Loading presentation...

Present Remotely

Send the link below via email or IM

Copy

Present to your audience

Start remote presentation

  • Invited audience members will follow you as you navigate and present
  • People invited to a presentation do not need a Prezi account
  • This link expires 10 minutes after you close the presentation
  • A maximum of 30 users can follow your presentation
  • Learn more about this feature in our knowledge base article

Do you really want to delete this prezi?

Neither you, nor the coeditors you shared it with will be able to recover it again.

DeleteCancel

Make your likes visible on Facebook?

Connect your Facebook account to Prezi and let your likes appear on your timeline.
You can change this under Settings & Account at any time.

No, thanks

Skole- og utdanningshistorie

No description
by

Trude Ellingsen

on 15 September 2015

Comments (0)

Please log in to add your comment.

Report abuse

Transcript of Skole- og utdanningshistorie

400 f.Kr.
1800
2000
500 f.Kr.
1900
Skole- og utdanningshistorie
Antikken (400-tallet f.Kr.)
Sokrates og Platon sentrale filosofer
Sokrates mente det fantes én asolutt sannhet. Samtalene han hadde med folk skulle hjelpe dem å oppdage sannhenten, han skulle forløse kunnskapen som allerede var til stede.
Platon mente det var tre drivkrefter i det menneskelige sjeleliv: drifter og begjær, vilje og fornuft.

Folkeskolen (1889)
Folkeskoleloven ble vedtatt og allmueskole gikk over til å bli folkeskole.
Den offentlige 7-årige skolen i Norge for barn fra 7-års alderen, ble innført med lov om folkeskolen av 1889.
Alle skal med! Byskolene og landsskolene ble mer like, folkeskolen var for alle barn, på tvers av klasseskiller.
John Dewey (1859-1952) Reformpedagogikken
John Dewey var en ledende reformpedagog i USA.
Reformpedagogikken var barnesentrert, interessesentrert og aktivitetspreget.
Motsetning til "den gamle skole" som var lærersentrert og fagsentrert.
Så på læring som en kontinuerlig tilpassingsprosess som på ethvert trinn hadde som mål å øke vekstkapasiteten.
Dewey hadde en eksperimentskole i Chicago (Laboratory School 1896-1904).
Referanser
Innholdet i skolen skulle baseres på:

det identitetsskapende
det moraldannede
det nyttige
det fornuftige
det demokratiske
Johan A. Comenius (1592-1670
1700
1600
Det store navnet innen pedagogisk reformarbeid på 1600-tallet og blir regnet som den største pedagog som noengang har levd.
Comenius´ mål var at
alle skulle lære alt
uansett sosialstand og kjønn og at dette skulle bidra til enighet i verden.




Comenius viser eksempler på både kultursentrert og barnesentrert tenkning.
Det barnesentrerte synspunktet
: Comenius legger stor vekt på innenfradannelse. Mennesker kan utvikls uten ytre behandling. For Comenius blir undervisningen et spørsmål om et forsiktig stell og pleie av elever i en langsom fremadskridende utviklingsprosess.
Det kultursentrerte synspunktet
vise se både i den vektan han la på lærebøker, utvilke en altomfattende fagkrets og å utbygge skolesystemet.
Dewey la vekt på at undervisningen skulle bygge på barnenaturen.
Han mente at barnet hadde fire medfødte instinkter: sosialinstinktet, granskningsinstinktet, skapningsinstinktet og kunstinstinktet.
Bygget undervisningen på instinktene til barnet.
Læring er i følge Dewey en aktiv prosess, learning by doing, som tar utgangspunkt i interesser.
Dewey tok samtidig avstand fra en ensidig pedagogikk.
Dewey la også vekt på den kultursentrerte pedagogikken.
Hovedfokuset innen det kultursentrerte lå på fagstoffet som skulle formidles til elevene.
Dewey ble i både samtid og ettertid plassert i den barnesentrerte tradisjonen, men var egentlig opptatt av en syntese mellom det barnesentrerte og kultursentrerte.
- Navnet på grunnskolene i Norge frem til 1969
Av:
Trude Lindlöv Ellingsen
Henriette Hellevik
Kristina Hoem Rong
Mia Nilsen
Tre mennesketyper:
Næringsdrivende (begjær dominerer)
Voktere (viljen dominerer)
Filosofene (fonuften domirerer)

For hvert av de tre mennesketypene mente Platon det fantes ulike opplæringsmål.
Allerede hos Platon var det tanker om en enhetsskole, i den forstand at alle skulle starte i samme skole
Skolen burde være en sorteringsskole, ettersom de ulike mennesketypene og deres trekk utviklet seg ulikt
Skolen skulle være åpen for alle, uavhengig av klasse og kjønn, men etter hvert skulle det skje en utsortering til de ulike mennesketypene og deres virksomheter.
Solerød, E. (2012).
Pedagogiske grunntanker - i et dannelsesperspektiv
(3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget
Full transcript