lever som nonner og munker livet ut, men det er lov å ombestemme seg og gå tilbake til det vanlige livet.

Livet til munkene skal være preget av Buddhas lære, og livet skal leves så enkelt som mulig. For eksempel skal alle deres eiendeler kunne bæres i et knytte. Deres liv går mye ut på å studere Buddhas lære og meditasjon, men klostrene kan også drive med sosialt arbeid. Det kan være undervisning eller dyrke og forske på planter og urter. Noen jobber også med rehabilitering av tidligere ansatte som har sonet ferdig sin dom i fengsel.
Den sosiale dimensjonen- Forholdet mellom lekfolk og munker og nonner
Lekfolket skal gi mat og gaver til munkene og nonnene, slik at de kan fokusere fullt og helt på buddhismens lære og å søke en dypere innsikt. Munker og nonner er derfor avhengig av lekfolket. Mens lekfolkets ideal er å praktisere buddhismen, så godt som over hode mulig i det vanlige liv. Det er vanlig at lekfolket går til tempelet noen ganger i uka og har et husalter i hjemmet sitt.
Dette er en viktig del av den sosiale dimensjonen i buddhismen, siden den viser sammenhengen mellom lekfolket og de ordinerte.
Bønneflagg
Yoga
Den sosiale dimensjonen i Buddhismen
Det firedelte fellesskapet
Det buddhistiske fellesskapet deles inn slik:
Menn Kvinner
Ordinerte Munker Nonner
Lekfolk Leke menn Leke kvinner

De ordinerte praktiserer buddhismen full og helt, og lever derfor "isolert" i klostre.
En viktig side av det sosiale livet i buddhismen er når lekfolkene gir mat og gaver til munkene, dette er også et rituale. Derfor går denne handlingen både under den sosiale og den rituelle dimensjonen.
Det buddhistiske fellesskapet kalles Sangha. Den som velger å bli en buddhist blir med
i fellesskapet, og kan ta de tre fluktene.
De tre fluktene er:
Jeg tar min tilflukt til Buddha
Jeg tar min tilflukt til læren (Dharma)
Jeg tar min tilflukt til fellesskapet (Sangha)

Buddhistisk munk
Buddhistisk nonne
Buddhistisk husalter
Fortellingdimensjonen i Buddhismen står tett til både læredimensjonen og den rituelle dimensjonen.
Siden fortellingsdimensjonen handler mye om Buddhas liv, hvor vi finner både Buddhas lære og hans kultiske liv.
Buddhas liv
Han som stiftet Buddhismen het egentlig Siddhartha Gautama. Det først etter han fikk sitt gjennombrudd og kom fram til de fire edle sannhetene, at han ble kalt Buddha. Buddha betyr nemlig "den oppvåknete". Siddharta er i følge de buddhistiske fortellingene sønnen til et kongepar i Shakyariket, men det har vært en del spørsmål rundt dette. Spesielt siden riket ikke hadde et monarki på den tiden. Siddharta ble født rundt år 560 f.Kr. og levde til han var 80 år.
Buddhas fødsel
var underfull. Hans mor Maya skulle ta avstand fra samliv for en stund, men samtidig som dette drømte hun en merkelig drøm. Drømmen var at hun møtte en hvit elefant med en lotus blomst i snabelen, og denne elefanten forsvant i hennes høyre øre. Denne drømmen ble tolket slik at barnet som skulle bli født, skulle bli en verdenshersker. Enten ved å bli en mekting konge eller ved å bli en stor asket. Etter fødselen tok Siddhartha sju steg og sa "dette er min siste fødsel", en uke etter døde moren hans. Senere tok faren morens søster som hustru, og hun ble Siddhartha fostermor.

16 år gammel giftet Siddhartha seg, og 13 år senere fikk han en sønn. Etter sønnen ble født, så Siddhartha en gammel mann som var krokrygget med ødelagte tenner. Da forstod Siddhartha at alle som ble gamle, ble skrøpelig. Senere så han en syk mann og et lik, og at skjønte at sykdom og død rammer alle mennesker. Noen dager senere så han en asket med fred i ansiktet, og han lurte på hvordan han selv kunne oppnå en slik fred. På grunn av disse inntrykkene, fikk Siddhartha mange spørsmål. Han bestemte seg derfor å forlate familien, for å bli asket og finne svar. Han dro langs Ganges og kom fram til kongedømmet Magadha, hvor ha møtte to lærere som underviste i ulike former for askese. Han tok til seg læringen lett,men opplevde ingen fred eller fikk noen svar på spørsmålene sine. Istedet laget han sin egen gruppe for radikale askese med fem disippler. Dette stod heler ikke til hans forventninger, og til slutt ble det tl en middelvei mellom askese og rikdom.
Oppvåkningen
Siddhartha dro til Bodh Gaya, som ligger langs Ganges elva. Han satt seg under et tre for å meditere, og demonen Mara prøvde å stanse han i å oppnå sitt mål. Han fikk henne vekk ved å berøre sin høyre hånd med fingrene i jorden, og dette motivet blir ofte brukt i den buddhistiske kunsten. Endelig etter lang tid med meditering, fikk han oppnådd sitt mål. Det var en fullmånenatt og han fikk innsikt i tre grunnleggende forhold. Det var disse som førte han til en oppvåknet, altså en Buddha. De neste 45 årene reiste Buddha rundt i India og underviste. Undervisningen hans var ofte samtaler med menneskene han møtte, han systematiserte også undervisningen sin i punkter. Eks. de fire edle sannhetene.
Både munker og nonner fulgte han.
Siddharta husket alle sine tidligere liv gjennom 91 eoner, og hver av eonene hadde vart uendelig lenge.
Han så den karmiske sammenhengen mellom ett liv og det neste og hva som gav god og dårlig karma.
Han innså de fire edle sannhetene og virkeliggjorde nirvana.
De tre grunnleggende forhold
Buddhismens hellige skrifter
Da Buddha døde samlet 500 munker seg sammen i et rådsmøte, for å gå igjennom Buddhas lære og sørge for at den ble bevart. Det tok sju måneder for dem å gå igjennom alt. Dette ble samlet i Tripitaka, de tre kurvene. De autorative utgavene er skrevet på sanskrit, pali og kinesisk, De omfatter 55 bind og, er inndelt etter tema:
1. Disiplin ved klosterlivet
2. Buddhas liv, Buddhas lære gjennom taler og samtaler.
3. Lengre tekster om lære og filosofi.


Rehabilitering program
Kloster
Tempel
Stupa
Kilder
Heiene, G. Myhre, B. Opsal, J. Skottene, H. Østnor, A. (2008) Tro og tanke. (1.utgave) Aschehoug. s. 52-56, s.82-103.
NRK TV - På tro og Are, Lastet ned. 06.02.14
http://tv.nrk.no/serie/paa-tro-og-are#t=07m30s
Det store Norske leksikon, Buddhismen. Lastet ned. 29.01.14
•http://snl.no/buddhisme


Bilder fra google
Video fra youtube
Private notater fra timen


Hvilket syn har Buddhismen på kvinner?
Det er flere sider ved Buddhismen som kan tyde på at religionen kan være kvinneundertrykkende. I programmet «Tro og Are» som går på NRK 1 ble det intervjuet noen buddhistiske jenter om deres plass som kvinne i Buddhismen. Begge jentene ønsket etter hvert å bli nonner, men jeg forstod at dette var et vanskelig valg på grunn av deres rettigheter i forhold til menns. Menn i Buddhismen har mulighet til å veksle mellom å være munk eller å leve det vanlige liv sju ganger, mens kvinnene har bare mulighet til å prøve å være nonne én gang. Det kom også fram i programmet at kvinner har en dårligere karma enn menn, og det var flere argumenter for dette. Kvinner er mer følelsesstyrte, og dette skaper ofte problemer for kvinner selv. De blir oftere sjalu, og har en tendens til å være mer irriterte enn menn. Jeg søkte litt på nettet og fant lite bevis på om dette faktisk stemte, men dette går altså under Buddhas lære i følge tv programmet. Ei nonne skal heller ikke gi råd eller kritisere en munk.
Opprinnelig ordinerte Buddha bare menn, og han sa lenge nei til at kvinner kunne ordineres. Det var hans egen tante og fostermor Prajapati som fikk han til å ombestemme seg. På vegne av 500 kvinner insisterte hans tante og fostermor på at kvinner også kunne bli nonner, og til slutt samtykket Buddha. Kvinnene fikk allikevel ikke samme rettigheter som mennene, de må forholde seg til 348 regler, mens mennene bare 250. Det er tydelig at kvinnene har en lavere status enn mennene i Buddhismen, og det blir sett på som en straff å bli født som en kvinne. Da har man antageligvis hatt en dårlig karma i sitt forrige liv. Allikevel prøver buddhistene å fokusere på det positive, og finne en indre innsikt og ro. Det virker som buddhistiske kvinner aksepterer situasjon, og prøver heller å skape en god karma i det nåværende liv, for å håpe og bli en mann i sitt neste.
Allikevel er den buddhistiske læren universell, og inkluderer derfor alle mennesker i verden. På den måten kan man si at religionen ikke er spesielt kvinneundertrykkende. Buddhas lære handler mye å gjøre gode handlinger og skape en god karma i livet nå. Derfor kan man si at mye av den kvinneundertrykkingen som skjer i de Buddhistiske landene har mer med kultur enn med selve religionen å gjøre.
Feiring av Vesak
Lekfolket gir munkene mat
Intervju med Nid Kanittha (Buddhist fra Thailand)
Jeg gjorde et intervju med min tante Nid Kanittha for å forstå bedre Buddhismen og hvordan den kan fungere i praksis.

Er du Theravada eller Mahayana buddist?
Jeg er en Theravada buddhist.

Kunne du tenke deg å bli nonne?
Ja, jeg vil gjerne bli nonne når jeg blir eldre. Kanskje når jeg er rundt 50 år, og når barnet mitt ikke trenger meg på samme måte lenger.

Hvordan er det å være kvinne i Buddhismen, og hvilket syn har du på det?
Det kan noen ganger være vanskelig, siden vi ikke alltid har samme rettigheter som menn. Det er spesielt vanskelig på grunn av den thailandske kulturen om kvinnesyn. Vi må respektere mannen våres, og passe på at han har det bra. Jeg har en bestefar som er munk, og min familie i Thailand på passe på at han får mat hver dag, slik at han kan konsentrere seg fullt og helt på Buddhas lære.

Hvor ofte ber du til Buddha?
Jeg ber til Buddha hver kveld før jeg legger meg. Noen ganger kan jeg be lenge, mens andre ganger ber jeg bare en kort bønn. Det er forskjellige ting jeg ber om, men jeg ber om en indre fred og ro. At han skal vise meg veien i mitt liv også.

Driver du med Yoga og meditasjon?
Jeg har ikke drevet med yoga etter jeg flyttet til Norge, men jeg pleide å drive med yoga i helgene i Thailand. Det er vanlig å meditere når vi går til templene i Thailand.

Har du et eget husalter/bønnerom til Buddha i ditt eget hus?
Ja, jeg har et lite rom i huset mitt hvor jeg har en Buddha-statue og masse lys og røkelse. Der sitter jeg og dattera mi og ber før vi legger oss. Vi sitter også å mediterer og ber rundt viktige høytider som Vesak.
Nid Kanittha
Nid Kanittha gir mat til bestefaren som er munk
Bestefaren til Nid
Avslutning
Vi har nå sett på hvordan de ulike dimensjonene fungerer i Buddhismen, og vi har fått et innblikk i kvinnesynet i religionen. Buddhismen er en av de 5 store verdensreligionen, men skiller seg ut på den måten at det har mer fokus på mennesket enn én Gud.
Det som står sentralt er Buddhas lære, hvor karma og meditajson er svært viktig for å oppnå nirvana.

Kart over buddhister i verden
Full transcript